Nå er det sannerlig lenge siden det har vært noe vesentlig hagerelatert her i bloggen. Det er det på tide å gjøre noe med. Så jeg har vært i kjelleren og hatt noen timer terapi og fått negler med jord under.

I år – eller 2010 -  foretar jeg et nytt eksperiment. Jeg forsøker meg med stiklinger av tomatplantene jeg kastet ut for noen uker siden. Årsaken til det er at jeg de to siste årene har vært forferdelig sein til å komme igang med såingen. Og når man er sein med å så tomatene blir også fruktene av slitet kraftig forsinket. Da hjelper det liksom ikke at man er selvforsynt med tomater til ut november.

Det ser så langt ut til at stiklingene har klart seg fint. En del har jeg måttet potte opp. Det er de eldste. Det er mulig jeg må toppe dem og stikke dem en gang til for at de ikke skal bli for store før jeg kan ta ibruk drivhuset, men det er det for tidlig å avgjøre ennå.

Planten til venstre i bildet har en liten blomst. Flere av de større plantene på forrige bilde har knopper.

Det går så langt greit å få dem til å rote seg i jord. De svakeste har jeg satt plasthus over (avkuttede flasker – kan skimtes i bakgrunnen av bildet) i en periode. Da kommer de seg kjempefort.

Tidligere har jeg brukt denne metoden på physalis. Det har fungert veldig bra. Det er lettere å overvintre stiklinger i vekst enn å få fram frøplantene til “passe” tid.  Fortsettelse følger.

Noen av sortene som jeg har tatt vare på er
    ‘Gardener’s Delight’ – litt stor rød og veldig søt kirsebærtomat. Ryddig snorplante. Veldig riktbærende. Enkel og grei og anbefales til alle. Veldig fin salattomat. Blir høy.
    ‘Gold Currant’ – gul, syrlig kirsebærtomat med tynt skall i en uryddig busk. Tidlig. Fin i salater.
    ‘Olive’ – oval, rød liten tomat. Fasong som en oliven. Veldig smaksrik og litt syrlig. Litt sein, men vel verd å vente på. Riktbærende. 20+ i klasen. Veldig fin salattomat.
    ‘Brown Berry’ – litt stor brunlig kirsebærtomat. Ryddig snorplante med 8-10 tomater i hver klase. Fin og frisk smak. Tynt skall.
    ‘Black Pear’ – brunlig tomat i normalstor størrelse. God fruktsmak. 6-8 tomater i klasen. Vokser i pen snor.
    ‘Sub Arctic Plenty’ – vanlig rød tomat i normalstor størrelse. 5-6 tomater i klasene. Grei smak og fin fordi den er så tidlig moden. Vokser i snor. Ikke spesielt høy. Fin også uten drivhus.
    ‘Eva Purple Ball’ – en gammel sort. Mellom normalstor og biffstørrelse. Søt og god, men blir melen når været er kjølig. Bærer ikke så mye. Vokser pent i snor. Må ha én av disse. Ikke spesielt høy. Nydelig i skiver på brød med smør og hvitløkspepper.
    ‘Cuore di Bue’ – en gammel bifftomat. Ikke så god på smak, noe melen, men er veeldig riktbærende og fungerer fint for å fylle ut i tomatsauser og sånn. Vokser som snor og er ganske tidlig til å være biffomat. Antakelig den styggeste tomaten jeg noen gang har dyrket.

Da er drivhuset tømt for alt untatt en klematis som det kanskje er liv i og to potter asparges. Det skal få stå der over vinteren. Ventilluka på baksiden står på gløtt sånn at det ikke skal bli for varmt og tørt når sola står på. Ledningen er tatt inn og kveilet pent sammen. Ovnen og annet er pakket bort.

Og ikke minst – alle tomatplantene er i komposten. Vi har faktisk hatt egenproduserte helt til nå. Og noen av stiklingene jeg tok forrige gang ser ut til å sette røtter og blomsterknopper allerede. Kanskje tomater fra påske til advent skal bli det nye målet?

Det var nesten litt koselig i drivhuset  mens det haglet på taket. Heldigvis var det “oppholdsbyger” nok til at jeg fikk bært tomatplantene til komposten og de 3-4 gjenstående fuchsiaene inn i kjelleren …

Jordskokken som gjenstår tror jeg at jeg satser på at vi skal få tak i seinere også. DVS at vi unngår hard barfrost framover.

Nå skal jeg ta et varmt bad, lese og kose meg litt før jeg strikker ferdig tåa på sokken. Hver sesong, sin sjarm.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller (påbegynt)
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
    Ta opp jordskokk (halvferdig, takket være innsats fra Husets Herre)
    Rake over kjøkkenhagen

Ferie har kommet og gått. Som seg hør og bør skinte sola da vi dro. Og det brukte vi totalt 19 timer på … Det var en begivenhetsrik reise å komme seg fra Kypros.

Først var drosjen 10 min forsinket. Det var ikke noe problem siden vi  hadde god tid til terminalen. Så punkterte vi på veien. Det tok sine 20 min å få byttet dekk, men heldigvis hadde vi fremdeles god tid til terminalen.

Da vi vel hadde kommet oss ombord i flyet uten andre videreverdigheter enn den sedvanlige ventingen informerer besetningen om at den rullende trappen hadde kollidert med flydøra og at vi måtte tilbake til terminalhallen mens de sjekket skadene og vurderte om flyet var flygedyktig (sikkert).

Etter en times venting i terminalen ble vi igjen busset ut til flyet. Vi fikk beskjed om at ny landingstid på Schiphol var satt opp og at vi straks skulle lette. Bakre dør var forsvarlig stengt. Denne gangen kom vi så langt som til å spenne oss fast i setebeltene igjen og takse ut på rullebanen før besetningen kommer med en ny melding: “Navigasjonssystemet starter ikke”. Ny venting. Mens systemene restartes må vi også refylle tankene på flyet. Vi satt iallfall i halvannen time til mens vi håpet at en restart av navigasjonssystemet skulle virke og kontrollrutinene tilsi at vi skulle kunne lette.

Mot alle odds – det gjorde vi. Og overraskende nok kom vi til Schiphol uten andre viderverdigheter. Selvfølgelig alfor seint til flyet vi egentlig skulle ta.

Men – som et effektivt flyselskap med erfaring i forsinkelser hadde KLM allerede booket oss om til et nytt fly med avgang bare 1 time etter landing. Til Oslo … Torp. Noe som ikke var særlig populært da bilen sto på parkeringsplass P4 på Oslo; Gardermoen. Jeg var ikke vesentlig overrasket dagsforløpet forøvrig tatt i betraktning.

Det bar rett til transfereskranken for å forklare at det var vesentlig avstand mellom Oslo, Torp og Oslo, Gardemonen. Hell i uhell (et mønster som allerede hadde vist seg å være bærende) fikk vi booket om til et (tre timer) seinere fly til “riktig Oslo”. Og matkuponger. Kl 23 landet vi endelig på Gardemoen, imponerende nok med bagasjen, klare for halvannen times kjøring hjem …

I dag har jeg vært i drivhuset. Jeg hadde ambisjoner om å tømme det, men det står igjen 6-7 tomatplanter, noen fuchsia, en potte med freesia og noe annet “pjusk”.

Jeg fikk iallfall flyttet inn alle amaryllisene. Det gjenstår å se om jeg får dem til å komme igjen. Nå står de under plantelyset i kjelleren sammen med stiklinger av tomattyvene. Det skal bli spennende å se om dette fungerer. Jeg plukket også selvfølgelig inn alle modne tomater.  En god del av dem putrer p.t. i en kaseroll på kjøkkenet. De skal bli til tomatsaus og serveres med kjøttboller, og stekte poteter/rødbeter også fra egen hage. Det er luksus.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller (påbegynt)
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
    Ta opp jordskokk (halvferdig, takket være innsats fra Husets Herre)
    Rake over kjøkkenhagen 
Til sist ser jeg til min store forundring at jeg – i meget godt lag fra hagegal sin bloggliste – har vært nominert i Rølerbloggen til Den Gyldne Q. Jeg er smigret. Det er veldig hyggelig at noen setter pris på sluddret mitt. Tusen takk!

Igjen litt gjort – litt fra lista og en del utenfor. Både inne og ute. Inne har jeg vasket og Husets Herre har laget en del middager (fryser til travlere tider) og ute …

Blant annet har jeg nesten tømt kjøkkenhagen for salat og sånt som vi ikke rakk å spise, plukket kvist etter bjørkene og kjørt plenklipper for siste gang. Trillebåra ble også kjørt inn og jeg flyttet og delte en stor tue tulipa tarda. (Som stylterottene oppdaget i sommer, etter at de – tulipanene altså – hadde fått stå urørt i fire sesonger. )

En stor sjau med sortering og kasting av plastpotter fikk jeg også tatt. Nå har jeg bare potter som jeg har flere av samme slag av. Det gjør stablingen lettere. Jeg tar vare på Plantasjens blå staudepotter siden de er dype og firkantede. De passer fint til det meste som skal avles opp i størrelse før utplanting – og er temmelig fotostabile. Og så prioriterer jeg større plastpotter til oppotting av stueplanter. Jeg forstår i fra Plantasjens omsetning at stueplanter som man har så lenge at de krever ompotting ikke er ønsket. De vil vel heller selge nytt, tenker jeg. 

Apropos Plantasjen – jeg var innom der med den døde thujaen fra hekken . Vel.. den var ikke steindau, men heldigvis “død nok” til at de aksepterte reklamasjon. Jeg fikk til og med penger tilbake. Undrenes tid er ikke forbi. Dog – jeg brukte dem sporenstreks på en potte sånn at Veltepetteren min (en enorm vindusblad) får noe tungt å støtte seg på. Det var en potte fra utelagret og ergo fikk jeg 50% på den. Det er jeg fornøyd med.

Jeg klarte selvfølgelig heller ikke å dra derfra uten litt stæsj. Denne gangen en ny orkide (jupp – har dilla) og noen 10-kroners potteskjulere. Jeg er ingen shabby chic-/fransk landstil-dame, men hvite potteskjulere, det har jeg. Og de som ikke ER hvite de blir hvite ved hjelp av antikkhvit spraylakk.

BTW – det ble en dendrobium denne gangen. Det første bildet er mest korrekt i fargen.

Og så blir det spennende å se til våren – om jeg klarer å få til en HEL hekk etter 3 år med planting… Jeg håper Plantasjefolka snart skjønner at åkregrodde thuja som de graver opp og slår netting rundt BLIR dårligere enn de som er pottegrodd fra starten av. Iallfall når ankerrøtter og sugerøtter ikke finnes på plantene de selger. Enda lette jeg og plukket de med minst synlig kuttede røtter og størst mulig klump – i april, i følge kvitteringen. 

Det var iallfall godt å være ute i så fint vær. Det som gjenstår nå ute i hagen må vente til jeg synes jeg ikke gidder mer tomat – først da får jeg plass i drivhuset. Det blir nok mot slutten av måneden, tenker jeg. Da blir det en stor ompottingssjau av amaryllis også. De ser ut til å ha vokst godt på undervanningsbrett i drivhuset med sporadisk gjødsling.  Jeg blir uansett ikke arbeidsladig da vi har en del material som burde kuttes til tennved i garasjen …

Gjenstår:

    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:

    Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen 

Kom meg ut en tur i dag også. Så jeg fikk kastet ut de to mest slitne tomatene. I år forsøker jeg noe nytt – jeg stikker tomater. Jeg skal jo uansett ha lys på i planterommet, så hvorfor ikke forsøke. De jeg sådde ble avsindig seine dette året, så kanskje jeg kan komme igang litt fortere neste år på denne måten. Skal stikke physalisen også. Iallfall er det verdt et forsøk.

Av annet fikk jeg tømt vanningssystemet og tømt bøttedammen. (Ingen frosk denne gangen!) Vannlilja residerer nå i vinterbøtta si. Begynte også å koble ned noe av slangestyret. Men da ble det mørkt og kaldt.

Jeg lar bare jobblista følge innleggene framover tenker jeg…

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen

Her går det framover i mikrofart!

Over her er høstkosen min – en duftende miltonia. Jeg har ennå ikke klart å få noe annet enn phalaenopsis til å gjenblomstre – men det er jo ingen grunn til å slutte å forsøke.

Man skal som kjent hive seg rundt når ånden er på besøk. Resultatet her i dag ble at jeg fikk inn alle utepottene – så nær som én – inn i drivhuset. Det var ikke så mange i år. En håndfull potter med fuchsia, en pellis, en cyclamen og en potte med freesia. Jeg trodde jeg skulle klare å lure den i år, men det frodige lauvet i potta tatt i betraktning er det nok den som ler sist – i år igjen.

Den gjenstående er en kjempefuchsia som intill videre får residere ved inngangspartiet, tett ved husveggen, omtrent inne i en rhododendron. Der er det erfaringsvis frostfritt temmelig lenge.

I drivhuset er det nå stappa i påvente av utkastelse av tomater. Jeg stresser ikke med å flytte inn i kjelleren sålenge jeg uansett må ha varme på i drivhuset. Så det blir nok ikke tømming der før mot slutten av måneden.

Og siden jeg var godt i gang og uansett ute skrubba jeg noen potter, fjerna noen gamle solsikker og resten av bondebønnene. Og da hadde det blitt mørkt, gitt.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen

Jaja – vi får se …

Som sagt – hagelysten kom seint i år … Men i går fikk jeg forsendelsen fra planteliste.net i jorda. Det som kom var:

    Uvularia grandiflora
    Paeonia anomala ssp. anomala
    Echinacea purpurea ‘Razzmatazz’
    Echinacea purpurea ‘Vintage Wine’
    Caryopteris divaricata
    Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’

Den siste har jeg virkelig hatt lyst på lenge, men jeg har ikke klart å følge med når den har vært tilgjengelig. Tusen takk til Bjørnar som lette fram et eksemplar til meg til tross for at han var utsolgt! Har nå både Jack Frost, Mr. Morse, Looking Glass, den vanlige og variegata. Enda “mangler” jeg noen flotte varianter som f.eks Starry Eyes og King’s Ransom. De jeg har trives godt hos meg – så da kan jeg gjerne ha noen flere.

Solhatt er derimot ikke noen favorittplante akkurat, men avdøde Christo Lloyd hadde veldig rett når han sa at dersom man planter med tanke på sommer og høst så kommer vårplantene “av seg selv”. Jeg tror han med det mente at vi er så utsultet på planter om våren – og at vi gleder oss sånn til våren – at vårbeplantning blir det alltid hos et hagemenneske. Det er verre å huske å plante høstplanter på våren/sommeren… og når høsten kommer lengter vi bare etter å komme i hus… Så jeg forsøker å kjøpe høstblomstrende når jeg ser dem. Så jeg har slyngende stormhatt, ormedrue, tidløs, phlox, aster og solhatt… Dessverre har jeg ikke tenkt på at sånne planter helst bør plasseres i de områdene man passerer/ser om høsten. Det er ikke de bedene lengst borte i hagen, for å si det sånn. Nuvel .. noe skal man ha å flytte på siden også.

Plantingen av de nyankomne viste seg å innebære litt luking av krypfredløs  og dermed ble det også en liten overfladisk makeover (les: omrokkering) i et par av de radioaktive bedene. Og så luket jeg masse Tanacetum (Matrem) fra skogsbedet og tynnet i frøplantene av fløyelstjæreblom og revebjelle. Ikke så verst på en drøy time, synes jeg. Og siden det regner i dag slipper jeg å vanne de nyomplantede.  

I dag har jeg vært i drivhuset og plukket inn en stor bolle med tomater og en annen med bondebønner. Det blir nok en liten porsjon tomatsuppe med chilli av de førstnevnte. Hva jeg skal kjøre med bønnene lurer jeg på. Kjøleskapet er nå fullt av bønner, rødbeter, gulrøtter og potet.

Ellers ble lite gjort – kastet ut et par tomatplanter, høstet litt dillfrø og blomkarsefrø og klippet litt dahliaer. Jeg har ennå et håp om at det skal bli mildere igjen før hufsa tar dem.

Til slutt pellet jeg ned mine karelske jomfruer. Jeg trodde jo jeg skulle få noen fine knoller av dem, men i pottene var det bare sånne små nettingpotter uten røtter. Jaja… jeg har vel egentlig nok å overvintre uansett. Heretter blir det nok TVkos og fyr i ovnen, kjennes det ut for. Det har også sin sjarm og er ekstra godt etter å ha vært ute i kulden.

Det ble et par timer i hagen i dag. Det er lenge siden sist, men i dag var det så klart og fint.

Jeg har tatt opp/inn potet, gulerøtter, rødbeter, pastinakk og gresskar. Det ble ei bøtte med poteter – passe for oss siden vi ikke har brukbar lagerplass. Den éne pastinakken som fikk fin størrelse var typisk nok den som spirte ut av en avskrevet frøpotte dumpet midt i blomsterbedet. Den var plassert omtrent inne i en daglilje. Vanskelig som pokker å få opp.

Av gresskar ble det bare tre spaghettigresskar og en “baby bear”. Det andre av samme sort var spist av sneglene…   Og så har jeg begynt å høste blomkarsefrø. De ble flotte i år. Så i kjøkkenhagen gjenstår nå en god del nedkutting og luking, og bønnene. De har jeg ikke helt forstått hvordan jeg skal spise. Men vi forsøker.

Selv om det var kaldt var det deilig ute. Og så er det så mye mer hyggelig å finne det rimelig ryddig i hagen til våren så jeg tror jeg skal fortsette i morgen. Nitrox kommer til å tro han har fått et digert toalett. Neida – jeg har plastnetting med 5×5cm ruter jeg legger over slik at det ikke går å grave der for katten. Grønnsakene gror tvers gjennom nettingen uten problemer. En enkel og grei løsning for å unngå gjødsling på feil sted.

Det var rim i gresset i dag tidlig. Et tydelig varsko om at vi bør se fram til å parkere gressklipperen for sesongen og å bære inn hagemøblene. Og sette på varmen i drivhuset for de siste tomatene – og tømme bøttedammen for vann og frosk. Potteplantene og dahliaene vil nok holde ut et par uker til ennå. Jeg spar ikke opp dahliaene før det har vært såpass frost at bladene er “svidd”. Knollene er jo beskyttet av jorda så det skal en del til før de blir frostskadet. Enn så lenge kan jeg nyte blomstrene utenfor kjøkkenvinduet.

Apropos knoller. Dette betyr at jeg snart må tenke på å ta opp potetene. Og ta inn gresskarene. Jeg sådde to frø hver av tre sorter. Men har fått 5 gresskar av én sort, 2 av den andre sorten og ingen av de store … Er det rart planlegging er vanskelig? Rødbeter og gulrøtter må også opp. Jeg trenger egentlig en litt fuktig (jord-)kjeller for lagring av sånt, men det har vi ikke. Det er en av de tingene som “skulle ha vært annerledes dersom vi hadde bygd selv”. Det er noen punkter på den lista kan man si … F.eks “vann på gårdsplassiden”, “vaskerom med skyllemuligheter rett fra gangen”, “bod med plass til avfallsortering”, “kjøkkenhage synlig fra kjøkkenvinduet”… Lista er lang. Nuvel. Vi har det da bra der vi bor. Egentlig.

Det ser forresten ikke ut til at jordskokken skal klare å blomstre i år. Iallfall ikke om denne natta er et forvarsel om hva slags temperaturer de kommende dagene. Den har klart å blomstre med noen få blomster i årene før. Uansett – den trenger jeg ikke å tenke på å ta opp på lenge ennå. Ikke før jorda fryser.

På en måte skal det bli deilig med dette siste hageblaffet før jeg kan ta en vinterpause med god samvittighet og bruke tid på annet håndarbeid. Jeg skal innrømme at for tiden er selvlæring av sokkestrikk er mer interessant enn hagearbeidet.

Mellom diverse arrangement og litt sykdom-ish-ness og masse jobb, har jeg fått (tatt) litt tid i hagen. Det blir mest sånt som man ser der og da. Så i går kunne jeg observeres i kalosjer, pysjamasbukse, konebanker-singlet og morgenkåpe midt inne i et bed, med rumpa i været på jakt etter noe særdeles innbitt vassarve.

Bot for kropp og sjel.

Så noen korte meldinger fra hagen og drivhuset:
   Tomatene har kommet i bøtter og er plassert, men mangler vanning og  – for en del – støtteanordninger. De første blomstrer nå – tomat til jul!
    Har sjekket statusen på to av de clematisene som ikke har kommet opp i år. I den ene potta var det noen få røtter igjen, men ingen krone, så den levner jeg lite håp. Den andre hadde bra røtter og bra krone på røttene, så jeg håper ennå.
    I grønnsakshagen skjer det ting, men ikke med sukkerertene. Så jeg vurderer re-såing i ertekassene i stedet. Salaten kommer bra – må tynnes. Jeg kommer aldri til å få sånne sirlige rader som man ser i bladene – jeg kan bare innse det med én gang.
    Stylterottene har begrenset seg noe. Ikke rart når kornåkeren er en halvmeter høy og ikke medfører risiko for konfrontasjon med meg. All såpespona vasket bort. Så sterilan som rådyrmiddel fungerer muligens, men ikke godt nok. Den som har mest utbytte av det er nok lilleborg…
    Har luket en masse oransjerøde valmuer. De er flotte i 14 dager på denne tiden, men kunne noen vennligst opplyse dem om at det også skal være plass til andre planter i bedene?
    Jeg/vinteren har drept skvallerkålen min. Jeg visste ikke det var mulig, men det eneste livet som fantes i potta nå var en meitemark. Og den som var så fin. (Varigert, altså!)
    Den ene peonen har fått “peony wilt” – peonvisnesyke. DVS at stengelen mugger nede ved jorda før skuddet dør. Hjelp! Forskøke å vanne/strø med atamon kanskje? Det er uheldigvis en plante som står i bed med andre peoner også.
    Rosene er nydelige i år. I den tørre sandskråninga er det for det meste hardbarka rugosa; sorten, r. alba, ‘Hansa’ og ‘Rosarie de’l Hay. Men også noen andre; ‘William Baffin’, rosa magnifica,  ‘Therese Bugnet’ og ‘Scneezwerg’. Disse siste trives ikke og ber om flytting, men jeg vet ikke helt hvor. Uansett har Therese (på tross av iherdig stylterottetopping) klart å komme med en helskjønn, perfekt rose. I det andre bedet regjerer husmorrosa og ‘Henry Hudson’. De er et nydelig par hvor HH sine knopper med rosaskjær matcher perfekt med de mindre, rosa blomstene til husmoderen. Det grovere rugosabladverket ser også flott ut til de små pimpernellbladene – ulike i størrelse, tekstur og farge. Hadde de bare vært piggfri også …. Ellers ser det ut som at jeg må vente på blomster på kinarosen en stund til. Foreløpig er de bare knehøye.
    Andre høydepunkter på denne tiden er irisene. Det harde regnet har slått ned og brukket en del så i år har jeg fått forsøkt dem i vase. De har faktisk overraskende bra holdbarhet – og blomstringsevne – i vase. Til og med små knopper klarer å slå ut!
    Nå venter jeg bare på neste stjerne: peonene. Det ser lovende ut med knopper på de aller fleste sortene. Bondepeonen hjemmefra har allerede startet showet.
    Ellers står prosjektene i standby. Snånn ca – nei ganske nøyaktig – ingenting gjort. Jaja. De er vel der seinere også, frykter jeg.