Mer navlelo (eller navlebeskuende, om du vil)

Først: tusen takk for alle sympatiærklæringer. Det varmer. Jeg har det psykisk bra. Som sagt virket heldigvis medisinen nesten umiddelbart på det området på meg. Fysisk tar det noe lenger tid. Legen sier at det er som en motor som har gått uten olje over tid. Det tar en stund før det har «kommet rundt» og begynner å gjøre godt i alle «perifere» deler av kroppen. Nok om det – det går iallfall riktig vei nå.

Det jeg ville var å fortelle om en undeligere side av saken. I løpet av de siste 3-5 årene har jeg drømt sjeldnere og sjeldnere. Jeg setter det i sammenheng med utviklingen av det lave stoffskiftet fordi jeg i bakspeilet vet at det har pågått i noenlunde samme tidsrom – og fordi jeg har kommet i kontakt med andre som har opplevd det samme – at drømmene forsvant.

Det som er morsomt er at jeg har begynt å drømme igjen nå.

Det som er ironisk er at jeg har fått min første ubehagelige drøm på … 10 år? Heldigvis ikke i klassen «mareritt» – bare sånn «ekkel».

Jeg drømte at jeg var nr 3 på et skadested – her i byen i et kryss mellom to gater. Gatene finnes, men krysser ikke hverandre i virkeligheten og ligger heller ikke på stedet jeg så i drømme (som er et helt annet sted – og godt er det så slipper jeg å tro at jeg er sanndrømt oppi det hele 😀 ).

Ingen var livstruende skadet, men jeg skulle ringe nødnummeret for å få hjelp til to bevistløse personer. Og så hadde jeg en sånn dum Nokia med touchscreen (som Husets Herre har og mobbes for, selv har jeg SE med knapper) og jeg var ikke i stand til å få ringt riktig nummer.

Livet har virkelig 2 eller flere sider. 😆

Reklamer

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

11 Responses to Mer navlelo (eller navlebeskuende, om du vil)

  1. hildeG says:

    Så bra at det går riktig vei :-), selv om ekle drømmer ikke akkurat er det man ønsker seg. Min erfaring er at de fleste med hypothyreose etter en tid føler seg helt friske og stabile, men det er jo viktig å ta prøver innimellom for å sjekke at dosen er riktig. Noen få blir aldri slik at de føler seg helt friske, og hva dette skyldes tror jeg ingen har svaret på. Det kan jo være forskjellige ting også.
    Diagnosen kan være vanskelig fordi symptomene er så diffuse – men det bør jo høre med å ta en blodprøve på TSH og T4 på alle som føler seg litt uttafor over lengre tid så sant man ikke har en annen helt opplagt årsak. Det er tross alt bare en liten blodprøve og svarene er temmelig pålitelige i motsetning til en del annet (borreliose, ME og andre vanskelige og litt diffuse ting…)
    Fortsatt god bedring 🙂

    • smgj says:

      Det er godt å høre.
      Jeg tror vel mest på å «kjenne meg bra» og at blodprøven i så henseende skal være en pekepinn i retning, ikke en fasit.
      Enn så lenge så peker følelse og blodprøve i retning «MER». Så da er det jo greit.

  2. RandiF says:

    Lurer på om sånne kommunikasjonsdrømmer er symptomatisk for oss med lavt stoffskifte… :-DDDD. Jeg har hatt massevis av sånne drømmer der jeg IKKE klarer å slå rett nr på tlf, eller ikke får summetonen, eller at ingen svarer osv……Ekkelt, fordi det alltid er viktig å få tatt den telefonen…

  3. Snuffeldyret says:

    Har samme type drøm som dette svært ofte. Klarer ikke å få ringt nødnummeret.. Det skal sies at jeg ikke har stoffskifte problemer. Så kanskje er det en universel drøm om alles mareritt..?

  4. smgj says:

    Drømmetypen er nok universell, tipper jeg. Det AT jeg har begynt å drømme igjen tror jeg mer henger sammen med at jeg blir bedre. 🙂

  5. Mari_ says:

    Jeg har ikke telefondrømmer, men har drømt flere ganger at jeg av en eller annen grunn går i veldig kort skjørt på en offentlig plass(haha, jeg går så og si ALDRI i skjørt). Plutselig ser jeg ned og har DE hårete beina, sånn gorillamannen bein. Og hva gjør man da når det er folk rundt en på alle kanter,forferdelig flaut. Hahaha… litt off topic, men siden dere snakket om drømmer 😛 Hmmm. blei dette litt dumt kanskje…

    😉

  6. alexia says:

    Kjekt å se at du er på bedringens vei :). Jeg har vært så opptatt for tiden at jeg ikke har hatt tid til å oppdatere meg på blogger. Nå er jeg over halvveis i jobbukesoppholdet på naboøya – og har tid til overs slik at jeg har oversikt over hva som skjer ;).
    Det er ikke noe artig og gå trøtt og sliten over lang tid – og det er en lettelse og få en diagnose og medisiner som virker. Jeg har vært i dine sko og jeg vet at det ikke er noe særlig. Håper virkelig at fremgangen fortsetter og klemmer sendes herfra fra ei som også har samme diagnose *Klem*

  7. Linnemi says:

    Jeg har ikke vært innom på lenge og har gått glipp av en del ser jeg. Sier bare: Godt at medisinering hjelper. 🙂

  8. Britt Åse says:

    Veldig bra!!
    Det med drømming og det der er ganske vanlig for så mangt tror jeg. I en periode for noen år siden hvor jeg slet veldig med angst/depr., drømte jeg – men i svart-hvitt. Med en gang jeg dukket opp over overflata igjen kom fargene 🙂

    • smgj says:

      Så interessant! Jeg har alltid drømt i farger – og til og med i tegneserie som barn – altså «donaldfarger». 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: