Synes du formidler tanker og følelser så ærlig og varmt.

Potentilla: Du mener at mennesker som “virkelig” sliter psykisk, eller som er pårørende ikke blogger? Vel, nettopp pga av slike holdninger blogger jeg. Man trenger opplyse, formidle og fjerne tabuene og mangelen på kunnskap rundt disse tingene.

Om ingen beskriver deg som glitrende, så summerer du opp disse periodene i livet mitt med en glitrende tekst. Jeg sitter og ler av meg selv når jeg leser teksten og kan se meg selv, ligge der under dyna, nekter å kikke ut på hverdagen og bare synes synd på meg selv.. Der gav du meg dagens latter… Takk! Nå føler jeg meg mye bedre og går ut en tur, tenker jeg

«De som virkelig sliter skriver ikke blogg og det gjør ikke deres pårørende heller er min uærbødige påstand.»

Wow. Greit at du forteller meg at jeg ikke _virkerlig_ sliter, siden jeg tross alt kan blogge. Vil du diskutere dette med psykiateren min? Eller slår det deg kanskje ikke at folk takler sykdom på ulike måter? Seriøst?

Og å tro at hun og andre som skriver om det å være psykisk syk ikke er ekte skikkelig syke blir bare teit. Det er nok endel som mener det, desverre. At om du mesterer noe så er man ikke “syk nok” til å få være syk. Det er er en av de tingene som gjør at mange syke blir enda sykere….

Der er jeg veldig uenig med deg. Det kommer faktisk helt ann på hvilken psykisk lidelse man har og hvordan de pårørende takler situasjonen.

Det finnes mange forskjellige psykiske lidelser og noen av dem er kanskje av en sånn art at man ikke klarer å skrive en blogg. Andre er av en sånn art at man ikke klarer _å la være_ å skrive.

For mange både syke og pårørende kan det oppleves som terapi å skrive en blogg. Men man utsetter seg jo samtidig for ubehagelige tilbakemeldinger, så derfor er nok mange litt forsiktige med hva de skriver.

Det er en ting jeg tror det er viktig å huske på om mennesker som sliter tungt med psykiske lidelser: Man kan fremstå utad som mer velfungerende enn man i virkeligheten er, det er ikke alt man har lyst til å vise fram for offentligheten (som jo bloggerverdenen er).

Men jeg synes det er bedre å fortelle det man selv er komfortabel med å fortelle – enn å la være. Sånn øker åpenheten.

For meg blir det også veldig, veldig feil “å kreve” at man skal være syk “hele tiden” for å kvalifisere som syk. Det blir for meg det samme som veldig mange andre sykdommer – man har perioder hvor man er bedre, man har ting man klarer å gjøre, man kan se bra ut – og samtidig være for syk til å dra på jobben. Jeg tror ikke det å kunne formidle noe diskvalifiserer fra sykdom.
Så der tror jeg rett og slett at vi får forbli uenige.