Bilder fra den forsmådde hage

Det er på tide å få inn noe hagerelatert igjen – og å (ikke minst) minne meg selv på at jeg har en hage. Heldigvis ser det ut som at hagen virkelig har fattet at det å “thrive on neglect” nok er eneste mulighet.

Først ut er en liljehybrid jeg ikke er sikker på navnet på. Men den er flott, ikke sant? Jo, ‘Red Knight‘, tror jeg den heter.

Så et oversiktsbilde. Dessverre i motlys og alt annet enn “velmanikert”, men jeg liker det likevel. Her er det lamium, tjæreblom, lavender og dagliljer i fri utfoldelse. Østbedet er det mest vellykkede av de tre “radioaktive”.

Vestbedet i utsnitt. Det er ikke så egnet for “helfigur”. (Blant annet fordi Nitrox’ kattemynte bor der.) Liljen er ‘Pink Pagoda’. Også fra importen i 2007. I forkanten er den lammeøren uten blomster. Den er snart delbar, ser jeg.

Nordbedet – med clematisen ‘Piilu’ og liljen ‘Royal Love‘, tror jeg.

Clematisen er så flott at den fortjener et nærbilde.

Så et bilde (under) fra veibedet. Det preges i år av verbascum thapsus. Jeg synes de er flotte. Den døde thujaen er dessverre ikke fullt så flott. 

Også fra veibedet. Sølvpilen har blitt gedigen i løpet av de 6 sesongene vi har bodd her. Da vi flyttet hit var den så liten at vi måtte beskytte den mot kattens klohvessing.

 

Nordenden av bedet stopper med en stor svarthyll som bare er to år gammel. Jeg angrer vel på at jeg ikke fikk tak i ‘Black Lace’ til det stedet, men sånn ble det ikke. Sørenden stopper i nok en thuja. Ja, jeg liker dem.

 

Tja… Rundt bjørka er jeg fremdeles plaget med skadedyr. De overser både såpe, gjerde og CDer for å nå denne. Stylterotter.

Kjøkkenhagen er frodig – faktisk overgrodd. Vel. Det er bedre at det er jungelaktig enn alternativet. Trosten er overlykkelig over at vi ikke rekker å plukke bærene som modnes på markjordbær, rips og solbær. Og katten er glad for trosten.

Til sist et oversiktsbilde fra kjøkkenhagen. Poteter, blomkarse og ventebed. Det ser ikke ut som det blir så mye av bønnene, akkurat.

 

Hagestatus i pysj

Mellom diverse arrangement og litt sykdom-ish-ness og masse jobb, har jeg fått (tatt) litt tid i hagen. Det blir mest sånt som man ser der og da. Så i går kunne jeg observeres i kalosjer, pysjamasbukse, konebanker-singlet og morgenkåpe midt inne i et bed, med rumpa i været på jakt etter noe særdeles innbitt vassarve.

Bot for kropp og sjel.

Så noen korte meldinger fra hagen og drivhuset:
   Tomatene har kommet i bøtter og er plassert, men mangler vanning og  – for en del – støtteanordninger. De første blomstrer nå – tomat til jul!
    Har sjekket statusen på to av de clematisene som ikke har kommet opp i år. I den ene potta var det noen få røtter igjen, men ingen krone, så den levner jeg lite håp. Den andre hadde bra røtter og bra krone på røttene, så jeg håper ennå.
    I grønnsakshagen skjer det ting, men ikke med sukkerertene. Så jeg vurderer re-såing i ertekassene i stedet. Salaten kommer bra – må tynnes. Jeg kommer aldri til å få sånne sirlige rader som man ser i bladene – jeg kan bare innse det med én gang.
    Stylterottene har begrenset seg noe. Ikke rart når kornåkeren er en halvmeter høy og ikke medfører risiko for konfrontasjon med meg. All såpespona vasket bort. Så sterilan som rådyrmiddel fungerer muligens, men ikke godt nok. Den som har mest utbytte av det er nok lilleborg…
    Har luket en masse oransjerøde valmuer. De er flotte i 14 dager på denne tiden, men kunne noen vennligst opplyse dem om at det også skal være plass til andre planter i bedene?
    Jeg/vinteren har drept skvallerkålen min. Jeg visste ikke det var mulig, men det eneste livet som fantes i potta nå var en meitemark. Og den som var så fin. (Varigert, altså!)
    Den ene peonen har fått “peony wilt” – peonvisnesyke. DVS at stengelen mugger nede ved jorda før skuddet dør. Hjelp! Forskøke å vanne/strø med atamon kanskje? Det er uheldigvis en plante som står i bed med andre peoner også.
    Rosene er nydelige i år. I den tørre sandskråninga er det for det meste hardbarka rugosa; sorten, r. alba, ‘Hansa’ og ‘Rosarie de’l Hay. Men også noen andre; ‘William Baffin’, rosa magnifica,  ‘Therese Bugnet’ og ‘Scneezwerg’. Disse siste trives ikke og ber om flytting, men jeg vet ikke helt hvor. Uansett har Therese (på tross av iherdig stylterottetopping) klart å komme med en helskjønn, perfekt rose. I det andre bedet regjerer husmorrosa og ‘Henry Hudson’. De er et nydelig par hvor HH sine knopper med rosaskjær matcher perfekt med de mindre, rosa blomstene til husmoderen. Det grovere rugosabladverket ser også flott ut til de små pimpernellbladene – ulike i størrelse, tekstur og farge. Hadde de bare vært piggfri også …. Ellers ser det ut som at jeg må vente på blomster på kinarosen en stund til. Foreløpig er de bare knehøye.
    Andre høydepunkter på denne tiden er irisene. Det harde regnet har slått ned og brukket en del så i år har jeg fått forsøkt dem i vase. De har faktisk overraskende bra holdbarhet – og blomstringsevne – i vase. Til og med små knopper klarer å slå ut!
    Nå venter jeg bare på neste stjerne: peonene. Det ser lovende ut med knopper på de aller fleste sortene. Bondepeonen hjemmefra har allerede startet showet.
    Ellers står prosjektene i standby. Snånn ca – nei ganske nøyaktig – ingenting gjort. Jaja. De er vel der seinere også, frykter jeg.

 

Som man roper i skogen får man svar – dagens tema er rådyr

Etter stylterottepostene mine ( Stylterottemeny (hva rådyrene spiser hos meg) og Hva jeg har forsøkt mot rådyr samt de mer generelle under tag’en Rådyr) ser jeg at søkemotorene ruter en del spørringer hit.

Jeg skal forsøke å svare på innkommne spørringer etter beste evne.

    planter rådyr ikke spiser/planter som rådyr ikke liker/hva rådyr ikke spiser o.a
Dette er ikke et spørsmål med et entydig svar, dessverre. Akkurat som vi har regional matkultur har tydeligvis også stylterottene det. Du kan dog sjekke listene i posten Stylterottemeny (hva rådyrene spiser hos meg) og se om det kan være til hjelp. Om våren spiser de forresten “alt”, også ting som de unngår seinere på året når det er flere alternativer.

    spiser rådyr +kaprifol?
Til det kan jeg svare: Ikke hos meg, ennå iallfall.

    rådyr spiser ikke peoner
Nei, ikke her heller – ennå.

    rådyr spiser ikke rhododendron
Det gjør de dessverre her. De løvfellende typene (tidligere kalt azalea) er de helt tussete etter og de vintregrønne spiser de knopper og ungt lauv på. Blir lite blomstring og stygge busker av sånt.

    skader på busker fra rådyr
Ja, mange. Mest på den unge, ikke forvedede veksten. Og generelt så høyt opp de kan nå. Vanligvis spises unge blader og ikke forvedet tilvekst.

    rådyr +knopper
Ja, definitivt. Rådyrene liker den unge, møre tilveksten bedre enn de forvedete delene. På busker og trær kan dette utnyttes ved å beskytte treet/busken med lite vakker netting til det er så høyt at det er over kritisk høyde/så stort at det tåler “beskjæringen”. Kyllingnetting er ikke vakkert, men fint til dette.

    rådyr tulipaner
Ja, definitivt. Helt håpløst å ha noen form for tulipaner der hvor rådyret vandrer. Forsøk i stedet påskeliljer og pinseliljer (jeg vet det ikke er det samme), de har hittil fått stå i fred hos meg.

    thuja rådyr
Nei, ikke hos meg. Jeg registrerer at noen klager over at rådyret spiser thuja, men hos meg har thujaen vært forskånet fra rådyrene bortsett fra skader fra en feiende bukk.

    rådyret spiser lupiner
Kan ikke si at jeg har vært plaget med det. Hos meg regner jeg lupinene som rimelig rådyrsikre, men det kan være at jeg unngår skade på mine lupiner siden jeg har en lupineng på utsiden av hagen og at denne er lettere tilgjengelig for stylterottene enn de få plantene jeg har inne i hagen.

    middel mot rådyr
Ja, jeg har forsøkt en del. Mer om det kan du lese i posten Hva jeg har forsøkt mot rådyr. Det finnes flere tips i kommentarene i den posten. Jeg ønsker gjerne flere. Hittil tror jeg at 2m høyt gjerde er eneste 100% sikre mulighet.

    gjerde rådyr
Har jeg forsøkt med sånne flyttbare påler. Virket i én sesong – antakelig fordi det var “fremmed”. Naboene som har eplehage har gjerde av sauenetting med 2 meters høyde. Veivesnets viltgjerde har samme høyde, så jeg tror dessverre det er det man må legge seg på om det skal være 100% sikkert. I sverige finnes det noen sorte 2 meter høye nett som skal se “usynlige” ut. Jeg har ikke forsøkt dem, men tenkt på dem flere ganger. Vet ikke om de er tilgjengelige i norge.

    blomster og rådyr
Er dessverre et problem. Jeg anbefaler deg for din egen sjelefred å satse på det som likes minst. Rådyr har dessverre ikke noe geografisk entydig spisekart. Hva de liker er forskjellig fra sted til sted. Mine erfaringer finner du i posten Stylterottemeny (hva rådyrene spiser hos meg).

    rådyr lokk
Jeg aner ikke – jeg vil ikke ha flere. Parringsropet til rådyr høres ut som en blanding av et bjeff og noen som brekker seg – høylydt. Høres helst fra mai og utover i lyse sommernetter.

    hva spiser rådyr
Svaralternativ 1) Se lista Stylterottemeny (hva rådyrene spiser hos meg).
Svaralternativ 2) Jeg, og andre rovdyr spiser rådyr. Jeg med stigende glede.

    rådyret blomstrer
Mja, det vil jeg ikke si. På den annen side gjør de kanskje det når de fores opp på stauder til en snittpris på kr 40 pr plante?

Håper det var til hjelp.

 

Lang hagedags ferd mot natt

Har hatt en lang hagedag i dag. Og snart har jeg vann i drivhuset. Har gravd og lagt ned slange 3/4 av veien. God trening ble det også.

Men tomatene er ikke pottet opp ennå. Og ertene heller ikke sådd. Derimot har jeg båret ut fuchsiaene fra kjelleren og over til drivhuset. De var heldige og vi har gått inn i lettskyet vær med “solfaktor” så de formelig strutter.

Og så har jeg funnet liv i den ene Catalpaen. *hurra!!!* Og flyttet den varigerte humla (for en diger pælerot!!!) og sådd gresskar. Ikke så verst, synes jeg. Håper humla overlever både transplantasjon og amputasjon. Neste post på programmet blir å grave ned resten av slangen, samt å få dahliaene i jorda.

Av hagekatastrofer kan jeg nevne:
    Kjerrehjulet ramla ned fra lekestueveggen og brakk en krossved og rev sund en klematis (tilstanden er alvorlig, men stabil for begge involverte).
    ¤#&”#¤&#¤%&”!¤&/¤&%¤s stylterottene har vært på besøk og tatt de siste tulipanene, gitt flere dagliljer en “crew cut” og snøyd den fyllte hvitveisa.  Den er så stor at den overlever iallfall. Jeg tror jeg må kjøpe en økonomipakke med sterilan og forsøke.
    Jeg holder også stylterottene ansvarlig for at en stor grein av solbærtreet har brukket. For tiden holder jeg de ansvarlig for alt som går galt i hagen – til og med det som tørkedør i drivhuset.

Jaja.  Tomater og dahlia får vente. I går var det dykking og i morgen blir det dykking. Forhåpentligvis med noe tørrere tørrhansker enn jeg hadde på “dykk” nr 2 i går (måtte avbryte på grunn av vann på feil plass).

Hagen er iallfall fin på denne tiden – halvferdige prosjekter og stylterotter (gid det hadde vært sylterotter) til tross. Våren er flott og nå blomstrer primula, lamium, påskeliljer, vårkjærminne for å nevne noen. Morelltreet og plommetreet er snøhvite. Jeg håper bare på varmt og stille vær slik at vi får en fin pollinering.

 

Stylterottemeny (hva rådyrene spiser hos meg)

Her er listen til deg, Lineca. Og til alle andre som sliter med rådyr.

Generelt er våren verst. Da spiser de nesten alt – også sånne ting som stort sett får stå i fred resten av året. Og så er det noen ting hvor kun blomstene spises. Det er hjerteskjærende, men planten lever over. Og så er det noen ting til de spiser hver j***a gang de er her.

Blåveis (hepatica) – Blomster og blader. Deprimerende på våren.
Storkenebb (geranium sp.) – unntatt g. marcrorrhizum og g. cantabrigense som aldri blir rørt. Spesielt liker de g.renardii. I noe mindre grad g. sangueinum enn andre arter og kryssninger.
Floks (phlox sp. ) – blir spist flere ganger i sesongen. Lyse blad- og blomsterfarger mest utsatt.
Iris (iris sp.) – Blomster og blader til i. reticulata utsatt, men ikke i. germania eller i. sibirica seinere i sesongen.
Oktoberbergknapp (sedum) – Den vanlige blir spist omtrent før den kommer opp av jorda, den røde har fått stå i fred. Både blomster og blader.
Dagliljer (hemerocallis sp.) – Blader spises grådig tidlig i sesongen, får stort sett være i fred seinere.
Klematis (clematis sp.) – Skudd spises, eldre vekst får være i fred.
Bergblomst (bergenia) – Tar blomstene, lar bladene være.
Tulipaner (tulipa sp.) - Snauspist.
Heuchera (heuchera sp.) – En rådyrfavoritt – alle deler av planten.
Heucherella (heucherella) - En rådyrfavoritt – alle deler av planten.
Fagerklokke (campanula persicifolia) – Blomster og knopper er en favoritt.
Frukttrær (plomme, morell, kirsebær og eple) – Lave greiner og knopper spises.
Rips (ribes ?) – Nyskuddene toppes.
Stikkelsbær (ribes uva-crispa) – Noe spising på de unge skuddene.
Diverse roser (rosa sp.) – Jo mindre pigger, jo mer spising.
Jordbær (fragraria) – Beites vår og høst.
Rhododendron (Rhododendron sp.) – Både blandfellende og vintergrønne blir spist.
Magnolia (magnolia) – Toppet.
Krokus (crocus sp.) – Spist, men ikke blant de verste.
Krisstorn (ilex aquifolium) – Spist.
Virginialeddblomst (Physostegia virginiana) – Spist.
Skjærsmin (philadelphus) - Toppet – både enkel og dobbel.
Sølvbusk (elaeagnus commutata) - Toppet.
Løkfamilien (allium sp.) -  Blir smakt, blomstene kuttes og spyttes, men ikke noe problem.
Bladliljer (hosta sp.) – Lyse sorter spises. Spesielt h. undulata er utsatt. Både blader og blomster på denne, ellers blomster av andre typer.
Primula (primula sp.) – Blomster kan bli spist sporadisk.
Klaseormedrue (cimicifuga racemosa) - Blomstene spises.
Kransveronika (veronicastrum virginicum) – Blomstene spises.
Blodrot (potentilla sp.) - Blomstene spises.
Georginer (delphinium sp.) – Blomstene og knopper spises.
Storstjerneskjerm (astrantia major) – Litt, men ikke mye spist.
Vier, pil o.l. (salix) – Hengepil og annet blir spist, men tar ikke nevneverdig skade annet enn i formen.
Solsikke (helianthus sp.) – Smakt, men ikke storspist.
Blomstererter (lathyrus sp.) – Noe spising av blomster.
Krossved (viburnum opulus) – Spist flere.
Ringblomst (calendula officinalis) – Spist.
Gullkorg (doronicum sp.) – Noe spising av blomster.
Syrin (syringa sp.) – Toppet på våren.
Hodekål – Snauspist.
Persille – Periodevis snauspist.
Hvitveis (anemone sp.) – Navnesorten Vestal ble snauet.

Humle (humulus lupus) - Ikke rørt.
Gravmyrt (vinca minor) – Ikke rørt.
Kuletistel (echionops sp.) – Ikke rørt.
Lungeurt (pulmonaria sp.) – Ikke rørt.
Buxbom (buxus sp.) – Ikke rørt.
Tvetann (lamium sp.) – Ikke rørt
Telekia (telekia) – Ikke rørt
Forglemmegeisøster (brunnera sp.) – Ikke rørt.
Jordskokk (helianthus tuberosus) – Ikke rørt
Orientvalmue (papaver orientalis) – Ikke rørt.
Peon/pion (paeonia sp.) – Ikke rørt. 
Rabarbra (rheum sp.) – Ikke rørt.
Påskeliljer/-pinseliljer (narcissus sp.) – Ikke rørt.
Kongslys (verbascum sp.) – Ikke rørt.
Småhjerte/fenrikshjerte og andre mindre arter (dicentra formosa o.a sp.) – Ikke rørt.
Løytnantshjerte (dicentra spectabilis) – Ikke rørt. Alba-varianten smakt.
Solbær (ribes nigrum) – Ikke rørt.
Lupiner (lupinus sp.) – Ikke rørt.
Tysbast (thuja) – Ikke rørt.
Scilla (scilla sp.) – Smakt, ikke spist mer enn én. Edit: de hvite blir spist.
Lavendel (lavandula angustifolia) – Ikke rørt.
Anisisop (agastache foeniculum) – Av og til smakt, men ikke noe problem.
Isop (hyssopus officinalis) – Ikke rørt.
Hasselurt (asarum eupaeum) – Ikke rørt.
Ridderspore (delphinium sp.) – Smakt, ikke spist.
Thuja (thuja) – Ikke rørt.
Revebjeller (digitalis ) – Ikke rørt.
Perleblomst (muscari) – Ikke rørt.
Trillium (trillium sp.) – Ikke rørt (ennå).
Vinterblomst (eranthis sp.) – Ikke rørt.
Div bregner – Ikke rørt.
Malurt (artemisia sp.) - Ikke rørt.
Kaprifol (lonicera sp.) -  Ikke rørt.
Kanadablodurt (sanguinaria canadensis) – Ikke rørt.
Marsfiol (viola sp.) – Ikke rørt.
Perleevigblom (anaphalis margaritacea) - Ikke rørt.
Oregano, timian, salvie – Ikke rørt.
Hestemynte (monarda sp.) – Ikke rørt.
Gran og furu – Ikke rørt.

Men en slik liste har begrenset verdi da det er forskjellig fra område til område hva stylterottene foretrekker. Det er nok best dersom man klarer å holde dem utenfor hagen i det store og hele.

Helt generelt ser det ut som de ligger unna planter som lukter sterkt  som f.eks krydderurter, planter i løkfamilien (allium sp.) andre aromatiske som monarda, anisisop, buksbom og thuja.

Videre virker det som at de på planter som de av og til spiser foretrekker de variantene med lite farger. F.eks den hvite phloxen og den rosa, men ikke den med røde blader. Hvit scilla, men ikke blå. Vanlig oktoberbergknapp, men ikke den røde. Osv.

Her er det dessverre trekkrute gjennom tomta og til tross for ulike forsøk så kommer de tilbake. Og med seg bringer de flått.