Disclaimer: Jeg synser om ting jeg ikke har greie på – som vanlig. Men mening – det har jeg. Så her er mine synsinger om stress, angst og sammenhengen mellom kropp og sinn og tilbake igjen.
Advarsel: Lang utredning.
Jeg mener at like mye som sinnet kan påvirke kroppen så kan kroppen påvirke sinnet. Med det mener jeg at vi gjennom f.eks en opplevelse av redsel (si edderkoppfobi) kan frambringe en fysisk reasjon. (Forhøyet puls og høyrere adrenalinnivå.) Den motsatte – er kanskje enda enklere – man ER sulten og man BLIR sur… 
Stress
Stress er for kroppen en uforløst opptrapping til alarmberedskap for å håndtere en faresituasjon. Historisk sett har slike faresituasjoner krevd fart og kraft. Kortere og grunnere pust, høyere blodtrykk og puls lader blodet med oksygen. Musklene spennes og blodet trekkes bort fra den ytre delen av kroppen og mot musklene. Adrenalin produseres og pumpes rundt i kroppen. Oksygenoverload i seg selv bidrar stressforsterkende. Alt dette er utviklet for å få utløp i en spurt/kamp e.l. hvor ekstra fysisk styrke og reaksjonsevne er nødvendig.
Angst
I verste fall kan stress gå over i angst og panikk. Angst er forsterket stress. Altså ikke lenger bare bekymring og konstant uro, men redsel. Situasjonene blir så sterkt ubehagelige at man “går omveier” for å slippe dem. Tørr i munnen, kaldsvette og skjelving er fysiske symptomer som kan forekomme i tillegg til de forutnevnte.
Panikkangst
Kroppen har ikke tømt arsenalet ennå. Om ikke angst gir deg det nødvendige incentivet til å fjerne deg fra situasjonen som kroppen oppfatter som truende, så har den panikk å by på. “Ubegrunnet” panikk er kroppens reaksjon på en ubehagelig situasjon den ikke kommer bort fra, hvor logikken ikke tilsier at det er noe å være panisk for, men hvor kroppen har en annen mening. Redselen tar fulltendig overhånd og man er ikke i stand til å handle logisk-rasjonelt. For utenforstående kan det oppleves som absurd. (“Den edderkoppen er da bare liten og søt?”) Det er alt annet enn moro for subjektet.
Stressmestring
Problemet er at i dagens samfunn har den forløsende faktoren som skulle kommet etter en stressopptrappende situasjon forsvunnet. I stedet går de stressende situasjonene i rundere bølger. Det er ikke steinalderkroppen vår helt med på og vi beholder stressfølelsen lenge etter at situasjonen er på “ebbende”.
En løpetur – eller åndedrettskontroll?
Jeg tenker at den logiske løsningen på en kropp som venter på en fysisk stressituasjon som ikke kommer, men som bare fortsetter å trappe opp på det psykiske plan, vil være å lage en kunstig situasjon som kan løse ut stresset. F.eks en time med kickboksing eller en hard løpetur. Men det er ikke alltid det passer – og da må man se seg om etter måter å fjerne stresset fra stresset på i stedet for måter å løse ut stresset.
Jeg er overbevist om at vi kan lure kroppen. Dersom vi makter å puste rolig og dypt overbeviser vi på en måte kroppen om at situasjonen ikke er så veldig farlig. Akkurat som at det er helt umulig å være sint samtidig som man ler hjertelig tror jeg at det er vanskelig for kroppen å opprettholde følelsen av stress dersom vi klarer å redusere de stressignalene kroppen lager. Gjennom å puste dypt, regelmessig og normalt langsomt forhøyer vi CO2-nivået i blodet fra det lave nivået som stresspusting fører til. Det virker i seg selv avspennende og beroligende. Musklene slapper av og bidrar til “faren over”-signalet.
Jeg tror altså at åndedrettskontroll er noe som kan hjelpe mange. Selvfølgelig har det rot i min egen opplevelse med panikkangst og hyperventilering (kommer nok en post om dét også engang) – men at det hjalp meg vil bare bety at det også kan hjelpe andre.
Den vanskelige pusten
Åndedrettskontroll høres fryktelig rigid og kunstig ut. Å puste skal være noe man gjør ubevisst. Vel og bra. Men hva når man har fått en uvane med å stresspuste – og på den måten forverrer sin egen situasjon? Da er det greit å ha noen verktøy som kan forbedre situasjonen i stedet.
Spenst sine “hvite timer” med elementer fra Tai chi, yoga og quigong har hjulpet meg med å finne teknikker for å normalisere et stresset åndedrett og løse ut stive skuldre.
Quigong
Øvelsene som demonstreres i denne videoen har hjulpet meg masse. Når jeg kjenner at skuldrene er på vei opp kan jeg ta et par omganger med tohendig “parting the clouds” posisjon 2 eller 3. Den er så innøvd at jeg nå kan kjenne at jeg slapper mer av bare gjennom å tenke øvelsen og gjennomføre pusterytmen, f.eks mens jeg sitter i tannlegestolen hvor det ikke er så aktuelt å sprette opp å ta de fysiske posisjonene.
Jeg tror bevegelsene til konsentrasjonen og (den i starten kunstige) pusterytmen bidrar til å rense kroppen for stresshormoner raskere enn det å bare “forsøke å slappe av” gjør. Bevegelsene bidrar til å løse ut kroppens behov for aktivitet og baner veien for en pusterytme som bidrar til en nedtrappingsspiral i stedet for den vonde stresspiralen.
Her er en god introduksjon til en stressreduserende øvelse i Quigong.
Video 3
Yoga og Tai Chi
Yoga har liknende elementer, men er roligere. For meg er det vanskeligere å mestre pusten gjennom yoga fordi de fysiske øvelsene er såpass krevende at de blir en barriére. Jeg er sikker på at den kan overvinnes, men jeg har altså ikke lagt nok jobb i det.
Tai Chi-elementer har jeg også vært borti gjennom Spenst, men selv om pusten involveres der også så kommer den i andre rekke i forhold til kampsportelementene. Tai Chi er en sakte innøving av kampsportbevegelser. Om formene utføres tilstrekkelig sakte vil det meditative komme mer fram. Men likevel vil kompleksiteten i formene ta fokuset bort fra pusten – om man ikke virkelig legger innsats, konsentrasjon og repitisjon inn.
Til slutt
Quigong står altså for meg som den ideelle introduksjonen til avspenning og åndedrettskontroll gjennom bevegelse. Formene krever ikke spesielt bevegelighet eller styrke. Og de enkle repitisjonene gir mulighet til å konsentrere seg om pusten samtidig som de understreker pusterytmen.
Dersom du velger å forsøke – så lov meg at du forsøker helhjertet denne videoen på et privat og stille sted iallfall 5 ganger over noen dagers tidsrom før du gir opp.
Et tips er å huske at all innpust skjer inn gjennom nesa på bevegelser inn mot kroppen, mens utpust skjer ut gjennom munnen på bevegelser ut fra kroppen. Så kan man etter hvert variere med å spenne muskelene på innpust eller på utpust, eller gjennom å gjøre hele øvelsen avspent. Husk å avslutte med å utføre øvelsen avspent noen repitisjoner.
Dersom det faller i smak finnes det flere snutter med Larry Wong:
Video 1 (dårlig lydspor)
Video 2
Video 3 (den som er vist over)
Video 4 (en form for viderekommende)
Dermed ble det både kantarell, traktkantarell og piggsopp ut av det. Ikke for mye, bare passe til at man ikke blir drittlei under rensingen.
