London del 2 – Chelsea Flower Show og Chelsea Shopping

Det var uhyggelig mye stæsj der. Fra statuer, fontener, hengestoler og trehytter ned til såpe og postkort. Og det meste i mellom. Mer eller mindre hagerelatert.

Her er litt av det jeg ikke kjøpte:

«Gardenslinger»-belte 😉

Russisk smijern

Keltisk døpefont

Fontene i sink

Marerittstor løvetann

Forvokste bronsesnegler

«Tiffany»-paviljong

Bronsefontene i full trestrørrelse

«Kurvflettet» hengestol (med Husets Herre)

Flott bronsestatue (turde ikke sjekke pris!)

Pepperkakehytte

«Små» steintrau

Salamanderfontene 1

En annen hengestol

Salamanderfontene 2

David Goode-figurer

Steinfigurer – selv om de var flotte!

 
Som sagt – masse stæsj. Og jeg tok ikke bilder av småtingene i det hele tatt, ser jeg. På tross av at det var en 200m lang gate med boder med mer vanlige ting som kopper, bøker, hageredskap, støvler og pynt.

Men jeg handlet da litt også. Bare nyttige ting som jeg har bruk for, selvfølgelig. 😉

Blant annet en lukeåpner og en ny sylinder til den gamle lukeåpneren. Til under halv pris av det de går for her i landet.

Og så fant jeg en vann-deler. Siden min nyinnkjøpte i plast fra Gardena sprakk i vinter på tross av at den sto tom for vann så ble den glatt erstattet. Noe jeg fikk merke i sikkerhetskontrollen. «Merkelige metallgjentander» i håndveska er ikke å anbefale dersom det skal gå raskt. 😀

Disse fant jeg på Pennard Plants sin stand –  «arvegods»-frø. Pakkene var så søte at jeg ikke klarte å la være. Synd at de ikke har større deler av utvalget på nett.
En bønne som kalles «Nun’s bellybutton» må jo bare prøves.

Disse krokene kostet bare 1£ pr stk. Et kupp, synes jeg og nå har jeg endelig fått skiftet ut de stygge, vanlige krokene ved inngangspartiet. Gårsdagens hengekurv henger nå i en sånn.

Og så glemte jeg (igjen selvfølgelig) at vi hadde bestilt billett med bare håndbagasje i shoppingens hete … og kjøpte skarpe redskaper. Heldigvis husket jeg det før avreise slik at jeg fikk dem hjem uten beslaglegging. Her vist sammen med resten av favoritthåndredskapene mine.

    Krafse fra «söta bror»
    Nyinnkjøpt fugerenser – fungerer fint som snus!
    Arvehageskjeen etter mamma
    «Topiary shears» – sauesaks til gress og formklipping.
           Også vanskelig å få med i håndbagasje …
    Jordskuffe fra Plantasjen.

Jeg må til slutt få si meg meget fornøyd med at det ikke ble verre. 😉

London del 1 – Chelsea Flower Show 2009

Da er jeg tilbake etter en langhelg med masse inntrykk. Husets Herre hadde gitt meg billetter til 2 dager – torsdag og fredag. Torsdag gikk vi sammen, fredag alene.

Jeg har jo vært på showet én gang før, sammen med Lineca fra hagEgal i 2005. Det var artig å se forskjellene fra da til nå og foreta en liten sammenlikning.

Hovedpunktene var
    mindre «minimalistisk» (altså mindre «hardscaping», stål og betong)
    færre utstillere (altså færre «hager») og færre stands også i Paviljongen
    et mer dempet inntrykk – det var ikke sløst med virkemidler
    mer fokus på plantene og det var planter man finner hos forhandlerne
    mindre glossy papir, altså færre brosjyrer (bra!)
    bredere ganger mellom utstillerne 😉

Innenfor hagene var det spesielt to trender som jeg syntes utmerket seg
    Vertikale hager.
    Den økonomiske krisen.

Her er noen eksempler på hva jeg mener med vertikale hager. Ikke bare klatreplanter i år, men planter i veggene. Heuchera og kort gress var mye brukt.

Eco Chic (urban) over The Fenchurch Garden (urban) til høyre
The Marshalls Living Street (show garden) Denne hagen var litt spesiell da den tok for seg hvordan ulike mennesker i «samme gate» kunne ha ulike hager tilpasset personlige behov. De fire casene var «ungt, barnløst par (vist t.v.)», «nypensjonister», «bileiere» og «selvbergere».

Den økonomiske krisen – som nok har slått mye hardere ut i UK enn det vi kan forestille oss her hjemme – ga seg utslag i ulike retninger. Det ene aspektet var mindre overarbeidede hager. Det vises at budsjettene hos en del er mindre og at man dermed har måttet klare seg med billigere virkemidler enn før. Mindre stål og mindre betong.

Altså et noe mer tilbakeholdent og mindre løssluppent uttrykk – men mer fokus på plantene.

Den andre retningen «the Credit Crunch» ga seg utslag i er fokus på selvberging. «Alle kan dyrke noe«. Grønnsaker fantes i mange displays. Spesielt i de små «courtyard gardens«, men også i urban- og show gardens. Som her fra nr 5 i The Marshalls Living Street (show garden) t.h. og The Key (show garden) under.

 

Sist, men ikke minst ga kredittkrisen seg utslag som et noe småironisk tema rundt omkring. Spesielt i courtyard garden «Credit Munch» og tre urban gardens designet av Sarah Erbele.

The Overdrawn Artist’s Garden	Ideen er at hagen skal tilhøre en pengelens artist. Vedkommende er kreativ og gjenbruker vanlige objekter på en usedvanlig måte. Et gammelt symaskinbord fungerer som kaffebord og underlaget er et rutenett i stål fyllt med ulike materialer (grus, knuste cd’er etc.) som til sammen danner en mosaikk – som viser en urban skyline. Artisten dyrker grønnsaker og selger overskuddet. En kurv med slappe urter kompletterte bildet (utenfor fotoet). Bedømt til sølv.
The Off-Shore Garden	«Mitt hjem er min borg» er mottoet til denne huseieren. Og han har sikret seg mot uvedkommende. Designeren hasselerer med det behovet noen føler for å distansere seg (og sitt) fra andre under krisen. Denne personen «stjeler» vann fra naboens tak for å toppe opp vollgraven – hvor vannivået kan heves og senkes etter ønske. Bedømt til sølv.
The Banker’s Garden	Bankeieren har trappet ned arbeidstiden og fokuserer mer og mer på hagen. Men gamle vaner er ikke glemt. Man sikrer verdier. Hageredskapene voktes nøye og låses inn når de ikke er i bruk. Hagen er fullstendig under kontroll, av høy(dyr) kvalitet og parkeringsplassen tilfører litt inntekt siden den leies ut. Bedømt til forgylt sølv.

 

Selvfølgelig  var det ikke bare sånn. Det fantes også representanter for rester av «minimalismen» og ekstravaganse og øko-vennlighet og veldig, veldig mye nostalgi i tillegg til de rene «pro mo»-utstillingene (utstillinger laget av reiselivsorganisasjonene i ulike land er i særklasse sånn). Men mer om det siden – trøtt nå. 😉