Dagen for psykisk helse har kommet. Og gått. Som vanlig får jeg ikke ut fingeren før i ettertid. Vel. I den anledning har jeg lyst til å skrive et navlebeskuende innlegg om hvordan jeg har opplevd høsten de siste 20 årene.

Mens andre ser høsten komme med flammerødt og gyldent bladverk går jeg inn i en par måneder lang periode hvor jeg hater alt i livet mitt, inkludert meg selv. Jobben er deprimerende, jeg er ubrukelig i den, hjemmet er rotete og utrivelig, landet forferdelig og i tillegg enten regner det eller blåser. Hele tiden. Jeg tviler på han jeg bor sammen med – jeg tviler på “oss”. Jeg orker ingenting, men føler at jeg “burde” alt. Jeg ønsker å flykte fra landet, jobben og mannen. Kort sagt – leve et annet, ubekymret liv.

Jeg kan i korte stunder se små lyspunkt – føle glede og se det vakre i høsten, men de fleste timene av dagen ser jeg bare regntunge skyer mot grå himmel og forråtnelse, mugg, sopp og død der hvor andre ser friske vinder, høstfarger, vakre bær og endring. Til og med her leter jeg etter ord når jeg skal forsøke å beskrive høsten fra “den andre” (positive) siden. Ordene til bruk for å beskrive mine negative synspunkt kommer bare så altfor lett.

Det gode med høsten er at et sted i slutten av oktober, starten av november finnes det et vippepunkt. Det er da høsten slutter å beskrive den dødende sommeren, men heller begynner å vitne om den kommende vinteren.
Forfallsprosessen er ferdig, vinden har revet bort det råtne løvet og igjen står den sterke kjernen – nakne trær mot kald, klar himmel og rimfrosset jord. Det er som om naturen har pusset rust inntil den avdekket en sterk kjerne av uskadet stål. Vakker og renskåret i funksjon. Ribbet for ubrukelig staffasje. Da går humøret mitt igjen oppover og jeg kan igjen finne glede i livet. Selv om det nå er kaldt ute, er livet godt.

Det som er fint er at jeg nå VET at det ER sånn.  Som regel greier jeg også å huske dette – at uansett hvor ille det er, så er det faktisk er forbigående – ofte nok til å ri depresjonen av.

tre

Treet er forøvrig et juksetre satt sammen av to bilder og shoppet litt. Inspirasjonen hentet jeg fra Britt Åse sin bloggpost i dag.