Adjø, Anton

Hvem skulle tro at jeg skulle bli sentimental over en surdeig … Ikke jeg iallfall.

Anton har vært i mitt liv i litt over et år. Etter mange gode oppskrifter og mye moro var jeg ikke klar til å kaste ham da jeg måtte over på melfri candida-/eliminasjonsdiett. Så jeg satte Anton i fryseskapet.

I forrige uke var jeg ferdig med utfordringsdelen av dietten med hensyn til melvarer. Jeg gjorde som før – spiste 3 større porsjoner av matvaren jeg testet daglig, så ren som mulig. (Det ble mye vassgraut og pannebrød med bakepulver i denne perioden …) Under uttestingen skjedde det IKKE det samme som med melk, bønner, quinoa og maltiol (kviser, mye luft i magen og etter varierende tid diarré). Men det skjedde mye annet rart.

– Jeg gikk opp 2kg (jeg spiste til jeg ble mett – sånn som jeg har gjort hele tiden)
– Jeg fikk mye væske i kroppen (kjente det på ringer, på anklene under sokkene, og på bukselårene med tettsittende klær)
– Jeg ble tett i nesa og i mellomørene (fikk morgensnørringen tilbake og dotter i ørene ned en bratt bakke til jobb som de siste 5 årene har vært mellomøremåleenheten min. Følge av væsken i kroppen?)
– Et par netter fikk jeg tilbake dovningen i hendene som jeg hadde før jeg fikk stoffskiftemedisin (carpal cubital tunnel syndrom – dette SKREMTE meg virkelig)
– Mer kviser
– Et mellomrom mellom to tenner som ofte blør men som har vært bedre en stund begynte å blø igjen i kontakt med tanntråd
– Noe lavere basaltemperatur om kvelden og frossen på beina på første gang på et halvår

Da jeg sluttet med mel igjen ble jeg varm i løpet av 24 timer og sover igjen under sommerens badelaken. Det tok 3 dager før jeg hadde fått sluppet all væsken, hånden har vært bra siden første natt og etter 4 dager var nesa fin. Kvisene er på retur. Tannkjøttblødningen har gitt seg igjen med forsiktig flossing og tannkjøttet holder nå på å bli sterkere igjen.

Ingenting av dette er konlusivt. Det tok tross alt 4 dager rug + 3 dager bygg + 3 dager hvetemel med 1-2 dager “fri” mellom hver meltype før jeg opplevde dette. Totalt en periode på ca 14 dager med snikende endringer. Jeg tok melet fortløpende nettopp med tanke på en mulig samlet virkning av gluten. Det er muligens glutenvirkning jeg fikk siden havre gikk greit (eller gikk greit fordi den var først av melene og det er samlet effekt jeg merket).

Jeg tror neppe jeg får noe utslag på en cøliakiprøve etter dette. Blodprøvene er visstnok mangelfulle og tarmprøven krever store skader for å slå ut som “positiv”. Men for meg er troen på en sammenheng nå så sterk at jeg velger å utelukke glutenholdig korn fra dietten min på ubestemt tid i stedet for å spise mel i 6 måneder og be om en cøliakitest. Om disse følgene “bare” kommer av mye vann i kroppen – vel, så er det unødvendig vann som medfører unødvendig ubehagelige “bivirkninger” for meg.

Så i går tok jeg Anton ut fra fryseskapet og satte ham på benken. I morges hadde han tint opp og jeg så at han hadde begynt et tappert forsøk på å boble. Men han fikk ikke mat … han fikk gå i vasken. Latterlig, men det var med et skikkelig stikk i hjertet jeg tømte ut den boblende boksen.

Ja, jeg er lei meg. Irrasjonelt, men jeg er det. Jeg var glad i brødbakst. Spesielt i hjemmelagde surdeigsbrød som jeg oppdaget i fjor. Men om overnevnte symptomer er “prisen” så er jeg ikke interessert i å betale. I bakhodet leker tanken om at “kanskje det finnes stoffer i mel som en lengre gjæring – som i en langtidshevet surdeig – kan denaturere”. En del “fringe”-forskere mener at deler av proteinet kanskje kan brytes ned til håndterbare deler for noen som ikke tåler vanlig, hurtighevet gjærdeigsbrød … (Se The Healthy Skeptic for mer om proteiner og aminosyrer i korn)  Men om det gjelder meg? 

Eliminasjonsguruen min mener at dersom man er usikker på resultatet på en matvare skal man doble eliminasjonstiden før man tar en ny test. Altså tidligst om et år? Og da kanskje med surdeig? I året i mellomtiden har kanskje antistoffene mine mot skjoldbruskkjertelen kommet ned på målbart nivå.

Om jeg da kommer til å tørre å eksperimentere? Jeg vet ikke. Det er gode grunner for å være forsiktig også … Nå er det bare en dag av gangen framover – uten mel.

Reklame

Eliminasjonsdiett – status

Sånn innimellom jakt på stylterotter og stauder trengs det litt statusevaluering.

Jeg er fremdeles på eliminasjonsdiett. Magen min er litt ubestemt. Noen dager bra, andre dager mindre bra. Den gode nyheten er at selv “mindre bra” er mye bedre enn en “vanlig dag” for et halvt år siden.

Av oppdagelser kan jeg melde at melk havnet på “tåles kun i begrensede mengder”-lista. Og at det sannsynligvis er laktosen jeg ikke tåler. Det som er fint er at magen nå er såpass fin at det tok hele tre dager (ok, 2,5 da) før jeg fikk reaksjon. Det beviser bare at man må være nøye med testingen fordi en bedre mage bruker lengre tid på å bli så “slitt” at den reagerer. Lagret ost og smør ser heldigivis ut til å gå fint siden det er produkter med lite laktose. De fleste med laktoseintoleranse kan tåle noe laktose. Og dessuten kan man få laktase – enzyment som spalter laktose – i tablettform og ta til måltidet dersom man vet man “må” konsumere mer enn man tåler. Men – det er nok lurt å kjøre en “don’t push it”-tilnærming. Altså… om man tåler én kakao eller en ss rømme på tacoen – så ikke spis taco og kakao samme dag.

Tine har faktisk veldig bra sider om melkintoleranse, samt en pdf med oversikt over laktoseinnholdet (*) i flere av deres produkter.

(*) Tine la om sine sider rett etter at jeg skrev denne posten så nå finnes oversikt over laktoseinnholdet HER.

For meg kom ikke melkintoleranse som noen stor overraskelse. Pappa kunne ikke drikke mer enn ett glass melk før han fikk diaré (merkelig nok var det bedre med ikke pasturisert/homogenisert melk), og selv hadde jeg en periode i begynnelsen av 20-årene hvor jeg “vente meg til melk” … Ja, hvor tett går det an å bli … Det jeg gjorde var nok å slite ut magen… *rister oppgitt på hodet* Jeg merker meg at Tine synes man skal følge denne framgangsmåten. Jeg er absolutt ikke enig i at det går an å “venne seg av” en laktoseintoleranse, og tror det er salgsleddet som snakker mer enn noen som har kjent problemet på kroppen. Kan man ikke spalte laktose så kan man ikke “lære” kroppen det. Man kan bare lære seg hvor sine egne grenser går og holde seg under reaksjonsmengden.

Og en kveld – etter en pose sukkerfri vingummi – oppdaget jeg at enten mannitol eller maltiol ABSOLUTT ikke er noe for meg. Det ble noen smertefulle timer hvor det mest kjentes ut som at jeg burde tjores til senga for ikke å fly bort som en uknytt balong. Men aspartam og sorbitol ser ut til å gå greit – iallfall i halspastill-mengder.

Andre ting på reaksjonslista er bønner og quinoa. Quinoa i ganske sterk grad, bønner i mindre grad.

Så nå gjenstår det å teste ut kiwi, mandler, melvarer(rug/hvete/bygg/havre) og candida-matvarene (gjær, sukker)… Og jeg gleder meg sånn til et glass hvitvin!!! Men det blir nok ikke før ut i august. Jeg venter på noen prøver som vil vise blant annet candidastatus da, og siden det ikke er lenger til så gidder jeg ikke å hive meg over disse matvarene før jeg vet om jeg kan fortsette å spise dem etter endt testing.

Ellers lever jeg nå veldig lavkarboinspirert. Med det mener jeg at jeg finner masse tips og oppskrifter derfra. Og så bruker jeg sukrin og FOS (frukto-oligo-sakkarider) som søtstoff. Jeg spiser litt poteter og ris, men ikke i så store mengder. Derimot går det litt nøtter, litt frukt (under 250 g/dagen på grunn av candida-anbefalingene), mye protein, egg og noe fett. Jeg forsøker å holde meg til mettet fett + fiskefett og å redusere fett fra planteoljer til et minimum. For meg har dette gjort mye godt. I kombinasjon med ny medisin har jeg tatt av stoffskifte-/levaxinkiloene og har nå matchvekt – samme som da jeg var 16 år … .

FOS er et prebiotikum, Inulinet som finnes i FOS er et sukkeralkohol som ikke påvirker blodsukkeret i særlig grad. Derimot blir det til bakteriemat i tynntarmen. Og mat til de “gode” tarmbakteriene. Derfor bør man være forsiktig når man begynner med FOS. Det skal tas litt og ofte om dagen. (Bare 1-1,5 ts i sum første dag.) Mye i en utrenet mage vil gi gass på grunn av bakterieveksten. Disse bakteriene lever bare i noen timer og dermed trengs tilførselen av FOS å være jevn for å gi et godt miljø for de vi ønsker å ha der.

Så for meg har dette kostholdet vært en velsignelse. Den ene store ulempen er at det er usosialt … Kafélivet finnes ikke og å reise krever planlegging og niste. Menmen. Det er et lite offer. I venneflokken nyter jeg medbrakt, så det går fint.

Og som “mat for tanken” vil jeg anbefale disse to bloggene. De er skrevet av en psykiatriker som har spesiell interesse for sammenhengen mellom sinnets helse og mage-tarmsystemt. Altså hvordan magen vår påvirker den psykiske helsen. Hun tar for seg alt fra depresjon til autisme og diskuerer nyere studier innen gut-brain-sammenhengen. Veldig mye leseverdig stoff der.

http://evolutionarypsychiatry.blogspot.com/
http://www.psychologytoday.com/blog/evolutionary-psychiatry/feed

Fra voksesmerter til vondter

Vel… NOEN (uforskammede, unge (vedder på at den betegnelsen faller i smak)) lesere kom til (VÅGET) å antyde at et av de forrige innleggene formelig oste av “Jamrende Gammel Dame” – så jeg har tenkt å fortsette i samme spor. Så i dag skal jeg fortelle om “vondtene” mine.

Stoffskiftet – Check:

Det er der. Men etter at jeg begynte på ny medisin, og fikk kjørt den høyt nok opp i lang nok tid – så forsvant alle symptomer. Og det er skikkelig rart. Jeg syntes egentlig jeg hadde det bra på Levaxin og byttet først og fremst fordi jeg ikke tror at legene/legemiddelindustrien vet nok når de sier at ren t4 skal kunne erstatte alle 5 produkter fra kjertelen. (Selv om 3 av stoffene kjertelen lager OGSÅ lages ved bruk av t4 i kroppen. )

T4 blir brukt og blir til t3 når kroppen mener den trenger det (eller til rT3 eller to ulike t2-varianter), og når t3 brukes blir det til t2. Osv. Man mener at t4 kun er et lagerhormon, og at det kun blir aktivt i kroppen etter omdanning til t3. “Man” mener også at t2-ene (det finnes altså to ulike varianter) ikke er spesielt viktige, men annen forskning antyder at de er med på å balansere virkningen av t3 og også med på å regulere vekt. T3 og de to t2-variantene er kroppsbyggermiljøene opptatt av, for å minske vekt uten å tape muskelmasse.

Jeg byttet opprinnelig av rene preventive hensyn altså. Jeg hadde kun to større/mindre problemer med levaxin/stoffskiftet da jeg byttet og det var

1) En vekt som aldri stoppet å gå opp. 13 kg på ett år er mye. Halvparten kom før diagnosen (“moderat vektoppgang” og manglende evne til å gå ned i vekt er et symptom), men resten kom på etter levaxin og stoppet heller ikke da både jeg, legen og blodprøvene tilsa at jeg hadde nådd behandlingsmålet.

2) Væskeansamlinger i hender og føtter. Trange ringer og hender som er så innvendig klemt at de klør var en ny opplevelse for meg. Det hadde jeg selv ved kun moderate temperaturer i sommer.

Altså små problemer sett opp mot et ubehandlet lavt stoffskifte.

Så jeg byttet medisin fra noe som koster en 50-lapp eller to for lang tids forbruk og som fås på blå resept til noe som legen må skrive ut på såkalt “godkjenningsfritak” og som koster meg noen “laken” i året. Jeg startet en gradvis overgang hvor jeg hver uke byttet ut 50µg levaxin med 30mg Erfa (mitt merke thyroid). Og ble overmåte overrasket allerede første uke da jeg slapp 2 kg (med vann?) i løpet av 2-3 dager. I teorien skulle jeg ha klart meg med 90mg Erfa ut ifra levaxindosen min, men det gjør jeg ikke. Folk er forskjellige. Det jeg vet er at jeg er HELT symptomfri på 150mg. Og da mener jeg HELT. Jeg har siden overgangen blitt kvitt ødemene. Jeg taklet å sitte stille 4-timersøkter i 35-40 grader (safari i Sør Afrika) uten å ha problemer. Og jeg har  begynt å gå ned i vekt igjen. Der har jeg hjelp av kuren mot candida/intoleranser. Det bidrar godt å leve uten sukker, melkeprodukter og hvitt mel – selv om jeg aldri er sulten og spiser nøtter i mengder som kunne ha fødd ekornbestanden i store deler av fylket. Uten bevis, men subjektivt kan jeg uansett si at vekta snudde ikke frivillig ned en eneste gang før jeg byttet medisin. Så om den ikke er årsaken til vektnedgangen så er jeg sikker på at den fjernet en kampestein av en bremsekloss.

Dessverre så mistet jeg fastlegen min oppi dette. H*n ville ikke ha noe å gjøre med drift av en stoffskiftepasient på Erfa (nei, h*n sa det ikke bokstavelig, men dog tydelig nok til at jeg godt hørte hva h*n mente), og siden jeg forøvrig har veldig lite bruk for lege (bank i bordet) valgte jeg å bytte til en med kortere kø på venterommet. Jeg kan godt akseptere at vedkommende ikke ville behandle mitt stoffskifte på en medisin som vedkommende var ukjent med – men å nekte å se og kanskje lære… nei, det respekterer jeg ikke – fordi det betyr at h*n hadde forhåndsbestemt seg hva som var best for meg. Alltid et dårlig tegn. H*n antydet til og med at de to kiloene med væske var placebo. Vel… placebokiloene har i ettertid fått selskap av 6 til. Og virkningen vedvarer nå over 3 måneder etter oppstart.  

Foreløpig er det kun i mareritt at jeg går tilbake til levaxin. Ikke at det var galt å gå på den, men forskjellen er for meg som å slure rundt på 65-70% fornøyd kontra 100% fornøyd.

Matintoerlanse/candida/leaky gut – Check:

Her har det også gått framover. Jeg ramla av diettvogna under reisen til Mexico/Belize (eller mest “subbet ved siden av”), men heldigvis uten noen større konsekvenser. Magen har jevnt over blitt bedre hele veien. Jeg tror ikke det bare er dietten, men også spesielt glutamin-tilskuddet som har hjulpet meg å gjenoppbygge en loslitt tarm. Glutamin er en aminosyre som spesielt brukes i tarmens slimhinner. Videre har jeg spist kosttilskudd i bøttevis. Mest vitaminer og mineraler og noen aminosyrer. Fordi en lekk tarm ikke tar opp det den skal, og fordi store matmolekyler på avveier belaster avgiftingen i leveren. I samarbeid med privatlegen har jeg på bakgrunn av mine verdier konsentrert meg om jern, selen, d-vitamin, c-vitamin  og b-vitaminene + et bredt “alt-i-ett”-tilskudd. (Sink og jern/ferritin er viktig for stoffskiftet. Selen for både avgifting og stoffskifte. B-vitaminene for leveren og c- og d-vitaminer “for alt”.) På grunn av uklarheter i forhold til candida fikk jeg nystatin. Dette er soppdreper. Den kjente jeg, kan man si. Enten det var bivirkning eller virkning skal jeg ikke si, men jeg var uvel av den i startfasen.

Jeg har nå gått cold turky fra nei-maten igjen i 3 uker og er nå pånytt i provokasjonsfasen. Jeg tipper at jeg kan spise mye mer om en måned eller to. Det gleder jeg meg til. I dag tester jeg reker. Og 10 minutter etter å ha renset en porsjon fikk jeg bekreftet at rekesaft utvendig fremdeles klør iallfall. Note to self – vask hendene, skikkelig!

Epilog:

Ja, og så har jeg fått noen grå hår da. Det er kanskje ikke så rart oppi dette. Og dessuten har jeg jo nå nådd den alderen hvor det ikke er uventet.   Men summa summarum – så har jeg det bedre enn på flere år, faktisk. Ikke engang høstdepresjonen stakk innom. Kanskje den ble skremt bort av stoffskiftebehandlingen eller vitaminene. (En del former for depresjon forbindes nå med b-vitaminmangel…) Det er så FANTASTISK å stå opp og kjenne “godt humør” og at småting virkelig bare ER småting…  Og at man ikke trenger å krangle – det holder å diskutere og man kan legge seg som venner etterpå. Banalt, men det å rett og slett kunne føle meg glad har vendt tilbake i hverdagen. Den evnen forsvant helt engang mellom 2008 og mai 2010.

Så nå kan jeg konsentrere meg om å klage på politikerne, veistandarden og været en stund igjen.

Og for de som eventuelt kommer over denne posten i leting etter informasjon om lavt stoffskifte vil jeg anbefale å bruke en kveld eller to inne på denne bloggen og de tilhørende sidene: http://hypo2.info Der står det mye om diagnostisering, om når diagnosen feiler og hva man selv kan se etter for å sannsynliggjøre eller sannsynligvis avkrefte sykdomen –  samt risikofaktorer man kan ta hånd om.

Nød lærer … sjokoladesugen kvinne å lage sjokolade

Som “noen”  – iallfall de som beærer bloggen med jevnlige besøk – har fått med seg skal jeg for en lengre(sukk) periode ligge helt unna sukker og karbohydratrike søtningsstoffer for å ikke mate en antatt candidainfeksjon. Og ja, sukker innebærer i dette tilfellet også honning, sirup, malt, fruktose, og andre lettomsettelige karbohydrater i større mengder.  (Litt frukt er lov – så man får jo i seg litt, men poenget er altså å begrense mengden så mye som man klarer.)

Stort sett går det veldig greit, men innimellom river sjokoladelysten. Hittil har jeg døyvet den med diabetikersjokolade, men siden jeg også skal holde meg unna en lang liste spesifikke matvarer og tilsetninger i denne fasen så blir problemet stort. I sær siden melk (og melkeprodukter) også står på den lista.

Så begynte jeg å lese litt blogger rundt omrking. Jeg fant fram til RAW-blogger (RAWkonseptet er å spise mest mulig mat uten varmebehandling, men det er egentlig uinteressant i denne sammenheng) … og det åpnet seg en ny verden.

Sjokolade…!       

Hjemmelaget!!     

Uten masse “dritt”!!!
(Les: “dritt” i denne kontekst = ting jeg ikke bør spise.)

Så jeg kjøpte 100% rent kakaopulver og sukrinmelis, fant en fin nettsjappe og kjøpte kakaofett, ordentlig vaniljepulver (av vaniljefrø, ikke smaksatt melis), FOS (fruktooligosakkarider – smaker søtt, er laget på jordskokk og har lav GI og få kalorier) og yaconsirup. Den siste her er “korset” mitt fordi den har mye fruktose og er dermed ikke candidavennlig. Men i den mengden jeg bruker av den så lar jeg det gå. For å si det sånn – den hjemmelagde sjokoladen blir så kraftig at det er mer enn nok med 2-3 biter og da blir ikke “sukkerbelastningen” høy.

Grunnoppskrift

60g kakaosmør 45g kakaopulver 1ts vaniljepulver	Smelt kakaosmøret i en glass eller metallbolle over vannbad. Jeg brukte en kaserolle med varmt vann og så en glassbolle som akkurat hang på kanten. Kakaosmøret smelter ved ca 35-40 grader.
15g FOS 20g sukrinmelis 15g yaconsirup	Dette er søtstoff. Det er greit å bruke en blanding for å runde smaken. FOS og sukrin kan f.eks erstattes med melis/fruktose/natrena eller andre “pulversukker”. Yaconsirupen kan man erstatte med honning eller sirup.
En bitteliten klype finsalt	Ja, jeg mener BITTEliten!

Og så må man leke seg med tilsetningene. Jeg brukte 3 dråper peppermynteolje, 2 “dryss” med ingefærpulver. Andre forslag kan være kanel eller kardemomme… Hakkede nøtter, puffet ris, kokosmasse, syltet appelsinskall eller tørket frukt. Fantasien, grenser osv, osv.

Til pynt brukte jeg tørrkaffe, hakket sjokoladebønne og macedemianøtter. (Den frysetørrede kaffen var minst vellykket – det ble STERKT.) Som form brukte jeg en gammel isbitform av sillikon med hjertefasong – noe a la disse, men jeg tror mine “eksklusive” kom fra Nille. Eller kanskje Europris. Slumpen som var igjen i bollen etter at jeg hadde fyllt isbitformen, tilsatte jeg en liten skvett rismelk (1ss) som et ekspreiment på å få sjokoladen mildere. Det ble den – og mykere. (Forsøk gjerne fløte i stedet om det står på din diettliste) Denne sjokoladen la jeg i bunnen av en plastboks, lot kjølne bittelitt og rutet opp med en kniv til biter. En annen gang kommer jeg bare til å lage kuler og rulle i kokkos. Smaksmessig blir denne sjokoladen mest i retning mokkabønner. Men bedre, synes jeg. Det avhenger mye av hva man bruker som søtningsmiddel.

(Og hvis noen lurer på hvorfor skåla er halvtom – så er det fordi at sjokoladen ble VELDIG god… 😆 )

Inspirasjon ble hentet fra nettsjappa innlinket øverst i teksten (jeg er KUN en fornøyd kunde – og det er fine oppskrifter der på mer enn sjokolade) og fra disse bloggene – http://mjuuugly.blogg.no/ og http://siljesreise.com/ – begge har kategorier med rå (raw) sjokolade og snacks og har eksperimentert mye.

Diett på reise – og inspirasjon

Siden det gikk så greit i Sør Afrika trodde jeg at det skulle gå greit denne gangen også. Selv om vi nå skulle flakke mer rundt. Og selv om jeg nå hadde strammet inn fra en ren eliminasjons-diett, da uten å ta hensyn til candida fullt ut (les: jeg drakk vin og fløy ikke i spinn over litt for mye frukt eller sukker) til en 100%-diett (også uten sukker, eddik, gjær, maltiol, maltodextrin, gjærekstrakt og gjærede/saltede/tørkede matvarer i tillegg til egg, melk og alt av mel + noen matvarer til). Jeg hadde visst oversett at det er mye lettere å forholde seg til ett kjøkken med erfaring fra diettmat – sånn som safarilodgen der vi var mesteparten av tiden i Sør Afrika… enn å kommunisere sånt i et land hvor menyene er på spansk og de fleste ikke kan et kløyva ord engelsk (skyt alle dubbere!).

Jeg tok iallfall feil. I Mexico spiser man nemlig ikke så mye maistortilla lenger. Det er hvetetortilla man vanligvis får. Og tomatsalsa … uten tomat? Bønner/bønnestuing brukes også til det meste sammen med lime/sitron. Og når begge deler står på off-lista sammen med ost … Queso i Quesadilla …. er ost, ja.

Så etter å ha levd på papayajuice og bacon begynte det å gli ut.

Det positive:
Ingenting av det jeg spiste på reisen gjorde meg direkte syk eller uvel. Det taler for at jeg kanskje ikke reagerer på så mye når tarmsystemet er i orden igjen (jeg er ikke helt der ennå, men har kommet et godt stykke på vei).

Det negative:
Siden jeg i liten grad fikk testet maten systematisk og én for én matvare så må jeg tilbake til strikt diett i en periode sånn at jeg kan teste maten «riktig». Dette understøtter jeg med at noe av det jeg spiste umulig kunne ha vært bra – jeg samlet unormalt med vann på reisen.

Så konklusjonen er nok – eliminasjonsdiett utføres enklest i hjemmets lune rede.

En bivirkning (ut over at jeg har blitt argsinna på unødvendige tilsetningsstoffer som krydderblanding på frossen kyllingfilet og druesukker på storfetunge og sukker i tørket frukt … samt en haug med kjemikalier som har lite med mat å gjøre) er at man surfer på matsider man vanligvis ikke oppsøker. Og finner masse interessant. Og noen av linkene føler jeg veldig for å dele med dere.

http://veganmisjonen.blogspot.com/ 
Vegansk mat – det meste uten gluten og sukker også – finfint som tilbehør for kjøttetere også. Mange spennende ingredienser som ertemel, linser og «sånt». Hjemmelaget falafel med hummus og Røde linselus står på eksperimentplanen. Bare jeg får kjøpt ertemel.

http://siljesreise.com/ og http://mjuuugly.blogg.no/
To blogger skrevet av to ME-syke jenter. Begge jakter på bedre helse blant annet gjennom omlegging av kostholdet. Her finnes det mange oppskrifter på søtsaker uten sukker – og middagsmat også. Kikertepannekaker skal forsøkes. Eller hva med en hjemmelaget snikkers?

Jeg ser også innom 100% naturlig og Uten melk og gluten for å finne ut hva man kan gjøre med alle de merkelige ingrediensene som finnes når man ser utenfor REMA1000-utvalget.

I de samme bloggene står det også som regel hvor man kan anskaffe de eksotiske ingrediensene.

Egentlig tror jeg ikke eksotiske ingredienser er nødvendige for å få en sunnere kost. Det er i en overgangsfase hvor man trenger erstatninger for alt det man savner fra det gamle kostholdet. Det jeg tror er viktig er å finne et kosthold basert på så rene råvarer som mulig. Altfor mange av tilsetningsstoffene er «ikke giftige» og «ikke helseskadelige på kort sikt i moderate mengder». Men vi vet lite om hva et livsløp basert på sånne matvarer gjør med langtidshelsa. Og de aller fleste spiser for mye hvitt mel og sukker – såkalte tomme kalorier. Et kosthold i hovedsak basert på råvarer i stedet for fabrikkmat ordner opp i det meste – tror jeg. Enten man kaller det «raw», «paelo», «lavglykemisk», «atkins», «lavkarbo», «hunter-gatherer» eller et annet buzz-word så er det mange sunne fellestrekk å inspireres av der.

Provokasjonstesting

Det hodet er fullt av renner munnen over med. Sånn også her i bloggen. Derfor glimrer julekakeoppskriftene med sitt fravær i 2010. Jeg håper å se dem igjen på denne tiden i 2011. Husets Herre får i år vansmekte på kjøpepepperkaker fra REMA og gløgg med en skvett vin i. 😉 Selv ser jeg fram til å IKKE legge på meg i jula – for første gang på ca 20 år. 😆

Da er jeg igang med provokasjonsfasen i eliminasjonsdietten. Jeg skal altså nå spise de matvarene jeg har eliminert i tur og orden. Hver matvare skal testes i inntil tre dager. Under uttestingen skal jeg spise en god porsjon av matvaren til frokost, middags og kvelds. Utprøvingen skal avbrytes ved sikker reaksjon.

Hvis man ikke får reaksjon skal man avbryte etter 3 dager og ta en hviledag med vanlig eliminasjonsmat. Selv uten reaksjon skal matvaren IKKE gjeninnføres før etter dietten er over. Dette fordi reaksjonene kan være forsinket og dermed forkludre resultatet av den neste matvaren man tester. Gjelder visstnok spesielt for melvarer.

Dersom man får en reaksjon avbryter man testingen av matvaren og går tilbake til eliminasjonsdietten inntil at symptomene er borte igjen. Vanligvis 1-3 dager.

Reaksjoner ved intoleranse er mye mer subtile enn ved allergi. Jeg fikk beskjed om å følge med på

    Forhøyet hvilepuls, gjerne en halvtime til halvannen etter testmåltidet
    Høyere vektøkning enn vanlig gjennom dagen (min normaløkning er 0,6-0,8kg)
    Unormal trøtthet eller hodepine i tiden etter måltidet
    Magesymptomer: luft, knip, diarré, treg mage
    Andre unormaliteter

Og så ble jeg tipset av en venninne om hvordan teste mel når man fremdeles ikke skal ha egg eller sukker eller noe av det andre vi blander i melet for å få det spiselig… : Man tager et glass vann og rører ut 1-2ss av meltypen som skal provoseres og drikker. Til frokost, middag og kvelds. Ikke gourmetmat, men bedre enn å spise det tørt med skje. 🙂

Nå har jeg testet egg. Egg lå høyt på min IgG-test. Visstnok er IgG-testene omdiskuterte, men den har nå dannet basisen for min eliminasjon (sammen med det man ikke skal spise for candida) og jeg HAR udiskutabelt blitt bedre underveis. (Jadda – anekdotiske bevis er ikke bevis i dag. Men om det gjelder mange nok så tillater jeg meg å hoppe over bevisførselen.) Iallfall: et alternativ som framheves til IgG-testen er nettopp eliminasjon/provokasjon så da må da dette bli bra uansett. 😉

Iallfall – Egg.
Jeg spiste 13 egg (omelett og kokt) i løpet av 3 dager etter å ha vært «egg-avholdende» i 6 uker. Det gjorde at jeg burpet som en 6-måneders baby, men ingen andre virkninger. Og jeg burpet på eliminasjonsdagen også… Jeg er litt usikker på om dette er en «reaksjon» og regner med at jeg må komme tilbake til egg igjen etter jeg har testet resten av matvarene. Jeg er uansett lei egg for en god stund nå.

Nå – tomat. 100g til frokost, lunch og kvelds. Det er 6-7 cherrytomater hver gang det.

Drittprat – feilsøk av provokasjonsdiett

Jeg innser at dette ikke er det mest interessante å lese om for de fleste, men for de som er i samme situasjon som meg kan det være greit å kunne finne dette et sted – så jeg utleverer dovanene mine til allmenn belesning … Og så kan det kanskje være en avveksling blant håndarbeide og julekalendre? 😉

Jeg ble raskt bedre på eliminasjons-/candidadietten min. Men så ble det stopp. Ingen mer framgang og heller ikke helt normal konsistens på «avfallet». Men dog MYE bedre enn da jeg startet. (En reduksjon fra 3-4 turer daglig til 1 er iallfall tidsbesparende, om ikke annet. 😉 )

Så jeg regnet ut at det fremdeles måtte være noe av det jeg spiste som «holdt meg igjen» – eller at den nye stoffskiftemedisinen virket inn. (På lavt stoffskifte har man faktisk redusert tarmbevegelse og av den grunn får mange med lavt stoffskifte mage-tarm-opptaks-forstyrrelser. Hard mage/forstoppelse er et vanlig symptom, men det er også noen som får det som meg – motsatt vei. En god medisin skal etter teorien med tiden fikse dette – på rett dose om det ikke er andre årsaker til problemene.)

Testingen foreløp som følger:
Først kuttet jeg de fleste av kosttilskuddene. Jeg spiser både jern (som vanligvis påvirker magen – ut over svart avføring – that is), c-vitamin og magnesium. (Jernmangel er visstnok også vanlig ved lavt stoffskifte – igjen på grunn av redusert funksjon i tarmen.) Magnesium og c-vitamin i større mengder er også kosttilskudd som kan bidra til diarré. Resultatet av 3 dagers avholdenhet fra de hovedmistenkte var – ingen merkbar endring.

Det neste var 3 dager hvor jeg delte Erfa-dosen i to. Jeg tok den kl 7 og kl 12. Da fikk jeg vite at å ta begge tablettene kl 7 gjør at jeg må på do innen halvannen time, mens å dele dosen gir meg større spillerom på tid. Antakelig er det mengden aktivt stoffskiftehormon, t3, som virker når jeg tar alt på en gang. Men fremdeles ingen endring i retning normal konsistens. 😀 Tilbake til start.

De neste to mistankene jeg hadde var «grønn te i store mengder» (6-7 kopper om dagen, minst) og probiotikapulveret jeg har fått av legen nettopp for å stabillisere tarmfloraen og magen generelt.

Jeg valgte å teste probiotikaen først siden jeg har hatt liknende virkning av youghurtkapsler ved utenlandsreiser – og hadde lest om bivirkninger helt opp diarréklassen. Og etter to dager … «BINGO». Det er i all hovedsak den som bremser, samt Erfavirkningen i kombinasjon. Iallfall er det ikke «hull» idietten og det er en stor lettelse.

Da er det bare å spise kosttilskuddene igjen og probioticaen fordelt ut over dagen i stedet for hele posen på én gang og vite at dietten har virket bra, bare at probiotikaen gir en tilslørende virkning av forbedringen. Og snart kommer provokasjonsfasen – siden jeg nå vet at magen er så godt som i orden igjen … Jeg gleder meg VILT til jeg kan provosere med en mintsjokolade … !

Sånn engang langt utpå våren. 😦

Det verste er at problemene i utgangspunktet nok i stor grad er selvpåførte. Jeg hadde i løpet av siste år et par omganger med antibiotika og har også brukt smertestillende jevnlig som over tid sliter på magen. Vel – etterpåklokskap er også en form for klokskap. Neste gang vet jeg bedre og tar mine forholdsregler – probiotica etter antibiotika og velger andre smertestillende (sånn at jeg kan få noen nye bivirkninger i stedet… 😉 ).

Candida- og intoleransestatus + litt katt

Her går det framover. Jeg er opptatt med planlegging av nytt kattestativ (tilpasset stor katt på 6 kg i motsetning til «gyngestativet» som nå okkuperes av Frøken Fres på nette 3 kg). Det blir neppe så fjongt som dette luksuskattestativet som ser ut som det har vokst i Hobbitland, men forhåpentligvis bra. I går fikk jeg skrudd hjul under bunnplata og kledd den med sisalmatte.

Det andre jeg er opptatt med er dietten. Det er tidkrevende å spise middag 3 ganger om dagen. Og det tar tid å lære nye vaner (sørg for å ha stekt kjøtt i kjøleskapet sammen med stekt potet eller ris som kan varmes opp til neste måltid).

Men jeg kan bekrefte at det hjelper. Både som planlagt (fastere og mer normal mage) og på andre, helt uventede måter. Om dere er interessert så spiser jeg en candidahemmende diett (sånn grovt sett denne – bare at jeg har «lov til» inntil 250g frisk frukt daglig), samt tilpasset for mulige matintoleranser. (Som medfører at en rekke spesifikke matvarer temporært er «off». De mest vanskelige er egg, melkvarer og alt gluteninneholdende mel.)

«Bivirkninger»:
– Finere hud enn jeg har hatt siden pre-pubertet. Ikke bare har kvisene forsvunnet, men hudormene rømmer også (det synkende skipe? 😉 ). Ikke at jeg har vært vesentlig plaget, men nå har jeg tilnærmet filmstjernehud på nesa. Og jeg har ikke startet noe annet hudpleieregime enn før (vann om morgenen, vann om kvelden) heller.
– Ekstremt jevnt blodsukker. Spiser 2-3 måltider om dagen og 2 måltidserstattere/leverrens/detox. Det er proteinpulver på rismel og den første porsjonen tar jeg sammen med frokosten og den andre som «kveldsmat» – totalt 4 måltid. Ingen sultfølelse og påfølgende irritasjon om jeg ikke går i timevis over. Bare litt stramming over nesa når det er på tide å spise.
– Litt bedre plass i klærne. Men det er alltid sånn at det ene låret slipper vekt før det andre og jeg hater perioden hvor det høyre bukselåret er lettere rommelig og det venstre «sitter».
– Bedre råd. Når man kun kan kjøpe uforedlete varer som kjøtt og grønnsaker blir det billig. Selv med tre middager daglig.

Og så har jeg har blitt ekstremt oppmerksom (og irritert) på steder hvor sukker snikes inn i kosten. F.eks fant jeg IKKE kyllingfilet som ikke var tilsatt sukker på Svinesund i dag. Det meste av pålegg inneholder dessuten sukker, samt alt av posemat.

Dersom det er tilfelle at alt sukker vi får i oss sliter på insulinkjertelen/-systemet så er det et innmari stress vi utsetter kroppen for i en hverdag med pålegg og posesaus. Til og med hermetisk mais er for det meste … tilsatt sukker. Jeg tror snart vi bør slutte å bekymre oss for alt sukret ungene får i seg og se på alt sukret ALLE får i seg i stedet…

Jeg vil heller spise en sjokoladebit og vite at jeg spiser noe med sukker enn å spise kyllingfilet eller storfetunge – og like forbannet bli foret med sukker. Og da har jeg ikke sagt noe om alle de andre unødvendige stoffene …

Vel, det var dagens lille utblåsning. Så vil jeg si at det går egentlig helt greit å leve sånn uten sukker – hjemme og godt planlagt – og for min del har fordelene så langt mer enn oppveid ulempene. 

Opp som en bjørn …

… ned som en vaskefille.

Neida, ikke helt. Men jeg var ute på glatta i går matmessig – og det kjennes i dag. Det var nemlig en kulinarisk reise gjennom Afrika – med fast meny. Og der var det en del «feil» for meg. Men jeg får avskrive det på kontoen for «erfaringer» og fortsette mer nøye. Vi reiser straks hjem og da har jeg mer kontroll. Og nå VET jeg iallfall hvordan feil mat virker. 😉

Og her er lakken fra i går. Det er en OPI, men jeg fikk ikke med meg hvilken.

Lever og har det bra

… i tilfelle at noen skulle lure.

Sitter nå lett solbrent i Sør Afrika, med nye, lekre, lilla negler. Helt sånn apropos gullfisk. Vi har sett hele smørbrødlista med ville dyr på safari i Krüger (helt sant! Vi fikk sett løver, elefanter, diverse hjortedyr i bøtter og spann og til og med leopard(!) og geparder(!!!) – noe som er sjeldent for sånne som oss som bare var innom parken i to dager) og nå er vi i Cape Tovn og lever luksuslivet bittelitt før vi snur gåsehuden hjemover.

Matmessig har jeg klar å unngå de store på intoleranselista, men jeg må innrømme at jeg har foret candidaen litt. Frokosten har f.eks bestått av bacon og frukt (det er det som er tilgjengelig her når man utelukker melkeprodukter, egg og mel) og det å dra på vinsmaking uten å smake vin er rett og slett umulig. 😉 Men jeg har tydeligvis ikke vært lengre ute å kjøre enn at kroppen min aksepterer det som «forbedring».

Det kjennes nemlig.

Og overgangen til ny stoffskiftemedisin kjennes også fin ut. 🙂 Og selv om jeg ikke kan sette fingeren på noe konkret så kjennes jeg nå mer «riktig» ut, enn på levaxin. Men det er for tidlig å trekke noen konklusjon her. Det trengs mer tid.

Fortsettelse følger når vi treffer gamlelandet, tror jeg.