Her er mine egne. Grunnen til at jeg holder over den venstre er at den er litt for stor siden det tok meg en “Can” å komme inn i passe strikkefasthet… Så jeg lurer litt på om jeg skal strikke en ny venstre-Can, men siden det som regel er høyre hånd som jeg fryser på er ikke det særlig prekært…

Underveis i dette prosjektet fant jeg en glimrende måte å felle av rett/vrangt på en elastisk måte..

Dernest var jeg litt bitt av basillen da… og så fant jeg “provisional cast on” -  og fant ut at jeg måtte prøve det i et rundpinneprosjekt. Et passe stort prosjekt er et pannebånd på denne tiden av året.

Det ble tosidig – “Selbudeath” på den ene siden og et egenkomponert, keltisk-inspirert på den andre siden . Brukte litt tid på det siden mønsterrapportene måtte være like store for at begge mønstrene skulle “gå opp”.

Jeg brukte 2,5 pinner og 150 masker til Lanett superwash babyull. Det er litt trangt for min del (30 masker = 10cm) så 25 masker pr 10cm er nok bedre.

Over og under selbudeath har jeg 1 omgang rettstrikk i bunnfargen, 2 omganger under/over mitt eget mønster. Brettelinjen øverst og nederst er strikket som en omgang vrangstrikk. Og til sist lærte jeg Kitchener Stitch for å føye pannebåndet sammen. Husk at sammenføyingen teller som 1 rett omgang.

Sånn ble herligheten. Beklager at jeg ser litt “shell shocked” ut, men det å ta bilder av meg selv er ikke min spesialitet.

Her er mønsterrapportene om noen andre skulle ha lyst til å strikke dette:

Ja, om noen vil “henge sammen med meg” på ravlery så er jeg “smgj” der også… Foreløpig føles det en smule ensomt ut der inne …

Nå har jeg ikke spist kake (med unntak av en mandelbunn) på et år, så trangen var stor. Ikke har jeg bakt noe glutenfritt siden hvetesteivelse inngår i en del blandinger. Jeg har valgt å tenke slik:

“Jeg vet ikke om det er gluten i mel jeg reagerer på. Det er såvidt jeg kan forstå mer enn gluten man kan reagere på med moderne korn. (Les gjerne denne posten blant mange gode over liknende tema fra Chris Kresser, eller hele bloggen og boka Wheat Belly.) Av den grunn har jeg valgt å utelate også glutenfri matvarer med hvetestivelse eller – så langt jeg har oversikt over – andre stoffer som er hvetederivater.“

Men teorien bak fjerner ikke kaketrangen og nå til jul fikk jeg lyst på noe ekstra. Vi er ikke småkake-mennesker så julebaksten hoppet jeg glatt over og bestemte meg heller for å forsøke å glutenfri-ifisere en formkake ettermamma, som jeg husker med stor glede. Kjælenavnet på kaka – “torv” (uttales “tørv” på trønder) – henspeiler på at konsistensen og fargen likner veldig på fin og våt torvjord.

Originalen – slik som beskrevet i mammas kokebok:

2 store egg (3 små)
3 kopper farin
2 kopper sur fløte/youghurt/rømme
2ss sirup
2ss smeltet smør
4 kopper hvetemel
2ts nellik
ts kanel
2ts natron

En kopp var ca 1dl (eller litt mindre) i oppskriften.
Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Om man ikke har surmelksprodukt kan dette utelates. Bytt da ut natron med tilsvarende mengde bakepulver.
Helles i smurt rund form. Stekes på 170 grader i ca 45 minutter. Oppskriften dobles for liten langpanne og tredobles for stor langpanne.

Glutenfri variant:

4 små egg (3 store)
2dl muskavadosukker (eller farin)
30g (2-3ss) smeltet smør
3ss mørk sirup (eller lys sirup eller honning)
2,5dl surmelksprodukt (1/4 seterrømme + 3/4 kesella i dette tilfellet)
2dl finax (eller annen lys glutenfri melblanding…?)
1dl mandelmel (ikke fettredusert)
1/2 ts kardemomme
1/2 ts ingefær
1 1/2 ts kanel
2 ts malt nellik

Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Helles i smurt og strødd rund form. Røra er unormalt tynn så formen bør være bra tett. Jeg anbefaler ikke puddingform siden kaka festet seg en del til springformen. Stekes på 170 grader i ca 40 minutter.

Denne kaka passer fint med glasur av smøreost, smør & melis. Om man vil kan den dynkes med litt varm ingefærsirup før glasuren går på.

Beklager bildene. Vi klarte ikke å vente, så det kunne ikke bli helfigurbilde. Og julelat som jeg er ble det mobilkamerabilder… Men mest av alt er jeg overlykkelig for å klare å re-kreere smaken riktig – og glutenfritt.

Og bare sånn at jeg fremdeles skal kunne si at dette er (litt) hageblogg så slenger jeg med bildet av årets julebukett. Er rett så fornøyd. Skålding av roser fungerer faktisk rimelig bra for tiden.

Etter besøket måtte jeg bare fundere litt. Jeg tror nemlig jeg har skjønt hva som er forskjellen på en ok lege og en knakende flink stoffskiftelege.

Jeg hadde tatt prøver litt i forveien, og siden jeg får kopi av dem sendt til meg selv så hadde jeg sniktittet. Skulle man analysere blodprøvene alene så var lagerhormonet (fT4) “lavt men ok”, omløpshormonet (fT3) “noe høyt” og signalmarkøren (som enten “visker” eller “roper” at kjertelen skal produsere mer ved hhv lave verdier eller høye verdier av TSH) lavt. Ikke uventet siden mitt medisinvalg ofte gir dette uttrykket. Så jeg forventet beskjed om å enten redusere, eller beholde dosen.

Hva blir jeg møtt med? Jo – aller først et spørsmål om hvordan jeg kjenner meg. Sånt blir jeg hoppende glad over. Legen vil altså vite hvordan jeg har det, og ta dette med i vurderingen. Og deretter går han videre og sjekker andre tegn. Han spør og ser etter om området mellom øyelokk og bryn siger (dette området henger mer ved lavt stoffskifte), ser etter om øyebrynene er unormalt tynne/borte ytterst, han sjekker puls, hjerteslag og blodtrykk. Han spør om hårvekst (ja, når hormonene fungerer må jeg barbere leggene like ofte som andre, friske kvinner… ) og han sjekker refleksene (seine reflekser –> tregt stoffskifte). Videre ser han på albuene og spør om jeg er plaget med tørr hud, eller om det er greit.

Etter dette sier han at det antakelig er rom for en liten økning dersom jeg føler det kan være fordelaktig.

Jeg er så glad fordi jeg nå har en lege som ser MEG og ikke minst det kroppen min forteller om hormonbehovet framfor å bare lese blodprøvene før han gjør vurderingen …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm . Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” …

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj.
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Så alle peonene ble altså samlet her. En god idé tenkte jeg da de både er passe lave og ville trives i sola og den halvtunge jorda.

Det jeg ikke tenkte på var det alle mer erfarne jordskokkdyrkere vet: at jordskokk kommer opp der hvor du planter den, der hvor du legger komposten fra året før… OG der hvor du flyttet den fra. Resultatet var en gordisk floke av peonrøtter og jordskokkknoller i peonbedet.

Så i går spadde jeg opp alle peonene og “alle” jordskokkene. Det ble en stor bøtte jordskokk. Jeg spylte peonrøttene og renset ut alle rosa knoller jeg kunne finne og flyttet peonene over til x-potetbedet (og fant i forbifarten poteter nok til en middag for to – skylder på svigermor for dårlig plukking her… ). Nå kysser jeg fingrene for lite furtne peoner (kanskje jeg kan få en blomstring neste år likevel?) og manglende jordskokk i det nye peonbedet. Vi får nå se.

I x-peonbedet skal jeg sette potet, i selskap med eventuell resterende jordskokk.

Det ble 2,5 gulrotkasser med knoller i år. Mindre enn i fjor da kald sno i kjellerdørsprekken tok knekken på en del. Heldigvis ser det ut som at en del navnesorter har overlevd. Dessverre ikke kaktusene, av en eller annen grunn. Jeg klarer visst ikke å få knollene store nok på dem til å overleve overvintringsforholdene jeg kan tilby. (Og så har mange av dem irriterende svak nakke.) Men den flotte, digre og GULE semikaktusen har iallfall overlevd. Og den har rak rygg.

Sesongen i år var forresten begredelig med hensyn på dahlia-blomstringen. Jeg fikk dem tidlig i jorda, men da fikk vi en kald periode som førte til sein utvlikling. Og da de skulle begynne å blomstre så ble sommeren rimelig kald og våt. Så det store floret uteble nå fram til høsten… og her kom dessverre frosten rimelig tidlig. Selv om jeg ikke måtte ta dem opp før nå så ble de stygge. Men sånn er det med hage – det er alltid håp om bedre lykke neste år.

I vinter skal jeg forresten forsøke noe nytt. Jeg eksperimenterer både med avspyling (tidligere har jeg bare ristet av mest mulig jord og latt marken dø) og kutterspon i kassene (tidligere ingenting). Blir spennende. Uansett så er Nitrox og Miso lykkelige over at de nå har et stort kattetoa tilgjengelig vare 5m utenfor verandadøra. Ikke noe behov for å gå på langtur lenger.

Apropos dø… så fant jeg ett lik, en dødsdømt og en heldig stakkar i kjellertrappa da jeg skulle ned med dahliakassene. Liket var en skogmus som Nitrox nok har lagt der. Trappa er tydeligvis et fint sted å leke med de fangede siden det er tak over og vanskelig for dem å unnslippe opp trappa … Den dødsdømte var en liten frosk. For dem er trappa en enveiskøring ned til endestasjonen. (Å fryse eller tørke ihjæl i bunnen.) Den heldige stakkaren var også en frosk, men i mye bedre forfatning, så han ble løftet forsiktig ut på en planteskje.

Vel – ellers besto hagedagen av å rydde litt. I dag ville det si å kvitte meg med en del frostskadde hostablader og grave opp litt forvillet jordskokk fram til at det ble mørkt.

(NB – jobben min er på en sterkt mannsdominert arbeidsplass – jeg er eneste hunnkjønn blant “alle mann” og vi jobber ikke med bøtter på noen måte, men med pcer og servere. Og det inkluderer meg. )

Møkkamann!

I helga har jeg gjort mest inneting. Ble iallfall ferdig med å liste rundt døra og kle lettveggen til klesskapet. Nå er det grunning og sparkling som står for tur. Og vinduslister, golvlister og feielist til dørstokken. Dette rommet skal bli kombinert kontor og gjesterom. Det er da alltids nok å henge fingrene i.

Natur&Trädgård:
Svensk, 4 utgaver a 100s årlig. Hage og naturvitenskap. Dybdeartikler. A5-format.
1-4 / 2005 (komplett)
1-4 / 2006 (komplett)
1-4 / 2007 (komplett)
1-4 / 2008 (komplett)

Garden Life
Engelsk, ca 140sider. Lavterskel-haging. Bredt fokus.
December 2004 + April 2005

Norsk Hagetiende
Norsk, 70-110 sider. Bredt fokus.
3-12 / 2003 (ikke komplett og NH ga ut to dobbeltnr dette året = 8 magasin)
1-12 / 2004 (komplett, NH ga ut to dobbeltnr dette året = 10 magasin)
1-10 / 2005 (komplett)
1-10 / 2006 (komplett)
1-10 / 2007 (komplett)
1-10 / 2008 (komplett)

Se også den forrige posten min. Jeg samsender gjerne. En egenembalert eske inntil 35 kg koster 160 kr og får plass til mye godt lesestoff.