På bordet akkurat nå:

Zzzitter hjemme med zzzår halzz, tørr hozzzte og zzzzå mye honning innabordzzzz at jeg zzzummer mellom hozzzzteriene … 😉

Så jeg har plukket meg en bukett solskinn fra dahliabedet. Om ikke annet så blir humøret bedre av å se dem.

Her er baksiden også. Noen er fra en frøsådd kaktusblanding fra noen år tilbake. Jeg er spesielt fornøyd med den aprikosfargede i det sørøstre hjørnet av det siste bildet. De fleste små gule er også fra den blandingen. Noen er nesten pomponfylte og andre halvfylte.

Ellers er det noen kjøpte. ‘Vulkan’ – den digre rødoransje, Lady Darlende – den spraglete gule og oransje er fra i år. Lurer på om denne er feilmerket og egentlig heter ‘Saint Saens’, men den er flott så jeg klager ikke. Som den gule under så er også disse sterke i nakken. Det trengs med så store blomster.

Fra før er den mørke ‘Arabian Night’, den gule «punkfriserte» (nederst på det første bilde) antakelig ‘Mingus Bruce’ og den hvite med rosalilla kanting ‘Eveline’. Det blir noen flere til neste år. Dette året mistet jeg alle kaktusene mine… 😦 Det virker heldigvis som at semikaktusene er sterkere.

Potte, potte på veggen der …

 – Hvem er flottest denne høsten her?  😉

Høstpotta på veggen består av en gammel eføy, en hvit calluna  og en ditto mini-cyclamen.

Eføyen har tidligere tjenestegjort som innhøstingssted for lange ranker til en borddekorasjon i anledning et middagsselskap. I sommer har den stått bak drivhuset og nå har den vokst såpass at den får stå til tjeneste igjen.

Cyklamen tåler godt temperaturer ned mot null og står lenge nå som det er kjølig. Noen av miniatyrene dufter også. En ypperlig trappeblomst på denne tiden av året, synes jeg.

Calluna finner man «overalt» nå. Holdbar er den også bare man husker å vanne en skvett innimellom.

Under henger – for de som  måtte lure – en bunt med grobladfrø. Vintersnacks til fuglene og mindre ugress til meg.

Og – jeg ser at ved en rent uhell har innholdet i potta blitt «hvitt-i-hvitt».  Men ingen kan vel ta meg for å være en moteslave uansett med en blå malaysiapotte, vel…? 😉

Tre øyeblikk fra hagen

For noen dager hadde vi tordenvær her – inklusive kastevind og hagl. Det resulterte – som vanlig om somrene – i en stor bukett satt sammen av «langflatt» fra hagen.

Den positive siden av det er at jeg får en skikkelig stor bukett som jeg ellers ikke hadde sett meg «råd» til å plukke inn. Moskuskattost (Malva moschata) og riddersporer (Delphinium grandiflorum) ble det denne gang.

(Men jeg må si at jeg lurer litt på om jeg noen gang kommer til å beholde riddersporene i vertikalen gjennom en hel sommer? 🙄 )

Denne klamrer seg iallfall godt fast og kom seg uskadd gjennom stormen. Av alle klematisene er det denne som er flottest nå. I følge lappen er dette ‘Warszawska Nike’ og jeg tror det stemmer. 

Uimotståelig flott er den iallfall der den klatrer i det ene epletreet i de radioaktive bedene og overskygger så langt The President og ‘Piluu’ i nabobedene. Men de kommer de også – litt seinere.

Jeg planter klematisene mine helst på våren mens jorda ennå er fuktig og på skrå slik at jeg får iallfall 10-15cm av stilkene ned i jorden. Og så klipper jeg toppen tilbake til omtrent 20-30cm over bakken. De gjenværende stilkene fester jeg godt slik at de ikke dasker rundt i vinden og knekkes.

På den måten unngår jeg i de aller fleste tilfellene uforklarlig nedvisning. Og det er det vel verd, selv om jeg da ofte utsetter blomstringen et år. Den blomstringen forsvinner raskt ved nedvisning også … 😐

Og til sist to av terrassepottene mine. Prydtobakk (Nicotiana alata) og løvemunn (Antirrhinum majus). Dette er helt klart sammenplantinger jeg skal gjenta. De blomstrer lenge, prydtobakken dufter og dessuten tåler de godt både regn og varme. (NB – ikke alle prydtobakker dufter!)

De er litt vindskjeve og skakke nå siden pottene har stått på vent et annet sted mens vi jobbet med den nye terrassen. (Som kan skimtes, men som absolutt er verd et eget innlegg eller to som kommer seinere – når jeg blir ferdig med den øverste trappa også. Og beplantningen.)

Her er den andre potta. Løvemunnen var fargeblanding, men det gjør ingenting. Jeg er heller ikke særlig fargekoordinert. 😉

Arbeidsredskapet er aldri langt unna, ser jeg …

Til sist et bilde av medgartneren i aksjon. Hun tar sin jobb som humlerjager og bieplager særdeles alvorlig. Til og med når hun er ute alene ligger hun på vakt i gravbergknappen (Sedum spurium) og jager alle innpåslitne sommerfugler.

I motsetning til Nitrox – som i skrivende stund har tatt med «take-away»-middagen inn på teppet … Jeg skal IKKE legge inn bilde av dét.

Rosebukett fra Plantasjen

Av og til er de bedre enn sitt rykte. Disse to pakkene med roser, en rød og en rosa, har – etter snitting og «silkkoking» – stått i 8 dager. Jeg kjøpte dem forrige mandag.

De kommer nok neppe til å slå ut, (antakelig for varmt vann på stilkene?) men de henger heller ikke nevneverdig med hodet.

Ikke verst av en trøstebukett. 😀

Trøstebukett

Siden snøen faktisk ligger ennå (men med store innslag av grønt, heldigvis) legger jeg inn et bilde av trøstebukettene.

Jeg skal langt fra oppkaste meg til noen interiørekspert, men jeg synes jeg var lur da jeg samlet småvasene på et fat. Det gjør dem lettere å flytte rundt og jeg synes de da danner en helhet i stedet for «dotter». 🙂

Påskeglimt

Husets Herre har laget sushi. Og den var nydelig. Etter en del prøving og feiling har han fått teken på både makirulling og blanding av kryddermajones.

I rullene brukes agurk, gulrot eller avokado i tillegg til fisken. Våre favoritter er laks, tunfisk og reke (store, ferdigkokte reker er kjempefine til dette).

Rester av noriarkene brukes som «smokingbelte» på nigribitene. Litt ristet sesamfrø på noen av bitene gjør det hele enda mer spennende. Laksen som blir «til overs» serveres som sashimi med litt terryakisaus. Nammenam!

Så over til påskepynten. Hos oss gjelder «less is more» med hensyn på påskepynt. Derfor en overdådig tulipanbukett, en kurv påskeliljer på trappa og et «fastelavensris» med førstegangsforsøk med decoupage den pynten som finnes.

Buketten har selskap med den russiske svanen. Jeg synes denne formen for håndtverk er nydelig og kunne ønsket meg noen av de eggene som finnes i samme stil. Jaja – før eller seinere blir det nok en tur, og da skal det bli med noen egg tilbake.

Her er trappepynten og linselusa. Jeg brukte noen potter med påskeliljer fra Plantasjen og som grønt brukte jeg de primulaene jeg har stående i kjellerne på «utplantingsvent».  De har det bedre ute enn inne nå. Helt ok, synes jeg.

Linselusa har forresten vært svært så fornærmet i påska. Ikke nok med at vi har hatt gjestekatt (tantebarn og medbrakt katt) på gjesterommet, men nabokatten har også bedrevet nattlige grenseraid. Så Nitrox er furten. Vel, nå har tantebarn og katt reist og status Q er gjenopprettet innendørs iallfall. Så får vi håpe at humøret også bedrer seg sånn etterhvert.

Til sist portrettbilde av ett av decoupageeggene på «påskeriset», i godt selskap med fjær fra fastelavensriset. Ett tynt lag mønstret serviett «klæsjet» på, rett og slett.

Amatørmessig ble det men jeg våger å håpe at det greier kategorien «sjarmerende». 😉

Ja, og så er det ekte, utblåste egg da. Det er litt gøy, synes jeg.

Tulipaner og nytt utstyr til kameraet

Og her er resultatet. Gøy!

Dørkrans, maratonblogging og maling

I serien «smgj lager godlukt i stua» (se Fyrverkeri i ovnen) så har jeg malt over brente flekker på brannmuren. Slik at det nå kan lukte sure, svidde hestekastanjer og våt maling. 😆 Men det ser iallfall nesten nyvasket ut. 😉 Og de to nye mursteinene der det gamle røykrøret gikk har nesten samme farge som resten av muren.

0oOo0

Og så får de høyst ærede lesere bære over med at jeg poster både på inn- og utpust i dag. Det er resultatet av at jeg endelig får pust inn og ut gjennom nesa, og at jeg har energi til å gjøre litt igjen – inklusive å blogge om det.

0oOo0

Nå er det tid for laurbær (til å hvile på), juleverksted, gløgg og håndballkamp. Ikke så rent lite inspirert av de flotte bidragene hos Moseplassen ble det et tyttebærhjerte. Jeg er storfornøyd med resultatet.

Materialene jeg brukte:
    Tykk , stiv, ståltråd til grunnformen.
    Tynn, føyelig blomsterbindingstråd i diskret farge.
    Tyttebærlyng – dessverre en del med svartflekk.
    En liten bit rød sløyfe – sånn med ståltråd i kanten. De holder fasongen fint.
    En liten kvist med lerkekongler.

Og jeg lover, jeg skal ikke blogge mer i dag – jeg skal spille et GOG (Good Old Game) på pc som jeg har funnet fram til før-, rom- og etterjulskos. 😉

Årets adventsstake

Enkelt og greit. Einer, litt akrylpynt, fire lys, et blad fra en julerose og et stålfat.

Og så en liten oppfordring til alle som lager lysdekorasjoner: bruk 2 min på å tenke gjennom om materialene du bruker er brannfarlige eller ikke. Husk at jula er høysesong for husbranner.

Jeg har en nydelig oppsats i hodet. Den består av kobberbrune, tørre eikelauv og hvite, firkantede kubbelys. Om jeg noen gang lager den kommer jeg ikke til å ha nerver til å tenne lysene. Og godt er det. (Og sannsynligvis kommer det til å være min vakreste dekorasjon noen sinne – som kjent er fantasiene best. 😉 )

Et uventet streif av hageglede

Dette ble det året der jeg ikke gjorde noe mer enn det nødvendigste i hagen. Heldigvis bærer ikke hagen nevneverdig preg av det. Men jeg har hatt en smule uggen følelse. Ikke dårlig samvittighet – det har jeg bestemt meg for å ikke ha før bedene flyter over av ugress. Og det gjør de ikke siden jeg har plantet som man bor i Hong Kong.

Neida. Det ser faktisk rimelig bra ut. Og av og til finner den grønne interessen tilbake i små glimt. Som i dag.
Da vi plukket og leverte 50 kg epler.
Da jeg for første gang på lenge svingte innom Plantasjen og fant meg noen nye potteplanter og en uanstendig stor bukett gladioler.
Da jeg brukte et par timer på å klippe vissent.

Så nå kan jeg igjen se ut på et fantastisk dahliabed fra kjøkkenvinduet. Det eneste de dahlianene har til felles er at de alle er navnløse. 😉 Ellers er det vannliljefasong, kaktus, semikaktus og halvfyllte til enkle. Fra blekgrønt til mørkegrønt bladverk og blomsterfarger fra hvitt til rødsort. Jeg liker dem alle.