Inn til Belize, ja … Lettere sagt enn gjort (Del 2)

Kilde Wikipedia:
Belize er et lite land i Mellom-Amerika ved Det karibiske hav. Det grenser til Mexico i nordvest og Guatemala i vest og sør. Belize var fram til 1973 kjent som Britisk Honduras.
Det er omtrent 22 996km2 stort og befolkningen er på ca 320 000, fordelt på mayaer, spanjoler, krioler, garifunaer, tyskere og engelske samt kinersere og hinduer. Landets offisielle språk er engelsk, mens det største talespråket er spansk etterfulgt engelsk kriol og maya.
Hovedstaden er innlandsbyen Belmopanda Belize City til stadighet blir rammet av orkaner og oversvømmelser. Belize City er den viktigste byen med hensyn til størrelse, handel og bankvirksomhet.
Landet er i vestlig forstand fattig og inntektskildene er i stor grad basert på jordbruk og håndtverk, turisme og konstruksjonsarbeid.
De største eksportnæringene er sukker, banan- og sitrusfruktproduksjon.
Valutaen kalles belizisk dollar og er fast knyttet til UD$ i forholdet 1US$ = 2Bz$.

Vi hadde leid bil syd i Mexico fra ett av de to selskapene som tillater at deres leiebiler kjører over grensa til Belize. Selskapet hadde også skrevet en anbefaling for oss – nødvendig for å få med oss bilen inn. Siden vi skulle tilbake til Mexico var det også viktig å ha en innreisetillatelse til Mexico som ga lov til såkalt exit og re-entry. Dette er nemlig land som skor seg på turister der de kan og exit-fees er vanlig i sentralamerika.

Hinderløypa kort beskrevet:
1) Sørge for å finne riktig grenseovergang. Vi kjørte etter skiltene, men overså et oljefat satt i veien i stedet for en veisperring og havnet på en grenseovergang som ikke var ferdigbygget. Vi skjønte vi var på feil sted da vi så en millitærsperring med væpnede soldater og sandsekker. Skummelt for oss nordmenn som kun er vant med elgrifla i egnet sesong. Vi snudde, kjørte tilbake og fant riktig sving.

2) Sørge for å bli «stemplet ut» og beholde papirlappen som viste at vi hadde kommet inn i Mexico på lovlig vis og ikke hadde planer om å reise «for godt» ennå. Ikke så greit å finne riktig bod på mexicansk-spansk skilting i et område som mest minnet om et tivoli. Men vi fikk til slutt funnet riktig sted, forevist pass og sneglet oss opp brua over grenseelva med mexicanske myndigheters velsignelse. Så langt alt vel og ute av Mexico. På denne tiden begynte det å bli skumt.

3) Så var utfordringen å komme seg gjennom frihandelsområdet og oppfylle alle krav til lovlig innkjøring i Belize da.

Vi hadde vel kjørt hele 50 meter inn på tørt land etter brua før det kom en fyssak viftende ut fra en bod på siden. Han forklarte oss at vår ansvarsforsikring fra Mexico ikke gjalt i Belize og at vi måtte kjøpe forsikring for den tid vi skulle oppholde oss i Belize. Vi hadde ikke hørt om dette, men valgte å stole på fyren og kjøpe en ukes forsikring. Så med påkrevet klistrelapp i frontruta sneglet vi oss videre mot neste post – «sprayingen». Siden bilen kom fra Mexico på andre siden av elva kunne den jo ha med alskens bøggs. Så hjulene måtte sprayes måvite. (Spot the irony!) Vi kjørte først forbi riktig skur, men fant det grønne huset på størrelse med en norsk hagebod etter hvert. Og betalte våre dollar og ble sprayet. Nå var det skikkelig mørkt.
Så endelig – grensepassering inn i det – ikke lenger fullt så – forjettede land.

4) Trodde vi. Vi sneglet oss forhåpningsfullt i kø mot grensa. Siden det gikk så tregt fikk vi med oss at alle pasasjerer stakk innom grensebygget (det var faktisk et STORT bygg). Vel – klok av byråkratisk skade valgte vi å svinge ut fra køa, ta med oss pass og bagasje og gå inn. Joda – riktig valg. Her ble alle papirer sjekket og pass stemplet og etter å ha lovet på tro og ære «ingen planter, dyr, landbruksprodukter eller våpen i bagasjen» fikk jeg slepe bagasjen med meg for hånd over grensa og vente der på at Husets (nå lettere irriterte) Herre kunne følge etter med bil. Det tok sine 30 minutter siden folka som håndterte bommen insisterte på at også bilen måtte stemples inn, mens mannen ved skranken inne mente det var unødvendig … 🙄

Så – en drøy time etter utkjøring fra Mexico kunne vi rulle inn i Belize. (DVS, kun Husets Herre da – jeg måtte pent gå, med bagasjen.) Og vi var klare til å kjøre til Smugglers Den i en liten avkrok ved navn Consejo. Med stadig mer bange anelser.

Det var jo mørkt. Og vi var jo i bil i et land hvor det ikke var anbefalt som turist å kjøre utenfor hovedveiene, og slett ikke etter mørkets frambrudd! Vel – en av utforskerne er trønder og den andre russer, så samlet risikovett er sånn ca normalt – for én person. Inn til nærmeste by … og vi hadde lest at politiet i Belize ikke var som politiet i Mexico, så da vi ikke kunne finne veien i riktig retning så stoppet vi ved en uniformert bil og spurte.

Vi ble loset inn på riktig sidevei med politieskorte forbi stedets hotell … særdeles sleeetent så det ut. Vel. vi humpet videre i trygg forvissing om at vi ikke skulle sove der iallfall, og videre og videre ut i mørket. Først forbi umerkede «sleeping policemen» (= fartsdumper) i alle størrelser og fasonger og deretter ut på en grusvei med mer hull enn vei.

Etter en times kjøring fra grensepasseringen og forbi noen skumle løshunder i sneglefart – og klokka nærmet seg 19:30 – kom vi fram; til en låst port. Vi hadde riktignok ikke fått svar på mailen vår, men de hadde ikke informert om at de var stengt heller, så vi var mildt sagt lange i maska der vi sto langt uti huttiheita.

Vel, det var ikke annet å gjøre enn å snu. Vi hadde jo kjørt forbi et skilt til en annen Bed&Breakfast… men nå var vi temmelig pessimistiske og forberedte oss mentalt på en natt på stedets mildt sagt lite trivelige hotell – eller i bilen. Vi kjørte uansett innom på veien tilbake. Stedet het «Serenity Sands» – et pretensiøst navn, syntes jeg da, utifra jeg hittil hadde sett. Sideveien var minst like humpete som «hovedveien»… og lang i mørket. Til slutt kom vi fram til en mørklagt gårdsplass og et mørklagt hus – og to hunder som agressivt gjødde det de kunne.

Jeg hadde mest lyst til å snu med en gang. Det så tomt ut, rett og slett. Men vi ble sittende å diskutére en stund – og så kom det på et lys inne i huset!

Og derfra snudde hele kvelden. En eldre dame kom ut og etter innledende «føle på tennene»-konversasjon fikk vi leie rom. Og vi ble møtt med en overveldende vennlighet, 2 hunder, 4 katter og en papegøye – og unnskyldninger for at oppholdsrommet var fullt av julegaver som de pakket til stedets barnehjem – dette var den 22. desember, og for at datteren (daglig leder/eier) ikke var til stede osv, osv. Vi var sjeldeglade for å ha funnet tak over hodet.

De forklarte at de slo av generatoren og la seg tidlig, fordi det ikke var noe å gjøre om kveldene. Så de sto heller opp med sola. Vi var drop-in-gjester nr 2 i stedets historie … Rommet var fortreffelig og ad-hock-måltidet de disket opp med likeså. Og vi var sjeldeglade for canadiere som bestemmer seg for å drive B&B i Belize …

Dagen etter fikk vi hilse på den ene katten  – en av de Beliziske. Han er verdt å nevne. Navnet var Jack (Sparrow) og han hadde kun ett øye og en meget rampete karaktér. Leken og konstant på «feil side» av enhver lukket dør.

Vi har dessverre ikke bilde fra stedet – men dette er nabohuset – som sønnen til husvertene eide. Huset «vårt» lå mer tilbaketrukket fra stranda med en flott hagevandring ned mot sjøen. Bildet er tatt fra kajakkene vi lånte og padlet tur med. Vannet var knedypt 100 meter fra land, så kajakk var fint å se seg rundt med. Og her er nettsiden til Serenity Sands. Anbefales!

Til sist et bilde av hagegjesten som møtte oss på vei ned til solstoler, hengekøyer og kajakker.

Advertisements

Om smgj
Kvinne i min beste alder, hagegal og med altfor mange hobbyer i forhold til mengden fritid tilgjengelig.

3 Responses to Inn til Belize, ja … Lettere sagt enn gjort (Del 2)

  1. Trine says:

    Dette hørtes ut til å være en spennende reise. Godt dere kom vel gjennom alle kontroller og fant et godt, trygt sted å overnatte 🙂

  2. Tilbaketråkk: Til Caye Caulker – Belize (Del 3) « Mellom himmelen og havet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: