Feminisme på jobben – de små skritts metode

Det er mange rare dyr i dyrehagen og på jobben er det av og til en distinkt eim av sagflis i gangene … (Til og med mer enn i kjelleren hjemme. For tiden.)

Til dagens tema:
Hva er det med menn og oppvaskmaskiner? En del (menn) tror visst de er kamuflerte kastraksjonsinstrumenter. (Sikkert noen kvinner også, men på en mannsdominert arbeidsplsss i et ditto yrke er en av gledene man kan man koste på seg generaliseringer … sålenge man gjør dem med et skjult smil og et åpent sinn for avvik.)

Nåvel. Det var (nok en) digresjon. Jeg har altså kontor med utsikt til tekjøkkenet og … (den fryktede) oppvaskmaskinen. Og for tiden er vi i den … for en del … beklemte situasjonen at vi er tomme – både for pappbeger og rene kopper. Og oppvaskmaskinen begynner å nærme seg FULL. Av skitne kopper.

Bedriften jeg jobber i er en såkalt tekologisk bedrift og bør som sådan være full av menn (ehm – folk) uten skrekk for led-lamper, kretskort og knapper. Og oppvaskmaskinen vi har er basic. Vistnok så enkel at «selv mor kan …» Et hull for vaskepulver (vi har idiotsikre tabletter), et vrihjul for program (som alltid står på full vask) og én knapp. «ON». (Om ikke folkene som jobber her takler teknologi på dette nivået så har vår felles arbeidsgiver gjort en særdeles dårlig deal … )

Likevel ser jeg det samme gjenta seg gang på gang. Man(-nen – de kommer alltid én om gangen) går bort til tekjøkkenet. Tydeligvis kaffetørst – nei, kaffeabstninent – så det holder. Han åpner overskapet til koppene, ser lettere spørrende ut og åpner så de andre overskapene. Tydeligvis på jakt etter EN kopp. Så blir det litt variasjon i hendelsesforløpet avhengig av hvem det er. Enkelte leter i skuffene og oppå skapene etter pappbegrene (jeg vet at det er tomt – og fniser … inni meg), andre går rett på sak og åpner oppvaskmaskinen. Og de er tydeligvis på jakt etter RENE kopper. For reaksjonen er (nesten) uten unntak den samme.

Man(-nen) slenger igjen oppvaskmaskinen, tar sin (som regel medbrakte) gamle, skitne kopp, skrubber den, tørker den og tar seg kaffe – og går.

Ingen setter på oppvaskmaskina! Herrejemini!!! Det er én tablett, kneppe igjen maskina og trykke på «ON»! Tar MAKS 30 sekunder!

Ikke akkurat ingeniørarbeide? Eller hur?

Men jeg sitter her, med utsikten min og ler. Jeg drikker te – fra glass. Og siden jeg også kan vaske glasset mitt sjæl skal det ta laaaang tid før dette blir en prekær situasjon – for meg.

Før eller siden skal en mann til (vi har 1-2 stykker som allerede kan – av 11) lære å sette på den j!#%!#¤%!a oppvaskmaskina.

Å ta rene kopper ut av den tror jeg at neste generasjon kvinne(r) på stedet får lære bort. Jeg orker ikke.

…ooo0OOO0ooo…

Jeg lurer på følgende – og tror ikke jeg kommer til å sove i natt… for jeg kan nesten ikke spørre heller.
1) Tar det lengre tid for en mann å sette på oppvaskmaskinen?
To av de som har gått fra den fulle oppvaskmaskinen har i dag sagt litt ut i været:
 – Jeg skal rett i et møte nå.
På kontoret mitt svarer jeg stille inni meg: – Jaha, men du har tid til å ta kaffe?

2) Er det nedverdigende for en mann å spørre om hvordan hvis man VIRKELIG ikke kan?

3) Hvem gjør dette hjemme hos dem? Én er til og med singel???

4) Hva sier dette om de mennene som kan sette på oppvaskmaskinen? (Den mest ivrige har hjemmekontor i dag, så dette ligger an til å bli en dag med god underholdning. 😀 )

Advertisements

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

18 Responses to Feminisme på jobben – de små skritts metode

  1. rita says:

    ha-ha :))) Kostelig beskrivelse av hverdags-observasjoner 😀

    Det er forskjell på å KUNNE og å VILLE 😉

  2. Mokki says:

    Åååå ja, den er så gjenkjennelig! Her på huset gikk en mannlig nyansatt forbi 14 kontorer med kolleger (menn) for å spørre meg om hvor permene er på huset… og jeg har ingenting med kontordriften å gjøre, jeg bare kler meg i skjørt av og til 🙂

    Og apropos oppvaskmaskiner – forrige kontorstedet så måtte vi sette på den selv og så en dag sprang den lekk. En etter en gikk mennene forbi og kommenterte at den var lekk uten at noen av dem prøvde å stoppe lekkasjen. Som en saksopplysning jobber jeg i rørbransjen og alle de som gikk forbi har fagbrev som rørleggere…

    Har de no forb.. filter når det gjelder oppvaskmaskiner eller?

    • smgj says:

      Antakelig … *hikstler* … et … LOfilter!!! 😀

      Virker forresten like godt på tørketromler og vaskemaskiner… iallfall helt til det er tomt for rene sokker og undiser.

  3. Christine says:

    Kjenner meg også igjen, har opplevd mange arbeidsplasser akkurat som du beskriver.(dette handler jo om å ikke gidde/ikke bry seg/tenke at det får noen andre gjøre, ikke mangel på kunnskap..)

    Her hvor jeg jobber nå har vi en professor som syns det er gøy å gjøre noe praktisk innimellom alle artiklene hun (selvfølgelig!) skriver, så hun tar seg av det meste når det gjelder å putte kopper ut og inn i oppvaskmaskinen. Vi er jo glade for det, og hun insisterer også på å gjøre det. Og så har vi en dame som har «kjøkkenet» som en del av arbeidsoppgavene hun skal gjøre, men hun er omtrent like sløv når det gjelder dette som oss andre. Nesten.
    Når disse to er borte faller jo all oppvaskstruktur sammen her 😉 Jeg har forøvrig en kopp jeg vasker selv, ettersom mitt kontor ligger i en annen etasje enn oppvaskmaskinen.

    • smgj says:

      På en av mine tidligere arbeidssteder sto følgende oppslag:
      «Moren din jobber ikke her:
      Sett skitne kopper i maskinen.
      1) Er maskinen full av RENE kopper: ta ut.
      2) Er den full av SKITNE kopper: sett på.»

      Siden dette var en programmeringsbedrift var oppslaget skrevet i kvasiprogrammeringskode. 😀

      Egentlig er det patetisk. Og siden jeg ikke vil ha dette som «min» oppgave gjør jeg meg til en av dem… 😦

  4. Berit says:

    Hehe – jeg er visst heldig med «mine» fjorten mannfolk på den måten. Jeg koker ikke kaffe, ordner ikke oppvaskmaskin, verken inn eller ut, mer enn min andel.

    • smgj says:

      Heldige du. Jeg er stort sett den som tar hånd om de rene koppene, samt forsyning av te/kaffe (tror jeg glemmer pappbeger en stund – bra for miljøet). *evilsmily her* Så jeg anser meg mer eller mindre fritatt for de skitne.

  5. solfrid says:

    Herlig. ;D)
    På min arbeidsplass går dette på omgang, ei uke hver. Mann som kvinne. Her må man(n)…

  6. Britt Åse says:

    Det er så gjenkjennelig at jeg nesten brekker meg, men må le også. Jeg har også utsikt til tekjøkkenet – men har dratt for persiennene nå – og ser denne atferden hos den ene etter den andre – av begge kjønn. Det er samme type mennesker som får krasj i skrivere og kopimaskiner, og bare går sin vei fra hele suppedasen og overlater til «noen» å ta det. Som om AS Norge har penger til ansette folk i denslags funksjoner. Snøft!!!!!!

  7. Mariann says:

    Jeg jobber på en kvinnearbeidsplass og det er i grunnen det samme der. Vi har så rikelig med kopper at maskinen er full lenge før vi er tom for kopper. Hva gjør man da når maskinen er full av skitne kopper? Tar reine kopper i skapet og stabler de skitne oppå benken, for det er jo ikke plass i maskinen. Noen må jo snart komme og rydde på kjøkkenet… eller

  8. Marina says:

    På min arbeidsplass har vi ikke oppvaskmaskin. Men vi har kaffetrakter, og når kannen er tom er det mange menn (jeg er visst eneste kvinne her som drikker kaffe; det er jo bare 5 totalt) som bare blir forvirret og går sin vei, mens de syter om dem som tar siste kopp og ikke lager ny.
    De skjønner vel ikke at tom kaffekanne betyr man har sjansen til å lage, og drikke, fersk kaffe? Eller kanskje de ikke vet det er en forskjell?

    Inntil to uker siden hadde vi en sekretær som var riktig flink til å minne folk på at moren deres jobber ikke her. Den nye er jeg ikke sikker på, men når hun oppdager at det er hun som må ta seg av alle jobbene folk er vant til å overlate til mødrene sine, blir hun vel nødt til å si fra.

  9. Tilbaketråkk: Bevis nr 2: høfligheten lever ennå. « Mellom himmelen og havet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: