Skuvmil – også kalt peoner

I fjor tok jeg med meg en del bondepeoner ned til Østlandet. Samtidig gikk jeg også en runde i bedene og samlet de peonene jeg hadde malplasert (i skygge, under trær, etc.). Det var vel en 10-12 røtter av varierende størrelse til sammen. Disse plasserte jeg i et x-jordskokkbed. X-jordskokkbed fordi det IKKE er lurt å ha 3m høye planter i det mest sydelige bedet i grønnsakshagen. :roll:  De lager en del skygge, for å si det sånn.

Så alle peonene ble altså samlet her. En god idé tenkte jeg da de både er passe lave og ville trives i sola og den halvtunge jorda.

Det jeg ikke tenkte på var det alle mer erfarne jordskokkdyrkere vet: at jordskokk kommer opp der hvor du planter den, der hvor du legger komposten fra året før… OG der hvor du flyttet den fra. Resultatet var en gordisk floke av peonrøtter og jordskokkknoller i peonbedet.

Så i går spadde jeg opp alle peonene og “alle” jordskokkene. Det ble en stor bøtte jordskokk. Jeg spylte peonrøttene og renset ut alle rosa knoller jeg kunne finne og flyttet peonene over til x-potetbedet (og fant i forbifarten poteter nok til en middag for to – skylder på svigermor for dårlig plukking her… Winking smile ). Nå kysser jeg fingrene for lite furtne peoner (kanskje jeg kan få en blomstring neste år likevel?) og manglende jordskokk i det nye peonbedet. Vi får nå se.

I x-peonbedet skal jeg sette potet, i selskap med eventuell resterende jordskokk. 🙄

Reklamer

Litt hagenytt

Denne sommeren har så langt vært ustabil. Husets Herre og jeg har også vært i dypt tenkeboksen om vi skulle gi etter for fot-syken båtmessig. Vi ble denne våren enige om at vi skulle bruke båten denne sommeren og så vurdere om et par fot er nødvendig før neste sesong.

Dermed har det blitt sånn at hver dag det har vært brukbart rolig vindmessig og sol – så har vi vært på sjøen. Om det så var bare for noen små kveldstimer. Vi bor og jobber heldigvis sånn at det går raskt å komme seg ut. Og sommeren så langt i år har vært sånn at “oppholdsvær = sol og båttur"," ellers regn. Fint for hagen at den slipper å tørke, men ikke fint for lukingen at det regner når vi er hjemme … Jeg har aldri sett så mye vassarve i hagen som i år. Menmen – man rekker ikke alt. Dessverre bærer kjøkkenhagen preg av dette. Noen få rødbeter, en håndfull gulrøtter og litt mangold – og MASSES vassarve, matrem, koriander, fløyelstjæreblom, kongslys og digitalis vokser der. Hjemmelaget kompost i bruk der, skjønner dere … Jeg skal huske å legge kjøpekompost på toppen neste gang, sånn at kanskje ikke absolutt alle frø spirer. Open-mouthed smile

Det jeg heldigvis rakk var en runde med gjødsel i nesten hele hagen før regnet kom i går. På plena bruker jeg en svensk gjødsel som inneholder både ugressmiddel og mosefjerner. ( http://www.bayergarden.se/sv/produkter/grasmattan/Stroller_Plus_Kombi.html ) Hver løvetannrosett får spesialbehandling med litt ekstra akkurat på den og jeg har faktisk (skryte, skryte) løvetannfri plen. Denne bruker jeg 2 ganger i sesongen.  Dessverre virker den ikke så godt på blåkoll og veronica, men det er sjarmerende ugress i forhold til korsknapp, groblad og løvetann. Jeg har ikke sett den i Norge. Ellers bruker jeg fullgjødsel i bedene og på buskene fordi det er så lett. Men planter er som folk – de trenger variert kost, så jeg må vel se om jeg ikke kan finne ku på pose snart. 

Ambisjoner for overskyet oppholdsvær:
– Luke
– Luke
– Luke
– Fjerne frøstander på selvsåere før det blir for seint
– Gå løs på jungelen med sekatør og machete (en del busker og trær trenger litt oppstramming)
– Luke mer

Oppotting av tomater

DSC_4320En stund siden det ble foretatt i praksis, men kanskje folk har interesse av å se uansett?

Jeg bruker gamle malingsspann/smøremenbransbøtter/sparklbøtter til tomatene mine. Når de er vasket er de helt trygge. Og gratis om man spør på rett sted til rett tid. Jeg liker gratis potter. Winking smile DSC_4305

Jeg setter hull i dem med drill, noen cm oppe på siden. Disse bøttene er litt små for tomater så de er avhengige av jevnlig vanning og gjødsling for godt resultat.

Men komersielle tomater vokser i litt “ull” stående på “drypp” med næringsløsning, så med jevn tilgang på vann og næring er 10 liter pr plante rene luksusen. Jeg bruker et vanningssystem. Det er ikke nødvendig, men gjør det enklere å reise bort en helg eller to uten å plage naboen.

Fram til ompotting har mine tomater vokst i staudepotter etter spiring. DSC_4322Disse ble sådd 13. mars og spirte ca 1 uke etter. 1-2 uker seinere pottet jeg dem opp. Dette bildet ble tatt 28. april. Altså 6 uker gamle planter.  Sjekk det flotte rotnettet. (De har blitt gjødslet i‘mellomtiden. I år ble det latmannsversjonen; gjødselpinner. Det funket også fint.)

Jeg potter dem opp i ren varmkompost fra gjenvinningsanlegget. Det tåler de godt når de er så store som dette, og komposten er fjorårets. (Om jeg får årets, noe ferskere kompost, hender det jeg spanderer litt gammel jord nærmest røttene.)

Under oppottingen tar jeg også de første tomattyvene. Jeg passer på å knipe av sånn at det blir en liten halvcm lang stump igjen. Jeg har blitt fortalt at det da ikke kommer nye like raskt som når man fjerner hele. Ikke vet jeg, men jeg tror kanskje det stemmer. 

Tomattyv: sideskudd mellom bladfeste og hovedstamme på tomattyper som dyrkes som snorplanter (dvs ikke busk- eller ampeltomat). På snortomater vil “tyvene” sørge for tregere blomstersetting og utvikling av færre tomater. Disse skal derfor fjernes raskest mulig – så snart man ser forskjell på “tyven” og hovedskuddet. Se bildet..

DSC_4319For å støtte dem opp seinere bruker jeg slike tomatspiraler. Disse fester jeg mot taket av drivhuset slik at de står stødig.

Og dette var kveldens jobb… Potte opp tomater og en physalisplante. Og litt av resultatet kan beskues her.

Nå er det bare å vanne, gjødsle og riste dem litt når de blomstrer (for bestøvingen sin del). Og vente på deilige, smakfulle, hjemmeavlede tomater.

En henger sort gull

DSC_4304Jeg har vært på den lokale gjenvinningen og hentet et hengerlass med kompost. Det ble 750kg. og kostet under kr 100,-  Ingen urimelig pris det – sett i forhold til at den da kommer ferdig lastet på hengeren og har godt med næring – i motsetning til f.eks. produktet som selges som  Hagejord på hagesentre.

Denne komposten er kompost i motsetning til jord (som også selges samme sted). Komposten er varmkompostert av matvarer utgått på dato og kvist og kvast og hageavfall osv. Det vil si at den er både næringsrik og ugressfri. Det den lokale gjenvinningen selger som jord er kompost blandet med jord. Og dermed også med et utvalg ugress. På grunn av sterkt innrykk av brennesle og groblad etter noen hengerlass jord har jeg sluttet å kjøpe denslags.

Bruksområder jeg har for kompost
    blande den med den lokale, magre jorda til nye blomsterbed (inntil1/3 kompost til 2/3 jord)
    blande den med den lokale jorda til kjøkkenhage (inntil1/2 kompost til 1/2 jord)
    bruke den i sommerblomstpottene (50/50 med annen jord) for de fleste plantene
    som ugressfritt, gjødslende topplag i blomsterbedene (5cm tykt) og under busker (holder også på fukt)
    for å forbedre egen kaldkompost og få mer futt i sakene  – noen spadefuller innimellom
    noen bøtter til den eldste komposten for å gjøre årets gresskar glad
    til agurk og tomater – ren kompost i bøttene når de får sine endelige bøtter
    til potteplantene inne (50/50 med annen jord, mer for særlig krevende planter som f.eks hibiscus)
    toppdressing til plen på lett og tørr jord (plen på tung jord bør ha sand/skjellsand/blanding som toppdressing)

Denne gangen var jeg heldig og fikk fjorårets kompost – altså 2010-årgangen. Den er velmodnet, finfordelt og avbalansert med lite odør. Fersk(ere) kompost kan lukte ganske stramt (destillert mold, råte og våt, gammel lauvhaug) og da må man ta hensyn til det under bruk. Da DSC_4321passer jeg på å dekke komposten med annen jord dersom jeg bruker den i potter innomhus. Og jeg beregner noen dager med stram lukt dersom jeg bruker den som jorddekke og ikke har fått som bestilt litt regnvær rett etter utlegging.

Fersk kompost kan også inneholde noe grovere kvist (blyanttykke, 5cm lange biter) og da kan man avpasse bruken litt etter finfordelingen.

Uansett er slik varmkompost velegnet til hagen siden den tilfører både struktur, næring og mikronæringsstoffer. Dette er ikke så enkelt å få til med andre midler, og slett ikke mulig til samme pris.

Og sånn ser tomatene ut når de har fått kommet i sine endelige hjem for sesongen. Da er det bare å vente på tomatblomster og seinere tomater. Heretter får de kun litt kunstgjødsel og aske.

… og i mellomtiden tømme hengeren … Smile

Hagen løper fra meg!

… men jeg er iallfall ferdig med det nødvendigste av vårpussen. DVS alle bed er ryddet og alt kvist og kvast i kompostkassen, og bedene har fått en omgang med gjødsel. Rakk til og med å så ferdig i kjøkkenhagen … OG en tur til Plantasjen for persillefrø (og noen stauder, et par nye georginer siden mine så så sjabre ut, en rhododendron og en sekk grillkull … og … og …). Winking smile  Det var ikke så mye spennende på Plantasjen, dermed måtte jeg jo gå mange ganger til jeg fant noe jeg ville ha. 🙄 Men det ble iallfall en broket salvie og en standard mynte til erstatning for de som frøs ihjæl i vinter.

Og blåveisene rakk å blomstre av uten at jeg fikk tatt et eneste bilde. Men det kommer da forhåpentligvis andre blomster seinere også. Smile Margathonliljene ser iallfall ut til å trives. (Og hittil har jeg bare sett en eneste lakkrød. Den er nå en forhenværende.)

Nå er det jord til tomatene som må i hus. Jeg setter mine rett i varmkompost fra det lokale anlegget. Det har jeg gjort “i alle år”. Av det får jeg fine tomater med mye smak. Og jeg får nok til å toppe kaldkomposten med luksuskompost sånn at gresskar trives. Ja, i hagen blir man ikke “ferdig”. Det er alltid noe å gjøre om man vil. Men voksekraften er så vidunderlig at det også overlever å bli oversett. Fin egenskap det der.

Ikke la EU ødelegge frømangfoldet!

EU kjører igang sitt 2008direktiv om regulering av frøsalg. Det vil i stor grad forhindre småskala frøsalg og vil på den måten kunne medføre tap av våre gamle arvesorter siden disse ikke er egnet for storskalaproduksjon og dermed ikke er så interessant for store frøfirma heller.

Kort om bakgrunnen for kampanjen her: http://www.aseed.net/index.php?option=com_content&task=view&id=735&Itemid=1
Les mer om kampanjen her: http://www.seed-sovereignty.org/EN/index.html
Om oppropet: http://www.saatgutkampagne.org/PDF/Sowing_the_Future_call_EN_web.pdf

Om hva gjennomføringen av direktivet kan komme til å bety for småskalabytte/salg: http://tatermater.proboards.com/index.cgi?board=general&action=display&thread=325

Her står det litt om The Toads tur til Brussel for å demonstrere (bloggen er verd en titt eller to også): http://toads.wordpress.com/2011/04/24/free-our-seeds/ 

Og signer oppropet her: http://gaia.org.pt/civicrm/petition/sign?sid=3

Kjøkkenhagen (nesten) ferdig

Vel, da er iallfall kjøkkenhagen striglet og klar til sådd. Fikk tømt den gamle urtekassen og plantet det som har overlevd – det meste her – over i den andre kassen. Og så har jeg forbedret jorda og tømt en kompostkasse. Jeg fikk faktisk flyttet noen planter ut av ventebedet og raket singelgangene nesten ferdige før vi dro på båttur.

Det merkelige er at i bedet med “sjeldenheter” har det meste overlevd helt fint. *rister på hodet* Jaja. Ikke at jeg klager, altså. Bare 5 bed igjen…  Winking smile 

Båttur, ja. Det var faktisk så varmt også på sjøen at vi solte oss. Deilig.