Men høfligheten var ikke død

Da jeg skulle løpe fra jobben her ble det bråstopp på trappekanten siden både jeg og en ung (ja, jeg er jo ung og han var på min alder!) mann skulle ned samtidig, jeg fra samme etasje, han fra etasjen over. Og trappa er såpass trang at selv om det er plass til to er det mer naturlig å gå én og én. 

Siden han allerede hadde godt fart var det for meg naturlig at han skulle smette først – han hadde sånn arbeidstøy som folk i bransjer som jobber ute har – foret og gult – og så ut til å «mene business». 😀

Men – han bråstoppet «så det hvinte i bremsene», smilte litt rødt og slapp meg fram først. Det var en skikkelig hyggelig gest, syntes jeg, og smilte tilbake.

Så jeg skyndte meg ned trappen, ut døra og holdt den opp for ham – i likestillingens og «høflighetsgjengjeldelsens» navn.

Etterpå begynte jeg å tenke på hvorfor denne lille episoden gjorde sånn inntrykk på meg. Det var jo bare en liten ting – men så veldig, veldig hyggelig.

På meg virker det som at vi sjeldnere tar oss tid til sånne gester ovenfor fremmede? I så fall er det er synd, synes jeg. It made my day.

Advertisements

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

14 Responses to Men høfligheten var ikke død

  1. Christine says:

    Når jeg en sjelden gang opplever lignende som du gjorde i dag blir jeg også veldig, veldig fornøyd. Det blir som du sier: It made my day!
    Kanskje oppleves det slik fordi det ikke er hver dag det skjer?

  2. Britt Åse says:

    Fin, liten historie. Nå ble jeg i godt humør 😀

    Det er nok fordi det ikke er så ofte, at det gjør sånt inntrykk. Jeg smileåpner en del dører for folk sjøl, og mange blir ganske perplekse, ser jeg. Jeg håper jeg maker deres day, også 😆

  3. TurboLotte says:

    Godt å høre slike historier av og til. En kamerat av meg har en ting han sier han gjør hver dag.
    Stå i en døråpning på jobb, gjør deg så mandig du kan, og sleng ut et flott kompliment til noen.
    Artig greie som får utrolig mange positive reaksjoner. Tro det eller ei.

  4. nefertiti says:

    Jeg er vant til sånn gentlemansoppførsel både fra min bror og min mann.
    Derfor har det faktisk hendt at jeg omtrent har ‘trynt’ i en dør i møte med ikke like gentlemansbevisste mannfolk…
    God helg!

  5. Ann Kristin says:

    Det er lett å bli litt perpleks når noen viser at de faktisk har folkeskikk, – og kan å bruke den i praksis. Ikke hver dag det skjer. Humøret stiger flere hakk når det skjer! 🙂 Ha en god helg!

    • smgj says:

      Jeg kan ikke si at jeg forventer den slags annet enn i formelle selskap lenger (= kjole påkrevd), men det er veldig hyggelig når det skjer – alltid.

  6. Harryford says:

    Koselig å lese. Han var nok «godt oppdratt» «hjemmenfra», eller så var det jenta han så, og urinstinktene slo inn! (jo de er i virksomhet hos manneslekten ennå)!

    Selv prøver jeg å gi slike små gester, til jenter – i alle aldre, men overdriver ikke for det virker bare «kunstig»!

    Men, og antagelig, siden jeg har passert 50, er jeg litt vàr når «likestillingen» umiddelbart «nøytraliserer» gesten! Umiddelbar «gjengest». Et smil og kanskje en takk synes jeg er fint å «få igjen» – fra jenter – i alle aldre. (Du vet at da tror en at en fremdeles «lever» 😉
    Når noen åpner en dør for meg – og det er jammen sjelden, lurer jeg på om det er «pensjonisten» de ser!

    Det var da veldig til «morgenskriv» fra min side!
    Ha en riktig fin helg!

    • smgj says:

      Jeg synes det er forskjell på høflighet og likestilling. At noen åpner en dør for meg gjør ikke at jeg tror de tror jeg ikke er i stand til å gjøre det selv. Jeg liker å gjøre gjengester når det faller seg naturlig – og ser at disse småtingene egentlig er sosial smurning i hverdagen. Det er lite som trengs, men det gjør veldig godt.

      Forresten – veldig hyggelig å høre fra deg. 🙂

  7. Det er jo ikke mye som skal til, verken av tid eller anstrengelse, men duverden så stor forskjell det gjør når noen viser/en selv viser slik omtanke 🙂

    Nå er presentasjonen til Frøken Solslikk 2010 ferdig, takk for at du deltar 🙂

  8. Anita K. says:

    Hehe, det er alltid greit å ta en tur til feks de britiske øyer og se hvor høflige de er – og frekke vi er. Bare de så vidt dumper borti armen din på gata er det «pardon, sorry» osv.

    Fint at det finnes menn med almenn dannelse. Vi åpner jo døra for dem?! 😀

    • smgj says:

      Mja, jo.. men er det noe «ekstra» når det er innøvd som en ryggmargsrefleks? Jeg er litt usikker der. Jeg tror kanskje ikke JEG hadde oppfattet det som noe ekstra hadde jeg vært oppdratt med det hele tiden – og det hadde jo vært synd. 😀 Jadda, jeg VET jeg er inkonsekvent.

  9. Tilbaketråkk: Bevis nr 2: høfligheten lever ennå. « Mellom himmelen og havet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: