Siden jeg ikke er så veldig avansert i parfymeveien får jeg holde meg til tax-free-utvalget enn så lenge. 
Dette er en parfyme som jeg bruker som en “vet ikke hva jeg skal dufte”-parfyme. Den er ikke konfronterende på noen måte, men heller ikke fullstendig intetsigende. Jeg bruker den som en dagtidsparfyme.
Kategori: Det er en tydelig floral med en god del tropisk frukt. Søt uten å være for søt.
Noter: melon, bringebær, litchi, guava, pomerans, vannlilje, kinesisk peon, guava, jasmin, pasjonsblomst, musk, sandaltre, brasilliansk rosetre og kashmirtre(?).
Parfymør: Harry Fremont og Jacques Cavallier i 2004
Opplevelse: Førsteinnstykk er mye tropisk frukt. Mange parfymer med tropisk frukt blir for søte. Denne blir det ikke. Den starter med bringebær og lichi. Glir ned mot peon, honningmelon og … en lukt av … myggspray? Det er noe “tørt” bak der som får meg til å tenke på “OFF” myggspray.
Dernest er det en opplevelse av ren og skjær champagnebrus fra tiden før den måtte bytte navn. 
Jeg tipper det er guavaen som gir meg dette inntrykket. Moden honningmelon henger med ennå. Til min skuffelse kan jeg ikke ane jasminen fra lista. Jeg liker jasmin.
Når den trekker seg inn mot huden trer trelukten mer fram. Dessverre “kan” jeg ikke treluktene så jeg skiller dem ikke fra hverandre – ennå. Guavanoten er iallfall fremdeles hovedbæreren. Det kjennes også ut som det er noe sitrusliknende (pomerans?) langt bak der. Den framstår nå mer “tørr” og musk-ete.
Selv om denne parfymen sprer seg et godt stykke fra bæreren er den ikke brautende eller påtrengende. Ingen “hodepineduft”. Varer lenge kategorien tatt i betraktning. I sin klasse er den velkomponert, synes jeg. Den er helhetlig og delikat i motsetning til mange overfyllte “tropiske fruktfat”.
Dette er en snill parfyme. Enten for dagbruk eller for de unge, synes jeg. Det er en parfyme jeg ville brukt første gangen jeg skulle presenteres for en potensiell svigermor den tiden før man ble noe herdet for den typen situasjoner. 
Sensuell heller en sexy. Den får meg til å tenke på Emma Watson fra Harry Potter av en eller annen grunn.
Det verste man kan si om den er at den bare er “snill pike” og altfor velkjent/velbrukt?
20. oktober 2009 at 19:23
Hmmm, må visst huske å lukte på denne neste gang jeg er innom et parfymeri. Normalt er jeg ikke veldig begeistret for blomstrete parfymer, men guava lukter jo veldig godt…
20. oktober 2009 at 19:39
Har ikke helt troen på den for deg – den har nok litt lite personlighet? Men melon og guava – det har den, så det kan jo være en sjanse.
21. oktober 2009 at 10:52
Hehe. Hvis du får sjansen, så må du testkjøre Paco Rabanne 1 million – så kan du fortelle meg om den havner innenfor kategorien parfyme med personlighet. Jeg er nemlig slett ikke sikker på om den gjør det – men jeg synes definitivt at den lukter deilig, deilig…
21. oktober 2009 at 10:57
Hvor finner man den? Høres ikke ut som på tax free?
21. oktober 2009 at 11:04
Joda. Jeg testa den på et helt standard parfymeri (tror det var Vita?) og fikk deretter mora mi til å kjøpe den for meg på taxfree.
21. oktober 2009 at 11:07
Da lukter jeg etter den om jeg husker det.
20. oktober 2009 at 20:01
Snuste på Eternity Moment hos en venninne ganske nylig. Var slett ikke dum, og passet veldig godt på henne. Hun har en kjemi som får det meste av parfyme til å dufte som en pudderkvast. Denne funket
21. oktober 2009 at 7:14
Det er en av verdens solsider at det finnes en parfyme for alle kroppskjemier.
Men noen må lete lenge, andre kler “alt”.