Hvor mye menneske er du i prosent?

1% eller 10%? Ja, dette er spørsmålet som stilles i denne TED-presentasjonen. (Som er 18 minutter presentert både på inn- og utpust.)

Har du noen gang lurt på hvordan blekksprut kan lyse? Eller hvordan bakterier kan snakke sammen? I så fall – eller om du bare ble litt nysgjerrig – så anbefaler jeg denne videoen.

http://www.ted.com/talks/bonnie_bassler_on_how_bacteria_communicate.html (Får ikke til å embedde den der…)

Og så kan vi siden ta en diskusjon på hva disse 2-3kg med bakteria kan gjøre med oss. Vagusnerven – en av highwayene i nervesystemet sitter godt klistret til fordøyelsessystemet vårt… Kanskje vi burde tenke på dem og være litt snille med dem sånn at de i sin tur er snille med oss?

Jeg kan iallfall for egen del si at fordøyelsen og helsa mi ble mye bedre raskt, både ved hjelp av pre- og probiotika, men mest ved hjelp av fordøyelsesensymer og russisk villgjæret kål + kombucha. Veldig vesentlig for oss med stoffskiftesykdom siden opp mot hele 20% av lagerhormonet t4 (gjerne gitt som levaxin) omdannes til det bioaktive hormonet, t3 ved hjelp av disse bakteriene.

On that note vil jeg legge med en TEDx-presentasjon også… og Dr Terry Walsh som brukte mat for å redusere sine MS symptomer i en sånn grad at hun igjen framstår som velfungerende.

 

Så kanskje, kanskje jeg skriver om tomatene i drivhuset eller gresskarene i komposten neste gang. 😉

Advertisements

Fornærma!

Nå er vi altå rundt 10-12 stk som jobber her jeg sitter… så hvorfor i huleste er det naturlig at jeg skal vite hvor man finner ei bøtte?

(NB – jobben min er på en sterkt mannsdominert arbeidsplass – jeg er eneste hunnkjønn blant “alle mann” og vi jobber ikke med bøtter på noen måte, men med pcer og servere. Og det inkluderer meg. 👿 )

 

Møkkamann!

Første frostnatt

Og mye igjen å gjøre ute ennå. Spesielt siden jeg har forsømt hagen i år. Drivhuset må tømmes, jordskokken, pastinakken og rødbetene tas opp, bøttedammen tømmes, gresskarene tas inn og mer til. Bør også få kuttet en god del stilker, luket over en del bed og tømt en kompostkasse eller to … Sukk. Jaja. Jeg får ta det pø om pø. Hagebladene mine fikk iallfall et nytt hjem i dag. Alltid hyggelig å kunne gi noe videre i stedet for å kaste ting. Smile

I helga har jeg gjort mest inneting. Ble iallfall ferdig med å liste rundt døra og kle lettveggen til klesskapet. Nå er det grunning og sparkling som står for tur. Og vinduslister, golvlister og feielist til dørstokken. Dette rommet skal bli kombinert kontor og gjesterom. Det er da alltids nok å henge fingrene i.

Løsrevne tanker

Moseplassen har et fint innlegg i dag om blomsterhavet i Oslo. Da jeg satt og så videoen hun har linket til under slo det meg at vi ikke bare sørger for ofrene og deres familier, men også for Norges tapte uskyld.

Én enkelt person har rykket tryggheten fra oss, vissheten om at dette er et land hvor “sånt ikke skjer” forsvant.

Hvor går veien framover for oss?

Jeg håper – og vil på de måter jeg kan bidra jobbe for – at Norge fremdeles kal være et sted hvor man vanligvis stoler på hverandres ærlighet og gode hensikter.DSC_4434 Vi har reist en del og sett land hvor man “defaulter” til at “naboen stjæler alt som ikke er spikret fast” og områder hvor man alltid er redd for mulig terrorisme. Jeg håper vi slipper dette som nasjon – at vi fremdeles klarer å overlate den typen nødvendig tenking til de rette organene i staten i stedet for å gjøre det til en ryggmargsrefleks i hver enkelt.

Og så håper jeg at denne personen som gjorde dette IKKE får den “talestolen” han så tydelig har ønsket å oppnå. At han blir tiet under teppet. Med det mener jeg ikke at vi skal kneble meninger av samme type. Det er, og skal være, meningsfrihet. Det er en sentral del av vårt demokrati som jeg er stolt av. Men det er også en ubotelig avstand fra meningsytring til handling. Og folk som ikke forstår dette forspiller også sin rett til tale.

En hjerne uten et hjerte er verdiløs.

 

Jeg var ikke i Oslo og fikk ikke deltatt i rosetoget. Min blomst kommer her – en trassig valmue fra en boks merket “Santa Maria – Valmuefrø”. Forblåst, men opprett.

En tung dag

Først vil jeg si at jeg tenker på alle som har mistet sine kjære i tragedien – på Utøya og i Regjeringskvartalet. Tankene mine går til dere.

Tankene mine går også til dere som har kjære som svever mellom liv og død.

Tankene mine går så til oss – alle vi som har tilknytning til dette landet og som har mistet vår naivitet. La oss stå sammen og være rause med hverandre i tiden framover, og ikke la dette knekke oss.

Ut over det vil jeg henvise til dette innlegget:
http://divingfornews.blogspot.com/2011/07/wrong-way.html

Og så vil jeg slette eventuelle fordømmende kommentarer om gjerningsmannen. Han har også en familie.

Prisgitt selvangivelsen

Det kom en kåring min vei – fra Hagen på Hytta – som jeg ble veldig glad for. Så jeg iler til og følger “regelverket” etter beste evne.

Det er som følger:
-lenk til den som gav deg prisen
-besvar spørsmålene
-gi prisen videre til ti bloggere.

1. Hvorfor startet du å blogge?

Fordi jeg så verdien i å ha min egen såpekasse. Det er nok også en av grunnene til at jeg bare kort vurderte temablogging. Den andre grunnen er at jeg bare må erkjenne at dillene mine går i bølger … som månen og flo og fjære. Det hadde vært litt dumt med en blogg (eller 15) som det bare var (hektisk) aktivitet i noen perioder i året. Jeg skriver primært for meg self, men er likevel en komplett sucker for kommentarer. 😆

2. Hvilke blogger følger du?

Stort sett de til høyre her. I tillegg har jeg, etter at jeg fikk stoffskifteproblemer og trøbbel med magen, begynt å følge flere frontier-blogger innenfor hormonell helse og ernæring litt på siden av de offentlige kanalene. Det har gått opp for meg at nyvinning ikke skjer gjennom å gå på ferdigtråkkede stier i hælene på andre – og derfor leser jeg blogger som utfordrer “anerkjent” vitenskap og ber om dokumentasjon for en del “sannheter”. Det være seg gjennom “dietteorier” som paelo, weston a price eller lavkarbo – eller gjennom behandling av hele mennesket med minst mulig patenterte legemidler. Folk som f.eks våger å spørre om vi virkelig vet at kolesterol er årsaken til hjerteinfarkt… og om fett i kosten ubetinget fører til fett i blodet – eller om det kanskje er andre årsakssammenhenger som er vel så viktige. Ikke at jeg tror den absolutte sannhet er å finne her heller, men at jeg kan lære noe nytt og få nye impulser er jeg sikker på.

3. Favorittmakeupmerke?

Ja, nå kan jeg svare! Kanebo! (Og Nubar…neglelakk) Og for det record vil jeg si a jeg bruker mye mindre makeup-produkter enn det høres ut for her. Altså. Winking smile

4. Favorittklesmerke?

Nei, definitivt ikke. Klesskapet mitt er et merkerikt fellesskap, om ikke akkurat fargerikt. Klesskapet mitt likner veldig på Nemi sitt … Det kan være veldig vanskelig å finne noe der inne uten godt lys.

5. Ditt må-ha make-up-produkt?

Det nærmeste jeg kommer “må ha” er “kjekt å ha” og det er mascara fra Kanebo. Enten Kanebo 38 degrees eller Kanebo Sensai 38 degrees (long lash/volum). Begge er vannfast mascara som man ikke behøver annet enn varmt vann for å fjerne. Så den holder til og med under dykking. Ikke at det er noe mål.

6. Favorittfarge?

Basisfargen i klesskapet er svart, men i den seinere tiden har det sneket seg litt petrolblått og aubergine inn i klesskapet. Det verste er at jeg holder på å ane en dragning mot blått – en farge jeg aldri har likt. På veggene foretrekker jeg en lys, varm palett – type kaffe og kamel.

7. Parfyme?

Ja, definitivt. Hver dag. Og ganske forskjellig etter humør og anledning. En jeg faller tilbake til er Gucci Envy – sist jeg brukte den ble jeg reglerett sniffet ned av en kamerat. Og det er jo utvilsomt et stort kompliment. Jeg syntes iallfall det var veldig hyggelig. Men ikke så mye nytt nå for tiden. Jeg er periodediller og for tiden er ikke parfyme på dilletopp5-lista.

8. Favorittfilm?

Nei. Ikke egentlig. Harry Potter-serien i storyline, Shanghai Knights i humor, Avatar i 3D, Piano i drama&musikk, Mouline Rouge i burlesk, Matrix i SciFi og Sean O’Connery i alt.(inklusive de skikkelig dårlige) … og egentlig er jeg ikke særlig filminteressert engang…

9. Hvilket land vil du besøke og hvorfor?

Oi. Den er vanskelig. Jeg har vært så heldig å få besøke flere fantastiske land, men er langtfra ferdigreist. Men det er et tett felt og vanskelig å velge det ene framfor det andre nå. Tilbake til Island ligger høyt opp … Eller noe helt vilt – som Mongolia. Jeg er forferdelig glad i sol og sjø som “alle andre” nordmenn, men holder vel på å innse at ikke alle oppleveser skjer der hvor det er varmt vann … (dessverre).

10. Still og besvar det siste spørsmålet selv: Vil du noengang skrive ei bok?

Neppe. Jeg fantaserer av og til om det – sånn like før jeg sovner, men det er nok ikke en av de drømmene jeg kommer til å forfølge – annet enn i drømme. Dykking, derimot – det var en av dem som ble oppfyllt.

Hmpfr… hadde jeg allerede kommet til det vanskelige? Nominerte… nå er vel denne ganske utbrukt så det er mulig noen på lista har fått selvangivelsen tidligere.

potentilla – en ramsalt dame med ramsalt hage som for tiden blogger altfor lite.

rita – jeg ser fram til å våren når fram til dere også. Dessverre er postgangen sein (i år også).

Mari_  på Bakkane – mer høns, takk. Winking smile

Hønemor – en blogg jeg oppdaget for kort tid siden. Høns her også – og en del interessant om veien til ren mat. Meget spennende når man forsøker å unngå alle Exxx så godt det lar seg gjøre og lage mat av råvarer som ikke har ingredienser, men som er ingredienser i seg selv

Mari Anne som er Helt på jordet – er en ivrig kommentator og dessuten også en småbruksblogger. Jeg aner en dille i emmning…

Røsslyng i Ugressparadiset – med de fineste blomsterpinup-bildene.

Kirsitn – som fyrer opp under en litt lunken orkidedille.

Anita K.- som funderer på det meste og som klarer å presentere både historie og litteratur på en sånn måte at den blir interessant, også for meg.

Turbolotte – katter og selvironi. (Går det an å ha katt og ikke ha selvironi, forresten?)

Berit – jeg ser fram til at snøen tiner og du begynner å skrive så lyrisk om rosene at du nesten overtaler meg igjen. Og litt båtliv.

Se denne animasjonen:

En veldig god(spennende, morsom, informativ OG tankevekkende) animasjon om utdanning. Den er også et innlegg om ADHD og formen vårt utdanningssystem har.

Bør ses av alle som har en interesse innenfor utdanning – enten de er lærere, har skolebarn eller rett og slett er interesserte. (Det minner meg forøvrig om en skikkelig bra kick-off jeg var på. Der vi fikk tape og en pakke sugerør. Målet var å bygge det høyeste tårnet. Det var brainstorming på en god måte. Og gøy. Og vi vant. 3 meter ble sugerørstårnet. Open-mouthed smile )

Ja, videoen kommer her: