Hagenytt

Mye er faktisk unnagjort. Jeg har fått rusket over alle blomsterbed og samlet all kvist. Jeg fikk ryddet litt i rådyrskogen og fikk årets første flått (i grønnsakshagen). Jeg har fått sådd masse av utesådden og litt gresskar og paprika på innsiden.  Og ikke minst – jeg har fått flyttet ut i drivhuset. Så nå får hippeastrumsamligen mer lys.

Jeg pleier å flytte ut i drivhuset sånn ca 1. april og jeg holder ruta i år også. Nytt av året er to bukker, så nå har jeg arbeidsbord fram til at de 20(!!!) tomatplantene skal ha plass. Det ER mulig at noen av dem må stå ute – eller må få fosterhjem …

Ellers er det en sann glede i hagen nå på våren (selv om “overgartneren” har skrudd av varmen for tidlig). I år har vi utrolig mye fugler i hagen. Antakelig fordi vi har fortsatt å fylle opp peanøttmaterene utover våren. Blåmeisa drikker fra pottene i bøttedammen. Svarttrosten gjør sitt beste for å dra opp alt i bedene og rødstrupen lar katta få slite. Frøken Fres har etter hvert lært at jakt i rugosahekken er en krevende affære med lang pels… Hun ender opp med å bli den som sitter fast om hun ikke passer seg.

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn. Winking smile
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt) 
Så mer i kjøkkenhagen
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).

Sånytt:
Plutselig spratt det opp 20 småplanter i den ene potta med nye tomatfrø… så jeg håper at disse er gode! Et par av de gamle, gode viser også tegn til at et og annet frø spirer, så da er antakelig tomathøsten sikret og vel så det.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.

Årets dahlia i “boks”

… og jeg er støl i kroppens største muskel. Winking smile

Det ble 2,5 gulrotkasser med knoller i år. Mindre enn i fjor da kald sno i kjellerdørsprekken tok knekken på en del. Heldigvis ser det ut som at en del navnesorter har overlevd. Dessverre ikke kaktusene, av en eller annen grunn. Jeg klarer visst ikke å få knollene store nok på dem til å overleve overvintringsforholdene jeg kan tilby. (Og så har mange av dem irriterende svak nakke.) Men den flotte, digre og GULE semikaktusen har iallfall overlevd. Og den har rak rygg.

Sesongen i år var forresten begredelig med hensyn på dahlia-blomstringen. Jeg fikk dem tidlig i jorda, men da fikk vi en kald periode som førte til sein utvlikling. Og da de skulle begynne å blomstre så ble sommeren rimelig kald og våt. Så det store floret uteble nå fram til høsten… og her kom dessverre frosten rimelig tidlig. Selv om jeg ikke måtte ta dem opp før nå så ble de stygge. Men sånn er det med hage – det er alltid håp om bedre lykke neste år.

I vinter skal jeg forresten forsøke noe nytt. Jeg eksperimenterer både med avspyling (tidligere har jeg bare ristet av mest mulig jord og latt marken dø) og kutterspon i kassene (tidligere ingenting). Blir spennende. Uansett så er Nitrox og Miso lykkelige over at de nå har et stort kattetoa tilgjengelig vare 5m utenfor verandadøra. Ikke noe behov for å gå på langtur lenger.

Apropos dø… så fant jeg ett lik, en dødsdømt og en heldig stakkar i kjellertrappa da jeg skulle ned med dahliakassene. Liket var en skogmus som Nitrox nok har lagt der. Trappa er tydeligvis et fint sted å leke med de fangede siden det er tak over og vanskelig for dem å unnslippe opp trappa … Den dødsdømte var en liten frosk. For dem er trappa en enveiskøring ned til endestasjonen. (Å fryse eller tørke ihjæl i bunnen.) Den heldige stakkaren var også en frosk, men i mye bedre forfatning, så han ble løftet forsiktig ut på en planteskje.

Vel – ellers besto hagedagen av å rydde litt. I dag ville det si å kvitte meg med en del frostskadde hostablader og grave opp litt forvillet jordskokk fram til at det ble mørkt.

Det blir dårlig med georginer i år

Knollene jeg tok opp (etter å ha tømt kjellertrappa for både lauv og spissmus – kattene har visst trofésamlingen der) var et sørgelig syn. Det meste var innskrumpet og en god del også loddent og mykt. Vi reiste bort rett etter å ha fått dem i kjelleren og den ytterdøra de var lagret ved er ikke trekk- eller frostfri ved –20 på yttersiden. Forrige vinter var vi hjemme da det ble kaldt og jeg tapet døra McGyverstyle… men ingen hadde forestilt seg at det skulle bli så kaldt så fort som det ble denne vinteren da vi var borte. Så jeg får huske å montere trekklist rundt den døra før vinteren. Jeg håper da at noen av knollene kommer seg – det var da noen få med skudd.

Uansett ble de plantet i dag, med god hjelp av Nitrox. Etter at jeg hadde gravd hull og lagt knollene ned i hullene fant han nemlig det største hullet, plantet rompa godt og gjødselvannet før han gravde igjen… Den slasken. 😆 Frøken Fres tar også sin oppgave alvorlig. Hun har trosset både netting og plankestubber for å sørge for at de nyplantede pionene skal få gjødsel… *sukk* Det er 3 hus her… med et jorde i forkant og småskog rundt… men i blomsterbedene skal kattene gå. Jaja… det får man vel tåle når man har dem.

Vinterens herjeinger blir bare styggere og styggere. Den har tatt 2-3 rhododendron også. Sad smile Og lavendelen. Bare så rart at irisene har tålt den bra. Jaja. Plantasjen blir vel fornøyd, om ikke annet. Ellers rakk jeg ikke så mye mer i dag – bare å sette igang bøttedammen og få ut vannlilja. Slik at jeg kan ha litt sildring som akompanement til støyen fra e6. Uansett var været fint, jeg ble brunere og kompostkassen litt tommere – i dag også. Måtte det fortsette sånn. Winking smile

Da har våren (endelig!) ankommet Østlandet

DSC_4266

Varmt og godt er det også i solveggen. Og jeg klapper meg selv på skulderen for vellykket, og riktig tanke under flyttingen av krokus i fjor. De ble nemlig flyttet dit hvor de kan beskues fra vinduet. DSC_4270Winking smile

Blåveisen og rosaveisen har også kommet opp. (Gjennom en mengde lauv.)

Og godt er det med noen lyspunkter, for jeg er hjemme med magesjau og synes synd på meg selv.

I forrige uke fikk jeg endelig flyttet ut plantene fra kjelleren til drivhuset, montert lukeåpnere, fikset vann og varme. Det ble seint i år, men jeg har vært sein med sådden også – og noen har vært seine med våren. Tomatene setter nok avling likevel.

DSC_4264Til sist et bilde av de to linselusene mine. De følger trofast med og gleder seg veldig over vårvarmen på terrassen. (Vennligst se bort fra potta med dau salvie i bakgrunnen. Den likte ikke vinteren.)

Miso har allerede skremt vettet av en neslesommerfugl. Dette er nemlig favorittjaktplassen for tiden – rett ved krokustuene.

En potteskjuler til overs, eller var det en puff?

puff1Da jeg bygde kattestativet måtte jeg bytte potteskjuler til vindusbladet. Den sorte, firkanta glassfiberpotteskjuleren tok for stor plass og hadde dessuten blitt inkontinent. (Eller hadde vel egentlig alltid vært det på grunn av dårlig glassfiberstøping. )

Etter å ha funnet en ikke altfor dyr rund potteskjuler til vindusbladet hadde jeg en mørk 38x38x38 glassfiberkube til overs. Og en gyngestol uten noe sted å legge føttene.

Så da jeg hadde kikket vekselvis på potteskjuleren og gyngestolen en stund og tenkt fant jeg ut at den kunne bli en glimrende puff/skammel/nødsitteplass ved stuebordet.

Jeg hadde også en liten rest av samme stoff som jeg trakk opp spisestuestolene i (og som “tilfeldigvis” har omtrent samme koksgrå farge som sofaene), noe møbelvatt og skumgummi. Damen Som Aldri Kaster Noe hadde også filtknotter, andre stoffrester, symaskin, rasp, stiftemaskin, limpistol, trelister og en passende sponplate.

puff2 puff3
Filtputer må til. Puffen er ganske tung og blir nok skjøvet, ikke bært under flytting. Lokket ble saget med stikksag. Rett nok. Lister skrudd på slik at det skal ligge rolig og kanter og hjørner lett raspet for å skåne stoffet.
puff4 puff5
Jeg gikk for to lag skumgummi siden resten jeg hadde var veldig tynn. Og for liten til å dekke to ganger uten litt lapping. Jeg limte bitene i det nederste laget for å være sikker på at de skulle ligge stødig. Lag nr to klippet jeg litt større for å brette over kantene på plata.
puff6Byggherren inspiserer at møbelvatten er passe stor. Den skal være stor nok til å gå rundt kantene av lokket. Og må være noe mindre enn trekket.
 
Miso synes potteskjuleren kan være akkurat passe til en katt. Jeg tenker heller å oppbevare puter og pledd oppi den når den er ferdig.
 

 

puff7 puff8
Siden stoffet også var for lite til å bruke helt sydde jeg det sammen av 4 mindre ruter. Stoffet er stort nok til å brettes over kanten og brettes inn før stifting slik at sårkanten skjules – selv om jeg har sikksakket over. Stoffet brettet inn og stiftet bortsett fra hjørnene. Siden stoffet består av fire ruter var jeg nøye med å sentrere sømmene. Før innbrett av hjørnene klippet jeg bort overskytenede vatt inne i “ørene” og likeledes tvers over øret slik at det blir mindre stoff å håndtere i hjørnene.
puff9 puff10
For sydd. (Beklager at det er sørgelig uskarpt.) Det ble bunn og to sider av en rest sort stoff, de to andre sidene av en grønn rest. Det grønne stoffet er en dårligere kvalitet, men siden det ikke blir noe slitasje å snakke om i en puff for å oppbevare pledd og puter i så er det greit. Stoffet festet jeg på innsiden av overhenget i potteskjuleren ved hjelp av limpistolen. Ikke vakkert, men ok. Alt ferdig. Den som ev. ønsker å se nærmere på innbrettene av ørene kan se det ganske bra på dette bildet.

Og til slutt “in action”. Jeg er godt fornøyd og kan forsikre om at det går an å tilbringe en time på den om nødvendig, eller aller helst en time i gyngestolen med beina parkert på den. Og det aller beste er at prosjektet kun involverte diverse rester – ikke et eneste nykjøp. puff11

Deluxe kattekloretre (“Katta Klore”) ENDELIG ferdig

Jeg startet på seinsommeren i fjor med et falleferdig kjøpt klorestativ som Nitrox (tungvekteren på 6 kg) veltet og Frøken Fres okkuperte. Det førte til en vag idé, mye surfing og selvtekt på naboens selje (under telefonlinja så de hadde ikke blitt gamle uansett, altså)kattestativ_hjul. Winking smile

Selja ble barket og møtte så tre billige hylleknekter, en matte fra europris, fire sillikonhjul (to med brems) og en bit heltre kjøkkenbenkeplate fra siste oppussing. (Her kastes ikke noe som kan gjenbrukes!) kattestativ_bunner

Til venstre her er plata trukket med matta og påskrudd hjul. Hjulene er vesentlig for å kunne flytte byggverket for vask og støvsuging. Brems er nødvendig slik at kattestativet står stødig når 9-10 kilo herjer rundt oppi det. (Nitrox(6kg) + Miso/aka Frøken Fres(3kg))

Til høyre er nærbilde av de tre hylleknektene som danner sokkelen for hver stolpe. Jeg skrudde dem med ca 120 grader mellom hver (et bein i hvert hjørne) før jeg surret stammene med sisaltau slik som det er på andre klorestativ. Så skrudde jeg treet fast til plata gjennom matta og dekket med matterester og kantet med mer tau. Jeg har brukt smeltelim i kilovis. kattestativ_liggeplasser

Gjenta med ett tre til.

Her er køyene. Den nederste køya er en hengekøye formet som en 6-kant. I annenhver kant er det tredd inn kobberrør (ja, jeg hadde noe gammel vannledning liggende også Open-mouthed smile ) slik at stoffet spennes ut. Gjennom vannledningene tredde jeg tau som jeg så brukte for å henge opp “køya”.

De to øverste køyene er laget av sånn rund, blå tønne i plastikk. Jeg delte den med stikksag og tok bort bunnen og toppen. kattestativ_stolmenSå brukte jeg mer matte og liimpistol og kledde dem innvendig og utvendig. Kantet med mer sisaltau for å få en pen avslutning.

For å få det hele til å stå stødig tok jeg en handletur til Ikea og kjøpte “stolmen stolpe”. Den skrus fast i en ende, forlenges opp og vris i spenn. Siden den var beregnet å stå motsatt vei i forhold til hva jeg ønsket ble det en del hodebry for å få byttet om, men jeg fikk det til.kattestativ_planter Stolmen kan også fungere mot skråtak – en nødvendighet hos oss.

Krokene til stolmen brukte jeg for å henge opp køyene sikkert. Jeg laget en spalte i enden av hver av køyene og tredde kroken gjennom (se bildet over). Etter å ha hengt opp køyene i ønsket høyde og boltet dem fast til greinene surret jeg omtrent hele stativet med sisal. kattestativ_miso

Til sist plasserte jeg vindusbladet slik at også det henger i stativet og potta står på sokkelen. Da er hele sulamitten mobil og jeg slipper at vindusbladet velter ut over hele golvet flere ganger … Kattene har også fått et eksemplar av favorittplanten; elefantfot, til å tygge på. 

Her er Frøken Fres på prøveligging. Det tok noen dager til før Nitrox turde stole på at stativet faktisk sto rolig selv når han skulle klatre opp. Men nå bruker de det begge to. Nitrox foretrekker den laveste buekøya, mens Miso helst inntar 3. etasje.

De dagene de roter i sorteringen er det ikke fredelig fordi Miso er en ertekrok av de store og liker å stå på bakbeina i køya i 2. etasje og trege Nitrox når han forsøker å sove i 3. etasje.

Materialliste:kattestativ1
    2 seljer, eller andre trær med bra forgreining
    golvmatte i sisal eller liknende
    4 sillikonhjul, minst 2 med brems
    6 metallknekter (3 pr trestamme)
    heltreplate
    sisaltau (6mm, 8mm og hyssing til små greintupper)
    kjemikalietønne el. i plast
    smeltelim (og ev. trelim til sisalen om man orker)
    tøy til hengekøya
    vannrør (kobberrør el. til hengekøya)
    stolmen stolpe
    stolmen opphengsbeslag
    2 stolmen kroker
    diverse festemidler: noen gjennomgående bolter til kurvene og u-kramper til feste av sisaltauet, skruer til knektene og til stolpen

Kjekt å ha:
    stikksag
    limpistol
    stiftepistol
    bormaskin
    symaskin
    småverktøy: håndsag, hammer, skrutrekker, saks, tang, tvinger, baufil etc.

Glimt fra et katteliv

Jeg har jo ikke formelt presentert husets kattebefolkning. Husets Herre og undertegnede deler altså enebolig med to katter. Det er Nitrox «gamlingen» på snart tre år og Miso – aka «Frøken Fres» på drøyt ett. Begge disse er Maine Coon-blandinger med ukjent far, er sorte med bittelitt hvitt og langhårede. Der slutter likhetene også.

Nitrox kommer fra Løten. Han har arvet rasens størrelse, men han er en skipskatt med «polvotter» på forbeina og har rundere ører og ikke så markant kjeveparti som det som er rasetypisk. Vintermatchvekt er 6-6,5 kg.

Han er stort sett rolig og snill mot oss og har en forkjærlighet for seifilet. Han er ikke særlig glad i kulde og biter oss gjerne når vi bærer ham ut i minusgrader. Men han liker å være med å gå tur sålenge vi ikke går for langt.

Om han kjeder seg kan han finne på tull – som da han (bakholds-)angrep beina til naboen. Naboen skulle gi ham mat, men Nitrox ville ha selskap.

Frøken Fres kom til oss fra Porsgrunn. Hun er lita for rasen – og vil alltid være ekstra lita sett sammen med Nitrox. Til gjengjeld har hun Maine-Coon-kjeve og ditto ører. Heldigvis er hun ikke skipskatt, for denne damen har temperament og vet å bruke alle sine skarpe klør.

Hun er en ivrig, men lite vellykket jeger. Hennes oppfatning av jakt er å løpe ut og sette seg under fuglebrettet «midt i glaninga» med åpen kjeft.Dersom hun fanger fugl med den metoden der så er det fordi fuglene ler sånn av henne at de ramler av pinnen.

Disse to går ganske bra sammen. Til å begynne med trodde Nitrox at han hadde fått en selvgående leke … men det var helt til at Frøken Fres fant ut to ting:
1) Han spiser meg ikke
2) Jeg har klør

Så nå skjer det rett som det er at vi ser Nitrox i fullt firsprang med Miso i hælene …

Frøken Fres er en standhaftig personlighet. At hun vet at soverom og bad er off-limits forhindrer henne ikke fra å forsøke å komme inn hver gang en dør står åpen … eller å forsøke å klemme seg gjennom luftesprekken under badedøra. Og hver gang hun blir dyttet ut, snur hun bare … og forsøker igjen.

Eller som i går – da jeg skulle bytte sengetøy:
Frøken Fres sniker seg inn døra og under senga. Bad move siden jeg endesnudde madrassene. Jeg tok tak gjennom sengetælet og skysset henne mot døra … hvor hun oppdager den åpne baderomsdøra.

Selvfølgelig svinger hun inn der og gjemmer seg under vasken. Vel vitende om at hun ikke skal være der heller. Greit nok, men ikke så lurt når man er livredd Den ELEKTRISKE TANNBØRSTEN.

… så hun spurter ut i gangen og gjemmer seg under bordet der og da jeg sa «BRRRRRT» i elektrisk tannbørstefrekvens satte hun avgårde for å heller maltraktere en stakkars plysjball så stuffingen tyter.

Frøken Fres liker heller ikke …
K A M M E N. Hun kan til nød tolerere børsten, men når hun blir kammet blir hun sur, muggen og tar fram klørne. Dessverre har hun en pels som krever stell og klør hjelper lite når man er 3 kg og kan tvangsholdes i perioder – og jeg kan bruke skinnhansker.

Så hva gjør Frøken Fres når det uutholdetlige motstrebende har blitt utholdt? Joda… hun hevner seg med å stalke og angripe Nitrox. Først forfølger hun ham fra ynglingsplass til ynglingsplass… og så kommer klørne. Og så er hun like kjælen som en kråkebolle i lang tid etterpå. 😆