By masterminding a project to model a coral reef armed only with crochet hooks, Margaret Wertheim hopes to bring some of the most complicated mathematical models embodied in our universe into the minds (and hands) of the masses.

Den opprinnelige videoen er tagget så sprikende som:
Art, Design, Math, Oceans, Science, Visualizations

Jeg anbefaler alle som har interesse for enten håndarbeide og da spesielt hekling, brukskunst, matematisk/geometrisk teori, naturvern eller korallrev å se og lese denne siden. (Det finnes engelsk subtekst, men personlig synes jeg at jeg forstår mer ved å lytte.)

Prosjektet er et visuelt møte mellom (undervurdert? og kvinnedominert!) håndarbeide og (kanskje “høyverdig”? og definitivt tidligere mannsdominert) matematisk teori. Måten Margaret Wertheim fremstiller det på lar deg se et utrolig flott kunsthåndtverksprosjekt og samtidig vakre visualiseringer av geometriske modeller.

I tillegg er prosjektet i seg selv et mangefasettet dyr som får det til å klø sånn deilig i hjernen min. Jeg er rett og slett stimulert tankemessig til en nysgjerrig entusiasme som jeg ikke har kjent siden barneskolen.

Vinklinger som har slått meg
- visualisering av et miljøproblem – awaernessbyggende
- kunsthåndtverk på høyt plan
- projeksjon av en matematisk modell
- prosjektet er i biologisk utvikling og representerer på den måten evolusjon i seg selv
- det har noe med feminisme å gjøre siden feminine fritidssysler ble nøkkelen til visualisering av teoremer som vanligvis har vært forbundet med en mannsbastion (matematisk teori)

Det er sikkert mange flere. Damen er iallfall en sjeldent fantastisk formidler. Jeg sier som en av de kommenterende under videoen: Enn om skolen hadde tatt i bruk dette istedet for BARE formler? Hvor mange færre “strykere” hadde vi da hatt? Og hvor mye mer bevisst hadde vi vært på at “alt” rundt oss også er matematikk? Som en annen kommenterende sier: brokkoli er en fraktal. Og det finnes flere fraktaler på kjøkkenet.

Representasjon og applikering av teori er så mye mer viktig for forståelsen av formelen enn formelen i seg selv. Det er nok det mest vidtrekkende aspektet med dette prosjektet – man har funnet en relativt selvforklarende representasjon av en form for geometri hvor man hittil har manglet en god visualisering … og det gjør at man kan se den samme geometrien på steder hvor man ikke har gjenkjent den tidligere. Som på nakensnegler, eller salatblader. Snart får vi ikke bare fraktaler på kjøkkenet men også hyperbolisk geometri der. (Og jeg anbefaler alle – som meg – som ikke vet hva “hyperbolisk” eller “fraktal” er å bildegoogle det sammen med “model”. Mye av det som dukker opp likner til forveksling … hekleduker. ) :D

… og jeg må bare innrømme at en pirrende teori/framstilling virker mer oppkvikkende på meg enn sukker på en 5åring. ;)