Aske som gjødsel

Jeg ser jeg har fått et søk på «aske rhododendron». Til dét er det en ting å si: «IKKE GJØR DET!»

Om aske brukt som gjødsel:
Husk at dette er avfall du slipper tilbake ut i naturen. Når du husker det, og tar hensyn til det så er aske en fin tilleggsgjødsel. Men det er viktig å bruke den riktig.

1)    Asken må være ren. Gjenta 4-5 ganger. Asken må være ren!

Det vil si at dersom du brenner f.eks impregnerte materialer – noe man uansett ikke skal gjøre da gamle impregnerte materialer er spesialavfall på grunn av høyt kobberinnhold og SFT har bestemt at inntil videre skal også nyere impregnerte materialer leveres for sikkerhets skyld – eller gamle sponplater, eller noe så enkelt som gamle materialer med oljemaling så SKAL IKKE DETTE UT I NATUREN IGJEN. Kanskje vil noen ha kjøkkenhagen sin der hvor du idag strør din aske.

Benytt altså bare aske fra pelletsbrenning eller fra rent treverk. Angående avispapir (som mange bruker til opptenning) skal trykksverte produsert etter 1980 være grei, uten at det har lyktes meg å finne 100% pålitelige kilder. Denne siden fra miljøverndepartementet sier iallfall at det er lite gift i både avis og sverte nå. Jeg bruker iallfall aske av rent tre og 2-3 avissider og sover godt om natta. Men jeg brenner altså ikke glansede ark, plast eller hele aviser der inne.

2)    Aske inneholder ulike grunnstoffer avhengig av hva som er brent.

Aske består i stor grad av kalium, natrium, magnesium, jern og kalsium, samt sporstoffer. Siden de organiske stoffene forbrennes så kan aske i prinsippet bestå av alle uorganiske stoffer som kan danne faste forbindelser.

Kalium er ett av næringsstoffene i vanlig fullgjødsel/blåkorn etc. Fullgjødsel er blandinger av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Kalsium, fosfor og jern regnes som viktige sporstoffer for planter. Aske regnes som NPK 0-1-3. Ingen deler nitrogen til 1 del fosfor og 3 deler kalium.

Typisk består aske av 2-10%K (kalium), 15-45%Ca (kalsium), 0,5-2%P (fosfor), avhengig av hvilke treslag som har blitt brent.

3)    Aske blir (sterkt) basisk i kontakt med vann.

Aske består i stor grad av kalium bundet med CO (karbon og oksygen) i forbindelsen K2CO3. Dette er forbindelsen som danner lut når den kommer i kontakt med vann. Lut er sterkt basisk og vil heve pHen i jorda (og etse våte hender i kontakt med tørr aske). Dette er årsaken til at du IKKE skal bruke aske i surjordsbedet. Hvor sterk lutvirkningen er avhenger igjen av hvilken type aske du har. Saktevoksende trær med tett ved (f.eks eik, teak o.l) gir aske med sterk lutvirkning, mens aske fra mykt treverk og hurtigvoksende trær (som f.eks furu) gir liten basisk virkning.

4)    Hvordan du påfører asken har nesten like mye å si som hvor mye aske du bruker.

Dersom du strør asken på snøen om vinteren over plena vil mye av styrken vaskes bort før asken når bakken. Dette er altså en idiotsikker (om ikke så vakker) måte å bruke asken på. En annen rimelig sikker måte er å strø på bakken(IKKE på bladverk) før regnvær. Plena og de fleste andre planter tåler et tynt støvlag uten å ta sviskade, men ikke så mye mer. En ganske trygg mengde for plen er under 10kg pr 100m2 pr år. Du kan blande ned aske i bedene før planting, men ikke for mye. Her bør du sjekke pHen i jorda først. De fleste grønnsaker vil ha en pH mellom 6 og 7,5 så har du i utgangspunktet sur jord er dette et fint sted å bruke asken. Vanlig helgjødsel virker forresten svakt forsurende over tid og bør kompletteres med noe som virker basisk – enten kalk eller aske.
Du kan også blande asken i komposten. Da vil den vannes ut før bruk og du slipper å tenke på mengdene. Og du kan bruke asken der hvor du legger baret fra årets juletre (med mindre du legger det i surjordsbedet da) siden granbar virker forsurende.

Til sist

Når du vet dette vet du også hvordan du skal bruke aske. F.eks vil jeg bruke aske der jeg skal dyrke kål fordi kål liker ganske høy pH i jorda. Jeg bruker også 1-2 ss aske pr tomatplante pr mnd for å unngå griffelråte. (Strør på jorda og vanner godt.) Griffelråte er forårsaket av kalsiummangel og kalsiummangel kan oppstå på grunn av lav jordpH. Lav pH i jorda gjør kalsiumopptaket vanskelig for tomatplantene. Siden aske BÅDE hever pH OG inneholder ganske store mengder kalsium slår man elegant 2-3 fluer i en smekk.

Vite mer? Her er en god artikkel om askens kjemi, med enkle forsøk.