Om å føle seg forrådt av sin egen kropp

Jeg er stoffskiftesyk. Jeg har den autoimmune varianten av skjoldbruskkjertelbetennelse. Autoimmun vil i klartekst si at kroppen misoppfatter eget vev som en inntrenger og begynner å ta livet av det. I dette tilfelle skjoldbruskkjertelen. I fellesskap med ganske mange andre sykdommer som diabetes(?) og leddgikt.

Vet du ikke hva skjoldbruskkjertelen er? Vel. Fysisk sett er det en sommerfuglformet kjertel som ligger med «kroppen» ved adamseplet ditt. Funksjonelt sett er det forgasseren i kroppen. Og så kan du prøve å kjøre bil med en vrangstilt forgasser …

Iallfall – min kropp bestemte seg for at cellene i skjoldbruskkjertelen var «inntrengere» og bestemte seg for å ta livet av dem. En eller annen form for stoffskiftesykdom skjer rundt 10% av voksen befolkning en eller annen gang i løpet av livet. Jo eldre, jo flere – som vanlig.

På en måte var det greit. Når først uhellet skulle være ute var det jo tross alt bedre enn at levren takket for seg. Såvidt jeg vet finnes det ingen behandling for det? Når skjoldbruskkjertelen svikter finnes det iallfall mange tilfeller behandling. Og selv om en ubehandlet lidelse kan være fatal, så er det sjelden her i landet, siden det tar lang tid å bli så syk at man dør av det så kommer man heldigvis som regel i behandling før det stadium.

Det var den positive siden. Og så kan man si at det bare er å finne et nivå og så ta en pille etter dette livet ut (med noen jevnlige kontroller for å forsikre at medikanmentnivået er riktig…. ).

På den annen side kan man forsøke å kjøre en bil i Norge med gassen låst på et bestemt nivå. Selv om man kjører diesel kan det vise seg å bli vanskelig å komme opp Saltfjellet – og nesten enda verre å komme ned. Og noen svinger kommer til å reise nakkehårene til uante høyder.

Så for å dra analogien videre – medisin gjør at motoren ikke stopper – men finjusteringen er borte. Og slitasjen på bilen over tid er vanskelig å beregne, men kan neppe sammenliknes med en bil der hvor alt funker slik som produsenten planla.

Så sånn er ståa. Det er vanskelig å vite hvordan dagen er. Noen dager er fine og jeg er full av futt. Andre dager er det bare «utt» og jeg er sliten.

Men det verste er følelsen av at kroppen har forrådt meg. Jeg forventet periodevis sykdom i løpet av livet – men da forventet jeg at det skulle være «meg og kroppen mot røkla». Nå føles det som at kroppen min har gått bak ryggen min og alliert seg med erkefienden. Og jeg kan ikke gjøre noe med det. Det gir meg rett og slett en stor følelse av sorg. En sorg som faktisk er vanskeligere å fordøye enn tapet av nær slekt. Døden er tross alt en del av livets gang i mitt hode – i motseting til en «slow motion kaimakaze». Og denne sorgen må jeg bare avfinne meg med samtidig som legen&jeg skal finne en akseptabel, medikamentell workaround.

Jeg har lite svar på dette tidspunktet. Annet enn om at du skulle være så uheldig å komme i min situasjon – og enda mer uheldig: at din lege forteller noe sånt som at at det bare er et snakk om justering av medisin og deretter ta en liten pille livet ut – så ta pilleboksen og trykk den på tvers ned halsen på den legen, og finn deg en annen. En som vet at livet faktisk blir permanent forandret og at du heretter må lære deg å balansere som en en blind sirkusartist på slakk line …

Reklamer

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

33 Responses to Om å føle seg forrådt av sin egen kropp

  1. krepsemor says:

    Det høres skummelt ut, at kroppen oppfatter skjoldbruskkjertelen som en inntrenger! Håper du får god behandling, uten at det skal gi deg nedsatt livskvalitet! Ønsker deg lykke til!

  2. RandiF says:

    Slike leger er dessverre like sjelden som is i Sahara….Det jeg er mest bitter på helsevesenet for, er at jeg gikk i minst 11 år med denne lidelsen uten at NOEN tenkte på å sjekke det ut. Dermed ble skjoldbruskkjertelen så ødelagt at den nesten ikke var synlig på ultralyd til slutt. Følgen av å gå så lenge uten behandling er at man aldri får full effekt av «pillen», man blir aldri normal igjen. Alt man har lyst å gjøre begrenses av energimangelen. Og så må man bare innrette seg etter det, dessverre.

  3. Anita K. says:

    Informasjon om sykdommen er alfa og omega. Vi har faktisk et lokallag av Norsk Thyreoideaforbund og de har møte til uka – på Sønsterud gård i Åsnes – der det handler blant annet om stressmestring.
    På forbundets sider kan du faktisk laste ned boka til Per-Egil Hegge, på http://www.stoffskifte.org.

    Stor klem sendes nedover til taigaen i Østfold. *klem*

  4. Anita K. says:

    Jeg har visst «kun» revmatisme og ikke lumsk skjoldbrukkjertel. Vi får velge våre kriger med omhu!
    Storby er det dog ikke her – men takk for komplimentet! 😀

  5. Britt Åse says:

    Uff, jeg synes så synd på deg, og jeg skjønner godt at du har en sorgreaksjon. Skulle bare mangle.
    Vi får krysse fingrene for at doseringen og «leve med det» blir optimal snøggast råd, og at det blir flest dager med f foran utten 😀
    *klem*!

  6. Christine says:

    Huff og huff. Det er ikke rart du føler sorg – du har jo faktisk «mistet» noe. Jeg kjenner igjen følelsen av sorg og tristhet over at kroppen ikke spiller på lag. Ofte er fysiske sykdommer og plager mer slitsomt psykisk enn fysisk, så litt mental trening hjelper ofte, feks kognitiv terapi.
    Håper det går bedre fremover for deg og at dere finner en god og riktig dosering av medisiner raskt!

    • smgj says:

      Problemet er at selv om jeg nå har en adekvat dose, så er livet forskjellig fra dag til dag. Jaja… man lærer vel. 🙂
      At mental trening så skal jeg ta det til meg og se om det er noe vettugt i nærheten.

  7. RandiF says:

    Trancendental meditasjon er det som har hjulpet meg mest av ‘alternativ’ behandling. 15 – 20 min. 2 ggr daglig. Dessuten er rosenrot en energibombe som man kan bruke i dårlige perioder.

  8. kirsitn says:

    Dessverre ingen gode råd å få fra meg, men en klem kan jeg i hvert fall oversende. 🙂

    • smgj says:

      Dét tar jeg gjerne imot. Jeg har forresten fått til gjenblomstring på Howeara ‘Lava Burst’. Jeg er stolt som en høne!

      • kirsitn says:

        Gratulerer! Her er det Masdevallia og Miltonia som blomstrer når for tida. Ymse Cattleya-hybrider har derimot fått for seg at de har tid nok til å lage et nytt skudd i høst i stedet for å blomstre på det første skuddet fra i år. Fornærmet!

  9. Trond_S says:

    Huff. Hørtes ikke bra ut. Kondolanser fra både mennesker og pelsdotter på Kyllingfallene. 🙂

  10. potentilla says:

    Blir klemming herfra også 🙂

  11. Mario says:

    Det er leit når kroppen forråder slik du så godt skriver . Klem fra en annen «hypo».
    Har vært det i snart 20 år og spist piller i 15 år.
    Livet er stort sett bra etter jeg fikk både T4 og T3 medisiner. T3 hjalp godt på det kognetive å huske osv. Som er kjempeviktig.
    En dansk forskningsrapport viser positiv forskning i forhold til kombinasjonsbehandling. Norske leger har sagt at den behandlingen ikke er nødvending.
    Håper de er mere vellvillig til de som trenger det ettervert.

    • smgj says:

      Ja, jeg er obs på den rapporten og synes tilbudet om en – ÉN – behandling for alle med lavt stoffskifte er arrogant, for å si det mildt.
      Selv håper jeg å få prøve naturlig thyroid – selv om det kommer til å svi lommeboka.

  12. Mario says:

    Bra du har fått oversikt over sykdommen.
    Er ikke lurt å overlate alt til fastlegen.
    Jeg har fulgt med på prøvesvar og satt opp i grafer og fått et bilde av om det er svingninger. Fra Tyrodeapoliklinikken Aker har jeg også fått bedre hjelp til å stole på meg selv og registrere svingninger.Og hva jeg bør gjøre ved svingningene.
    Nå er det ganske stabilt.
    Lykke til med det naturlige tyroksinet!!!
    Har lest om det.

  13. Linnemi says:

    Du formidler deg så flott! 🙂 Og så sitter jeg litt og flirer over meg selv som yrkesmessig er opptatt av folks sorgreaksjon ved tap av helse og funksjon, og som aldri har tenkt over min egen sorg over det samme. 😉
    Kjempetrøsteklem fra meg her vest i havet, og takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: