Betroelser fra ektesengen

Og frosten har bitt seg fast… I morges var det -12 hos oss. Det var -5 på Svalbard og -22 på Røros. Uten sammenlikning  forøvrig .

Jeg kjente forresten lusa på gangen i går. Nitrox var omtrent hysterisk etter å komme inn. Han er ikke bortskjemt sånn sett – selv om han får være så mye inne han vil når vi er hjemme selv. Om natta og når vi ikke er hjemme har han kattedør til garasjen, liggeplass og mat der. Jeg våger å påstå at han som lodden katt med aner fra “Norsk Villkatt” og “Maine Coon” har både gener og pels til å klare dette sålenge han er tilvent det fra sommeren og utover. Det er for oss en nødvendighet at han er en del ute siden Husets Herre er litt (men heldigvis stadig mindre ) katteallergisk.

(Dere lurer på hva dette har med ektesengen å gjøre? Bare les videre … )

Av samme allergiske grunn er soverommene i huset “off limits” for Nitrox. Det er godt både for Husets Herre og allergiske gjester å ha muligheten til et “pusterom”. I sær der man skal sove.

Nuvel. I gårkveld var det altså kaldt, og både katten og jeg trivdes best innenfor 3-5 meters radius unna vedovnen. Og sånn fortsatte det til vi skulle gå og legge oss. Jeg har de siste nettene nektet å ligge på hovedsoverommet fordi Husets Herre insisterer på “frisk luft” (=ISKALD luft!!!) så i går satte jeg også opp døra til gjesterommet (hvor jeg p.t residrer – merkelig nok sammen med Husets Herre…??? Men det er absolutt hyggelig, det altså!) og satte på varmeputa under dyna samtidig før jeg slukket lysene og gikk på badet. Nitrox lot jeg ligge; “Stakkars katten kan jo få ligge til siste slutt iallfall når det er så kaldt”, tenkte jeg.

Da jeg – som sistemann – kom fra badet fant jeg ingen katt. Vel. Det har jo hendt før at han har forsøkt å lure seg unna. (Når han absolutt vil si ifra at han ikke vil ut pleier han å bite oss når vi bærer ham ut. Han biter ikke hardt, men nok til han får sagt at “dette liker jeg IKKE”.)

Så jeg tittet litt overfladisk rundt og avtalte med Husets Herre at dersom han (Nitrox, altså, ikke Husets Herre) ville ut om natten så skulle jeg stå opp. Det pleier uansett å være meg som våkner av bråk, og i de sjeldne tilfellene Nitrox har overnattet inne tidligere (etter bedøvelse, vaksinasjoner og sånne ekstraordinære ting) så har han vekket meg når han måtte/ville ut. Her må det da presiseres at Husets Herre allerede lå i senga, på venstre side under dobbeldyna. På høyre side lå mer dyne og den tidligere omtalte varmeputa.

Da – mens jeg pratet med Husets Herre -  la vi merke til at dyna på min side av senga, over varmeputa rørte svakt på seg. Der lå altså Nitrox. INNI dynetrekket UNDER dyna, OPPÅ varmeputa!  Som forøvrig sto på full guffe. Og for å komme seg dit måtte han ha krøpet inn under sengeteppet som lå over fotenden av dyna og funnet bunnåpningen til dynetrekket og deretter skrapet seg under dyna, OG krøpet oppover til han fant varmen fra varmeputa.

Selvsagt fikk han lov til å ligge inne i natt. Men ikke på varmeputa. Der lå jeg.

Og han fant veien ut av dynetrekket selv også. “Moldvarpen” som tilnavn passer visst på mer enn én måte.

 

Lodne planter

Her er et knippe rimfrostbilder fra helga. (Nå er de dekket av ynkelige 2 cm snø.)

En liten julenøtt for de som ønsker: Klarer dere å navngi de pelskledte plantene?

 

Helhjertet selvskryt

I dag har jeg bakt honningkake etter fjorårets endelige oppskrift -  den står nå i ovnen og godgjør seg (og jeg er ikke så rent lite spent om den blir like god i år) – og ferdigstilt strikketøysveska.

Strikketøysveska er det første forsøket mitt på “år og dag” på lappeteknikk og søm av noe mer avansert enn gardinopplegg og kleslapping. Jeg synes ikke det ble så verst tatt i betraktning faktaene:
- intet mønster
- brukte gammelt og nytt restestoff
- gammel husquarna symaskin – nesten på min alder, jo (tror forøvrig ikke det står på den – den funker og syr 4 lag dongri uten å kny)
- lite syerfaring generelt og enda mindre mhp applikasjon spesielt

Jeg brukte noe ny og mest gammel dongri fra diverse bukser. Er veldig fornøyd med at jeg kom på å bruke bukselommene.

Andre detaljer er:
- forstoff
- større og mindre innerlommer med skråbånd

Og ikke minst – en applikasjon som er mer komplisert enn en med “litt mer peil på applikasjon” ville velge å gjennomføre, iallfall uten bruk av vliselin (som jeg ikke hadde). Men det man ikke vet har man (iallfall initielt) ikke vondt av. Så jeg gikk på med krum hals og ble underveis klar over problemene. Som heldigvis ikke viste seg å være verre enn at jeg fikk håndtert dem med ståkarakter, underveis. (F.eks at jeg klippet raggete kinnskjegg på katta.)

Jupp, jeg er litt stolt. Hankene er festet med knapper og det er knapphull i selene. Det var ikke så lurt siden de kan gli av. Dermed – ubrukelig som handlenett. Jaja. Finfin til strikketøyet.

 

Dørkrans, maratonblogging og maling

I serien “smgj lager godlukt i stua” (se Fyrverkeri i ovnen) så har jeg malt over brente flekker på brannmuren. Slik at det nå kan lukte sure, svidde hestekastanjer og våt maling. Men det ser iallfall nesten nyvasket ut. Og de to nye mursteinene der det gamle røykrøret gikk har nesten samme farge som resten av muren.

0oOo0

Og så får de høyst ærede lesere bære over med at jeg poster både på inn- og utpust i dag. Det er resultatet av at jeg endelig får pust inn og ut gjennom nesa, og at jeg har energi til å gjøre litt igjen – inklusive å blogge om det.

0oOo0

Nå er det tid for laurbær (til å hvile på), juleverksted, gløgg og håndballkamp. Ikke så rent lite inspirert av de flotte bidragene hos Moseplassen ble det et tyttebærhjerte. Jeg er storfornøyd med resultatet.

Materialene jeg brukte:
    Tykk , stiv, ståltråd til grunnformen.
    Tynn, føyelig blomsterbindingstråd i diskret farge.
    Tyttebærlyng – dessverre en del med svartflekk.
    En liten bit rød sløyfe – sånn med ståltråd i kanten. De holder fasongen fint.
    En liten kvist med lerkekongler.

Og jeg lover, jeg skal ikke blogge mer i dag – jeg skal spille et GOG (Good Old Game) på pc som jeg har funnet fram til før-, rom- og etterjulskos.

 

Fyrverkeri i ovnen

Note to self: Gamle, tørre, hestekastanjer er IKKE det lureste å hive i vedovnen.

 

Nye trefninger på badet

Men denne gangen med en annen motstander. Historien er som følger. Dere vet … katter og elefantfot? Det fungerer nesten på samme måte som katter og kattemynte og med like fatale utfall for planten.

Denne planten flyttet først fra høyttaleren (hvor den ble ribbet og høyttaleren brukt som klorestolpe under måltidet) til et lite, høyt vindu over sofaen. Det ble noe bedre … til Nitrox ble utvokst. Når han står på bakbeina og strekker seg (oppover miljøtapeten mot elefantfotbladtuppene) er han nærmere en meter lang. Og det begynner tapeten å bære preg av.

Så da jeg fant ut at det å ha phalaenopsis i “blomsteropplag” på badet var direkte idiotisk – (fordi at phalaenopsis visstnok setter knopper bedre ved varierende døgntemperatur, og dermed IKKE i det ene rommet i huset med konstant 23 grader…!!!) – ble det plass til ommøblering og asyl for elefantfoten i vinduet over badekaret. Trodde jeg.

…

Men den som ler sist ler best. Siden Nitrox pleier å drikke i badekaret når det er frost ute – så fylte jeg litt drikkevann i den enden av badekaret som elefantfoten “tilfeldigvis” er plassert over,

Så nå er den plassert på et rom som vanligvis er kattefritt (hvite bomullsmatter og en katt med tilnavnet “moldvarpen” går ikke særlig bra sammen uansett hva han synes) med en drikkevannsvollgrav.

Det blir spennende å se om jeg klarer å berge bladene lange og fine gjennom vinteren.

 

Tomatblomster til jul?

Nå er det sannerlig lenge siden det har vært noe vesentlig hagerelatert her i bloggen. Det er det på tide å gjøre noe med. Så jeg har vært i kjelleren og hatt noen timer terapi og fått negler med jord under.

I år – eller 2010 -  foretar jeg et nytt eksperiment. Jeg forsøker meg med stiklinger av tomatplantene jeg kastet ut for noen uker siden. Årsaken til det er at jeg de to siste årene har vært forferdelig sein til å komme igang med såingen. Og når man er sein med å så tomatene blir også fruktene av slitet kraftig forsinket. Da hjelper det liksom ikke at man er selvforsynt med tomater til ut november.

Det ser så langt ut til at stiklingene har klart seg fint. En del har jeg måttet potte opp. Det er de eldste. Det er mulig jeg må toppe dem og stikke dem en gang til for at de ikke skal bli for store før jeg kan ta ibruk drivhuset, men det er det for tidlig å avgjøre ennå.

Planten til venstre i bildet har en liten blomst. Flere av de større plantene på forrige bilde har knopper.

Det går så langt greit å få dem til å rote seg i jord. De svakeste har jeg satt plasthus over (avkuttede flasker – kan skimtes i bakgrunnen av bildet) i en periode. Da kommer de seg kjempefort.

Tidligere har jeg brukt denne metoden på physalis. Det har fungert veldig bra. Det er lettere å overvintre stiklinger i vekst enn å få fram frøplantene til “passe” tid.  Fortsettelse følger.

Noen av sortene som jeg har tatt vare på er
    ‘Gardener’s Delight’ – litt stor rød og veldig søt kirsebærtomat. Ryddig snorplante. Veldig riktbærende. Enkel og grei og anbefales til alle. Veldig fin salattomat. Blir høy.
    ‘Gold Currant’ – gul, syrlig kirsebærtomat med tynt skall i en uryddig busk. Tidlig. Fin i salater.
    ‘Olive’ – oval, rød liten tomat. Fasong som en oliven. Veldig smaksrik og litt syrlig. Litt sein, men vel verd å vente på. Riktbærende. 20+ i klasen. Veldig fin salattomat.
    ‘Brown Berry’ – litt stor brunlig kirsebærtomat. Ryddig snorplante med 8-10 tomater i hver klase. Fin og frisk smak. Tynt skall.
    ‘Black Pear’ – brunlig tomat i normalstor størrelse. God fruktsmak. 6-8 tomater i klasen. Vokser i pen snor.
    ‘Sub Arctic Plenty’ – vanlig rød tomat i normalstor størrelse. 5-6 tomater i klasene. Grei smak og fin fordi den er så tidlig moden. Vokser i snor. Ikke spesielt høy. Fin også uten drivhus.
    ‘Eva Purple Ball’ – en gammel sort. Mellom normalstor og biffstørrelse. Søt og god, men blir melen når været er kjølig. Bærer ikke så mye. Vokser pent i snor. Må ha én av disse. Ikke spesielt høy. Nydelig i skiver på brød med smør og hvitløkspepper.
    ‘Cuore di Bue’ – en gammel bifftomat. Ikke så god på smak, noe melen, men er veeldig riktbærende og fungerer fint for å fylle ut i tomatsauser og sånn. Vokser som snor og er ganske tidlig til å være biffomat. Antakelig den styggeste tomaten jeg noen gang har dyrket.

 

Kryddermakroner m.m. desiffrert fra mammas kokebøker

Det begynte med minnet om kryddermakroner, en gammel kokebok og en uleselig oppskrift. Første forsøk endte med en prosjon godt krydret fuglemat…  Det er ikke så rart. Da jeg fant neste oppskrift i bok nr to så jeg at der var det brukt halvparten mengde med havregryn … Riktig oppskrift følger.

Bildet under viser de med 250g havregryn i … De smakte “greit”, men de flate er bedre.

 

Havremakroner med krydder

150g havregryn
100g smør
1 egg
130g sukker
1,5ss hvetemel
1ts bakepulver
1ts malt kanel
1/4ts pepper
1/2ts ingefær
1/2ts malt nellik
1/2ts kardemomme

Smelt smøret og rør inn havregrynene. La stå. Visp egg og sukker sammen. Vend havregryn, eggedosis og resten av det tørre sammen.
Massen settes på plate med teskje. Disse flyter når man følger denne oppskriften. 3×4 er passelig på plata. Blir 3 brett. (ca 35-40 stk.) Stek i 8-12 min ved 190 grader til de får litt farge. Må raskt over på rist for ikke å slagne.

Kokosmakroner

180g melis
4 eggehviter
1ts hvitvinseddik
1/2ts vaniljesukker
250g kokos

Visp eggehviter, eddik, vaniljesukker og melis stivt. Vend inn kokosen. Sett i små topper på plate. Flyter lite. Blir ca 4 plater. 120grader i 15-20 min på varmluft. (Prøv med 3 eggehviter neste gang – ble litt lite kokos, selv om smaken var kjempegod. Og sett mindre topper. Munnfuller er fint. Disse hever knapt nok så det kan settes tett.)

Kransekakepinner

300g melis
430g mandler
1,5 ss hvetemel
3 eggehviter

Mal mandlene og melis og hvetemel sammen i kjøkkenmaskin til en fin masse. Eltes sammen med eggehvitene og trilles ut til pølser. Stekes ved ca 200g i 10-12 min  til såvidt farge. (Jeg forsøkte 175 grader og varmluft.) Her hevet pinnene veldig og fløt noe utover av en eller annen grunn. Men smaken ble veldig luftig og god – og passe seige inni. Porsjonen er for stor. Blir to brett. Kan godt halveres dersom man ikke skal lage kransekake.

Det var gøy å bake, men siden det er første gangen jeg forsøker det meste vises det at både oppskrifter og ovn må kjøres inn. Vel – dette er de sortene jeg har ambisjoner om i år … Om jeg ikke skal bake en rugbrødskake og en honningkake. Problemet er at oppskriftene er finest til store porsjoner og vi er bare to.

Og så er det morsomt å forsøke mammas oppskrifter. De var under kontinuerlig revisjon så det finnes gjerne 2-3-4 ulike oppskrifter på de slagene som var mest brukt. Og det vises at kokebøkene er velbrukte. Her er det fettflekker og når jeg setter dem på høykant ryr det både mel og sukker. Litt nostalgi, ja.

 

Julekortproduksjon

Det er småpussling som er morsomt for tiden. Så jeg hadde en kveld her med saks, bånd, papir, lim og klistremerker. Jeg har ikke drevet med scrapping, så dette er første forsøk på det vi engang kalte “papirsløyd”. Jeg ser jo at resultatet ble noe amatørmessig mot det som andre lager, men jeg trøster med at i disse tider er det i høyeste grad tanken som teller.

Og siden jeg ikke er så garvet så limet jeg skrivepapiret inn i kortene – med det resultat at jeg nå må håndskrive alle kortene – og julekortmalbrevet mitt i år er ganske langt …

 

Årets adventsstake

Enkelt og greit. Einer, litt akrylpynt, fire lys, et blad fra en julerose og et stålfat.

Og så en liten oppfordring til alle som lager lysdekorasjoner: bruk 2 min på å tenke gjennom om materialene du bruker er brannfarlige eller ikke. Husk at jula er høysesong for husbranner.

Jeg har en nydelig oppsats i hodet. Den består av kobberbrune, tørre eikelauv og hvite, firkantede kubbelys. Om jeg noen gang lager den kommer jeg ikke til å ha nerver til å tenne lysene. Og godt er det. (Og sannsynligvis kommer det til å være min vakreste dekorasjon noen sinne – som kjent er fantasiene best. )