Glutenintoleranse – eller?

Da har jeg holdt meg melfri i snart 2 år. Siden jeg ikke vet om det er hvete eller andre melsorter, gluten eller et av de ca 23 000 mulige proteinmutasjonene i hvete som er problemet har jeg vært strikt med hard hånd. Det vil si at jeg ikke bare har kuttet gluten, men jeg har kuttet alt som jeg kan finne som er laget av hvete, bygg, rug, spelt, emmer eller havre… Det inkluderer også en god del glutenfri varer.

Om man finleser betingelsene for at en matvare skal kunne kalles “glutenfri” så innebærer det bare at det skal være under 20ppm gluten i varen – det vil altså si at man kan få “glutenfritt” øl brygget på malt… og “glutenfri” produkter med hvetestivelse. http://www.ncf.no/contentpg.aspx?zone=318&MenuNode=634829655042343750 

I tillegg har man problemet med “hvetederiverte” ingredienser i annen mat som ikke behøver å merkes siden “noen” mener at “man” helt sikkert ikke reagerer på de proteinrestene som eventuelt måtte finnes. Dette gjelder f.eks maltodextrin (i omtrent alt som inneholder buljonger, eller kjøttsmak  – typisk alt fra godteri til posesupper), dextrose og dextrin, karamellfarger, malt og glukosesirup, med flere. http://www.glutenfreedietitian.com/newsletter/2011/07/27/wheat-based-dextrin-how-much-gluten-does-it-contain/

Vel – i mitt tilfelle så har det ført til at vi (jeg har heldigvis en meget velvillig mann på kjøkkenet) i all hovedsak har gått tilbake til basics på kjøkkenet – og har blitt RAM på å lese ingredienslister. Her kokes det kraft og tacokryddret blandes selv… Tungvindt – ja. Spesielt når vi er ute. Jeg vet vel at jeg har fått i meg maltodextrin ved noen tilfeller der. F.eks fra den brune maizenajevningen. Men ikke hjemme. Og ikke ofte. Og det å gå ut og spise har blitt av typen “man ringer først og varsler kjøkkenet”… og deretter nistirrer man mistenksomt på med man har fått på talerkenen. Og aller helst velger man ting som man vet er glutenfritt – som salater (uten brød, krutonger eller pasta, selvfølgelig) eller omeletter… Eller rent kjøtt. Og ja – jeg kaller meg “glutenintolerant” ute…  selv om det betyr at jeg kan få sånne “liksom-glutenfri” produkter. Det er lettere for andre å forstå og enklere å håndtere for et kjøkken.

Men – den virkelig gode nyheten er at på disse årene så har antistoffene mine mot skjoldbruskkjertelen kommet i fritt fall. Det er en kjent overrepresentasjon av cøliaki blant oss som har hashimotos/graves og andre autoimmune sykdommer. Jeg trodde ikke jeg “var av dem” siden jeg ikke hadde større mage-tarmsymptomer, men jeg har endret overvevisning. Korn slår ikke ut på magen for meg, men i nesa og gjennom lettere hovent underhudsvev – vannsamlinger. Så noe i kroppen min setter pris på at jeg ligger unna kornet.

Det som også er interessant er at jeg har ikke hatt noe som nærmer seg en bihulebetennelse på disse årene etter jeg ble kornfri. Bihulebetennelse var ikke en årlig foreteelse før, men nærmere en konstant tilstand. Det er så utrolig fantastisk å kunne puste gjennom nesa hver dag, hele tiden – i sær når jeg i omternt 18 år tidligere var konstant tett. Jeg er kun lettere bitter over de 18 tette årene forut … men det er det formålsløst å bruke tid på nå.

Jeg vet at jeg syter litt over at det er litt vanskelig ute (har forøvrig blitt mye bedre!) og litt tungvindt hjemme (man må lære seg å spise noe annet enn brød til alle måltider) så har en økende bevissthet rundt disse problemene OG lavkarbobølgen gjort det MYE lettere. I tillegg er det sånn at når det virker så er det iallfall helt uaktuelt for meg å gå tilbake.

I stedet vil jeg anbefale andre med diffuse problemer å rett og slett bare prøve 30 dager kornfritt. (Man kan knapt nok forlange at en lege skal kunne se sammenhengen mellom korn og bihulebetennelse…. Google har noen treff, men sammenhengen med leddsmerter er f.eks mye mer kjent.)

Enten blir man bedre – ellers så har man rett og slett bare vært uten korn i 30 dager. Ingen krise det.

Interessert i å lese mer?
I så fall anbefaler jeg boka “Wheat Belly” av William Davis (http://www.wheatbellyblog.com/). Han skriver mye om dagens hvete kontra “urhveten” og hvorfor det ikke bare er gluten som er et mulig problem med hvete. (Nå skal det sies at man også kan si at boka er litt “amerikansk sensasjonalistisk” skrevet, men om man salter den litt og og også kjenner på kroppen hva som stemmer for seg selv så er den vel verdt de timene man bruker på å lese den. Den bør iallfall overbevise om at det ikke er greit å stille seg helt avvisende til at hvete kan være et problem.)

Edit:
Det ser ut som at denne posten er sterkt utsatt for spam, så jeg stenger den nå for kommentarer. Har du noe du vil meddele om denne posten så ta kontakt på epost.

På jakt etter de økologiske grønnsakene

Hva er vel bedre å bryte lang tids bloggfaste med enn en frust?

Jeg er sur på den lokale Coop Max’en… fordi de prisverdig nok har samme pris på økologiske som sprøytede grønnsaker. Det gjør at jeg går dit relativt ofte, (selv om jeg synes varene forøvrig til forveksling likner på utvalget på den lokale REMAen) fordi jeg synes det er fint å få i både meg og grunnvannet mindre sprøytemidler, samt at Montesano ikke akkurat trenger mer drahjelp fra meg …

Men det jeg ofte opplever er at:

  • det ligger 2 pakker vissen økologisk paprika der – og 5 typer vanlig fordelt på ca halvannen m2
  • det er tomt for økologiske tomater, men godt utvalg av et halvt dusin forskjellige "vanlige", både biff, cherry og normal
  • jeg ikke finner økologisk brokkoli, bare en prislapp
  • samme for økologisk blomkål
  • det ikke finnes noen andre økologiske, friske grønnsaker
  • det ikke finnes økologisk frukt (med unntak av appelsiner og av og til bananer)  – i det hele tatt
  • det kun er  gulrøtter og løk jeg kan være sikker på å finne

Hva gjør man så når man ikke finner det man skal ha på den butikken som skal ha STØRST utvalg av økologisk grønnsaker? Jeg gjør som jeg tror de fleste gjør … jeg kjøper det jeg skal ha av ikke-økologiske grønnsaker i stedet og håper på bedre lykke neste gang. Sjansen for å finne noe friskt som ikke er overpriset på Meny er like stor som å finne snøballer i helvete. REMA har ingenting.

Så Coop tjener stort sett sine kroner enten de bare har bare prislappen for økogrønnsakene, eller selve grønnsaken inne. (jeg vedder på at innkjøpsprisen deres på økovarer er høyere enn på vanlige, så det lønner seg neppe for dem å fylle opp så snart de har fått kunden inn i butikken…)

Og jeg håper på bedre lykke neste besøk, men føler meg snytt, nok engang.

Hvor mye menneske er du i prosent?

1% eller 10%? Ja, dette er spørsmålet som stilles i denne TED-presentasjonen. (Som er 18 minutter presentert både på inn- og utpust.)

Har du noen gang lurt på hvordan blekksprut kan lyse? Eller hvordan bakterier kan snakke sammen? I så fall – eller om du bare ble litt nysgjerrig – så anbefaler jeg denne videoen.

http://www.ted.com/talks/bonnie_bassler_on_how_bacteria_communicate.html (Får ikke til å embedde den der…)

Og så kan vi siden ta en diskusjon på hva disse 2-3kg med bakteria kan gjøre med oss. Vagusnerven – en av highwayene i nervesystemet sitter godt klistret til fordøyelsessystemet vårt… Kanskje vi burde tenke på dem og være litt snille med dem sånn at de i sin tur er snille med oss?

Jeg kan iallfall for egen del si at fordøyelsen og helsa mi ble mye bedre raskt, både ved hjelp av pre- og probiotika, men mest ved hjelp av fordøyelsesensymer og russisk villgjæret kål + kombucha. Veldig vesentlig for oss med stoffskiftesykdom siden opp mot hele 20% av lagerhormonet t4 (gjerne gitt som levaxin) omdannes til det bioaktive hormonet, t3 ved hjelp av disse bakteriene.

On that note vil jeg legge med en TEDx-presentasjon også… og Dr Terry Walsh som brukte mat for å redusere sine MS symptomer i en sånn grad at hun igjen framstår som velfungerende.

 

Så kanskje, kanskje jeg skriver om tomatene i drivhuset eller gresskarene i komposten neste gang. 😉

Nifty gadget for tvangsnatteravner

Jeg har en lei tendens til å “våkne” sånn i åttetiden på kvelden og deretter bli sittende klistret til pc’en til altforlenge og klokka blir godt over leggetid. Sikkert som “amen i kirken” er det også at jeg da blir stup trøtt om morgenen. For å redusere morgentrøttheten har jeg en demringsklokke som jeg er veldig glad i.

Og nå fant jeg en liten lur sak som faktisk gjør meg trøttere om kvelden. (Bare å skru av pc’en hører jeg? Nei, det er IKKE sånn jeg fungerer, dessverre.)

F.lux er en gadget som går i bakgrunnen på pc’en. Jeg forteller den hvilken lengde- og breddegrad jeg er på og så stiller den fargeskjemaet på skjermen min slik at det likner litt på det naturlige lysspektret på samme tid. DVS at midt  påd agen så er fargene skarpe og klare, og om kvelden/natta så dempes fargeskjemaet ned i mot svakt rødrosa innelys.

f.lux makes your computer screen look like the room you’re in, all the time. When the sun sets, it makes your computer look like your indoor lights. In the morning, it makes things look like sunlight again.

– Nei – det går ikke helt over i mørk skjerm.

– Ja, det virker… (Eller så gir det iallfall en brukbar placeboeffekt.) Jeg blir faktisk trøttere til “riktig tid” om kvelden med denne installert.

Og ja, det kan være litt rart om man glemmer at den kjører og jobber med bilder/farger… Men om man husker det så kan den enkelt disables for en time slik at man kan jobbe med “vanlige” skjermfarger. Winking smile

Lyst til å prøve? Det finnes versjoner for Max, Linux, iPhone/iPad og for windows.

Har strikket litt mer

En lue denne gang. Husets Herre insisterer på at den er for kort så 20120130_194200jeg tar den sjæl. Jeg brukte mønsteret “2×2 ribbed for his pleasure” fra Ravelry, men side jeg nå har lært provisional cast on så måtte jeg bruke det denne gangen også. Open-mouthed smile Så da ble det sånn at jeg strikket lua fra “bak bretten” og ut… og så snudde jeg og strikket fra bretten til kanten av lua. Enklere å regulere lengden sånn, og siden bretten skjuler “skjøten” så er det ikke så farlig at ikke skjøten ble helt jevn.

Avsluttet med å kjøre noen runder med vrangmaskene i en kontrastfarge. Synes den ble bra, jeg.

Sukk – nå må jeg bare strikke én til før jeg kan begynne på noe mer spennende…

Har strikket CanCans og Selbudeath

20120123_191132Jeg har forvillet meg inn på http://www.ravelry.com/ og brutt “strikke på engelsk”-isen med god hjelp av instruksjonsvideoene fra  http://www.knittinghelp.com/. Det resulterte i et par CanCans 

Her er mine egne. Grunnen til at jeg holder over den venstre er at den er litt for stor siden det tok meg en “Can” å komme inn i passe strikkefasthet… Så jeg lurer litt på om jeg skal strikke en ny venstre-Can, men siden det som regel er høyre hånd som jeg fryser på er ikke det særlig prekært…

Underveis i dette prosjektet fant jeg en glimrende måte å felle av rett/vrangt på en elastisk måte..

20120123_191210Dernest var jeg litt bitt av basillen da… og så fant jeg “provisional cast on” –  og fant ut at jeg måtte prøve det i et rundpinneprosjekt. Et passe stort prosjekt er et pannebånd på denne tiden av året. 20120123_191222

Det ble tosidig – “Selbudeath” Winking smile på den ene siden og et egenkomponert, keltisk-inspirert på den andre siden . Brukte litt tid på det siden mønsterrapportene måtte være like store for at begge mønstrene skulle “gå opp”.

Jeg brukte 2,5 pinner og 150 masker til Lanett superwash babyull. Det er litt trangt for min del (30 masker = 10cm) så 25 masker pr 10cm er nok bedre.

Over og under selbudeath har jeg 1 omgang rettstrikk i bunnfargen, 2 omganger under/over mitt eget mønster. Brettelinjen øverst og nederst er strikket som en omgang vrangstrikk. Og til sist lærte jeg Kitchener Stitch for å føye pannebåndet sammen. Husk at sammenføyingen teller som 1 rett omgang.

20120123_191530    20120123_191454

Sånn ble herligheten. Beklager at jeg ser litt “shell shocked” ut, men det å ta bilder av meg selv er ikke min spesialitet.

Her er mønsterrapportene om noen andre skulle ha lyst til å strikke dette:

smgjCeltic     selbudeath

Ja, om noen vil “henge sammen med meg” på ravlery så er jeg “smgj” der også… Foreløpig føles det en smule ensomt ut der inne … Smile with tongue out

Saftig brun krydderkake–“Torv” i original og glutenfri versjon

20111225_131553Nå har jeg ikke spist kake (med unntak av en mandelbunn) på et år, så trangen var stor. Ikke har jeg bakt noe glutenfritt siden hvetesteivelse inngår i en del blandinger. Jeg har valgt å tenke slik:

“Jeg vet ikke om det er gluten i mel jeg reagerer på. Det er såvidt jeg kan forstå mer enn gluten man kan reagere på med moderne korn. (Les gjerne denne posten blant mange gode over liknende tema fra Chris Kresser, eller hele bloggen og boka Wheat Belly.) Av den grunn har jeg valgt å utelate også glutenfri matvarer med hvetestivelse eller – så langt jeg har oversikt over – andre stoffer som er hvetederivater.“

Men teorien bak fjerner ikke kaketrangen og nå til jul fikk jeg lyst på noe ekstra. Vi er ikke småkake-mennesker så julebaksten hoppet jeg glatt over og bestemte meg heller for å forsøke å glutenfri-ifisere en formkake ettermamma, som jeg husker med stor glede. Kjælenavnet på kaka – “torv” (uttales “tørv” på trønder) – henspeiler på at konsistensen og fargen likner veldig på fin og våt torvjord.

Originalen – slik som beskrevet i mammas kokebok:

2 store egg (3 små)
3 kopper farin
2 kopper sur fløte/youghurt/rømme
2ss sirup
2ss smeltet smør
4 kopper hvetemel
2ts nellik
ts kanel
2ts natron

En kopp var ca 1dl (eller litt mindre) i oppskriften.
Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Om man ikke har surmelksprodukt kan dette utelates. Bytt da ut natron med tilsvarende mengde bakepulver.
Helles i smurt rund form. Stekes på 170 grader i ca 45 minutter. Oppskriften dobles for liten langpanne og tredobles for stor langpanne.

Glutenfri variant:

20111225_1315004 små egg (3 store)
2dl muskavadosukker (eller farin)
30g (2-3ss) smeltet smør
3ss mørk sirup (eller lys sirup eller honning)
2,5dl surmelksprodukt (1/4 seterrømme + 3/4 kesella i dette tilfellet)
2dl finax (eller annen lys glutenfri melblanding…?)
1dl mandelmel (ikke fettredusert)
1/2 ts kardemomme
1/2 ts ingefær
1 1/2 ts kanel
2 ts malt nellik

Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Helles i smurt og strødd rund form. Røra er unormalt tynn så formen bør være bra tett. Jeg anbefaler ikke puddingform siden kaka festet seg en del til springformen. Stekes på 170 grader i ca 40 minutter.

Denne kaka passer fint med glasur av smøreost, smør & melis. Om man vil kan den dynkes med litt varm ingefærsirup før glasuren går på.

Beklager bildene. Vi klarte ikke å vente, så det kunne ikke bli helfigurbilde. Open-mouthed smile Og julelat som jeg er ble det mobilkamerabilder… Men mest av alt er jeg overlykkelig for å klare å re-kreere smaken riktig – og glutenfritt.

20111224_175831Og bare sånn at jeg fremdeles skal kunne si at dette er (litt) hageblogg så slenger jeg med bildet av årets julebukett. Er rett så fornøyd. Skålding av roser fungerer faktisk rimelig bra for tiden.