Jeg tror psykodrittsekkmøkkamannens ukjente fetter har flyttet inn – hos oss.

Etter å ha sovet dårlig(ere) et par netter våkna jeg i natt klokka altfortidlig av altformye lys, (luft) og – ikke minst – lyd. Og etter å ha sparket rundt noen ganger så jeg at verandadøra på mystisk vis hadde åpnet seg fra den normale 1cm-åpningen til minst 5-7cm. Og ikke av meg. 

Psykodrittsekkmøkkamannens ukjente fetter sov like godt ved siden av meg – til tross for demonstrativ napping i dyna og “hjulvisping” ved siden av. Om ikke det er en provokasjon så vet ikke jeg.

Og så begynte katta å mjaue på verandaen. Det er nok noe psykodrittsekkmøkkamannens ukjente fetter har lært krapylet. Og dessuten må han da forstå at når kattekreket ikke kan klokka og mjauer utenfor soveromsdøra når han finner det for godt – sånn ca fra kl 04 og utover, med ujevne mellomrom – så MÅ han ikke sette opp døra MER sånn at lyden bære ENDA bedre inn. For psykodrittsekkmøkkamannens ukjente fetter våkner ikke av en skvarve katt (ei heller av sirener, lastebiler eller brannvarslere – eller frustrerte, sparkende sengepartnere for den saks skyld). Jeg vedder på at han snorksover med vilje. Bare for å irritere lidende, søvnløse meg.

Så kl 6:30 ga jeg opp og trampet ut, og “glapp” døra, litt for hardt med et smell – både soveromsdøra OG baderomsdøra. Hah – der fikk han! (For dét vet jeg iallfall pleier å få liv i fyren.)

Hadde det ikke vært for at det kan være vanskelig å finne noen som har like stor tålmodighet med kalde bein så hadde jeg jaggu funnet en annen seng.

I stedet nyter jeg høvet mens psykodrittsekkmøkkamannens ukjente fetter er på badet til å snike meg til soveromsverandadøra og lukke den tilbake til 1cm åpning. I natt skal jeg sove godt. Så får psykodrittsekkmøkkamannens ukjente fetter bare ligge som en fisk på land og gispe etter luft mens jeg (forhåpentligvis) sover min søteste søvn. Han skal jo bare ha 5 timer uansett. Så om noen skal over på gjesterommet er det ikke meg.

Så det så.