Tomatene er sådd – og skal snart pottes opp

Åtte typer tomater i jorda – i år sådde jeg opp omtrent alt av årgangsfrø. Noen av frøene hadde nådd den modne alder av 9 år! Men spiring ble det på alle sortene, etter 7-10 dager på badegolvet. Og nå er de snart klare for første oppotting. 🙂

Årets sorter er:

• Gardener’s Delight 
  – litt stor cherrytomat som vokser som snor. Høyvokst. Dette er favoritten og jeg sår den hvert år siden den er best på smak, riktbærende, tidlig moden og generelt veldig enkel å ha med å gjøre. Ikke sprekker den noe særlig i temperatursvningninger heller.
• Goldrush Currant
  – høyvokst busktomat, gul og syrlig. Små cherrytomater. Er egentlig ikke så glad i denne, men gode i salaten.
• Super Sioux
  – normalstor, biffliknende og tidlig tomat. Vokser som snor. Blir melen om den henger for lenge. Fin mattomat. Krever oppfølging med kalsium/kalium for ikke å få griffelråte (svarte felt i bunnen av tomaten – som gjør dem uspiselig). Jeg har funnet at 1ss ren treaske annenhver/tredjehver uke i fra blomstring og utover motvirker dette problemet finfint.
• Sub Arctic Plenty
  – snortomat av normal type. Veldig tidlig. Grei smak – mattomat (jeg bruker denne, cuore di buie og super sioux til sauser o.l).Får en del sprekkdannelse under vekslende temperatur.
• Ferderle
  – ny av året. Snorvekst. Avlang tomat av italiensk type. Altså en mattomat. Mer vet jeg ikke om denne.
• Cuore di Buie
  – Misfostret bifftomat, Ser ut som en snurpepose. Vokser i snor. Plaget av griffelråte og krever aske. Men riktbærende. Melen og mest egnet til mat. Lite væskeinnhold og dermed fin til sauser.
• Gartenperle
  – lavtvoksende busktomat/ampeltomat. Bittesmå tomater. Søte. Fine som snacks eller i salat.

Ja, og så sådde jeg tre typer paprika. Det ble gul og oransje Ramiro og rumenske lommefrø. Ramiro er de avlange, tynnveggede store paprikaene man finner i grønnsaksdiskene rundtomkring. Frø fra disse blir til fine veksthusplanter og anbefales på det sterkeste, bare man finner ordentlig modne paprika å ta frø fra.

Lommefrøene ble med fra en Romaniatur. Der ble de brukt på friland. Dette er flate paprika som er normalstore i vidden, men flattrykte, søte og skikkelig tykkveggede. Har masse smak,  De likner på Red Cheese Pepper i utseende, men er altså mye større.

Både Ramiro og de rumenske lommepaprikaene blir til normalstore planter, ca halvmeteren høye. Ramiro er mer spinkel i vekst og krever støtte. Jeg får ca 5-7 paprika fra hver plante om jeg er heldig. Det er sikkert mulig å få høyere ytelse om man er dyktigere med oppfølgingen.

Fremdeles tomat og litt annet hagenytt

Tomatsesongen startet fryktelig seint for mitt vedkommende. Mest på grunn av gamle frø med laaaaaaaang spiretid. På den annen side så har vi ikke kjøpt tomater siden slutten av juli og jeg har håp om  at vi skal klare oss ut november. Så totalt sett ble det ikke så verst. Selv om jeg “glemte” at tomater trenger gjødsel, sånn at noe av cherrytomatene ble mer “ertetomater”…

Papirka har det også blitt, både de lange “ramiro”-typene (sådd fra frø fra grønnsaksdisken) og små, flate “vanlige” paprika hvor frøene ble med hjem fra Romania. Den rumenske typen har tykke vegger og kraftig smak og er en sort som jeg håper at jeg får spirevillige frø av også i år. Veldig fin i salater den der.

Når det gjelder agurk fikk jeg 3 epleagurker før planten døde av spinnemidd. Det er mye mer enn jeg har klart de 3 foregående årene, så jeg er egentlig bra fornøyd siden det er framskritt. Men jeg lurer ennå på hva som skal til (ut over nybegynnerflaks – første året jeg hadde agurk fikk jeg vel 20-30 agurker på 3 planter) for å berge disse plantene spinnemiddfri.

Ute ble det lite avling i år. Jeg hadd kompostgresskar (Baby Bear) som blomstret som bare pokker, men som (også) modnet svært seint. Faktisk så seint at jeg måtte ta dem inn til ettermodning i drivhuset. Bare gresskarene, altså, ikke hele planten. Det går ganske bra, så det blir iallfall litt gresskarmasse til vinteren også i år. Og det er jeg glad for – gresskarmasse gir veldig saftig formkake. 🙂

Plommetreet ga en fin ladning (40 kg må være bra for et 5-6 år gammelt tre) og glemte visst at Opal skal bære bare annenhert år. Vi ga bort det meste. Husets Herre møtte en veps og ble stukket i fingeren da han forsøkte å plukke en plomme som vepsen hadde anektert.

Eplene var derimot et sorgens kapittel. Jeg kokte eplemos på 5-6kg, men det blir nok ikke så lenge vi får ha de trærne. Det ene har langt framskreden eplekreft og nå virker det som det andre også har fått samme problem. Jaja. Vi får kose oss med eplene så lenge det varer.

Jeg plantet også jordbær i år. Til stylterottenes store glede. Så jeg må lage meg en nettinganordning sånn at de stakkars plantene får beholde bladene. Ingen blader, ingen bær … frykter jeg. De sabla stylterottene har også tråkket gjennom ugressduken i bærlandet. Selvfølgelig. Som sagt – jeg kan servere kaffe om noen vil ta hånd om “kvoten” hos oss. Om jeg får bestemme så er den i år på tre dyr – bukk, geit og kalv. De går omtrent dagstøtt hos oss.

På kne, med bakenden i været

Ja, jeg har tilbrakt noen timer i den stillingen i påskehelga.

Det er faktisk den posisjonen som er best – for å rive opp bringebærskudd i en rugosahekk – lavt, under de mest piggete, overhengende greinene. Bringebærskuddene sin hevn var å gi meg torner i fingeren. Så venstre hånds pekefinger er temmelig øm for tiden. (Jupp, jeg brukte hansker, men de var tydeligvis ikke tykke nok.) Fikk beskåret “hengerugosaen” også. Hengerugosa betyr i dette tilfellet at den henger innover plena… Jeg noterer meg forøvrig at Direktoratet for naturforvaltning skal gå til krig mot rugosa. 200 år etter innføring og etter at Vegvesnet har gjort sitt beste for å plante denne saltherdige rosa langs veiene våre. Hvordan var det ordtaket om å lukke stalldøra etter at hesten hadde rømt? Jaja… Kommer de på besøk skal de få høre hvor David kjøpte ølet, og ikke minst hva det kostet. … Jeg er forøvrig veldig nysgjerrig på hvordan man skal dra skillet mellom “verdifulle, herdige rosekultivarer for hagen” og problematisk innvandring. Det minner meg om en gedigen stråmann… menmen.  /ferdigirritert

Ellers har jeg unnagjort en stor møkkajobb. Iallfall så langt jeg hadde gjerdesnor til å gjennomføre. Har fått ryddet langs det symbolske rådyrskillegjerdet, tatt det ned og satt det opp på nytt. Jeg manger streng i thujahekken, men ellers ser det bra ut. Jeg vil bytte fra plastbånd til streng inne i hekken fordi det både vil være mer diskret, effektivt og faktisk mer varig. Bare jeg får handlet litt. Og så skal jeg bytte plastpålene med armeringsjern, tenker jeg. Det ser også bedre ut en hvit plast…

Når det gjelder kjøkkenhagen er jeg i tenkeboksen. Jeg har et stort bed som omtrent er ledig… men nå lurer jeg på om det ikke skal bli jordbærland? Siden jeg er usannsynlig glad i jordbær – og jordbær er en av de mest sprøytede avlingene vi har så er det vel et bra aksjonspunkt å nyte hjemmeavlet i større deler av sesongen? Og så kan jeg ha noen planter av både tidlige, middels og noen seine sorter. *drømmer*

Men egentlig trenger jeg antakelig det området til tomatene… (Se under sånytt lenger nede.)

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt)
Så mer i kjøkkenhagen (rødbeter, salat, gulrot?)
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).
Toppe en 3-4m høy gran

Sånytt:
Den tidligere fryktede tomatmangelen er helt avblåst. Iallfall om det som spirer overlever og vokser seg stort og kraftig. Neste gang så må jeg huske at “gamel frø er ikke døde, de trenger bare noe mer tid…” og så kan jeg dermed så før  vi reiser bort i stedet for å stresse når vi kommer tilbake. Jeg har vel nå ca 40 spirte planter så langt… 1/4-del er nokså nøyaktig passe emngde for drivhuset.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Strenge opp i thujahekken i stedet for plastbånd.
Ta opp den elendige, sprø møkkaplastkantingen fra T&M og erstatte den med hodbar, svart og diskret knasteplast og steinkanting langs stien.

Hagenytt

Mye er faktisk unnagjort. Jeg har fått rusket over alle blomsterbed og samlet all kvist. Jeg fikk ryddet litt i rådyrskogen og fikk årets første flått (i grønnsakshagen). Jeg har fått sådd masse av utesådden og litt gresskar og paprika på innsiden.  Og ikke minst – jeg har fått flyttet ut i drivhuset. Så nå får hippeastrumsamligen mer lys.

Jeg pleier å flytte ut i drivhuset sånn ca 1. april og jeg holder ruta i år også. Nytt av året er to bukker, så nå har jeg arbeidsbord fram til at de 20(!!!) tomatplantene skal ha plass. Det ER mulig at noen av dem må stå ute – eller må få fosterhjem …

Ellers er det en sann glede i hagen nå på våren (selv om “overgartneren” har skrudd av varmen for tidlig). I år har vi utrolig mye fugler i hagen. Antakelig fordi vi har fortsatt å fylle opp peanøttmaterene utover våren. Blåmeisa drikker fra pottene i bøttedammen. Svarttrosten gjør sitt beste for å dra opp alt i bedene og rødstrupen lar katta få slite. Frøken Fres har etter hvert lært at jakt i rugosahekken er en krevende affære med lang pels… Hun ender opp med å bli den som sitter fast om hun ikke passer seg.

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt) 
Så mer i kjøkkenhagen
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).

Sånytt:
Plutselig spratt det opp 20 småplanter i den ene potta med nye tomatfrø… så jeg håper at disse er gode! Et par av de gamle, gode viser også tegn til at et og annet frø spirer, så da er antakelig tomathøsten sikret og vel så det.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.

Hager videre

… fremdeles uten bilder. For mye ork å dra med kameraet, tydeligvis. Vel – våronna er iallfall godt i gang. Har vel snart rusket rundt 2/3 av bedene. Dessverre ser det ut som at en del har gått ut i år også – overraskende mye, faktisk. Blant annet så har mesteparten av brunneraene på mystisk vis forsvunnet.

Det gjorde krokusblomstene på terrassen også mellom i dag og i går. Det er bare “hylsene” igjen. Akkurat som om at noen har plukket dem. Jeg mistenker sterkt stylterottene – de er rabiate for tiden og spiser det grønne omtrent før det er opp av jorden, men her er det altså bare blomstene som er sporløst borte … merkelige saker. Uansett. Nå ligger paint-ball-geværet ferdig ladet og med høyttrykk rett ved verandadøra….

Nei, i stedet får jeg glede meg over alle blå, lilla og rosa blåveis som blomstrer i hagen. Og – HURRA – den rosa, fyllte har overlevd og blomstrer. (Takk Rita!) En annen merkverdighet er den persiske frittilariaen jeg kjøpte for et par år siden. Den gjorde en kort gjesteopptreden i solveggen sommeren etter – og ble borte. Etter to år avskrev jeg den i fjor som død og kastet merkepinnen. I år ser det ut til at den kommer opp på pur faen. Greit nok at vi ikke har hatt de beste somrene, altså – men at de ikke engang var verdt å komme opp for?

Har gjort:
Rusket rundt mye i bedene.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene.
Montert vindusåpnere i drivhuset.
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.

Gjenstår:
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Ruske rundt resterende bed.
”Beskjære” noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Beskjære de fire bærbuskene.
Plante ut dahliaene.
Direkteså masse spennende i kjøkkenhagen.
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.

Sånytt:
Av 10-15 sådde tomatfrø har ett – sier og skriver ETT – spirt. Så jeg har sådd mer… Ellers må jeg på Plantasjen og kjøpe tomatplanter. Det vil jeg se på som et GEDIGENT nederlag. Før det skjer må jeg nok forsøke ferskere frø enn poserester som snart er “skolemodne”.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Hagestart 2012

Jeg må vel bare innrømme at jeg har ramlet litt av hagevogna. Såsesongen starter ikke 1. januar lenger og jeg har en skuff sprengt med staudefrø som ikke sås… Har litt dårlig samvittighet for det siste fordi svigermor raidet botanisk hage i Moskva for frø og brakte med seg ved siste besøk. Må nok forsøke å få noen av dem i jorda iallfall. Lommefrø er alltid spennende. Egentlig.

Men – i dag startet altså hagesesongen for min del. Jeg kosa meg ute i sola og beskar epletreet. Vi har altså to, men det andre er så kreftsykt av det er ingen vits i å beskjære det. Det første hadde også antydning, men jeg saget bort den grena som jeg kunne se angrep på også håper jeg at jeg får beholde iallfall ett tre noen år til. Eplene er veldig gode til mos. Jeg koker da mos på halvparten av eplemengden, og så skjærer jeg  biter og tilsetter massen mot slutten. Synes det er godt med al dente-mos.

Ellers ble det en del opprusking i bed og plukking av kvist. Vi har flere store hengebjørker rundt tomta, og det vises ved vinterens slutt. Dette egner seg så veldig bra i bunnen av nystartet kompost. Og sånn går hageåret – i sirkel.

Men – dagens store avgjørelse gjenstår. Det er hvilke tomater som skal sås i år. Jeg skal ha MAKS 10 planter. Jeg har frø fra 11 ulike slag, og ikke alle er like attraktive å så om igjen. Jeg er f.eks veldig lite glad i busktomater som ‘Goldrush Currant’, så de frøene blir nok ikke sådd. De tar altfor stor plass, rett og slett … Jeg sår nok ikke ‘Gartenperle’ (ampeltomat) eller ‘Cuore di Bue’ heller.  Den siste er en bifftomat som ikke trives med de svingende temperaturene det blir i drivhuset mitt. Så selv om jeg får store tomater så sprekker de gjerne og blir angrepet av mugg før jeg får dem modne.

Årets sådd blir:
    ‘Gardener’s Delight’ – fordi det er favoritten. Enkel å ha med å gjøre, relativt tidlig, riktbærende og søt. En enkelt plante gir lett en amatør en 2m høy plante med cherrytomater i snorer a 20 eller mer tomater i hver… Når den da i tillegg er godt på smak er det ingen over, ingen ved siden i min rangering.
    ‘Brown Berry’ – nok en cherry, men denne med brun/grønn nakke og mer syrlig smak. Bærer mer normalt (altså ikke så sykt riktbærende som GD).
    ‘Sub Arctic Plenty’ – en “vanlig” tomat, bortsett fra at den er veldig tidlig. Man må ha noen sånne til hjemmelagd tomatsuppe og sånt.
    ‘Stupice’ – en middels liten tomat, en tsjekkisk varietet, visstnok. Har få, store blader som gir en åpen vekst og tidlig modning.
    ‘Super Soiux’ – nok en syrlig tomat i vanlig størrelse.  Det ser ut som at jeg skal lage og fryse tomatsuppe/tomatsaus til høsten om dette slår til.
    ‘Eva Purple Ball’ – en middelsstor gammel tomatsort som ikke er oransjerød, men kaldrød slik som de fleste røde roser. Ikke særlig riktbærende, men god på smak. Bifftomat-aktig inni, vanlig fasong utenpå. Nydelig på brød med hvitløkspepper oppå…
    ‘Red Cherry’ – nykommeren i år. Dette er en Fothegrill’s-sort som jeg fikk med et hageblad. Skal være riktbærende, søt og tidlig. Vi får se.

Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm . Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” …

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Skuvmil – også kalt peoner

I fjor tok jeg med meg en del bondepeoner ned til Østlandet. Samtidig gikk jeg også en runde i bedene og samlet de peonene jeg hadde malplasert (i skygge, under trær, etc.). Det var vel en 10-12 røtter av varierende størrelse til sammen. Disse plasserte jeg i et x-jordskokkbed. X-jordskokkbed fordi det IKKE er lurt å ha 3m høye planter i det mest sydelige bedet i grønnsakshagen. :roll:  De lager en del skygge, for å si det sånn.

Så alle peonene ble altså samlet her. En god idé tenkte jeg da de både er passe lave og ville trives i sola og den halvtunge jorda.

Det jeg ikke tenkte på var det alle mer erfarne jordskokkdyrkere vet: at jordskokk kommer opp der hvor du planter den, der hvor du legger komposten fra året før… OG der hvor du flyttet den fra. Resultatet var en gordisk floke av peonrøtter og jordskokkknoller i peonbedet.

Så i går spadde jeg opp alle peonene og “alle” jordskokkene. Det ble en stor bøtte jordskokk. Jeg spylte peonrøttene og renset ut alle rosa knoller jeg kunne finne og flyttet peonene over til x-potetbedet (og fant i forbifarten poteter nok til en middag for to – skylder på svigermor for dårlig plukking her… ). Nå kysser jeg fingrene for lite furtne peoner (kanskje jeg kan få en blomstring neste år likevel?) og manglende jordskokk i det nye peonbedet. Vi får nå se.

I x-peonbedet skal jeg sette potet, i selskap med eventuell resterende jordskokk. 🙄

Litt hagenytt

Denne sommeren har så langt vært ustabil. Husets Herre og jeg har også vært i dypt tenkeboksen om vi skulle gi etter for fot-syken båtmessig. Vi ble denne våren enige om at vi skulle bruke båten denne sommeren og så vurdere om et par fot er nødvendig før neste sesong.

Dermed har det blitt sånn at hver dag det har vært brukbart rolig vindmessig og sol – så har vi vært på sjøen. Om det så var bare for noen små kveldstimer. Vi bor og jobber heldigvis sånn at det går raskt å komme seg ut. Og sommeren så langt i år har vært sånn at “oppholdsvær = sol og båttur"," ellers regn. Fint for hagen at den slipper å tørke, men ikke fint for lukingen at det regner når vi er hjemme … Jeg har aldri sett så mye vassarve i hagen som i år. Menmen – man rekker ikke alt. Dessverre bærer kjøkkenhagen preg av dette. Noen få rødbeter, en håndfull gulrøtter og litt mangold – og MASSES vassarve, matrem, koriander, fløyelstjæreblom, kongslys og digitalis vokser der. Hjemmelaget kompost i bruk der, skjønner dere … Jeg skal huske å legge kjøpekompost på toppen neste gang, sånn at kanskje ikke absolutt alle frø spirer.

Det jeg heldigvis rakk var en runde med gjødsel i nesten hele hagen før regnet kom i går. På plena bruker jeg en svensk gjødsel som inneholder både ugressmiddel og mosefjerner. ( http://www.bayergarden.se/sv/produkter/grasmattan/Stroller_Plus_Kombi.html ) Hver løvetannrosett får spesialbehandling med litt ekstra akkurat på den og jeg har faktisk (skryte, skryte) løvetannfri plen. Denne bruker jeg 2 ganger i sesongen.  Dessverre virker den ikke så godt på blåkoll og veronica, men det er sjarmerende ugress i forhold til korsknapp, groblad og løvetann. Jeg har ikke sett den i Norge. Ellers bruker jeg fullgjødsel i bedene og på buskene fordi det er så lett. Men planter er som folk – de trenger variert kost, så jeg må vel se om jeg ikke kan finne ku på pose snart. 

Ambisjoner for overskyet oppholdsvær:
– Luke
– Luke
– Luke
– Fjerne frøstander på selvsåere før det blir for seint
– Gå løs på jungelen med sekatør og machete (en del busker og trær trenger litt oppstramming)
– Luke mer

Oppotting av tomater

En stund siden det ble foretatt i praksis, men kanskje folk har interesse av å se uansett?

Jeg bruker gamle malingsspann/smøremenbransbøtter/sparklbøtter til tomatene mine. Når de er vasket er de helt trygge. Og gratis om man spør på rett sted til rett tid. Jeg liker gratis potter.  

Jeg setter hull i dem med drill, noen cm oppe på siden. Disse bøttene er litt små for tomater så de er avhengige av jevnlig vanning og gjødsling for godt resultat.

Men komersielle tomater vokser i litt “ull” stående på “drypp” med næringsløsning, så med jevn tilgang på vann og næring er 10 liter pr plante rene luksusen. Jeg bruker et vanningssystem. Det er ikke nødvendig, men gjør det enklere å reise bort en helg eller to uten å plage naboen.

Fram til ompotting har mine tomater vokst i staudepotter etter spiring. Disse ble sådd 13. mars og spirte ca 1 uke etter. 1-2 uker seinere pottet jeg dem opp. Dette bildet ble tatt 28. april. Altså 6 uker gamle planter.  Sjekk det flotte rotnettet. (De har blitt gjødslet i‘mellomtiden. I år ble det latmannsversjonen; gjødselpinner. Det funket også fint.)

Jeg potter dem opp i ren varmkompost fra gjenvinningsanlegget. Det tåler de godt når de er så store som dette, og komposten er fjorårets. (Om jeg får årets, noe ferskere kompost, hender det jeg spanderer litt gammel jord nærmest røttene.)

Under oppottingen tar jeg også de første tomattyvene. Jeg passer på å knipe av sånn at det blir en liten halvcm lang stump igjen. Jeg har blitt fortalt at det da ikke kommer nye like raskt som når man fjerner hele. Ikke vet jeg, men jeg tror kanskje det stemmer. 

Tomattyv: sideskudd mellom bladfeste og hovedstamme på tomattyper som dyrkes som snorplanter (dvs ikke busk- eller ampeltomat). På snortomater vil “tyvene” sørge for tregere blomstersetting og utvikling av færre tomater. Disse skal derfor fjernes raskest mulig – så snart man ser forskjell på “tyven” og hovedskuddet. Se bildet..

For å støtte dem opp seinere bruker jeg slike tomatspiraler. Disse fester jeg mot taket av drivhuset slik at de står stødig.

Og dette var kveldens jobb… Potte opp tomater og en physalisplante. Og litt av resultatet kan beskues her.

Nå er det bare å vanne, gjødsle og riste dem litt når de blomstrer (for bestøvingen sin del). Og vente på deilige, smakfulle, hjemmeavlede tomater.