Hagenytt

Mye er faktisk unnagjort. Jeg har fått rusket over alle blomsterbed og samlet all kvist. Jeg fikk ryddet litt i rådyrskogen og fikk årets første flått (i grønnsakshagen). Jeg har fått sådd masse av utesådden og litt gresskar og paprika på innsiden.  Og ikke minst – jeg har fått flyttet ut i drivhuset. Så nå får hippeastrumsamligen mer lys.

Jeg pleier å flytte ut i drivhuset sånn ca 1. april og jeg holder ruta i år også. Nytt av året er to bukker, så nå har jeg arbeidsbord fram til at de 20(!!!) tomatplantene skal ha plass. Det ER mulig at noen av dem må stå ute – eller må få fosterhjem …

Ellers er det en sann glede i hagen nå på våren (selv om “overgartneren” har skrudd av varmen for tidlig). I år har vi utrolig mye fugler i hagen. Antakelig fordi vi har fortsatt å fylle opp peanøttmaterene utover våren. Blåmeisa drikker fra pottene i bøttedammen. Svarttrosten gjør sitt beste for å dra opp alt i bedene og rødstrupen lar katta få slite. Frøken Fres har etter hvert lært at jakt i rugosahekken er en krevende affære med lang pels… Hun ender opp med å bli den som sitter fast om hun ikke passer seg.

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn. Winking smile
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt) 
Så mer i kjøkkenhagen
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).

Sånytt:
Plutselig spratt det opp 20 småplanter i den ene potta med nye tomatfrø… så jeg håper at disse er gode! Et par av de gamle, gode viser også tegn til at et og annet frø spirer, så da er antakelig tomathøsten sikret og vel så det.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.

Hager videre

… fremdeles uten bilder. For mye ork å dra med kameraet, tydeligvis. Vel – våronna er iallfall godt i gang. Har vel snart rusket rundt 2/3 av bedene. Dessverre ser det ut som at en del har gått ut i år også – overraskende mye, faktisk. Blant annet så har mesteparten av brunneraene på mystisk vis forsvunnet. Sad smile

Det gjorde krokusblomstene på terrassen også mellom i dag og i går. Det er bare “hylsene” igjen. Akkurat som om at noen har plukket dem. Jeg mistenker sterkt stylterottene – de er rabiate for tiden og spiser det grønne omtrent før det er opp av jorden, men her er det altså bare blomstene som er sporløst borte … merkelige saker. Uansett. Nå ligger paint-ball-geværet ferdig ladet og med høyttrykk rett ved verandadøra…. Devil

Nei, i stedet får jeg glede meg over alle blå, lilla og rosa blåveis som blomstrer i hagen. Og – HURRA – den rosa, fyllte har overlevd og blomstrer. (Takk Rita!) En annen merkverdighet er den persiske frittilariaen jeg kjøpte for et par år siden. Den gjorde en kort gjesteopptreden i solveggen sommeren etter – og ble borte. Etter to år avskrev jeg den i fjor som død og kastet merkepinnen. I år ser det ut til at den kommer opp på pur faen. Greit nok at vi ikke har hatt de beste somrene, altså – men at de ikke engang var verdt å komme opp for?

Har gjort:
Rusket rundt mye i bedene.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene.
Montert vindusåpnere i drivhuset.
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet. Open-mouthed smile

Gjenstår:
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Ruske rundt resterende bed.
”Beskjære” noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Beskjære de fire bærbuskene.
Plante ut dahliaene.
Direkteså masse spennende i kjøkkenhagen.
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.

Sånytt:
Av 10-15 sådde tomatfrø har ett – sier og skriver ETT – spirt. Så jeg har sådd mer… Ellers må jeg på Plantasjen og kjøpe tomatplanter. Det vil jeg se på som et GEDIGENT nederlag. Før det skjer må jeg nok forsøke ferskere frø enn poserester som snart er “skolemodne”.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Det blir dårlig med georginer i år

Knollene jeg tok opp (etter å ha tømt kjellertrappa for både lauv og spissmus – kattene har visst trofésamlingen der) var et sørgelig syn. Det meste var innskrumpet og en god del også loddent og mykt. Vi reiste bort rett etter å ha fått dem i kjelleren og den ytterdøra de var lagret ved er ikke trekk- eller frostfri ved –20 på yttersiden. Forrige vinter var vi hjemme da det ble kaldt og jeg tapet døra McGyverstyle… men ingen hadde forestilt seg at det skulle bli så kaldt så fort som det ble denne vinteren da vi var borte. Så jeg får huske å montere trekklist rundt den døra før vinteren. Jeg håper da at noen av knollene kommer seg – det var da noen få med skudd.

Uansett ble de plantet i dag, med god hjelp av Nitrox. Etter at jeg hadde gravd hull og lagt knollene ned i hullene fant han nemlig det største hullet, plantet rompa godt og gjødselvannet før han gravde igjen… Den slasken. 😆 Frøken Fres tar også sin oppgave alvorlig. Hun har trosset både netting og plankestubber for å sørge for at de nyplantede pionene skal få gjødsel… *sukk* Det er 3 hus her… med et jorde i forkant og småskog rundt… men i blomsterbedene skal kattene gå. Jaja… det får man vel tåle når man har dem.

Vinterens herjeinger blir bare styggere og styggere. Den har tatt 2-3 rhododendron også. Sad smile Og lavendelen. Bare så rart at irisene har tålt den bra. Jaja. Plantasjen blir vel fornøyd, om ikke annet. Ellers rakk jeg ikke så mye mer i dag – bare å sette igang bøttedammen og få ut vannlilja. Slik at jeg kan ha litt sildring som akompanement til støyen fra e6. Uansett var været fint, jeg ble brunere og kompostkassen litt tommere – i dag også. Måtte det fortsette sånn. Winking smile

Terrassen – major makeover

Advarsel: dette er et LANGT innlegg som bør leses på en regnværsdag og med høy toleranse for uhemmet selvskryt …

Terrassen vår har rett og slett ikke vært noe særlig å se på de siste årene. Det var en oppbygd flate, toppet med betongheller og omkranset med stein på to kanter, en mur med levegg på toppen og huset på de to siste kantene. På de to kantene mot plena var det plantet mest krypeiner og noe gravbergknapp på toppen av kampesteinene.

Ikke stygt direkte, men noe «utdatert» og definitivt ulekkert med masse ugress mellom hellene. Av en eller annen merkelig grunn 😉 har jeg ikke så mye bilder fra terrassen i denne tilstanden…  Så dere får bære over med bilder av katter (Miso og Nitrox – hhv liten og stor) med terrasse i bakgrunnen.

Stein og betongheller Betongheller og ugress Skakt og skjevt
Stygg gammel tretrapp (men funksjonell) i bakgrunnen … Og krum på terrassen. Stygge sementheller med ugress mellom  … Og (grøss) krypeiner med ugress. I og for seg grei trapp, men skjev på grunn av at mauren drar vekk sanda under …

Så det var rett og slett på tide med en «major makeover».

Siden ingen av oss er vesentlig glade i (kjedelig) vedlikeholdsjobbing så ble det et komposittprodukt i stedet for terrasseplanker. Polywood, som valget falt på, er 70% returplast og 30% flis, sånn ca. Og bortimot vedlikeholdsfritt i følge forhandleren. Dyrt var det også, men om det betyr at vedlikeholdet vil begrense seg til en spyling eller to i året og lengre holdbarhet … Vel. Det ble valget iallfall. Produktet kommer i flere farger, for oss ble det antrasitt. Plankene er også tosidig, med grove riller på en av sidene og tynnere riller på den andre siden. Vi kjøpte også innleggsgummi for å ha mellom bordene a la «skipsgulv». Da slipper vi forhåpentligvis problemet med at småting faller mellom og blir utilgjengelige.

Igang med flytting og måling Så vi begynte å flytte planter, fjerne einer og bære bort de gamle hellene – og fikk oss en overraskelse. Under terrassen var det ikke de «forskriftsmessige» lagene: drenerende pukk nederst, så jordskilleduk og et lag settesand. Neida. Vi fant ut hvor massen fra siste utbygging av huset hadde blitt av … Forrige eier hadde tydeligvis brukt utgravingsmassene fra ny kjellerdel til å lage terrasse… Ikke rart den hadde «satt seg» ujevnt. For her var det både rødsand, litt leire, litt pukk, noen gamle murstein, litt stein og til slutt litt settesand på toppen.

Men vi fikk da omsider glattet ut, senket den noen cm og hoppetusset, med vatret fall ut fra huset. Med skikkelig maskinknust subbus på toppen ble det (iallfall så langt) bra og steinhardt.

Legging av dekk 1 Legging av dekk 2
Vi brukte også tilfarere av polywood. Ingen vits i å legge et dekke som holder lengre enn underlaget, tenkte vi. Underveis. Dekket legges med noen skruer + klips i hver tilfarer og med litt «voksespalte» på langsiden. Gummi mellom hvert bord. Enkelt og greit.

Det gikk ganske fort å legge dekket egentlig. For én gangs skyld tenkte vi faktisk først 😉 og fikk lagt ugressduk på utsatte steder også. (Inn mot leveggen og ut mot ytterkanten.)Ferdig med dekket

Så sånn så det ut i slutten av juni da vi hadde fått på plass toppen og begynt tilbakefylling av blomsterbedet. Den nye markisa matcher hus og terrassefarge bra og er deilig nøytral i fargen. Jeg liker at hagen får lov til å spille hovedrollen.

Dermed var det over til problem «Trapper». Vi var enige om at begge trappene skulle byttes. Den nedre var vanskeligst siden den holdt mye av underlagsmassen i terrassen på plass. På grunn av at den var «vanskelig» utsatte vi avgjørelsen om hvordan den skulle bygges til etter at vi bygde selve terrassen. Det var litt dumt fordi det ga oss færre valgmuligheter da vi kom fram til den. Men jeg tror vi endte opp med en god løsning likevel.

Vi bestemte oss for at vi måtte ha en vangetrapp for å fåProblem: trapp nok høyde fra skråningen. Siden polywood ikke bør brukes med større senteravstand enn 40cm på underlaget så måtte vi på vår brede (150cm) trapp ha fire vanger. Og på grunn av våre ønsker om en slakk trapp og utfordringene med å klyve materialet ble det skreddersøm. Jeg brukte informasjonen fra Vi i Villa og Klikk -Bolig for å finne fram til en god trapp for vårt formål og så fikk jeg en snekker til å sjekke at beregningene (opptrinn/inntrinn) var riktig før jeg bestilte vangene fra ham. Vi beregnet hvert trappetrinn med litt overheng. Det er finest, synes jeg.

Her er vangene på plass på gjenbrukte sementheller som sokkel, sammen med underlagsduk og rullesteiner. Jeg vil ikke ha ugress under trappa og siden trappa Ferdig trappblir liggende veldig nært underlaget fant vi det lite hensiktsmessig å plante noe under den.

Det ferdige resultatet ble bra, synes jeg. Dessverre ble ikke tuppene på hvert trappetrinn på vangene sterke nok, så vi saget bort disse og la av tilfarermeterialet på tvers i front under hvert trinn. (Det er det sorte som går på tvers under alle trinnene så nær som det nederste trinnet.) Det ble bra.

Så ble det av ulike årsaker (som ferie og regnvær – merkelig nok hånd i hånd!) avbrudd en periode. Jeg manglet også materialer til å få byttet den øverste trappa og tenkeboksen var flittig brukt. Litt pynt på plass

Som avkobling pyntet jeg litt. Jeg begynte å plante til kantene igjen og Husets herre hadde ytret sterkt ønske om et sted å sette kullvarmeren før grilling (vi vil jo ikke ha svimerker på terrassen). Samtidig hadde både jeg og kattene savnet bøttedammen.

Her gjenbrukte jeg noen av de gamle hellene for å bygge opp der hvor kullvarmeren kan brukes – p.t får krydderpottene med salvie, rosmarin og timian asyl der – og jeg brukte noen tilfarerbiter under balja i dammen for å få den opp fra dekket. Ei gammel og Den andre trappabeviselig «ikke frostsikker» malaysiapotte fungerer som skjul for adapter og ledning til dampumpe og -belysning.

Den siste trappa ønsket jeg noe mer massiv. Blant annet for å kunne sette fra meg ting på vei ut og inn der og for å få et sted stort nok til å legge en dørmatte. Etter å ha vurdert en halv 6-kant kom vi til at en stabletrapp a la halv trappetrinnspyramide var bedre. Og siden jeg aldri hadde gjæret før – og i sær ikke rillet materiale så var det jo en fin utfordring. Sånn ble den.

Vi planlegger å beise rammeverket i en sotgrå (jernvitrol?) farge under trinnene både her og på vangetrappa – om litt … 😀

Til sist en liten skrytebildekavalkade.

Skrytebilde 1 Skrytebilde 2
En frodig oase. Som vi er stolte over. Og jeg er stolt over å ha tatt all snekringen (med unntak av vangene) selv. Jeg klassifiserer meg nå som «ikke tapt bak en stikksag.» Lunt under markisen og god plass – enn så lenge. En riktig koseplass for lange sommerkvelder – når vi får dem.
Skrytebilde 3 Skrytebilde 4
Trappene ble «majestetisk light» synes jeg. Akkurat sånn som vi ønsket. Passer thujaene godt. Fler av pottene på gamle sementsteiner. Siden de står utenfor terrassen slipper vi vannsølet ned på dekket.

Skrytebilde 5

Den gamle trappa fra terrassen til huset har forresten nå erstattet den gamle drivhustrappa (som startet sin karriere på samme sted – mellom terrassen og huset 😆 ). Og den gamle drivhustrappa var så råtten at den ikke var brukandes til ved engang. Den som sparer – han har. 😉

Hva sier vi nå – etter en liten måned med polywood?
Å jobbe med polywood er omtrent som å jobbe med tre – med noen små unntak. Det kan kappes – som tre, men ikke klyves på en enkel måte. Det er fordi plankene ikke er massive, men består av 6 langsgående kanaler. Man får kløvet, men for å få det til helt nøyaktig og rett trenger man nok en klyvsag. Stikksag og håndsirkelsag var i beste fall adekvate redskap med 80% nøyaktighet. Med det mener jeg at det var vanskelig når klyvingen ikke fulgte en kanal, men en vegg … Da vingler sagene uansett type og håndlag.

Og siden produktet er vendbart, men ikke likt på begge sider kan man ikke kappe planken speilvendt og så bruke den – fant jeg ut… (TO ganger!)

Produktet gulner en del. Det  er trefibrene i blandingen som blir gule. Det vises nok ekstra godt på den fargen vi har valgt (tror det ville se bedre ut på brunfargene), men jeg synes ikke det er noe problem. Den sortbrungrå fargen holder godt på varmen og plankene er lune på samme måte som tre. Selv om den ikke magasinerer like godt som de gamle betonghellene når sola forsvinner.

Når det regner holder det seg vått lenger enn betong, men kortere enn treverk siden vannet ikke trekker inn på samme måte. Rillene tar også unna en del vann og siden det legges med fall vil man i tillegg få avrenning. Det beste er nok å legge fallet med rillene, men hos oss ville det bli så rart. Så vi får heller leve med at fukten står litt lenger.

Hagenytt i stikkord

Noen hageobservasjoner i stikkordsform:
I dag blomstrer kirsebærtreet for fullt, og plommetreet har også begynt.
Den første plenklippen ble tatt – litt seint.
Stylterottene har vært inne og toppet bergeniaene igjen.
Underlagsduken på Plantasjen er svinedyr.
Det tar lang tid å spa et tonn singel.
Enda lengre tid når man har en hjelpsom kattunge «i beina» – men det er også kos.
Blåveisene blomstrer før hvitveis og gulveis.
Den ene pionen har antakelig visnesyke (mugger ved basis).
Årets hagebudsjett er allerede skandaløst overskredet, og overskridelser tilnærmet en lokal mong ligger i planene, men resultatet så langt er iallfall over all forventning. (Henspeiler til installert ny helautomatisk terrassemarkise og planlagt nytt terrassedekke og kanskje dam.)
Det er mer flått her i år enn noen gang.
Selv om noen planter har forsvunnet i år er det overraskende mye som dukker opp. Inklusive noen jeg var overbevist om var døde ifjor. (Gjelder en trillium og en clematis,, blant annet.

Må huske å:
Gå opp gjerdet pånytt.
Potte ut/plante ut resten av sommerblomstene.
Koble til vanningen i drivhuset.
Hente «hjem» clematisen som står ved ødehuset og vansmekter.
Gjødsle plen.
Drysse atamon på peonen som mugger. Grave litt unna og strø grus/skjellsand rundt.
Plante ut resten fra loppa og gjerne noen fra ventebedet (gamlehjemmet) også… 🙄
Kose meg med å planlegge dam.

Dobbelt opp av det som er riktig og det som er galt

Jaja… i morges da jeg skulle plukke ut den defekte pumpa kom jeg til å dunke den borti ei potte som sto der.

Brrrrr! sa det da den begynte å gå rundt…. 🙄

Så nå har jeg TRE pumper… og bruksområde for  én – foreløpig. 😆

Noen tilbud blir for bra til å gå ifra…

Sånn kan det gå når man drar på shopping uten mann for å kjøpe erstatning til den lille 200-kroners dampumpa (hvor adapteren røk for et par dager siden)… For 2. gang på 3 år.

u18027434Jeg dro på Rusta. Og etter å ha brukt 10 min på å finne en parkeringsplass så kom jeg meg inn. Til like mye folk på innsiden.  (Hva ER det med nordmenn siden vi må innvadere grensebutikkene bare vi har en fridag?) 🙄

Og endte opp med å plukke med meg flytende dambelysning (3 kuler) i skuffelsen over at de ikke hadde pumper lenger (bare «dampakke» som jeg dyntes var for dyr og for liten til prisen – og som inneholdt samme punpe som jeg nå har kverket to av). 🙄

Og SÅ fikk jeg den gode ideén å kjøre tilbake over grensa til Norge – til Plantasjen. Det ble dyrt.  🙄

k0552325Siden Plantasjen ikke skal drive med dam- og damutstyr lenger så «har de ikke sånt». Men når man treffer Sjefen… så HAR de sånt – som de ikke får solgt. Og da kan man jo prute litt. :mrgreen:

Så jeg har med meg TO pumper hjem. Den minste – er en hozelock cascade 1000, og den største er en hozelock cascade 7000. Den minste skal i bøttedammen, men den største må jeg grave dam til. :mrgreen: Den minste betalte jeg halv pris på (380 kroner og ennå har jeg en mistanke om at Plantasjen tjente gode penger på den pumpa) og den største fikk jeg for 2000 kr. GFCL0001Dessverre hadde han ikke damduk i stor nok størrelse igjen på lageret … men jeg skal sjekke en av naboplatasjene.

Kanskje blir det en mer permanent plass for den stakkars vannlilja jeg har hatt i 3-4 år…

Nå lurer jeg bare på hvordan jeg skal presentere dette impulskjøpet hjemme. 😉