Oppdriftskontroll?

God oppdriftskontroll er livsviktig når man dykker. De fleste av oss – spesielt vi som tar steget rett inn i tørrdrakten – starter dykkekarrieren som jojo-dykkere. Det er så mye å holde styr på: luft i BCDen, luft i  drakta, bly i lommene, luft i lungene og ikke mist – veivende svømmeføtter.

Jeg har ikke mange dykk og heller ikke mye erfaring så jeg strekker ikke ambisjonene lenger enn å fortelle hva som har virket og virker for meg. Og så må dere som leser ta i betraktning at jeg er en forsiktig person som liker å terpe og bli 100% sikker på at jeg mestrer hvert enket trinn før jeg øker kompleksiteten.

Hvor skal man ha lufta – i BCDen eller i drakta?
Her er det nok like mange meninger som dykkere. Fordelen med å benytte drakt er at ventilene ikke flytter på seg. (Ikke som inflatorslangen til BCDen kan virke å gjøre for en nybegynner iallfall. Drakta har som regel en dumpingventil som kan settes til å dumpe automatisk når innsidetrykket i drakta når et gitt nivå. Dermed blir det mindre å tenke på. I tillegg MÅ det uansett være en passe mengde luft i drakta sett i forhold til dybden for å unngå draktklemming og frysing.
Ulempene med å benytte drakt er mer subtile og det skumle er at dersom man ikke har et bevisst forhold til dem kan det føre til potensiellt farlige situasjoner. Spesielt hos mindre rutinerte dykkere. Dersom man ikke har en god vannposisjon (= horisontal) vil mye luft i drakta føre til luftpress mot halslinningen eller dumpingventilen. Spesielt dersom man benytter drakt med halslinning i lateks (og gjerne en litt utvidet og slapp leiedrakt) kan denne fise ut i de mest uforventede situasjoner og gi brå endringer i oppdriften. Under vann er dette mest ubekvemt og kanskje ikke direkte farlig. Men når man kommer opp i overflateposisjon er det viktig å huske at det er BCDen som skal holde deg oppe – ikke drakten.

Tenk deg følgende situasjon:
Buddyparet herr og fru Sommerdykker drar på dykketur med den lokale dykkebåten. Det er fru Sommerdykkers andre dykk denne sesongen. Hun er usikker på avveiningen da hun hadde problemer med å komme ned første dykk og har tatt med en plate ekstra.
Både herr og fru Sommerdykker har et fint dykk. Fru Sommerdykker føler seg litt uvant med utstyret og synes det er greiest å regulere oppdriften med drakten. Da de avslutter dykket åpner fru Sommerdykker armventilen før hun begynner oppstigingen.
Hun kommer opp, slipper ventilen ut av munnen for å rope til båten som ligger ca 100m unna. Hun strekker armene over hodet for å gi avtalt OK-signal… Og luften går ut via halslinniningen og armventilen og fru Sommerdykker går under.

Om fru Sommerdykker holder hodet kaldt kan hun redde seg gjennom en eller flere av følgende: finne ventilen/svømme oppover/gi oppdrift gjennom BCDen/droppe blyet.

Husk: bruk ALLTID BCDen i overflaten og slipp aldri pusteventilen før du har stabil oppdrift. OK-signalet kan vente til du er sikker.

De av oss som dykker i syden har et annet forhold til BCDen. De vet hvordan de skal benytte BCDen til god oppdriftskontroll og finner uten problemer inflatorslangen, men blir gjerne til å begynne med litt forvirret med å skulle håndtere luft også i drakta. Det blir gjerne både kaldt og trangt før man husker å slippe luft inn i drakta. Dette er mer ubehagelig enn farlig – iallfall om man klarer å holde lufta unna draktbeina. Har man for store draktbein/-føtter og får (for mye) luft dit kan man gjøre en ufrivillig komisk (og farlig) oppstiging med beina først. Når man først har begynt oppstigningen fot-først så er det vanskelig å snu uten hjelp – siden drakter med dumpventiler på beina er mangelvare… Man må altså være oppmerksom på enhver luftvandring i drakten slik at man kan motvirke luftforflytning til feil sted før det gir uhåndterlige konsekvenser. En varm og luftig rygg/bakende gir en fin posisjon i vannet, mens luft mot drakthalsen eller mot draktføttene fort gir problemer.

For min egen del trodde jeg at jeg «fikset» oppdriftskontrollen. Det var før jeg fikk meg min egen drakt av et annet merke enn leiedraktene. Da fikk jeg brått problemer med at jeg gikk opp som en kork fra 5-metersstoppen. Etter en del fundering, prøving og feiling viste det seg at ventilene på drakta var av et annet merke – og måtte behandles på en annen måte for å dumpe nok luft fort nok i forhold til min oppstigning. Gjennom å legge meg mer horisontalt i vannet og ikke svømme opp, men kun begynne oppstigningen gjennom å ta et skikkelig magadrag og å dumpe ekstra med luft via å klemme ventilen istedet for å la den stå på fullåpen fikk jeg igjen til roligere oppstigninger.

Nå virker alt dette forferdelig komplisert – spesielt nedskrevet. Husk da at det eneste som gir erfaring er å dykke. Dykk så mye  og ofte som mulig – helst sammen med erfarne dykkere. Be gjerne om selskap i lite utfordrende omgivelser (grunt vann, nært land osv.). Og test ut alt nytt utstyr på samme måte. Alt man ikke vet hvordan virker er en potensiell fare når man er under vann.
Etterhvert vi man oppnå den sagnomsuste vannfølelsen – kjennskap til sin egen posisjon i vannet og kunnskapen om hvordan man elegant og uten større anstrengelse kan endre den.

Reklamer

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: