Høsten – en subjektiv beskrivelse

Dagen for psykisk helse har kommet. Og gått. Som vanlig får jeg ikke ut fingeren før i ettertid. Vel. I den anledning har jeg lyst til å skrive et navlebeskuende innlegg om hvordan jeg har opplevd høsten de siste 20 årene.

Mens andre ser høsten komme med flammerødt og gyldent bladverk går jeg inn i en par måneder lang periode hvor jeg hater alt i livet mitt, inkludert meg selv. Jobben er deprimerende, jeg er ubrukelig i den, hjemmet er rotete og utrivelig, landet forferdelig og i tillegg enten regner det eller blåser. Hele tiden. Jeg tviler på han jeg bor sammen med – jeg tviler på «oss». Jeg orker ingenting, men føler at jeg «burde» alt. Jeg ønsker å flykte fra landet, jobben og mannen. Kort sagt – leve et annet, ubekymret liv.

Jeg kan i korte stunder se små lyspunkt – føle glede og se det vakre i høsten, men de fleste timene av dagen ser jeg bare regntunge skyer mot grå himmel og forråtnelse, mugg, sopp og død der hvor andre ser friske vinder, høstfarger, vakre bær og endring. Til og med her leter jeg etter ord når jeg skal forsøke å beskrive høsten fra «den andre» (positive) siden. Ordene til bruk for å beskrive mine negative synspunkt kommer bare så altfor lett.

Det gode med høsten er at et sted i slutten av oktober, starten av november finnes det et vippepunkt. Det er da høsten slutter å beskrive den dødende sommeren, men heller begynner å vitne om den kommende vinteren.
Forfallsprosessen er ferdig, vinden har revet bort det råtne løvet og igjen står den sterke kjernen – nakne trær mot kald, klar himmel og rimfrosset jord. Det er som om naturen har pusset rust inntil den avdekket en sterk kjerne av uskadet stål. Vakker og renskåret i funksjon. Ribbet for ubrukelig staffasje. Da går humøret mitt igjen oppover og jeg kan igjen finne glede i livet. Selv om det nå er kaldt ute, er livet godt.

Det som er fint er at jeg nå VET at det ER sånn.  Som regel greier jeg også å huske dette – at uansett hvor ille det er, så er det faktisk er forbigående – ofte nok til å ri depresjonen av.

tre

Treet er forøvrig et juksetre satt sammen av to bilder og shoppet litt. Inspirasjonen hentet jeg fra Britt Åse sin bloggpost i dag.

Advertisements

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

15 Responses to Høsten – en subjektiv beskrivelse

  1. Britt Åse says:

    Så fint at jeg kunne inspirere litt, da! Nå ble jeg glad 🙂 Bildet ble fint.
    Du har det nok hakket hardere med høsten du, enn meg. Du får holde deg fast i at det går over, og at kaillen er like super etter høstdeppen som før 😉
    *klem*

  2. hildeG says:

    Lekkert bilde 🙂
    Du er nok ikke alene om å ha det tungt om høsten. Jeg er heldig som slipper unna med å være trøtt og ha problemer med å komme opp av senga. Det hjelper når vi får stilt klokka…

  3. hajal says:

    Mange takk for eit godt formulert innlegg som mange av oss heilt sikkert kan kjenne oss igjen i – i meir eller mindre grad.
    Klem.

  4. smgj says:

    Britt Åse: Nå har jeg fikset lenka til bloggen din. Du må da si ifra, vet du. Joda – jeg har da glimt med klarsyn – da jeg får dårlig samvittighet overbehandlingen han må tåle på denne tiden. 😀

    hildeG: Tusen takk. Om du synes det er tungt å stå opp så anbefaler jeg sterkt en demringsklokke. Den gjør høst- og vintermorgenene mye lettere og «våknere».

    hajal: tusen takk. Det fleste av oss har nok like tunge stunder. Jeg blir bare litt oppgitt over at jeg har pådratt meg en årlig en.

  5. Britt Åse says:

    Det er som om naturen har pusset rust inntil den avdekket en sterk kjerne av uskadet stål. Vakker og renskåret i funksjon. Ribbet for ubrukelig staffasje.

    Dette var forresten skikkelig godt skrevet/beskrevet !

  6. Berit says:

    Klokt og velformulert om vanskelig tema. Klem!
    Tydeligvis er det skummelt med egen bloggroll. Du hadde på uforklarligvis unngått meg, det er fiksa nå.

  7. smgj says:

    Berit: Ikke så rart det… Jeg tok meg den frihet å blogge noen dager før jeg gjorde den offisiell… 😉

  8. Elsa says:

    Hei
    Høstdepresjon er du ikke alene om, tror det er mange som føler akkurat som du beskriver. Selv har jeg alltid begynt å merke den kommer sigende når oktober begynner, når kveldene blir mørkere og sola kommer lavere og lavere på himmelen.
    Men to siste åra har jeg faktisk ikke vært så plaget, takket være et naturprogukt jeg begynte å ta regelmessig.

    Om to måneder har sola snudd og alt går bare en vei – oppover:-)

  9. Britt Åse says:

    I november i fjor var jeg i Thailand, jeg…
    Hmmmmm
    Njai. Det blir nok ikke i år. Men, nå vet jeg at det er mulig!

  10. smgj says:

    Britt Åse:
    Det er deilig, men da blir vinteren så lang… Vi pleier å reise i januar/februar og det trives jeg med. Tror faktisk at skuffelsen over å komme hjem etter en ferie i oktober hadde vært ille. Derimot å komme hjem rett til så-tid… 😀

  11. Marit says:

    Du er flink til å sette ord på ting og tang. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Høsten er en pytontid, og det blir verre før det blir bedre dvs. ved juletider for mitt vedkommende, for da snur sola 😉 Får håpe det går bedre fremover! Stor klem fra meg.

  12. groftekanten says:

    Jeg kjenner meg litt igjen i det. Min depresjon kommer når fargene er borte. Den kommer når trærne er nakne mot en vinterklar himmel. Så kommer det et lite positivt blaff når den første snøen kommer. Den varer til jeg må innse at jula nok en gang gjør sitt inntog. Da kommer depresjonen som varer til våren viser sine første tegn. Akkurat nå later jeg som om jeg ikke ser at julemarsipanen er ute i butikkene 😀

  13. Graylady says:

    Hei, og takk for besøk på min blogg.
    De fleste kjenner seg nok mer eller mindre igjen med dette med høstdepresjoner. Jeg har det tvert om. Høsten kommer som en befrielse med mindre varme, mindre «sommer-glede-stress», ingen forventninger. Da går det bra fram mot jul, til juleforventningen melder seg og «krampeaktig» nyttårsfeiring står for døren. Januar og februar kan være bra, spesielt om snøen er her og lyser opp. Men så kommer vårmaset… selv om det er vakkert er det så j… fullt av forventninger og da vil jeg helst gå i hi. Da går det i ett til «Sommerkrampa» (http://tankespeil.torib.com/?p=466) tar en 😉
    Joda, vi er forskjellige, og takk for det. 😀

  14. smgj says:

    Graylady: noen fordeler skal man ha med å bo langt unna slekta. Vi bestemmer selv hva vil vil/ikke vil og om vi vil reise bort til jul/nyttår. Jeg synes det er godt. Men det er nok mange som ikke har det særlig godt rundt høytidene.

  15. Tilbaketråkk: Livet på opptur « Mellom himmelen og havet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: