Om pust, angst og stress – smgj synser

Disclaimer: Jeg synser om ting jeg ikke har greie på – som vanlig. Men mening – det har jeg. Så her er mine synsinger om stress, angst og sammenhengen mellom kropp og sinn og tilbake igjen.

Advarsel: Lang utredning.

Jeg mener at like mye som sinnet kan påvirke kroppen så kan kroppen påvirke sinnet. Med det mener jeg at vi gjennom f.eks en opplevelse av redsel (si edderkoppfobi) kan frambringe en fysisk reasjon. (Forhøyet puls og høyrere adrenalinnivå.) Den motsatte – er kanskje enda enklere – man ER sulten og man BLIR sur…  😉

Stress
Stress er for kroppen en uforløst opptrapping til alarmberedskap for å håndtere en faresituasjon. Historisk sett har slike faresituasjoner krevd fart og kraft. Kortere og grunnere pust, høyere blodtrykk og puls lader blodet med oksygen. Musklene spennes og blodet trekkes bort fra den ytre delen av kroppen og mot musklene. Adrenalin produseres og pumpes rundt i kroppen. Oksygenoverload i seg selv bidrar stressforsterkende. Alt dette er utviklet for å få utløp i en spurt/kamp e.l. hvor ekstra fysisk styrke og reaksjonsevne er nødvendig.

Angst
I verste fall kan stress gå over i angst og panikk. Angst er forsterket stress. Altså ikke lenger bare bekymring og konstant uro, men redsel. Situasjonene blir så sterkt ubehagelige at man «går omveier» for å slippe dem. Tørr i munnen, kaldsvette og skjelving er fysiske symptomer som kan forekomme i tillegg til de forutnevnte.

Panikkangst
Kroppen har ikke tømt arsenalet ennå. Om ikke angst gir deg det nødvendige incentivet til å fjerne deg fra situasjonen som kroppen oppfatter som truende, så har den panikk å by på.  «Ubegrunnet» panikk er kroppens reaksjon på en ubehagelig situasjon den ikke kommer bort fra, hvor logikken ikke tilsier at det er noe å være panisk for, men hvor kroppen har en annen mening. Redselen tar fulltendig overhånd og man er ikke i stand til å handle logisk-rasjonelt. For utenforstående kan det oppleves som absurd. («Den edderkoppen er da bare liten og søt?») Det er alt annet enn moro for subjektet.

Stressmestring
Problemet er at i dagens samfunn har den forløsende faktoren som skulle kommet etter en stressopptrappende situasjon forsvunnet. I stedet går de stressende situasjonene i rundere bølger. Det er ikke steinalderkroppen vår helt med på og vi beholder stressfølelsen lenge etter at situasjonen er på «ebbende».

En løpetur – eller åndedrettskontroll?
Jeg tenker at den logiske løsningen på en kropp som venter på en fysisk stressituasjon som  ikke kommer, men som bare fortsetter å trappe opp på det psykiske plan, vil være å lage en kunstig situasjon som kan løse ut stresset. F.eks en time med kickboksing eller en hard løpetur. Men det er ikke alltid det passer – og da må man se seg om etter måter å fjerne stresset fra stresset på i stedet for måter å løse ut stresset.

Jeg er overbevist om at vi kan lure kroppen. Dersom vi makter å puste rolig og dypt overbeviser vi på en måte kroppen om at situasjonen ikke er så veldig farlig. Akkurat som at det er helt umulig å være sint samtidig som man ler hjertelig tror jeg at det er vanskelig for kroppen å opprettholde følelsen av stress dersom vi klarer å redusere de stressignalene kroppen lager. Gjennom å puste dypt, regelmessig og normalt langsomt forhøyer vi CO2-nivået i blodet fra det lave nivået som stresspusting fører til. Det virker i seg selv avspennende og beroligende. Musklene slapper av og bidrar til «faren over»-signalet.

Jeg tror altså at åndedrettskontroll er noe som kan hjelpe mange. Selvfølgelig har det rot i min egen opplevelse med panikkangst og hyperventilering (kommer nok en post om dét også engang) – men at det hjalp meg vil bare bety at det også kan hjelpe andre.

Den vanskelige pusten
Åndedrettskontroll høres fryktelig rigid og kunstig ut. Å puste skal være noe man gjør ubevisst. Vel og bra. Men hva når man har fått en uvane med å stresspuste – og på den måten forverrer sin egen situasjon? Da er det greit å ha noen verktøy som kan forbedre situasjonen i stedet.

Spenst sine «hvite timer» med elementer fra Tai chi, yoga og quigong har hjulpet meg med å finne teknikker for å normalisere et stresset åndedrett og løse ut stive skuldre.

Quigong
Øvelsene som demonstreres i denne videoen har hjulpet meg masse. Når jeg kjenner at skuldrene er på vei opp kan jeg ta et par omganger med tohendig «parting the clouds» posisjon 2 eller 3. Den er så innøvd at jeg nå kan kjenne at jeg slapper mer av bare gjennom å tenke øvelsen og gjennomføre pusterytmen, f.eks mens jeg sitter i tannlegestolen hvor det ikke er så aktuelt å sprette opp å ta de fysiske posisjonene.

Jeg tror bevegelsene til konsentrasjonen og (den i starten kunstige) pusterytmen bidrar til å rense kroppen for stresshormoner raskere enn det å bare «forsøke å slappe av» gjør. Bevegelsene bidrar til å løse ut kroppens behov for aktivitet og baner veien for en pusterytme som bidrar til en nedtrappingsspiral i stedet for den vonde stresspiralen.

Her er en god introduksjon til en stressreduserende øvelse i Quigong.

Video 3

Yoga og Tai Chi
Yoga har liknende elementer, men er roligere. For meg er det vanskeligere å mestre pusten gjennom yoga fordi de fysiske øvelsene er såpass krevende at de blir en barriére. Jeg er sikker på at den kan overvinnes, men jeg har altså ikke lagt nok jobb i det.

Tai Chi-elementer har jeg også vært borti gjennom Spenst, men selv om pusten involveres der også så kommer den i andre rekke i forhold til kampsportelementene. Tai Chi er en sakte innøving av kampsportbevegelser. Om formene utføres tilstrekkelig sakte vil det meditative komme mer fram. Men likevel vil kompleksiteten i formene ta fokuset bort fra pusten – om man ikke virkelig legger innsats, konsentrasjon og repitisjon inn.

Til slutt
Quigong står altså for meg som den ideelle introduksjonen til avspenning og åndedrettskontroll gjennom bevegelse. Formene krever ikke spesielt bevegelighet eller styrke. Og de enkle repitisjonene gir mulighet til å konsentrere seg om pusten samtidig som de understreker pusterytmen.

Dersom du velger å forsøke – så lov meg at du forsøker helhjertet denne videoen på et privat og stille sted iallfall 5 ganger over noen dagers tidsrom før du gir opp.

Et tips er å huske at all innpust skjer inn gjennom nesa på bevegelser inn mot kroppen, mens utpust skjer ut gjennom munnen på bevegelser ut fra kroppen. Så kan man etter hvert variere med å spenne muskelene på innpust eller på utpust, eller gjennom å gjøre hele øvelsen avspent. Husk å avslutte med å utføre øvelsen avspent noen repitisjoner.

Dersom det faller i smak finnes det flere snutter med Larry Wong:
Video 1 (dårlig lydspor)
Video 2
Video 3 (den som er vist over)
Video 4 (en form for viderekommende)

Advertisements

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

10 Responses to Om pust, angst og stress – smgj synser

  1. RandiF says:

    Så bra, smgj. Parting clouds skal jeg ha i minnet til neste stress-situasjon. Det som er viktig når det gjelder pust er å få den helt ned i magen.

  2. Anita says:

    Tenk om man lærte ungene opp i feks Quigong og Tai Chi på skolen. Det hadde vært fabelaktig stressmestring på lang sikt!

    Mye kan læres av kineserne… 🙂

  3. Anne-Marie says:

    Jeg tror også at man med øvelse kan kontrollere begynnende stress eller angst med pusten. Jeg har klart det selv da jeg en sommer bestemte meg for å kurere vann-uro (altså ikke helt vannskrekk) for å lære å snorkle. Nå snorkler jeg som bare det, dykker flere meter ned med snorkel og er i vannet til jeg blir blå på leppene.

    Jeg har forøvrig prøvd Quigong også, en eneste gang. Det gikk for sakte og var, i mangel av et bedre ord, for eterisk for meg. Jeg er alt for utålmodig. Kanskje nettopp det beviser at jeg har behov for det… 😉

  4. smgj says:

    RandiF – du må øve på formen før du TRENGER å bruke den for å roe pusten. Den må være så innøvd at når du begynner å «flakse» med armene så legger pusten seg i rytme med med bevegelsene automatisk. Ellers vil du bare oppleve det som meningsløst og distraherende. (Som jeg gjorde i begynnelsen.)

    Anita – ja, og mye agressjon kan også få utløp den veien. (Men jeg synes ikke vi skal helgenopphøye asiatisk visdom. De vet mye, men de har også tatt mye feil… 😉 )

    Anne-Marie – det kan nok oppleves sånn. Jeg fjernet meg fra det «eteriske» gjennom rett og slett konsentrere meg om å utføre øvelsen «perfekt»… og la andres ideer om chi og lever og jordenergi gli tvers igjennom ørene. Akkurat den kommer nok veldig an på den som lærer bort. Jeg synes Larry Wong sin tilnærming ikke ble for – ja du vet… «Opphøyet?»

  5. Britt Åse says:

    Så interessant. Hmmm! 🙂

  6. hildeG says:

    Bra formulert!
    Det rigide skillet mellom kropp og sjel – fysisk og psykisk – er en arv fra kirken vi gjerne kunne vært foruten. Mennesker er selvsagt en helhet – det er jo ikke sånn at angst er noe man bare innbiller seg mens beinbrudd er reelt…
    Alle som har hatt mageknip, diare eller det som verre er av eksamensnerver eller annet vet jo at det er minst like reelt.
    Og den hele og fulle forklaring/forståelse har vi ikke på langt nær – selv om vi vet en god del om kroppens reaksjoner på både det ene og det andre.
    Det er godt dokumentert at fysisk trening hjelper mot en god del «psykiske» plager.
    Hvilken form som passer best kommer antagelig litt an på den enkeltes temperament og konstitusjon, tror jeg.
    For meg er det mye meditasjon i en løpetur eller en times styrketrening (for ikke å snakke om en times graving i hagen)- yoga er ikke noe for meg.
    «Runner’s high» er jo også godt beskrevet og dokumentert – den lettere euforiske og meditative tilstanden man får når man klarer å få kroppen til å løpe i jevn fart over lengre tid 🙂

  7. RandiF says:

    Jeg mediterer TM (trancendental meditasjon) to ganger daglig, det roer kropp og sinn og gir ny energi. En teknikk jeg er svært glad for å ha lært. Har praktisert dette i snart 12 år. Har deltatt et par ganger på Tai chi-kurs, men praktiserer det ikke. Det burde jeg gjøre, men tar meg ikke tid til det…..:p.

  8. Christine says:

    Hm. Kropp og psyke henger sammen det er sikkert! Etter lang tid med stress og nakke-ryggproblemer har jeg funnet min metode og løse det på – trening, trening og trening. Styrketrening, men først og fremst Yoga, Pilates og TaiChi og avspenning i kombinasjon. Jeg er blitt mykere og sterkere i kroppen de siste månedene. Selve treningssituasjonen gjør også at hodet tømmes for stresstanker. Det krever litt «å komme inn i» det,og ting er ikke alltid 100 % bra for min del, men det hjelper mye- så da er det vel det som skal til! Jeg er faktisk blitt såpass avhengig at når instruktøren sa at denne uka blir siste før nyttår ble jeg helt satt ut. Hva skal jeg gjøre da? ;-)(jeg har heldigvis funnet ut at et annet senter har timer neste uke også…)

  9. Maren says:

    Hei! Dette innlegget traff meg midt i hjertet. Jeg er 24 år, student og mamma og har i vår fått mye angstproblematikk. Jeg har hatt angstanfall og går nå daglig med angstsymptomer – det verste av alt er: PUSTEN! Jeg har hatt den siden jeg ble mamma for to år siden, og nå i det siste holder den på å ta knekken på meg. Jeg får aldri pustet dypt nok og jeg blir svimmel og kvalm. Noen ganger går det over til hyperventilering og i det siste vært veldig redd for å dø. Har aldri hørt om Quigong, og jeg har prøvd dette nå. Jeg kjenner meg lettet!!

    • smgj says:

      Så godt å kunne være litt til hjelp. For meg var det vesentlig å gjøre dette så ofte at det ble som å sykle – noe jeg sluttet å tenke på bevisst. Andre alternativ kan kanskje være yoga – om du finner et sted som fokuserer på den delen. Og så vil jeg bare si at kommentaren din ble et stort lyspunkt for meg på en dag som har vært dårlig, hvor jeg har gått fra skuffelse til skuffelse. 🙂 Takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: