På kne, med bakenden i været

Ja, jeg har tilbrakt noen timer i den stillingen i påskehelga.

Det er faktisk den posisjonen som er best – for å rive opp bringebærskudd i en rugosahekk – lavt, under de mest piggete, overhengende greinene. Bringebærskuddene sin hevn var å gi meg torner i fingeren. Så venstre hånds pekefinger er temmelig øm for tiden. (Jupp, jeg brukte hansker, men de var tydeligvis ikke tykke nok.) Fikk beskåret “hengerugosaen” også. Hengerugosa betyr i dette tilfellet at den henger innover plena… Jeg noterer meg forøvrig at Direktoratet for naturforvaltning skal gå til krig mot rugosa. 200 år etter innføring og etter at Vegvesnet har gjort sitt beste for å plante denne saltherdige rosa langs veiene våre. Hvordan var det ordtaket om å lukke stalldøra etter at hesten hadde rømt? Jaja… Kommer de på besøk skal de få høre hvor David kjøpte ølet, og ikke minst hva det kostet. … Jeg er forøvrig veldig nysgjerrig på hvordan man skal dra skillet mellom “verdifulle, herdige rosekultivarer for hagen” og problematisk innvandring. Det minner meg om en gedigen stråmann… menmen.  /ferdigirritert

Ellers har jeg unnagjort en stor møkkajobb. Iallfall så langt jeg hadde gjerdesnor til å gjennomføre. Har fått ryddet langs det symbolske rådyrskillegjerdet, tatt det ned og satt det opp på nytt. Jeg manger streng i thujahekken, men ellers ser det bra ut. Jeg vil bytte fra plastbånd til streng inne i hekken fordi det både vil være mer diskret, effektivt og faktisk mer varig. Bare jeg får handlet litt. Og så skal jeg bytte plastpålene med armeringsjern, tenker jeg. Det ser også bedre ut en hvit plast…

Når det gjelder kjøkkenhagen er jeg i tenkeboksen. Jeg har et stort bed som omtrent er ledig… men nå lurer jeg på om det ikke skal bli jordbærland? Siden jeg er usannsynlig glad i jordbær – og jordbær er en av de mest sprøytede avlingene vi har så er det vel et bra aksjonspunkt å nyte hjemmeavlet i større deler av sesongen? Og så kan jeg ha noen planter av både tidlige, middels og noen seine sorter. *drømmer*

Men egentlig trenger jeg antakelig det området til tomatene… (Se under sånytt lenger nede.)

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt)
Så mer i kjøkkenhagen (rødbeter, salat, gulrot?)
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).
Toppe en 3-4m høy gran

Sånytt:
Den tidligere fryktede tomatmangelen er helt avblåst. Iallfall om det som spirer overlever og vokser seg stort og kraftig. Neste gang så må jeg huske at “gamel frø er ikke døde, de trenger bare noe mer tid…” og så kan jeg dermed så før  vi reiser bort i stedet for å stresse når vi kommer tilbake. Jeg har vel nå ca 40 spirte planter så langt… 1/4-del er nokså nøyaktig passe emngde for drivhuset.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Strenge opp i thujahekken i stedet for plastbånd.
Ta opp den elendige, sprø møkkaplastkantingen fra T&M og erstatte den med hodbar, svart og diskret knasteplast og steinkanting langs stien.

Hagenytt

Mye er faktisk unnagjort. Jeg har fått rusket over alle blomsterbed og samlet all kvist. Jeg fikk ryddet litt i rådyrskogen og fikk årets første flått (i grønnsakshagen). Jeg har fått sådd masse av utesådden og litt gresskar og paprika på innsiden.  Og ikke minst – jeg har fått flyttet ut i drivhuset. Så nå får hippeastrumsamligen mer lys.

Jeg pleier å flytte ut i drivhuset sånn ca 1. april og jeg holder ruta i år også. Nytt av året er to bukker, så nå har jeg arbeidsbord fram til at de 20(!!!) tomatplantene skal ha plass. Det ER mulig at noen av dem må stå ute – eller må få fosterhjem …

Ellers er det en sann glede i hagen nå på våren (selv om “overgartneren” har skrudd av varmen for tidlig). I år har vi utrolig mye fugler i hagen. Antakelig fordi vi har fortsatt å fylle opp peanøttmaterene utover våren. Blåmeisa drikker fra pottene i bøttedammen. Svarttrosten gjør sitt beste for å dra opp alt i bedene og rødstrupen lar katta få slite. Frøken Fres har etter hvert lært at jakt i rugosahekken er en krevende affære med lang pels… Hun ender opp med å bli den som sitter fast om hun ikke passer seg.

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt) 
Så mer i kjøkkenhagen
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).

Sånytt:
Plutselig spratt det opp 20 småplanter i den ene potta med nye tomatfrø… så jeg håper at disse er gode! Et par av de gamle, gode viser også tegn til at et og annet frø spirer, så da er antakelig tomathøsten sikret og vel så det.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.

Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm . Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” …

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Årets dahlia i “boks”

… og jeg er støl i kroppens største muskel.

Det ble 2,5 gulrotkasser med knoller i år. Mindre enn i fjor da kald sno i kjellerdørsprekken tok knekken på en del. Heldigvis ser det ut som at en del navnesorter har overlevd. Dessverre ikke kaktusene, av en eller annen grunn. Jeg klarer visst ikke å få knollene store nok på dem til å overleve overvintringsforholdene jeg kan tilby. (Og så har mange av dem irriterende svak nakke.) Men den flotte, digre og GULE semikaktusen har iallfall overlevd. Og den har rak rygg.

Sesongen i år var forresten begredelig med hensyn på dahlia-blomstringen. Jeg fikk dem tidlig i jorda, men da fikk vi en kald periode som førte til sein utvlikling. Og da de skulle begynne å blomstre så ble sommeren rimelig kald og våt. Så det store floret uteble nå fram til høsten… og her kom dessverre frosten rimelig tidlig. Selv om jeg ikke måtte ta dem opp før nå så ble de stygge. Men sånn er det med hage – det er alltid håp om bedre lykke neste år.

I vinter skal jeg forresten forsøke noe nytt. Jeg eksperimenterer både med avspyling (tidligere har jeg bare ristet av mest mulig jord og latt marken dø) og kutterspon i kassene (tidligere ingenting). Blir spennende. Uansett så er Nitrox og Miso lykkelige over at de nå har et stort kattetoa tilgjengelig vare 5m utenfor verandadøra. Ikke noe behov for å gå på langtur lenger.

Apropos dø… så fant jeg ett lik, en dødsdømt og en heldig stakkar i kjellertrappa da jeg skulle ned med dahliakassene. Liket var en skogmus som Nitrox nok har lagt der. Trappa er tydeligvis et fint sted å leke med de fangede siden det er tak over og vanskelig for dem å unnslippe opp trappa … Den dødsdømte var en liten frosk. For dem er trappa en enveiskøring ned til endestasjonen. (Å fryse eller tørke ihjæl i bunnen.) Den heldige stakkaren var også en frosk, men i mye bedre forfatning, så han ble løftet forsiktig ut på en planteskje.

Vel – ellers besto hagedagen av å rydde litt. I dag ville det si å kvitte meg med en del frostskadde hostablader og grave opp litt forvillet jordskokk fram til at det ble mørkt.

Noen har VIRKELIG noe imot sommerblomster!

For i dag var det bakkefrost og stivt gress. Både kuleprimulaen og noen peoner så ut som at stilkene besto av kokt spaghetti – skikkelige hengehoder . (Håper de reiser seg i løpet av dagen. )

Prydtobakken og løvemunnen i de frittstående pottene på terrassen så *bank i bordet* uforskammet bra ut så langt. Måtte de fortsette med det! Og jeg håper virkelig det snart er slutt på kulda…

Noen har noe imot sommerblomster…

I går plantet jeg ut noen prydtobakk og en håndfull løvemunn i tomrommene etter vinterens herjinger – og i dag – snør det.

Jeg er kald og SUR.

Hagen løper fra meg!

… men jeg er iallfall ferdig med det nødvendigste av vårpussen. DVS alle bed er ryddet og alt kvist og kvast i kompostkassen, og bedene har fått en omgang med gjødsel. Rakk til og med å så ferdig i kjøkkenhagen … OG en tur til Plantasjen for persillefrø (og noen stauder, et par nye georginer siden mine så så sjabre ut, en rhododendron og en sekk grillkull … og … og …).   Det var ikke så mye spennende på Plantasjen, dermed måtte jeg jo gå mange ganger til jeg fant noe jeg ville ha. 🙄 Men det ble iallfall en broket salvie og en standard mynte til erstatning for de som frøs ihjæl i vinter.

Og blåveisene rakk å blomstre av uten at jeg fikk tatt et eneste bilde. Men det kommer da forhåpentligvis andre blomster seinere også. Margathonliljene ser iallfall ut til å trives. (Og hittil har jeg bare sett en eneste lakkrød. Den er nå en forhenværende.)

Nå er det jord til tomatene som må i hus. Jeg setter mine rett i varmkompost fra det lokale anlegget. Det har jeg gjort “i alle år”. Av det får jeg fine tomater med mye smak. Og jeg får nok til å toppe kaldkomposten med luksuskompost sånn at gresskar trives. Ja, i hagen blir man ikke “ferdig”. Det er alltid noe å gjøre om man vil. Men voksekraften er så vidunderlig at det også overlever å bli oversett. Fin egenskap det der.

Det blir dårlig med georginer i år

Knollene jeg tok opp (etter å ha tømt kjellertrappa for både lauv og spissmus – kattene har visst trofésamlingen der) var et sørgelig syn. Det meste var innskrumpet og en god del også loddent og mykt. Vi reiste bort rett etter å ha fått dem i kjelleren og den ytterdøra de var lagret ved er ikke trekk- eller frostfri ved –20 på yttersiden. Forrige vinter var vi hjemme da det ble kaldt og jeg tapet døra McGyverstyle… men ingen hadde forestilt seg at det skulle bli så kaldt så fort som det ble denne vinteren da vi var borte. Så jeg får huske å montere trekklist rundt den døra før vinteren. Jeg håper da at noen av knollene kommer seg – det var da noen få med skudd.

Uansett ble de plantet i dag, med god hjelp av Nitrox. Etter at jeg hadde gravd hull og lagt knollene ned i hullene fant han nemlig det største hullet, plantet rompa godt og gjødselvannet før han gravde igjen… Den slasken. 😆 Frøken Fres tar også sin oppgave alvorlig. Hun har trosset både netting og plankestubber for å sørge for at de nyplantede pionene skal få gjødsel… *sukk* Det er 3 hus her… med et jorde i forkant og småskog rundt… men i blomsterbedene skal kattene gå. Jaja… det får man vel tåle når man har dem.

Vinterens herjeinger blir bare styggere og styggere. Den har tatt 2-3 rhododendron også. Og lavendelen. Bare så rart at irisene har tålt den bra. Jaja. Plantasjen blir vel fornøyd, om ikke annet. Ellers rakk jeg ikke så mye mer i dag – bare å sette igang bøttedammen og få ut vannlilja. Slik at jeg kan ha litt sildring som akompanement til støyen fra e6. Uansett var været fint, jeg ble brunere og kompostkassen litt tommere – i dag også. Måtte det fortsette sånn.

Pioner på flyttefot, magesjau og øyekatarr

Det tok 10 dager og 2 legebesøk før det begynte å snu. Og da magen begynte å oppføre seg igjen fikk jeg øyekatarr. Heldigvis mest på kun ett øye. Kan ha noe med jord, fingre og kløe å gjøre også. Men uansett: Bjørnson kan få ha april i fred for min del etter dette.

Det har blitt vår ute mens jeg har (sittet på toa og) syntes synd på meg selv. Gleden var stor i dag da jeg kom meg ut for å grave i jorda. Ulempen med å få våren levert “ekspress over natt” er at det blir helsikes travelt når man har lagt seg til mange større bed. Så kan man da velge å se positivt på at dette har vist seg å være den styggeste vinteren siden vi flyttet hit. Plantefallet er stort. Til og med aspargesene som har overlevd flere år i potte, kaldt, i drivhuset ser ut til å ha daua. Og salvien jeg sådde første året her og alle myntene(!!!) så nær som en… Jaja… i fjor frekventerte jeg nesten ikke Plantasjen i det hele tatt. Kanskje jeg skal endre på det i år. Og stylterottene ser ut til å forsøke å gjøre kål på resten. Spesielt dagliljene (som har overlevd vinteren fint) og høsttidløsene.  

Vel, i dag var altså første heldagsøkt for i år. Og i dag ble alle peonene flyttet i det store kassebedet i grønnsakshagen. Det kassebedet tømte jeg for jordskokk på grunn av læring i sesongen 2010. Læringen var: 3m høye jordskokk lengst sør i kjøkkenhagen… gir veldig mye skygge i resten av kjøkkenhagen.

Så i 2011 forsøker vi med jordskokk nedenfor sørskråningen. Om de overlever steinete og mager jord får de lage skygge for rugosaene sist i sesongen. Rugosaene tåler nok det. Jordskokken har fått komposten fra en kasse, og kasse nr 2 er jeg i ferd med å tømme i kjøkkenhagen – bare tælen tiner i den. Og den første kassen som ble tømt er snart halvfull igjen…  (Med forbannet korskanpp. Det er det verste ugresset jeg vet – før kveke, geiterams og krypsoleie.)

Det er velkjent at når man flytter på én ting så utløser det dominoeffekt (akkurat som når man rydder i skuffer). Derfor er hele kjøkkenhagen nå i omrokkering. Urtebedet er på vei til det bedet hvor jeg har hatt årlige ting som pastinakk, gulrøtter osv. Disse skal jeg nå ha i det gamle urtebedet. Bare jeg får tømt det og jordforbedret der. P.t. har jeg kun fått flyttet etasjeløk og ramsløk. De ramsløkene jeg fant. Jeg har ingen tvil om at det vil dukke opp ramsløk i det gamle bedet minimum denne sesongen.

Og bedet som midlertidig hadde peoner (og asparges) i vinter… har jeg nå satt restene av en pose mandelpotet i. Vel, man skal ikke sette butikkpotet på grunn av faren for sykdomsspredning. Men her er det milevis til nærmeste potetbonde, så jeg tar sjansen.

Uansett – jeg kan ikke annet enn håpe på godt vær i påsken slik at jeg får tatt resten av hagen – og ikke minst plantet dahliaene.. (Og jeg sverger på at jeg skal rydde mer om høsten i år …) Det iallfall en velsignelse å kunne hage i bikini&shorts i slutten av april – selv om det er et dårlig plaster på såret etter å ha kverket halve hagen med vinteren. Og selv om en del av likpinnene (altfor mange av plantelappene er det i år) kan få meg til å gråte. På oppsiden – så vet jeg nå hvor jeg skap plante zillionene med løvemunn og tobakksplanter som jeg har stående i drivhuset … 😆

Vinneren av …

Da kan jeg melde at vinneren av den uoffisielle spirekonkurransen (kun for spesielt inviterte) som har gått av stabelen på badet vårt den siste uka endelig er kåret.

Til min store glede var det en ekte heimføing, egenhøstede nicotiana elata(2010) som avgikk med seieren. Det ble antydet på oppløpssiden allerede i går, men endelig avgjort i dag med en rask spiring og høy prosent som overlegent slo outsideren årgangsløvemunn ned i støvlene. (Jeg hadde vel faktisk trodd at årgangsløvemunnen skulle bli en ikke-startende, men den har altså også vist spirer – bare ikke så mye og så jevnt som frk. nicotiana elata).

Nå ser jeg fram til den kjedelige perioden hvor man venter på liv i de gjenværende pottene fram til avskrivingsdag for de resterende engang uti april.