Glutenfri – om du vil – plommepai med marengslokk

Mens hagen og skrivelysta lever sitt eget liv – den ene spiller over sine bredder, den andre ikke – og en sur sokk til den som gjetter hvem som gjør hva Winking smile – så kokkelerer jeg litt innimellom. Denne ble så god at den må deles.

Mandelpaibunn
3,5dl malte mandler/mandelmel
1dl glutenfritt mel (Alternativt hvetemel)
1/2ts bakepulver
2 eggeplommer
1 egg
3ss romtemperert cocosa (Jeg brukte 2 ss uten smak, 1ss med  – kan erstattes med smør)
litt salt (Utelat salt om du bruker normalsaltet smør som fett)
5 dråper vaniljestevia (Alternativt 1/2 ts vaniljesukker)

Elt ingrediensene godt sammen med gaffel – sett så deigen i kjøleskapet til avkjøling mens du lager plommefyllet.

Plommefyll20120707_193932
650-750g plommer u/stein
100-150g sukker (Jeg 1,5ss honning + sukrin etter smak. Honningen gir fin smak her.)
1klype-1/4ts stjerneanis
2-3ss maizena
0,5dl kaldt vann

Jeg delte plommene i 8 deler – bitene må ikke være for store for da blir det seige slintrer i fyllet fra skinnet – og kokte sammen med stjerneanis (smak deg fram) og søtt. Jeg synes honningen ble riktig god her. Jeg erstatter ofte halvparten av sukkeret i oppskrifter med sukrinmelis. Når man blander den med annet søtt så unngår man den kalde smaken som sukrin alene gir.

Rør ut maizena i kaldt vann og hell i det kokende fyllet under omrøring. La koke under omrøring i et par minutter til. Sett fyllet kaldt, eventuelt i vannbad. Rør om innimellom mens det tykner.

Tilbake til bunnen
Ta deigen ut av kjøleskapet og press den ut i en 22cm, eller så, paiform. Prikk bunnen forsiktig med gaffel. Forstek på 160 grader lavt i ovnen i 20 minutter til den begynner å få farge.

Ta ut av ovnen og sett til side på rist for nedkjøling.

20120707_200257Marengstopping
2 eggehviter
90g sukker

Visp eggehviter og sukker hardt til det er helt stivt.

Samle trådene
Hell fyllet i bunnen. (Om fyll eller bunn holder høyere varme enn lunkent så vent til de har kjølt av litt mer.) Topp med marengsen i “fluffer” (er “fluffer” et ord?) og stek videre på 150-170 grader i 10-15 minutter. Igjen nederst i ovnen. Bruk laveste temperatur om du bruker varmluft. Målet er at “fluffene” skal stivne og få litt farge på toppen, men være seige på innsiden.

La avkjøles til lunken… og server med vaniljeis.

20120707_202858

Beklager bildekvaliteten, eller rettere sagt mangelen på bildekvalitet. Jeg gadd ikke ta fram det ordentlige kameraet…

Saftig brun krydderkake–“Torv” i original og glutenfri versjon

20111225_131553Nå har jeg ikke spist kake (med unntak av en mandelbunn) på et år, så trangen var stor. Ikke har jeg bakt noe glutenfritt siden hvetesteivelse inngår i en del blandinger. Jeg har valgt å tenke slik:

“Jeg vet ikke om det er gluten i mel jeg reagerer på. Det er såvidt jeg kan forstå mer enn gluten man kan reagere på med moderne korn. (Les gjerne denne posten blant mange gode over liknende tema fra Chris Kresser, eller hele bloggen og boka Wheat Belly.) Av den grunn har jeg valgt å utelate også glutenfri matvarer med hvetestivelse eller – så langt jeg har oversikt over – andre stoffer som er hvetederivater.“

Men teorien bak fjerner ikke kaketrangen og nå til jul fikk jeg lyst på noe ekstra. Vi er ikke småkake-mennesker så julebaksten hoppet jeg glatt over og bestemte meg heller for å forsøke å glutenfri-ifisere en formkake ettermamma, som jeg husker med stor glede. Kjælenavnet på kaka – “torv” (uttales “tørv” på trønder) – henspeiler på at konsistensen og fargen likner veldig på fin og våt torvjord.

Originalen – slik som beskrevet i mammas kokebok:

2 store egg (3 små)
3 kopper farin
2 kopper sur fløte/youghurt/rømme
2ss sirup
2ss smeltet smør
4 kopper hvetemel
2ts nellik
ts kanel
2ts natron

En kopp var ca 1dl (eller litt mindre) i oppskriften.
Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Om man ikke har surmelksprodukt kan dette utelates. Bytt da ut natron med tilsvarende mengde bakepulver.
Helles i smurt rund form. Stekes på 170 grader i ca 45 minutter. Oppskriften dobles for liten langpanne og tredobles for stor langpanne.

Glutenfri variant:

20111225_1315004 små egg (3 store)
2dl muskavadosukker (eller farin)
30g (2-3ss) smeltet smør
3ss mørk sirup (eller lys sirup eller honning)
2,5dl surmelksprodukt (1/4 seterrømme + 3/4 kesella i dette tilfellet)
2dl finax (eller annen lys glutenfri melblanding…?)
1dl mandelmel (ikke fettredusert)
1/2 ts kardemomme
1/2 ts ingefær
1 1/2 ts kanel
2 ts malt nellik

Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Helles i smurt og strødd rund form. Røra er unormalt tynn så formen bør være bra tett. Jeg anbefaler ikke puddingform siden kaka festet seg en del til springformen. Stekes på 170 grader i ca 40 minutter.

Denne kaka passer fint med glasur av smøreost, smør & melis. Om man vil kan den dynkes med litt varm ingefærsirup før glasuren går på.

Beklager bildene. Vi klarte ikke å vente, så det kunne ikke bli helfigurbilde. Open-mouthed smile Og julelat som jeg er ble det mobilkamerabilder… Men mest av alt er jeg overlykkelig for å klare å re-kreere smaken riktig – og glutenfritt.

20111224_175831Og bare sånn at jeg fremdeles skal kunne si at dette er (litt) hageblogg så slenger jeg med bildet av årets julebukett. Er rett så fornøyd. Skålding av roser fungerer faktisk rimelig bra for tiden.

Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm Winking smile. Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Confused smile Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” … Winking smile

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Adjø, Anton

Hvem skulle tro at jeg skulle bli sentimental over en surdeig … Ikke jeg iallfall.

Anton har vært i mitt liv i litt over et år. Etter mange gode oppskrifter og mye moro var jeg ikke klar til å kaste ham da jeg måtte over på melfri candida-/eliminasjonsdiett. Så jeg satte Anton i fryseskapet.

I forrige uke var jeg ferdig med utfordringsdelen av dietten med hensyn til melvarer. Jeg gjorde som før – spiste 3 større porsjoner av matvaren jeg testet daglig, så ren som mulig. (Det ble mye vassgraut og pannebrød med bakepulver i denne perioden …) Under uttestingen skjedde det IKKE det samme som med melk, bønner, quinoa og maltiol (kviser, mye luft i magen og etter varierende tid diarré). Men det skjedde mye annet rart.

– Jeg gikk opp 2kg (jeg spiste til jeg ble mett – sånn som jeg har gjort hele tiden)
– Jeg fikk mye væske i kroppen (kjente det på ringer, på anklene under sokkene, og på bukselårene med tettsittende klær)
– Jeg ble tett i nesa og i mellomørene (fikk morgensnørringen tilbake og dotter i ørene ned en bratt bakke til jobb som de siste 5 årene har vært mellomøremåleenheten min. Følge av væsken i kroppen?)
– Et par netter fikk jeg tilbake dovningen i hendene som jeg hadde før jeg fikk stoffskiftemedisin (carpal cubital tunnel syndrom – dette SKREMTE meg virkelig)
– Mer kviser
– Et mellomrom mellom to tenner som ofte blør men som har vært bedre en stund begynte å blø igjen i kontakt med tanntråd
– Noe lavere basaltemperatur om kvelden og frossen på beina på første gang på et halvår

Da jeg sluttet med mel igjen ble jeg varm i løpet av 24 timer og sover igjen under sommerens badelaken. Det tok 3 dager før jeg hadde fått sluppet all væsken, hånden har vært bra siden første natt og etter 4 dager var nesa fin. Kvisene er på retur. Tannkjøttblødningen har gitt seg igjen med forsiktig flossing og tannkjøttet holder nå på å bli sterkere igjen.

Ingenting av dette er konlusivt. Det tok tross alt 4 dager rug + 3 dager bygg + 3 dager hvetemel med 1-2 dager “fri” mellom hver meltype før jeg opplevde dette. Totalt en periode på ca 14 dager med snikende endringer. Jeg tok melet fortløpende nettopp med tanke på en mulig samlet virkning av gluten. Det er muligens glutenvirkning jeg fikk siden havre gikk greit (eller gikk greit fordi den var først av melene og det er samlet effekt jeg merket).

Jeg tror neppe jeg får noe utslag på en cøliakiprøve etter dette. Blodprøvene er visstnok mangelfulle og tarmprøven krever store skader for å slå ut som “positiv”. Men for meg er troen på en sammenheng nå så sterk at jeg velger å utelukke glutenholdig korn fra dietten min på ubestemt tid i stedet for å spise mel i 6 måneder og be om en cøliakitest. Om disse følgene “bare” kommer av mye vann i kroppen – vel, så er det unødvendig vann som medfører unødvendig ubehagelige “bivirkninger” for meg.

Så i går tok jeg Anton ut fra fryseskapet og satte ham på benken. I morges hadde han tint opp og jeg så at han hadde begynt et tappert forsøk på å boble. Men han fikk ikke mat … han fikk gå i vasken. Latterlig, men det var med et skikkelig stikk i hjertet jeg tømte ut den boblende boksen.

Ja, jeg er lei meg. Irrasjonelt, men jeg er det. Jeg var glad i brødbakst. Spesielt i hjemmelagde surdeigsbrød som jeg oppdaget i fjor. Men om overnevnte symptomer er “prisen” så er jeg ikke interessert i å betale. I bakhodet leker tanken om at “kanskje det finnes stoffer i mel som en lengre gjæring – som i en langtidshevet surdeig – kan denaturere”. En del “fringe”-forskere mener at deler av proteinet kanskje kan brytes ned til håndterbare deler for noen som ikke tåler vanlig, hurtighevet gjærdeigsbrød … (Se The Healthy Skeptic for mer om proteiner og aminosyrer i korn)  Men om det gjelder meg? 

Eliminasjonsguruen min mener at dersom man er usikker på resultatet på en matvare skal man doble eliminasjonstiden før man tar en ny test. Altså tidligst om et år? Og da kanskje med surdeig? I året i mellomtiden har kanskje antistoffene mine mot skjoldbruskkjertelen kommet ned på målbart nivå.

Om jeg da kommer til å tørre å eksperimentere? Jeg vet ikke. Det er gode grunner for å være forsiktig også … Nå er det bare en dag av gangen framover – uten mel.

Glutenintoleranse???

kornvarerJa, det lurer jeg på. Jeg vet fra før av at folk med Hashimotos (og  mange andre autoimmune sykdommer – blant annet Sjøgrens og diabetes) er overrepresentert med cøliaki. Det er faktisk så mange at Dr. Kharrazian (som er en legende innen behandling av Hashimoto’s) anbefaler ALLE med denne diagnosen å leve glutenfritt.

Og det er velkjent at mange med glutenintoleranse/cøliaki går i årevis før de får diagnosen. (Typisk mellom 10 og 20 år.) Spesielt gjelder dette for voksne. Og man mener at så mange som 2% – eller fler – i Norge har cøliaki. I en engelsk studie fant man sterk underdiagnostisering av cøliaki hos barn.

Likevel… Likevel har jeg trodd at det deilige brødet ikke er noe problem. (Annet enn at det vises på vekta når jeg spiser det da. Winking smile)

Nå er jeg mye mer usikker. Ifm. eliminasjonen har jeg utelatt sukker, gjær, melk og mel mfl. nå i over 6 måneder. Melk er en issue for meg fant jeg ut.  Og nå var tiden kommet til å begynne med melvarene. Havre i form av store mengder havregrøt i 3 dager gikk greit. Igjen bortsett fra at jeg ble lei.

Men bygg – her er jeg altså sterkt usikker.

Pro:
    IKKE luft
    IKKE magesmerter
    IKKE mer kviser
    IKKE konklusivt dårlig i magen

Dette er symptomene jeg fikk under testing av både geitemelk og kumelk. Samt bønner.

Kontra:
    “Giddalaus”
    “Flatt batteri”
    “Muskelmurring i hele kroppen”
    “Hangover” i kroppen (med unntak av hodepine og vegg-til-veggteppe i munnen)
    “Dårlig humør”
    “Menssmerter” – så sterkt at jeg var sikker på at noe var i emmning
    Snørrete til morgenen
    “Pre influensa”-følelse/”tett/trangt” hode, men ikke direkte hodepine

Dette er sånn jeg følte meg tiltagende de tre dagene jeg spiste bygg. Og det på tross av at jeg har passet på å sove godt.

Altså – alt er så diffust at jeg lurer på om jeg driver med storstilt innbildning/somatisering her. Men dette var altså tiltagende i den perioden jeg spiste byggrøt, og avtagende nå etterpå. Og så er det jo sånn at symptomene ved cøliaki/glutenintoleranse er så veldig bredspektrede. Men ett av dem er iallfall manglende evne til å øke blodprosenten. (Check! Siden jeg var bittelita har jeg hatt fast plass helt “i bunnen av normalområdet”) 1 av 33 med jernmangel viste seg å ha cøliaki. Og da regner man blant de som har så utslitt tarm at tarmtottene ser bortimot flate ut under en biopsi. (Hvor lang tid tar det før man når det stadiet?) Jeg anbefaler tabell 1 i forrige lenke for å se assosierte plager. (Får ikke til å linke direkte, dessverre.) Det er skremmende. Og diarre – som mange *tror* er tett koblet kommer helt ned på 7. plass av symptomlista. Vanlige, mindre vanlige symptomer og krysskoblinger er jernmangel, folsyremangel, lave d-vitaminnivåer, nervopati, irritabel tarm, leddsmerter, benskjørhet, diabetes, stoffskiftesykdom med antistoffer. Lista er ikke uttømmende.

Dog – jeg maler ikke fanden på veggen ennå.

  1. Det er ikke sikkert. Hvete og rug får avgjøre det.
  2. Jeg har levd glutenfritt i et halvt år. Det går veldig greit. I sær om man går lavkarbo i stedet for “erstatningsbasert”
  3. Om jeg blir SÅNN når jeg spiser gluten – ja da kan det rett være.

Jupp. Det er spennende tider.

NB – har DU sterk mistanke om cøliaki så få tatt prøver FØR du slutter med gluten dersom stønad er viktig for din økonomi. Har man påvist cøliaki gjennom biopsi får man rett til grunnstønad fra NAV etter sats 4 for voksne. Men det krever altså en positiv tarmbiopsi. Om man går glutenfri må man spise gluten i 3-6 måneder før man oppnår synlig tarmskade igjen. De færreste som har funnet et godt liv uten gluten vil betale den prisen for stønaden.

Har man kun intoleranse og ikke cøliaki kan det være vanskeligere å få gjennomslag for støtte til fordyret kosthold . Men det kan være mulig.

Mer eliminasjonsutfordring

Nå har magen vært i godlune lenge – så da er det bare å få tatt de siste matvarene på mistenkt-lista. 

I dag kom turen til mandler. Mandler er kjeeeeeedelig å spise. Iallfall 3 ganger daglig på tom mage. Jeg må ha en håndfull hver gang. Så jeg ristet mandler.

Man tager:
1 pose mandler med skall
1-2ss smør
Salt (ev. andre krydder)

Sett en panne på middels varme. Smelt 1ss smør til halve posen mandler. Ha i så mye mandler at panna er dekket, men ikke så mye at de blir liggende i dobbelt lag. Rist panna slik at mandlene blir fete rundt og ikke blir svidd (Plata mi går til 12 og jeg brukte 5-6 som ligger like under vannkokepunktet på plata). Tilsett salt og rist mer til de er noenlunde tørre.

Variér med paprikapulver og litt chilli … eller f.eks karri.

Godt til kveldsfilmen og også “lov” på lavkarbo.

Dem hemlige kocken av Mats-Eric Nilsson

Jeg holder på å lytte til denne boken. Det er skremmende “lesing”.  Den handler om hvordan vi som forbrukere lures av industriens ønske om lang holdbarhet og salg – og vårt eget ønske om at matlaging ikke skal ta tid. Det har f.eks gitt oss brød med en holdbarhet opp mot et år – og en gjæringstid på en halvtime. De av oss som har bakt, vet at dette IKKE er mulig med de råvarene folk flest har tilgang på. Industriens hemmelighet er bl.annet enzymer. Som man ikke trenger å oppgi på forpakningen.

En løs tanke jeg sitter med etter å ha lyttet til kapitlet om brødjukset er en fundering på om at dette “hurtigbrødet” kanskje har skylden for at så mange ikke tåler gluten? Kanskje trenger melet den lange gjæringen (= nedbrytingen) som mer tradisjonelle metoder ga for å bli spiselig for mange av oss? Ja, det finnes faktisk folk som ikke tåler mel, men som likevel kan spise surdeigsbrød

Og visste dere forresten at “ferskpresset juice” kan selges i opp mot 11 måneder etter pressingen? Hjelper ikke mye at den er ferskpresset da. Tropicana eies forresten nå av Pepsi Company…

Til sammen gir “vanlig mat” oss i følge Nilsson gjennomsnittsforbrukeren 7 kg tilsetningsstoffer i løpet av bare ett år. Dette er stoffer som skal øke holdbarheten og deretter tilbakeføre den smak og lukt som man nødvendigvis taper siden maten ikke er … verken fersk eller hjemmelaget lenger(uansett hva Noras bestemødre sier).

Jeg anbefaler alle som er litt interessert i mat – og i å vite hva man spiser – å lese/lytte til denne boken.

Mer om boka kan leses her, her og her