Tomatene er sådd – og skal snart pottes opp

Åtte typer tomater i jorda – i år sådde jeg opp omtrent alt av årgangsfrø. Noen av frøene hadde nådd den modne alder av 9 år! Men spiring ble det på alle sortene, etter 7-10 dager på badegolvet. Og nå er de snart klare for første oppotting. 🙂

Årets sorter er:

  • Gardener’s Delight 
    – litt stor cherrytomat som vokser som snor. Høyvokst. Dette er favoritten og jeg sår den hvert år siden den er best på smak, riktbærende, tidlig moden og generelt veldig enkel å ha med å gjøre. Ikke sprekker den noe særlig i temperatursvningninger heller.
  • Goldrush Currant
    – høyvokst busktomat, gul og syrlig. Små cherrytomater. Er egentlig ikke så glad i denne, men gode i salaten.
  • Super Sioux
    – normalstor, biffliknende og tidlig tomat. Vokser som snor. Blir melen om den henger for lenge. Fin mattomat. Krever oppfølging med kalsium/kalium for ikke å få griffelråte (svarte felt i bunnen av tomaten – som gjør dem uspiselig). Jeg har funnet at 1ss ren treaske annenhver/tredjehver uke i fra blomstring og utover motvirker dette problemet finfint.
  • Sub Arctic Plenty
    – snortomat av normal type. Veldig tidlig. Grei smak – mattomat (jeg bruker denne, cuore di buie og super sioux til sauser o.l).Får en del sprekkdannelse under vekslende temperatur.
  • Ferderle
    – ny av året. Snorvekst. Avlang tomat av italiensk type. Altså en mattomat. Mer vet jeg ikke om denne.
  • Cuore di Buie
    – Misfostret bifftomat, Ser ut som en snurpepose. Vokser i snor. Plaget av griffelråte og krever aske. Men riktbærende. Melen og mest egnet til mat. Lite væskeinnhold og dermed fin til sauser.
  • Gartenperle
    – lavtvoksende busktomat/ampeltomat. Bittesmå tomater. Søte. Fine som snacks eller i salat.

Ja, og så sådde jeg tre typer paprika. Det ble gul og oransje Ramiro og rumenske lommefrø. Ramiro er de avlange, tynnveggede store paprikaene man finner i grønnsaksdiskene rundtomkring. Frø fra disse blir til fine veksthusplanter og anbefales på det sterkeste, bare man finner ordentlig modne paprika å ta frø fra.

Lommefrøene ble med fra en Romaniatur. Der ble de brukt på friland. Dette er flate paprika som er normalstore i vidden, men flattrykte, søte og skikkelig tykkveggede. Har masse smak,  De likner på Red Cheese Pepper i utseende, men er altså mye større.

Både Ramiro og de rumenske lommepaprikaene blir til normalstore planter, ca halvmeteren høye. Ramiro er mer spinkel i vekst og krever støtte. Jeg får ca 5-7 paprika fra hver plante om jeg er heldig. Det er sikkert mulig å få høyere ytelse om man er dyktigere med oppfølgingen.

Fremdeles tomat og litt annet hagenytt

Tomatsesongen startet fryktelig seint for mitt vedkommende. Mest på grunn av gamle frø med laaaaaaaang spiretid. På den annen side så har vi ikke kjøpt tomater siden slutten av juli og jeg har håp om  at vi skal klare oss ut november. Så totalt sett ble det ikke så verst. Selv om jeg “glemte” at tomater trenger gjødsel, sånn at noe av cherrytomatene ble mer “ertetomater”…

Papirka har det også blitt, både de lange “ramiro”-typene (sådd fra frø fra grønnsaksdisken) og små, flate “vanlige” paprika hvor frøene ble med hjem fra Romania. Den rumenske typen har tykke vegger og kraftig smak og er en sort som jeg håper at jeg får spirevillige frø av også i år. Veldig fin i salater den der.

Når det gjelder agurk fikk jeg 3 epleagurker før planten døde av spinnemidd. Det er mye mer enn jeg har klart de 3 foregående årene, så jeg er egentlig bra fornøyd siden det er framskritt. Men jeg lurer ennå på hva som skal til (ut over nybegynnerflaks – første året jeg hadde agurk fikk jeg vel 20-30 agurker på 3 planter) for å berge disse plantene spinnemiddfri.

Ute ble det lite avling i år. Jeg hadd kompostgresskar (Baby Bear) som blomstret som bare pokker, men som (også) modnet svært seint. Faktisk så seint at jeg måtte ta dem inn til ettermodning i drivhuset. Bare gresskarene, altså, ikke hele planten. Det går ganske bra, så det blir iallfall litt gresskarmasse til vinteren også i år. Og det er jeg glad for – gresskarmasse gir veldig saftig formkake. 🙂

Plommetreet ga en fin ladning (40 kg må være bra for et 5-6 år gammelt tre) og glemte visst at Opal skal bære bare annenhert år. Vi ga bort det meste. Husets Herre møtte en veps og ble stukket i fingeren da han forsøkte å plukke en plomme som vepsen hadde anektert.

Eplene var derimot et sorgens kapittel. Jeg kokte eplemos på 5-6kg, men det blir nok ikke så lenge vi får ha de trærne. Det ene har langt framskreden eplekreft og nå virker det som det andre også har fått samme problem. Jaja. Vi får kose oss med eplene så lenge det varer.

Jeg plantet også jordbær i år. Til stylterottenes store glede. Så jeg må lage meg en nettinganordning sånn at de stakkars plantene får beholde bladene. Ingen blader, ingen bær … frykter jeg. De sabla stylterottene har også tråkket gjennom ugressduken i bærlandet. Selvfølgelig. Som sagt – jeg kan servere kaffe om noen vil ta hånd om “kvoten” hos oss. Om jeg får bestemme så er den i år på tre dyr – bukk, geit og kalv. De går omtrent dagstøtt hos oss.

På kne, med bakenden i været

Ja, jeg har tilbrakt noen timer i den stillingen i påskehelga.

Det er faktisk den posisjonen som er best – for å rive opp bringebærskudd i en rugosahekk – lavt, under de mest piggete, overhengende greinene. Bringebærskuddene sin hevn var å gi meg torner i fingeren. Så venstre hånds pekefinger er temmelig øm for tiden. (Jupp, jeg brukte hansker, men de var tydeligvis ikke tykke nok.) Fikk beskåret “hengerugosaen” også. Hengerugosa betyr i dette tilfellet at den henger innover plena… Jeg noterer meg forøvrig at Direktoratet for naturforvaltning skal gå til krig mot rugosa. 200 år etter innføring og etter at Vegvesnet har gjort sitt beste for å plante denne saltherdige rosa langs veiene våre. Hvordan var det ordtaket om å lukke stalldøra etter at hesten hadde rømt? Jaja… Kommer de på besøk skal de få høre hvor David kjøpte ølet, og ikke minst hva det kostet. Winking smile … Jeg er forøvrig veldig nysgjerrig på hvordan man skal dra skillet mellom “verdifulle, herdige rosekultivarer for hagen” og problematisk innvandring. Det minner meg om en gedigen stråmann… menmen.  /ferdigirritert

Ellers har jeg unnagjort en stor møkkajobb. Iallfall så langt jeg hadde gjerdesnor til å gjennomføre. Har fått ryddet langs det symbolske rådyrskillegjerdet, tatt det ned og satt det opp på nytt. Jeg manger streng i thujahekken, men ellers ser det bra ut. Jeg vil bytte fra plastbånd til streng inne i hekken fordi det både vil være mer diskret, effektivt og faktisk mer varig. Bare jeg får handlet litt. Og så skal jeg bytte plastpålene med armeringsjern, tenker jeg. Det ser også bedre ut en hvit plast…

Når det gjelder kjøkkenhagen er jeg i tenkeboksen. Jeg har et stort bed som omtrent er ledig… men nå lurer jeg på om det ikke skal bli jordbærland? Siden jeg er usannsynlig glad i jordbær – og jordbær er en av de mest sprøytede avlingene vi har så er det vel et bra aksjonspunkt å nyte hjemmeavlet i større deler av sesongen? Og så kan jeg ha noen planter av både tidlige, middels og noen seine sorter. *drømmer*

Men egentlig trenger jeg antakelig det området til tomatene… Confused smile (Se under sånytt lenger nede.)

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt)
Så mer i kjøkkenhagen (rødbeter, salat, gulrot?)
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).
Toppe en 3-4m høy gran

Sånytt:
Den tidligere fryktede tomatmangelen er helt avblåst. Iallfall om det som spirer overlever og vokser seg stort og kraftig. Neste gang så må jeg huske at “gamel frø er ikke døde, de trenger bare noe mer tid…” og så kan jeg dermed så før  vi reiser bort i stedet for å stresse når vi kommer tilbake. Jeg har vel nå ca 40 spirte planter så langt… 1/4-del er nokså nøyaktig passe emngde for drivhuset.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Strenge opp i thujahekken i stedet for plastbånd.
Ta opp den elendige, sprø møkkaplastkantingen fra T&M og erstatte den med hodbar, svart og diskret knasteplast og steinkanting langs stien.

Hagenytt

Mye er faktisk unnagjort. Jeg har fått rusket over alle blomsterbed og samlet all kvist. Jeg fikk ryddet litt i rådyrskogen og fikk årets første flått (i grønnsakshagen). Jeg har fått sådd masse av utesådden og litt gresskar og paprika på innsiden.  Og ikke minst – jeg har fått flyttet ut i drivhuset. Så nå får hippeastrumsamligen mer lys.

Jeg pleier å flytte ut i drivhuset sånn ca 1. april og jeg holder ruta i år også. Nytt av året er to bukker, så nå har jeg arbeidsbord fram til at de 20(!!!) tomatplantene skal ha plass. Det ER mulig at noen av dem må stå ute – eller må få fosterhjem …

Ellers er det en sann glede i hagen nå på våren (selv om “overgartneren” har skrudd av varmen for tidlig). I år har vi utrolig mye fugler i hagen. Antakelig fordi vi har fortsatt å fylle opp peanøttmaterene utover våren. Blåmeisa drikker fra pottene i bøttedammen. Svarttrosten gjør sitt beste for å dra opp alt i bedene og rødstrupen lar katta få slite. Frøken Fres har etter hvert lært at jakt i rugosahekken er en krevende affære med lang pels… Hun ender opp med å bli den som sitter fast om hun ikke passer seg.

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn. Winking smile
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt) 
Så mer i kjøkkenhagen
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).

Sånytt:
Plutselig spratt det opp 20 småplanter i den ene potta med nye tomatfrø… så jeg håper at disse er gode! Et par av de gamle, gode viser også tegn til at et og annet frø spirer, så da er antakelig tomathøsten sikret og vel så det.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.

Hager videre

… fremdeles uten bilder. For mye ork å dra med kameraet, tydeligvis. Vel – våronna er iallfall godt i gang. Har vel snart rusket rundt 2/3 av bedene. Dessverre ser det ut som at en del har gått ut i år også – overraskende mye, faktisk. Blant annet så har mesteparten av brunneraene på mystisk vis forsvunnet. Sad smile

Det gjorde krokusblomstene på terrassen også mellom i dag og i går. Det er bare “hylsene” igjen. Akkurat som om at noen har plukket dem. Jeg mistenker sterkt stylterottene – de er rabiate for tiden og spiser det grønne omtrent før det er opp av jorden, men her er det altså bare blomstene som er sporløst borte … merkelige saker. Uansett. Nå ligger paint-ball-geværet ferdig ladet og med høyttrykk rett ved verandadøra…. Devil

Nei, i stedet får jeg glede meg over alle blå, lilla og rosa blåveis som blomstrer i hagen. Og – HURRA – den rosa, fyllte har overlevd og blomstrer. (Takk Rita!) En annen merkverdighet er den persiske frittilariaen jeg kjøpte for et par år siden. Den gjorde en kort gjesteopptreden i solveggen sommeren etter – og ble borte. Etter to år avskrev jeg den i fjor som død og kastet merkepinnen. I år ser det ut til at den kommer opp på pur faen. Greit nok at vi ikke har hatt de beste somrene, altså – men at de ikke engang var verdt å komme opp for?

Har gjort:
Rusket rundt mye i bedene.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene.
Montert vindusåpnere i drivhuset.
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet. Open-mouthed smile

Gjenstår:
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Ruske rundt resterende bed.
”Beskjære” noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Beskjære de fire bærbuskene.
Plante ut dahliaene.
Direkteså masse spennende i kjøkkenhagen.
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.

Sånytt:
Av 10-15 sådde tomatfrø har ett – sier og skriver ETT – spirt. Så jeg har sådd mer… Ellers må jeg på Plantasjen og kjøpe tomatplanter. Det vil jeg se på som et GEDIGENT nederlag. Før det skjer må jeg nok forsøke ferskere frø enn poserester som snart er “skolemodne”.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Hagestart 2012

Jeg må vel bare innrømme at jeg har ramlet litt av hagevogna. Såsesongen starter ikke 1. januar lenger og jeg har en skuff sprengt med staudefrø som ikke sås… Har litt dårlig samvittighet for det siste fordi svigermor raidet botanisk hage i Moskva for frø og brakte med seg ved siste besøk. Må nok forsøke å få noen av dem i jorda iallfall. Lommefrø er alltid spennende. Egentlig.

Men – i dag startet altså hagesesongen for min del. Jeg kosa meg ute i sola og beskar epletreet. Vi har altså to, men det andre er så kreftsykt av det er ingen vits i å beskjære det. Det første hadde også antydning, men jeg saget bort den grena som jeg kunne se angrep på også håper jeg at jeg får beholde iallfall ett tre noen år til. Eplene er veldig gode til mos. Jeg koker da mos på halvparten av eplemengden, og så skjærer jeg  biter og tilsetter massen mot slutten. Synes det er godt med al dente-mos.

Ellers ble det en del opprusking i bed og plukking av kvist. Vi har flere store hengebjørker rundt tomta, og det vises ved vinterens slutt. Dette egner seg så veldig bra i bunnen av nystartet kompost. Og sånn går hageåret – i sirkel.

Men – dagens store avgjørelse gjenstår. Det er hvilke tomater som skal sås i år. Jeg skal ha MAKS 10 planter. Jeg har frø fra 11 ulike slag, og ikke alle er like attraktive å så om igjen. Jeg er f.eks veldig lite glad i busktomater som ‘Goldrush Currant’, så de frøene blir nok ikke sådd. De tar altfor stor plass, rett og slett … Jeg sår nok ikke ‘Gartenperle’ (ampeltomat) eller ‘Cuore di Bue’ heller.  Den siste er en bifftomat som ikke trives med de svingende temperaturene det blir i drivhuset mitt. Så selv om jeg får store tomater så sprekker de gjerne og blir angrepet av mugg før jeg får dem modne.

Årets sådd blir:
    ‘Gardener’s Delight’ – fordi det er favoritten. Enkel å ha med å gjøre, relativt tidlig, riktbærende og søt. En enkelt plante gir lett en amatør en 2m høy plante med cherrytomater i snorer a 20 eller mer tomater i hver… Når den da i tillegg er godt på smak er det ingen over, ingen ved siden i min rangering.
    ‘Brown Berry’ – nok en cherry, men denne med brun/grønn nakke og mer syrlig smak. Bærer mer normalt (altså ikke så sykt riktbærende som GD).
    ‘Sub Arctic Plenty’ – en “vanlig” tomat, bortsett fra at den er veldig tidlig. Man må ha noen sånne til hjemmelagd tomatsuppe og sånt.
    ‘Stupice’ – en middels liten tomat, en tsjekkisk varietet, visstnok. Har få, store blader som gir en åpen vekst og tidlig modning.
    ‘Super Soiux’ – nok en syrlig tomat i vanlig størrelse.  Det ser ut som at jeg skal lage og fryse tomatsuppe/tomatsaus til høsten om dette slår til.
    ‘Eva Purple Ball’ – en middelsstor gammel tomatsort som ikke er oransjerød, men kaldrød slik som de fleste røde roser. Ikke særlig riktbærende, men god på smak. Bifftomat-aktig inni, vanlig fasong utenpå. Nydelig på brød med hvitløkspepper oppå…
    ‘Red Cherry’ – nykommeren i år. Dette er en Fothegrill’s-sort som jeg fikk med et hageblad. Skal være riktbærende, søt og tidlig. Vi får se.

Winking smile

Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm Winking smile. Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Confused smile Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” … Winking smile

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?