Utesesongstart

Jeg har gjort som så mange menn gjør – skaffet meg en dupeditt sånn at alt skal gå så mye bedre og bli så mye lettere. Det ble en elektrisk hekksaks for å trimme busken. (Thujaen, altså.)  Og ja, en del arbeid er mye morsommere når det sier “brrr” (ikke så altfor høyt, selvfølgelig) og man ser resultatet raskt i form av grønnsvær under hekken. Så får det heller være at det summa summarum tar like lang tid som det gjorde å utføre det samme arbeidet manuelt (fordi det tar tid å kveile og dra ledning også.)

Uansett. Jeg fikk iallfall stusset nordsiden(lesiden) av hekken. Jeg vil vente med sørsiden til at tælen går for å unngå tørkede, brune og stygge snittflater. Dessuten trenger jeg en gardintrapp og armmusklene mine trenger definitivt restitusjonstid … Klipperen var nemlig – til tross for lett vekt – tyngre enn den manuelle hekksaksa.

DSC_4254Og uklok av skade gikk jeg deretter løs på epletrærne. Der dog kun med manuell redskap  – greinsaks og sekatør. La meg bringe én ting på det rene… vinterfine puselanker tåler ikke mye manuelt arbeid før det setter vonde spor. Og da mener jeg ikke hovedsakelig i epletreet, men mer i form av vannblemmer – i flertall – på hendene.DSC_4260

Alt etter som hvordan man velger å se på det gikk det (u)heldigvis raskt å klippe våre to trær. Det første ga meg vannblemmene. Det ser heldigvis så langt friskt ut. Så der ble det kronetynning og forsøk på lett forming. (Bildet er altså et etterbilde, selv om man ikke skulle tro det. Før aksjon så det ut som det hadde hatt nærkontakt med et pinnsvin…)

Det andre epletreet har pådratt seg en eller annen form for svinnsott og til tross for hard amputasjon av store greiner i fjor har det spredd seg. Så beskjæringen av dette ble bare fjerning av vannskuddene. Som bildet til høyre viser er svinnsotten plassert på et sånt sted at det er å amputere det bort best kan sammenliknes med hva en amputasjon “rett over skulderpartiet” ville innebære for et menneske.

DSC_4259Jeg tror det er “apple canker”. Vet ikke om det kalles eplekreft på norsk? Det er iallfall en soppinfeksjon som dreper barken og som sprer seg med sporer. Om det “ringer” en grein, dør greina. Så det spørs hvor lenge jeg berger det andre treet. Vel. Ett tre er mer enn nok for oss. Om om de begge dør skal jeg heller plante et familietre slik at vi får mer utvalg av eplesorter. Må bare forsikre meg om at sporene ikke er langlivde i så fall … På nærbildet kan man se de røde sporehusene på den lille kvisttuppen i midten av kreftsåret.

Mer informasjon her og her. Heldigvis har jeg alltid klippet dette treet til sist og på den måten forhåpetnligvis redusert smittefaren til det (så  langt) friske treet.

Og siden det var godt vær i går fortsatte jeg med litt opprusking i bedene. Prioriteringen var grei; de jeg kan se fra vinduene først. Winking smile Og heller ikke grundig, Det er det for tidlig for, men tørt og dødt materiale kan godt fjernes nå før nye spirer kommer opp. Da slipper jeg å skade småspirer også.

Søndagen bestemte noen seg for at det skulle snø. Det overrasket ikke meg på noen måte.

Så jeg potta i stedet opp noen vansmektende inneplanter og trøstet meg med snittulipaner og manikyr. Kjenner jeg meg rett begynner nå høysesongen for brukne negler og tidsriktige sorte sørgerenner … husk tørre neglebånd for å få hagelooken fullt ut.

Enda en orkidé!

DSC_3807Denne kjøpte jeg i fjor – og SE NÅ!!!

Jeg er så stolt at jeg omtrent kan lette! Det er en dendrobium (og skal vistnok være enkel) og jeg vet ikke hva jeg har gjort riktig, men den har satt TRE(!!!) blomsterstilker. (Antakelig fordi jeg har behandlet den omtrent som phalaenopsisene? Dendrobium krysses visst ofte med phalaenopsis for de orkideene som selges «over alt» Dette med krysningen var helt feil – les kommentar fra Orchis under her for å forstå misforståelsen min. Heldigvis visste ikke jeg dette og levde i lykkelig tro om at denne var «like enkel».)

Jeg er iallfall veldig fornøyd og har store forhåpninger til at de to andre også skal blomstre til neste år.

Et bitte lite juleønske, bare?

DSC_3815

Hybiris

DSC_2765hybris (gr.), hovmod, overmot; vold. Iflg. oldtidens grekere ble den  som satte seg ut over menneskelige mål og følte og oppførte seg som et overmenneske, rammet av gudenes straff el. hevn, jf. nemesis.

www.caplex.no

DSC_2764Eller i mitt tilfelle, at man i uovervinnelighetens rus etter å ha klart å få til gjenblomstring på «én annen orkidé enn phalaenopsis» går ut og kjøper to nye ikke-phalaenopsiser …

Så to nye dendobriumer ble med hjem. Om ikke annet ser de fine ut nå. 😆DSC_2763

Dette er vistnok dendobrium phalaenopsis-hybrider og skal dermed ha et stell i retning phalaenopsis. Og de får jeg da iallfall til. 

Så var det dette med hybris da…  😉 Det er heldigvis ikke så dyre planter å prøve og feile med. Kosta 99 pr stk på Plantasjen.

Potte, potte på veggen der …

DSC_2708 – Hvem er flottest denne høsten her?  😉

Høstpotta på veggen består av en gammel eføy, en hvit calluna  og en ditto mini-cyclamen.

Eføyen har tidligere tjenestegjort som innhøstingssted for lange ranker til en borddekorasjon i anledning et middagsselskap. I sommer har den stått bak drivhuset og nå har den vokst såpass at den får stå til tjeneste igjen.

Cyklamen tåler godt temperaturer ned mot null og står lenge nå som det er kjølig. Noen av miniatyrene dufter også. En ypperlig trappeblomst på denne tiden av året, synes jeg.

Calluna finner man «overalt» nå. Holdbar er den også bare man husker å vanne en skvett innimellom.

Under henger – for de som  måtte lure – en bunt med grobladfrø. Vintersnacks til fuglene og mindre ugress til meg.

Og – jeg ser at ved en rent uhell har innholdet i potta blitt «hvitt-i-hvitt».  Men ingen kan vel ta meg for å være en moteslave uansett med en blå malaysiapotte, vel…? 😉

Stolt som en høne

Howeara  Lava Burst Jeg har fått til gjenblomstring på en orkidé som ikke er en  phalaenopsis! Til og med på TO! 😆

Her er skjønnheten som heter Howeara (Hwra.) Lava Burst og som visstnok er en hybrid mellom Leochilus, Oncidium og Rodriguezia.Howeara Lava Burst

Ikke vet jeg hva jeg har gjort, men det var tydeligvis vellykket.

Og til sist et par nærbilder… 😉 Howeara Lava Burst

Påskeglimt

DSC_2176 Husets Herre har laget sushi. Og den var nydelig. Etter en del prøving og feiling har han fått teken på både makirulling og blanding av kryddermajones.

I rullene brukes agurk, gulrot eller avokado i tillegg til fisken. Våre favoritter er laks, tunfisk og reke (store, ferdigkokte reker er kjempefine til dette).

Rester av noriarkene brukes som «smokingbelte» på nigribitene. Litt ristet sesamfrø på noen av bitene gjør det hele enda mer spennende. Laksen som blir «til overs» serveres som sashimi med litt terryakisaus. Nammenam!DSC_2179

Så over til påskepynten. Hos oss gjelder «less is more» med hensyn på påskepynt. Derfor en overdådig tulipanbukett, en kurv påskeliljer på trappa og et «fastelavensris» med førstegangsforsøk med decoupage den pynten som finnes.

Buketten har selskap med den russiske svanen. Jeg synes denne formen for håndtverk er nydelig og kunne ønsket meg noen av de eggene som finnes i samme stil. Jaja – før eller seinere blir det nok en tur, og da skal det bli med noen egg tilbake.

DSC_2184

Her er trappepynten og linselusa. Jeg brukte noen potter med påskeliljer fra Plantasjen og som grønt brukte jeg de primulaene jeg har stående i kjellerne på «utplantingsvent».  De har det bedre ute enn inne nå. Helt ok, synes jeg.

DSC_2180Linselusa har forresten vært svært så fornærmet i påska. Ikke nok med at vi har hatt gjestekatt (tantebarn og medbrakt katt) på gjesterommet, men nabokatten har også bedrevet nattlige grenseraid. Så Nitrox er furten. Vel, nå har tantebarn og katt reist og status Q er gjenopprettet innendørs iallfall. Så får vi håpe at humøret også bedrer seg sånn etterhvert.

DSC_2181Til sist portrettbilde av ett av decoupageeggene på «påskeriset», i godt selskap med fjær fra fastelavensriset. Ett tynt lag mønstret serviett «klæsjet» på, rett og slett.

Amatørmessig ble det men jeg våger å håpe at det greier kategorien «sjarmerende». 😉

Ja, og så er det ekte, utblåste egg da. Det er litt gøy, synes jeg.

Snill, dumsnill, eller bare dum?

Iallfall ble denne med meg hjem fra Coop. Om noen skulle være i tvil kostet den 10 kroner. Jeg forsøker meg stadig vekk på azalea. Denne er sartrosa og var klissblaut. Antakelig hadde noen vannet den i et anfall av særdeles dårlig samvittighet.

Jeg vred opp (!!! – det er sant!) torva og rev den delvis fra hverandre og etterfyllte i en større potte med såjord. Den drenerer iallfall litt bedre.

Men jeg er som regel ikke så billig i planteavdelingen …

Når sant skal innrømmes har jeg også vært innom plantasjen og hamstret noen grønnplanter (erstatninger for en del sjabre saker), primula (selvfølgelig), «billig»-lys fra «billig»-kroken til det jeg kaller vanlig pris, (dét var dagens sutring,) og en ny orkidé å drepe.

Dette er en dverg i en minipotte. Når det gjelder potteskjulere er jeg forresten trendy i hvitt jeg også. 😉 Og så skjønner jeg ikke hvorfor alle orkideér skal være korsetterte? Denne har ganske stive strå (som  en sivlilje, omtrent) og trenger hverken pinner eller klyper. Det er det forresten svært få som trenger etter min mening. (Og dét var dagens lille utblåsning.) 😉