Det ble hele to fotodykk på Ytre Vattenholmen utenfor Saltö, Strömstad (N58° 52,497′, E11° 6,402′) denne lørdagen. Man kommer seg til nordspissen av Saltö i bil, men for å komme videre ut til Ytre Vattenholmen trenger man båt.

Været var flott, badevannet vamt, grillmaten god, brisen mild osv. osv. Over til dykkingen.

Dykkelokaliteten er fin og variert. Man ser både vegg, skjellsandsgrunner og kampestein.  Av liv er det ulike gyltefisker, dødmannshånd, sjønellik og (denne gangen) brennmaneter i mengder.

Dette ble mitt første dykk med egenhåndtert kamera. (Det ble bare ett av dykkene siden jeg ikke klarte å slå på kameraet under vann på det første… !!!) Kameraet er et Canon G9 med originalt undervannshus fra samme produsent. Altså ikke fancy utstyr, men nok til å ha det gøy.  Bildene er (forhåpentligvis) tatt med kameraet i “undervannsmodus”. Dette er en forhåndsdefinert profil i G9.

Her er den største hummeren jeg noen gang har sett.
Jeg var faktisk bekymret for å nærme meg den fordi den da “lettet” og beveget seg sakte mot meg …
Den var tydeligvis vant med å jage andre.
Jeg har brukt funksjonen “levels” på bildets røde, blå og grønne fargekanaler.
Slik som jeg har forstått det så justerer man da bort “tom” fargeinformasjon og resterende informasjon brukes til å “løfte” de respektive fargene.

Jeg vet ikke hva dette egentlig var, men for oss så det ut som om dykkestedet var skiltet.

Synes motivet var artig, dessverre hadde buddyen min det for travelt med å svømme videre til å bli et skikkelig bra motiv.

Som resten av bildene jeg tok fikk dette masse grønnstikk. Det er vist et problem på lenger avstand, uten at jeg har lært hva som skal til for å motvirke dette – ennå. ;)

Bare noen få justeringer på dette bildet.

Igjen brukte jeg “levels” slik at bildet fikk litt mer kontrast og blåtoner og det grønne ble noe dempet. Det fantes knapt nok data i den røde kanalen så der var det ikke så mye å gjøre.

Men jeg liker den drømmeaktige stemningen og at jeg fikk fram buddyen min mer i bildet.

Dette var vel på rundt 7-9 m. Taren henger utover en skrent og gir inntrykk av et fossefall. Solen bryter gjennom vannet og skaper motlys i øverste, høyre del av bildet.

Dessverre yter ikke bildet motivet rettfredighet.

Denne gangen forsøkte jeg meg fram med autolevels. Dersom det finnes tilstrekkelig informasjon i alle kanaler funerer denne bra.

Jeg forsøkte også på en manuell justering av leves på en kopi av originallaget, men når automatikken gir bedre resultat er det ingen grunn til å gjøre det manuellt.

Det eneste jeg er litt misfornøyd med er at høyre hjørne av bildet ble litt utbrent. Det kunne sikkert ha vært unngått.

Sidebilde av monster-hummeren.

Den tok seg en tur fram, men trakk seg dessverre tilbake da jeg skulle ta bildet.

Denne gangen fikk jeg best resultat ved manuell justering av levels, synes jeg.

For å få litt perspektiv på størrelsen så er de gule greiene øverst i bildet dødmannshånd. De er på størrelse med fingrene i slalomhansker.

Forsøk nr to på
“tarefallet”.

Dette bildet synes jeg av en eller annen grunn er bedre komponert, men fiskene var ikke like samarbeidsvillige.

;)

Retusjeringen er igjen en ren autolevel-operasjon.

Og igjen litt utbrent øverst til høyre.

Dette bildet er nok det hvor redigeringen vises best – og kanskje virker mest naturlig.

Motivet er ikke så hyggelig – især ikke siden trådene har en tendens til å legge seg på overleppa til uforvarende dykkere.

Denne gangen har jeg kjørt en manuell behandling av nivåene siden autolevels dro fram altfor mye rødt. Det ble rent for “tropisk” i stemningen.

Dette er vel også litt vel blått, men ikke verre enn at jeg godkjenner det.