Bare vaser – oppløpet

Det er lenge siden jeg har vaset nå. Og jeg har enda noen i skapet som ikke har vært outet. Dette er siste post i denne serien inntil det kommer noen nye i hus. 😉

Hvitt porselen:

Den første er en tsjekkisk jeg har fått fra svigermor. Den er malt og framstilt i tynt, tynt porselen og jeg er nok litt redd for å bruke den. Dessuten synes jeg at den er litt vanskelig. Det som jeg har fått til å fungere i den er iris. Det er en slående plante som kan hamle opp med den krevende vasen. Med et stort brunnera-blad fra f.eks ‘Jack Frost’ går det an.

Ved siden av er det noen miniatyrvaser jeg kjøpte engang på 80-tallet. De sto i barbiehuseet og var urner. 😆 Disse har fin størrelse for de aller første hvitveisene, blåveis og violer – og enkle, små roser.

De udda:

Det røde hjertet er kledt med «fløyel» og en valentinesgave (da med en viktoriansk bundet bukett røde roser) fra Husets Herre fra før den tiden gavene begynte å bli praktiske. 😀 Den gir meg fremdeles litt hjerteklapp (positivt!) hver gang jeg ser den. Selv om den ikke er særlig praktisk til blomster i det hele tatt er jeg selvfølgelig glad i den.

Den belekgrønne i krus med «alablaster»-relieff fikk jeg av en venninne på barne- og ungdomsskolen. Den er ikke «i min stil» – men den har det med å passe til buketter med litt større markblomster så den brukes jevnlig. Kjempefin med smørblomst, rødkløver, blåklokke og hundekjeks.

 
De hjemmelagede:

Dette er en kolleksjon med selvlagde vaser i leire og glasur. De må være med, siden de tar plass i vaseskapet. Siden jeg ikke stoler på glasuren har de ikke vært mye brukt. Til venstre er et forsøk på dreieteknikk. Den i midten og den til høyre er laget ved utpressing, men i ulike aldersklasser. Midtvasen er vel 8.-klassekunst mens den til høyre mener jeg ble laget da jeg gikk i 5.klasse? De er morsome å ha, selv om bruksverdien er lav. 😉

Reklamer

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

7 Responses to Bare vaser – oppløpet

  1. Berit says:

    Er det ikke rart – det er ofte den vasen du egentlig ikke har sånn sans for som er den som passer best til buketten. Sånn har jeg det også!
    De hjemmelaga var søte, da. Men du gjør nok rett i ikke å stole på glassuren. Tørre blomster?

  2. Randine says:

    Vaserier er stadig like morsomt og det er som regel en historie bak dem. Jeg likte dine hjemmelagede og den med et rødt hjerte (før du fikk praktiske gaver).

    Ha en fortsatt vaseridag!

    • smgj says:

      Det røde hjertet er vel den jeg har mest ambivalens for. Den er ikke brukelig, og heller ikke et utseende jeg er så glad i, men den betyr så mye. 😉
      Praktiske gaver er også fint – sålenge det er noe jeg har ønsket meg. Jeg skal ikke klage der. 🙂

  3. Anita K. says:

    Hihi, vi solgte mange slike småvaser da vi hadde gårdsloppis. De var populære. Jeg er så praktisk anlagt, eller – jeg har kattunge og mannfolk, og det rimer ikke med å ha fiine vaser stående framme i utsatte områder som er eksponert for slike. Når jeg tenker på det, er det tre mannfolk – den ene kastrert pus, men de river ned likevel. 😉

    • smgj says:

      Der har jeg endret meg radikalt. Jeg bruker det jeg har og går det i knas så er det fordi at jeg har brukt og satt pris på det. Hos meg er det et fåtall vaser som står framme uten blomster. Og når sant skal sies har jeg vel flere på samvittigheten enn både mann og katter til sammen.

  4. Anita K. says:

    Hihi, her er det ikke jeg som knuser. Gjør jeg det, er det fordi jeg evt slenger noe i veggen. 😆

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: