Adjø, Anton

Hvem skulle tro at jeg skulle bli sentimental over en surdeig … Ikke jeg iallfall.

Anton har vært i mitt liv i litt over et år. Etter mange gode oppskrifter og mye moro var jeg ikke klar til å kaste ham da jeg måtte over på melfri candida-/eliminasjonsdiett. Så jeg satte Anton i fryseskapet.

I forrige uke var jeg ferdig med utfordringsdelen av dietten med hensyn til melvarer. Jeg gjorde som før – spiste 3 større porsjoner av matvaren jeg testet daglig, så ren som mulig. (Det ble mye vassgraut og pannebrød med bakepulver i denne perioden …) Under uttestingen skjedde det IKKE det samme som med melk, bønner, quinoa og maltiol (kviser, mye luft i magen og etter varierende tid diarré). Men det skjedde mye annet rart.

– Jeg gikk opp 2kg (jeg spiste til jeg ble mett – sånn som jeg har gjort hele tiden)
– Jeg fikk mye væske i kroppen (kjente det på ringer, på anklene under sokkene, og på bukselårene med tettsittende klær)
– Jeg ble tett i nesa og i mellomørene (fikk morgensnørringen tilbake og dotter i ørene ned en bratt bakke til jobb som de siste 5 årene har vært mellomøremåleenheten min. Følge av væsken i kroppen?)
– Et par netter fikk jeg tilbake dovningen i hendene som jeg hadde før jeg fikk stoffskiftemedisin (carpal cubital tunnel syndrom – dette SKREMTE meg virkelig)
– Mer kviser
– Et mellomrom mellom to tenner som ofte blør men som har vært bedre en stund begynte å blø igjen i kontakt med tanntråd
– Noe lavere basaltemperatur om kvelden og frossen på beina på første gang på et halvår

Da jeg sluttet med mel igjen ble jeg varm i løpet av 24 timer og sover igjen under sommerens badelaken. Det tok 3 dager før jeg hadde fått sluppet all væsken, hånden har vært bra siden første natt og etter 4 dager var nesa fin. Kvisene er på retur. Tannkjøttblødningen har gitt seg igjen med forsiktig flossing og tannkjøttet holder nå på å bli sterkere igjen.

Ingenting av dette er konlusivt. Det tok tross alt 4 dager rug + 3 dager bygg + 3 dager hvetemel med 1-2 dager “fri” mellom hver meltype før jeg opplevde dette. Totalt en periode på ca 14 dager med snikende endringer. Jeg tok melet fortløpende nettopp med tanke på en mulig samlet virkning av gluten. Det er muligens glutenvirkning jeg fikk siden havre gikk greit (eller gikk greit fordi den var først av melene og det er samlet effekt jeg merket).

Jeg tror neppe jeg får noe utslag på en cøliakiprøve etter dette. Blodprøvene er visstnok mangelfulle og tarmprøven krever store skader for å slå ut som “positiv”. Men for meg er troen på en sammenheng nå så sterk at jeg velger å utelukke glutenholdig korn fra dietten min på ubestemt tid i stedet for å spise mel i 6 måneder og be om en cøliakitest. Om disse følgene “bare” kommer av mye vann i kroppen – vel, så er det unødvendig vann som medfører unødvendig ubehagelige “bivirkninger” for meg.

Så i går tok jeg Anton ut fra fryseskapet og satte ham på benken. I morges hadde han tint opp og jeg så at han hadde begynt et tappert forsøk på å boble. Men han fikk ikke mat … han fikk gå i vasken. Latterlig, men det var med et skikkelig stikk i hjertet jeg tømte ut den boblende boksen.

Ja, jeg er lei meg. Irrasjonelt, men jeg er det. Jeg var glad i brødbakst. Spesielt i hjemmelagde surdeigsbrød som jeg oppdaget i fjor. Men om overnevnte symptomer er “prisen” så er jeg ikke interessert i å betale. I bakhodet leker tanken om at “kanskje det finnes stoffer i mel som en lengre gjæring – som i en langtidshevet surdeig – kan denaturere”. En del “fringe”-forskere mener at deler av proteinet kanskje kan brytes ned til håndterbare deler for noen som ikke tåler vanlig, hurtighevet gjærdeigsbrød … (Se The Healthy Skeptic for mer om proteiner og aminosyrer i korn)  Men om det gjelder meg? 

Eliminasjonsguruen min mener at dersom man er usikker på resultatet på en matvare skal man doble eliminasjonstiden før man tar en ny test. Altså tidligst om et år? Og da kanskje med surdeig? I året i mellomtiden har kanskje antistoffene mine mot skjoldbruskkjertelen kommet ned på målbart nivå.

Om jeg da kommer til å tørre å eksperimentere? Jeg vet ikke. Det er gode grunner for å være forsiktig også … Nå er det bare en dag av gangen framover – uten mel.

Reklame

Speltbrød av SpeltAnton

Og så … *trommevirvel* første forsøk på lyst surdeigsbrød – eller surdeigsbrød i det hele tatt. 

Dette brødet er et «middelhavsbrød» – et ganske lyst brød gjæret på surdeig. I nordeuropa er surdeigsbrødet tradisjonelt et grovt rugbrød. For å lage lyse brød på surdeig må man altså ha en surdeigskultur som er «vent  til» lyst mel. (Såvidt jeg skjønner starter alle surdeigskulturer på rug…?)

Oppskriften ble til ett brød.

På en kveld:
ca 100g av en Anton som er tilvent hvete eller spelt (tilvent det melet jeg skulle bruke)
100g finmalt fullkornsspelt
ca 100g vann

Det rørte jeg godt sammen i en bolle og satte den på benken, dekket av plast.

Morgenen etter:
12g honning
100g fullkornsspelt
100g siktet spelt
100g siktet hvetemel
(Litt hvetemel fordi speltmel har mindre gluten enn hvete og gluten gir seighet til deigen under arbeidet)
ca 200g vann

11g salt

Jeg eltet alt (untatt salt) lenge (10-15 min?) i maskin. Justerte med litt mel slik at deigen slapp bollen og hang på eltekroken i kenwooden. Så tilsettatte jeg salt og eltet 5min til på lav hastighet. Brettet så deigen sammen noen ganger og la den i en oljet bolle. Dekket igjen med plast og satte den på benken.

En time seinere:
Jeg brettet den sammen noen ganger en gang til og satte den kjølig (for meg ble det i kjelleren på 16 grader) i 6-8 timer mens jeg skrudde på ny terrasse i stedet. 😆 Martin sier at brødet blir best ved langheving. Med litt kaldere kjeller regner jeg med at jeg kan lage brøddeigen om morgenen og så gjøre resten etter jobb.

Ca 6-7 timer etter det igjen:
Så var det actiontid igjen. Deigen hadde hevet nesten til dobbel størrelse. Jeg satte ovnen på full spiker (275 grader) med en plate midt i oven og en sterk ildfastform i metall i bunnen (det siste trenger du kun om du liker sprø skorpe) slik som Martin anbefaler. Så laget jeg meg en instantbrødspade av en gammel pizzakartong. Brødet skal nemlig skyfles inn på den VARME platen (for oss som ikke har bakstestein).

Jeg brettet brødet lett enligt videoen til Martin for å få et rustikt brød. Her var det om å gjøre å jobbe minst mulig med deigen. Siden jeg tabbet litt her la jeg sulamitten på et bakepapir og etterhevet i ca 15 min. Klarer man å unngå å overarbeide deigen her kan det gå rett i ovnen. (Overarbeiding her ødelegger også de flotte, store luftlommene i brødet.)

Siden brødet «fløt» litt la jeg bakepapiret i en brødform under etterhevingen. En pariserloffkurv hadde vært enda bedre på grunn av de skrå sidene.

Så bar det inn i ovnen. Jeg la bakepapiret på pizzaeskebrødspaden min og skyflet det inn på den glovarme plata. Så helte jeg «en skvett» med kaldt vann på forma i bunnen (for å gi damp for å få sprø skorpe – Martin bruker en neve isbiter i dette punktet og det er antakelig mye enklere – for de som har isbiter i huset). Og så satte jeg ovnen ned til 250 grader.

15 min seinere:
Jeg åpnet døra for å slippe ut dampen og satte ovnen videre ned til 200 grader.

Enda 15 min seinere:
TADA! Brødet var ferdig. Jeg lot det kjøle litt på rist. Siden jeg ikke er så veldig glad i knasskorpe så la jeg et klede over og bakepapiret løst oppå der igjen.

30 min seinere:
Vi klarte ikke å vente lenger. Brødet var NYDELIG. Saftig inni og akkurat passe salt.

Dagen etter:
Brødet har tilbrakt tiden etter «såvidt lunkent» innpakket i et klede og så i plastpose. Skorpa er nydelig og seig og brødet er fremdeles saftig. De som liker sprø skorpe bør droppe plastposen.

Etter dette kommer jeg nok ikke til å bake brød med gjær med det første. Ikke kjøpe heller. Jeg har aldri bakt så godt brød noen gang før. Og det på første forsøk med surdeig! Jeg er nyfrelst. 😆 Og Husets Herre, som helst spiser knekkebrød, har spist to brødmåltider på åtte timer. Det kan sies å være en suksess. 😉

Så nå står det to Antoner i kjøleskapet – en SpeltAnton og en RugAnton. Jeg tror nok at jeg kommer til å beholde SpeltAnton. Så får jeg heller gi ham en nype rug i ukematen. RugAnton er jo for tyske/danske grove rugbrød. Og det er jeg ikke noe særlig glad i … Så jeg får heller venne om en del av SpeltAnton i tilfelle jeg bestemmer meg for å bake noe sånt. Det tar bare en dag eller to.

Alt du trenger å vite om baking med surdeig og mating av surdeig (og ferie med surdeig(!)) finner du hos Pain de Martin. Oppskriften jeg brukte er fritt justert etter ett av dinkelbrødene hans.

Anton har fått mat

Jeg har løftet foten i retning surdeig. 😉

DSC00127Det vil si at det nå står en krukke med «hjernemasse» på kjøkkenbenken. Der har den stått i noen dager – i sola og varmen. Dette er altså «surdeigsstarteren» som jeg håper å få liv i.

Jeg startet en kveld med et helt rent glass (skyllet med kokende vann), 1 dl lunket vann og 1/2 dl rugmel. Ideelt sett skulle det ha vært økologisk mel, men man forsøker med det man har. Jeg rørte det sammen med en gaffel og satte lokket på. Her er det viktig at lokket ikke er tett og et norgesglass uten pakning oppfyller det kriteriet perfekt.

De neste to kveldene skvalpet jeg litt på Anton innimellom og lot ham stå lunt.

Kveld fire matet jeg ham første gang. Menyen besto av 1,5 dl mel. Martin anbefalte 1,5dl økologisk rug og 1 dl vann, men Anton fikk 1 dl rug, 0,5dl speltmel og 1 dl lunkent vann. Så blandet jeg godt med en gaffel før jeg satte Anton tilbake på kjøkkenbenken.

DSC00126 I løpet av natta hadde han virkelig est, det putrer og det bobler, så det ser ut til å gå greit selv om rugmelet ikke var økologisk.

Morgenen dag fem fikk han 2/3 dl rug , 1/3 dl speltmel og 1 dl lunkent vann, og blandet igjen godt med gaffel. Så er det spennende da. Man bør vel ikke endre en oppskrift man aldri har forsøkt…  men det er jo ikke noe spennende. 😉

Kvelden dag fem helte jeg ut mesteparten. Så ga jeg ham igjen 2/3 dl rug , 1/3 dl speltmel og 1 dl lunkent vann. (På surdeig.no sier de at det man heller av kan brukes i vafler eller pannekaker – om man har noe sånt på tapetet. I stedet for å mate vasken.)

Slik skal jeg fortsette hver 12. time til han har futt nok til å doble seg på 12 timer.

Tanken er at jeg vil venne Anton på lyst mel ganske rask, slik at jeg får en starter som kan konverteres til grov eller lys like raskt, i stedet for å ha en grov starter som man må omvende til hvetemel. Og så har jeg bestilt denne – ikke noe godt forsøk uten god lektyre til. 😉

Fortsettelse følger i historien om Anton – om noen dager. Enten går han i vasken (bokstavelig talt!) ellers skal han mates – og før eller siden bli til brød.

Tebrød med tørket frukt, te og kanel på surdeig

Det var en skalk igjen, så jeg fikk et bilde. 🙂 Og da var det like greit å få inn oppskriften også.

DSC_2772Dette er et engelsk tebrød. På samme måte som scones, eller cream tea er det litt mer mat enn bare søtt. Altså et lite måltid. Dette blir en mellomting mellom hvetebrød med rosiner og krydderkake. Vi syntes det var veldig godt med litt smør på.

Jeg hadde en lys surdeigsbase i kjøleskapet, Anton, som jeg brukte. Min Anton får ca 40g siktet hvete eller dinkel og like mye vann ukentlig. Ellers bor han i en boks i kjøleskapet. Ved hver foring baker jeg eller tar ut så mye av ham at det bare er 40-50 g igjen i boksen før han får «mat».

Oppskrift – sånn ca:

Dag 1 – kveld:
50g lys surdeigsbase
50g vann
50g lyst mel (Jeg brukte siktet spelt ved en feiltagelse – skulle bruke hvetemel…)

Rør surdeigsbasen og resten sammen til en grøt med gaffel i bollen til eltemaskinen (så slipper man å bruke to boller). Dekk med plast og la stå over natten.

Dag 2 – morgen:
Surdeigen fra i går
100g fint byggmel (eller bruk totalt 500g hvetemel)
400g siktet hvetemel
ca 0,5 dl lunken sterk te – gjerne med tebladene (jeg brukte juleblanding)
2,5dl vann – sånn ca
1 stor ts kanel
25g honning
5-7g salt
225-250g tørket frukt (jeg brukte 75g rosiner, 75g hakkede tørre aprikoser og 75g tørre tranebær)

Start med å blande te vann, kanel, honning, byggmel og mesteparten av hvetemelet med en eltemaskin (helst). Bland på lav hastighet i ca 5 min. Du bør nå ha en grøtaktig deig.

La blandingen hvile i 5-15 minutter. Dette gjør ett eller annet med deigen (autolyse) – dvs bryter opp glutenet slik at deigen absorberer vann bedre. Mange synes også at brødet blir saftigere og får mer smak ved å la deigen hvile slik. Det er viktig at man ikke tilsetter saltet før etter denne hvilingen.Om du har valgt å håndelte deigen så la den hvile i 30 min.

Elt mer. 5-10 min? Deigen bør nå begynne å føles «seig» eller «limaktig» om du trekker litt i den. Det er glutenet som virker. Om den ikke virker seig nok så la deigen hvile 5 min til før du igjen elter den noen minutter til. Juster med hvetemel underveis, men la den være litt på den fuktige siden.

Rør inn den tørkede frukten. Et tips for å få den til å binde seg lettere inn i deigen er å riste den sammen med litt hvetemel først. Deigen skal nå begynne å slippe bollen under eltingen. Når saltet til slutt tilsettes slipper den helt. Det er en god idé å smake på deigen nå – for å kjenne om du trenger mer kanel eller skal spare på saltet. I nødsfall kan du tilsette sukker om det trengs mer. Saltet tilsettes helt til sist på høy eltehastighet.

Legg deigen over i en godt oljet bolle på benken. Trekker over plast.

Etter en times tid strekker jeg deigen mot «nord» og «sør» og folder den sammen. Så strekker jeg den mot «øst» og «vest» og folder den sammen. (Bretten opp begge ganger.) Så snur jeg den i bollen sånn at den glatte siden vender opp. Dekker med plast igjen.

Dette gjentar jeg 1-2 ganger til med ca 1t mellom. Det er ingen fare om  det blir halvannen time heller. Dette er for å strekke ut glutenet, såvidt jeg har forstått. 

Så setter jeg bollen, med plast over, et kjølig sted og glemmer den et flere timer. Jo kjøligere, jo lenger. Jeg setter den stort sett i kjelleren og da bruker den 4-5-6 timer på å bli stor. Da er den ca 30% større enn opprinnelig.

Dette brødet bakte jeg i form så da jeg tok den opp av kjelleren smurte jeg en form godt, la deigen i forma og la plast over. Nå fikk den stå i romtemperatur igjen. Etter 1-2 timer satte jeg ovnen på 200 grader, og forma over damputløpet av stekeovnen for å få siste heving. På dette tidspunktet hadde den blitt ca 20% større igjen.

Tebrødet ble stekt på 190 grader i ca 40 min lavt i ovnen.  Bank på det for å høre om det er ferdig. Det skal høres hult ut.

Avkjøl litt i forma først, tipp så ut på rist og dekk med et rent kjøkkenhåndkle. Dette brødet «kler best» myk skorpe.

Jeg må virkelig si at jeg håper at flere vil prøve surdeig. Det er lettere å få et vellykket resultat enn ved gjær – synes jeg –  og selv om det ser ut som en oppskrift tar halvannet døgn så er det meste ventetid … og tiden mellom de ulike fasene kan justeres etter behov gjennom å sette deigen eller røren kaldere/varmere. Surdeig kan brukes om man liker tunge, danske rugbrød – eller om man liker gresk landbrød. Og alt i mellom. Inklusive naan eller pizza.

Et godt sted å begynne med surdeig er http://paindemartin.blogspot.com/ Her finnes det også en how-to om hvordan man lager en surdeigsbase første gang.

Eksperimentering er gøy

Så Anton har fått kjørt seg. Det vises. Han har begynt å produsere alkohol i smug i kjøleskapet… Altså. Når surdeigsbasen begynner å bli «voksen» og mer «erfaren» … (sånn i praksis vi det si at når den har fått noen matinger) så blir tiden fra «mating» til «putrer godt» veldig kort. Kanskje 3-4 dager. Resten av uka fram til neste foring har Anton lite å gjøre, så da sitter han i kjøleskapet og produserer «hooch». Det er en gråblank væske … og på godt norsk: «sats». Men det betyr at han trives.

Og jeg har funnet en glimrende nettside og eksperimentert. Så jeg har faktisk bakt pizzabunn på surdeig, hjemmelagde naan-brød med youghurt på surdeig (og brukt arve-takka hjemmefra) og engelsk tebrød med te, kanel og masse tørkede tranebær (75g), aprikoser(75g) og rosiner(75g). Den siste gjorde jeg en del endringer på – jeg erstattet 100g av hvetemelet med siktet byggmel, lønnesirupen med honning og i mangel på earl grey brukte jeg julete….

Jeg skulle så gjerne vist bilder, men bevisene er allerede spist(!). 😆

Surdeigsbrød med soltørket tomat

Brød med soltørket tomat Det er skikkelig gøy å bake med surdeig. Brødet blir mye saftigere og mer holdbart i forhold til gjærbakst. Og jeg synes rett og slett at det er lettere.

Hittil har jeg bakt fire ulike brød på surdeig – og alle vellykkede. Det siste forsøket var brød med tørket kantarell. Jeg er overveldet, rett og slett.

Første kveld:
60g soltørket tomat

Tomatene bløtlegges i nok varmt vann til å akkurat dekke dem natta over.

ca 100g av lys surdeigsbase
50g finmalt fullkornsspelt
50g siktet spelt
ca 100g vann

Røres sammen i en bolle, settes på benken dekket med plast natta over.

Morgenen etter:
12g honning eller mørk sirup (ca 1 ts)
100g fullkornsspelt
100g siktet spelt
100g siktet hvetemel
(Litt hvetemel fordi speltmel har mindre gluten enn hvete og gluten gir seighet til deigen under arbeidet)
ca 200g vann (bruk utvanningsvannet fra tomatene dersom du kan)

7-11g salt (dersom tomatvannet er salt så reduser saltmengden i forhold – smak på deigen underveis)

Elt alt (untatt salt og tomater) lenge (10-15 min?) i maskin. Juster med litt mel slik at deigen slipper bollen og henger på eltekroken i kenwooden. Tilsett salt og elt 5min til på lav hastighet. Grovhakk tomatene og elt dem inn til sist.

Siden jeg skulle på jobb og ikke kunne ta deigen etter en times tid slik jeg har gjort tidligere så satte jeg den i kjøleskapet. Da går hevingen saktere.

Og siden vi bestemte oss for å dra på sjøen etter vi kom hjem knadde jeg den bare sammen en gang og satte den i kjelleren (ca 15 grader).

Da vi kom hjem satte jeg ovnen på 275 grader, satte inn en plate i passe høyde og et gammelt ildfast metallfat i bunnen.  Så eltet jeg deigen (som hadde blitt enorm!) i en slags fasong (med minst mulig elting – jeg vil ha store luftlommer) og la den på et Clases Olson-bakepapir mellom to omvente brødformer. Dette fordi deigen er meget løs og siden jeg ikke har sånn fin gjæringskorg for å holde brøfasongen så må man improvisere. Da ovnen hadde blitt varm skyflet jeg inn brødet og helte litt varmt vann i forma i bunnen (denne gangen forsøker jeg varmt vann for å unngå å være så hard med forma). Ovnen satte jeg ned til 250 grader og klokka på 15 min.

Brød med soltørket tomat Etter 15 min åpnet jeg døra og slapp ut dampen. Så satte jeg temperaturen ned til  180 grader og klokka på nye 15 minutter.

Da det hadde kjølnet litt spiste jeg til jeg ikke orket mer. 4-5 skiver (små!) tror jeg at jeg klarte å få i meg.

Konklusjonen hittil er som sagt at det er mye enklere å bake godt brød med surdeig enn med gjær. Alle brødene jeg har bakt hittil har vært saftige og gode. Og har blitt spist i løpet av 2-4 dager. 😉 Den gangen jeg bommet på mengdene og fikk to brød viste også at brødet er meget holdbart og ikke blir tørt. Jeg oppbevarer dem i et kjøkkenklede i en pose på kjøkkenbenken.

Det eneste jeg sliter litt med er at brødene blir lave og flate. Jeg likte ikke formbaking så jeg tror jeg må kjøpe gjæringskorg. Til gjengjeld er det veldig greit at ikke ting må gå så fort. Jeg tenker på at gjæringene fort tar 4-6 timer hver. Eller 8 – som i dag. Og da rekker man masse annet mellom hver gang brødet trenger tilsyn. 

Noen tips:
Dersom deigen blir for løs så er dette brødet veldig egnet som focaccia. Strø over olivenolje og grovt salt. Bruk kortere steketid.
Utvanningsvannet fra tomatene er gull verd. Dersom du heller bruker soltørkede tomater fra glass så unngå de i olje (Martin sier at olje virker uttørkende i brød). Bruk de i lake og forsøk med noe av laken i deigen?

Surdeigsbrød med valnøtter, rosiner og tørkede blåbær

Det går i brød for tiden. Antonene må jo mates og da er det greit å bake av dem også. Problemet er at de fleste oppskriftene jeg finner er for 2-4 brød. Så da blir det en del slump for å få til noe som passer en 2-personshusholdning.

Denne oppskriften holder til én ordinært stor brødform.

På en kveld:
DSC_2495
100g rugsurdeig
50g siktet rug
75g siktet hvetemel
150g vann

Røres sammen (skal få konsistens som barnegrøt) og settes under plast på benken til morgenen etter. Da bør det være godt med bobler i bollen.

Morgenen etter:
15g tørkede blåbær
25g rosiner
75g valnøtter
kokende vann – nok til å dekke ingrediensene over i en skål

La de tørkede fruktene svelle  i et kvarters tid.

75g grovbakst
75 g siktet spelt
100g siktet hvetemel
25g mørk sirup
75-100g eplejuice (eller vann)

Eltes lenge (15 min – mens fruktene sveller) i en eltemaskin/kenwood.

8g salt

Tilsett saltet og elt et par min til.

Sil av vannet av fruktblandingen. Dersom blandingen  fremdeles er varm så skyll gjennom med kaldt vann. Elt inn i deigen. Juster konsistensen med hvetemel, vann eller eplejuice. Deigen bør være seig og løs i konsistensen. Legg deigen i en oljet bolle. La stå på benk under plast.

Etter 2-3 timer:
– den tiden det tar før det blir omtrent dobbel størrelse. Form brød og sett til etterhveving. Jeg hevet brødet (godt melet) på  papir i form.

Enda en time, halvannen seinere:
Da brødet var halvhevet satte jeg ovnen på 275 grader slik at den var god og varm når brødet var ferdighevet. Sett en gammel metallform i bunnen av ovnen dersom du skal bruke damp som beskrevet under. Husk at denne formen kan deformeres, så bruk noe gammelt. (Ikke bruk glass/keramikk siden det nesten helt sikkert vil sprekke i møtet med vann.)

Snitt brødet i toppen slik at sluttesingen får en retning. Jeg vet ikke om det vises på bildene, men det skal altså være et «lyn» på brødet over.

Så bar det inn i ovnen – denne gangen i form på grunn av den løse deigen. Så helte jeg “en skvett” med vann på forma i bunnen (for å gi damp for å få sprø skorpe – Martin bruker en neve isbiter i dette punktet og det er antakelig mye enklere – for de som har isbiter i huset). Og så satte jeg ovnen ned til 250 grader.

15 min seinere:
Jeg åpnet døra for å slippe ut dampen og satte ovnen videre ned til 200 grader.

DSC_2497Enda 15-25 min seinere:
Siden jeg brukte kald form trengte dette brødet litt lenger tid i ovnen enn det forrige.

Martin anbefaler bruk av steketermometer. Det gadd ikke jeg.

Jeg tok brødet ut og lot det kjøle litt på rist. Siden jeg ikke er så veldig glad i knasskorpe så la jeg et klede over og bakepapiret løst oppå der igjen.

Oppbevar i et rent klede i en plastpose. Holder iallfall 2-3 dager. Men først: Spis – helst lunket med litt smør.