Romania – Transylvania, første møte med landsbygda

Og landsbygd var det. Vi ble satt sporenstreks tilbake til århundreskiftet -og ikke til det siste, men det forrige århundreskiftet.

Dette var synet som møtte oss på vei til Halmeag.

Og det var bare én av mange. (Beklager bildekvaliteten, frontruta var ikke akkurat nyvasket.

Huib – verten vår på gården og eieren av stutteriet – fortalte at dette var vanlig. Alle kyrne i landsbyen ble samlet fra gårdene om morgenen av gjeteren. Om kvelden ble de gjett tilbake til byen og sluppet. Enhver ku visste hvor den bodde og skulle inn.

Men nå begynner jeg i feil ende. Vi reiste altså til Transylvania, området Brasnov,  byen Halmeag.

Landsbyene i dette området består egentlig av smågårder. Det vil si at husene og låvene fronter veien og mellom alle bygningene er det høye gjerder. Så man kjører i en kanal av ubrutte vegger av hus og stengte porter. Hver gård har altså en port mot veien og det var der disse kuene skulle inn, hver til sitt fjøs. Og de visste hvilket.

På baksiden av hus og fjøs er det gjerne et gårdsrom med flere bygninger eller grønnsaks-/frukthage. Disse områdene kunne være ca 1-2 mål. Resten av gårdens jord lå utenfor landsbyen og der dyrket de hovedsakelig dyrefor eller mais i det området vi var.

Halmeag er en liten småby med ca 600 innbyggere. De er rumenere, etterkommere av ungarere og, i følge Huib, i hovedsak romani (romani = sigønere, rumenere = innbyggere i Romania). Hovednæringen er landbruk. Byens mest kjente severdighet er en festningekirke fra 1200tallet. Dette er kirker som er bygd som små fort i områder hvor innbyggerne ikke hadde andre steder å søke seg til under ufred. Antakelig var kirken bygd av sakserne, men etter at området ble lagt øde av tyrkerne på slutten av 1400tallet så ble byen «overtatt» av ungarere. Les mer og se bilder i denne bloggen.

I denne byen var det inntil 2006 kun tre biler og ingen vei. Fra 2007 kom EUmidler og asfalt inn til byen. Men foreløpig er likevel hester vanligere enn mopeder, biler og traktorer til sammen.

Her er romani under innhøsting av villpærer (sure som pfhøy!). Disse solgte de seinere til andre beboere som i sin tur bruker dem som gjæringsbase for dobbeltdestillert fruktsprit. I følge vår tydelig desillusjonerte Huib så var dette en av favorittjobbene til Romaniene – man fikk «noe» for nesten ingen innsats og absolutt intet forarbeid.

I landsbyen var det et fellesdestilleri. I følge vår vert måtte man under brenningen passe på prosessen og smake jevnlig for å unngå utvanning eller annen uhumskhet.

Til sist for i dag – to bilder som jeg synes illuderer brytningstiden området er inne i:

Fjærkreet i naturalhusholdningen imøte med bilene og syklene til den gryende middelklassen.
Landbruksmekaniseringen gjør sitt inntog.
 
Det er mye mer å fortelle, men jeg tror dette får greie seg for i dag.
Advertisements

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

4 Responses to Romania – Transylvania, første møte med landsbygda

  1. Anita says:

    Tusen takk – dette var sannelig et reisebrev som sa sitt. Venter spent på resten.
    Og ikke minst – det er en grunn til at herr greven marinerte tyrkerne på spidd halvveis gjennom sentrale Europa…

    Vi dro på loffen i Budapest i ’91. Kom inn på nasjonalmuseet i kunst ved en ren tilfeldighet. Du verden hvor mange malerier med skildringer av turkish delight i de ungarske landsbyene. Og sultanens menn hadde sabel med stor S. 😦

  2. orchis says:

    Takker for godt illustrert og lærerikt reisebrev. Spennende å vite mer om landet til de alle rumenere vi møter her. De blir dessverre ikke alltid godt behandlet av portugiserne. De tilbys ofte drittjobber for luselønn. Mange har høy utdanning, men kommer likevel aldri lengre enn å blande betong eller plukke appelsiner. Likevel forteller de at her får de iallefall lønn for jobben, noe de tydeligvis ikke alltid kunne regne med i hjemlandet.
    God Helg!

  3. Christine says:

    Morsomt å følge reiseskildringene dine fra Romania, regner med det komme flere?
    (og boken jeg nevnte tidligere «Automobil» burde du lese. Jeg kjenner igjen så mye av dine betraktninger om folk og land derfra)

  4. Linnemi says:

    Ja, dette var sannelig noen år tilbake i tid. Takk for interessant og lærerikt reisebrev! Jeg ser frem til fortsettelsen. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: