Dublin – del 2

20130316_085416webHeldigvis hadde Dublin mer å by på enn kirker. Den ene morgenen gikk jeg f.eks en tur og tittet etter parker. Iallfall to. I hver sin klasse. Den første jeg fant var St. Stephens Green. Den så sånn ut. 🙂

20130316_090239webNeida. Hagen var halvformell i landskapssti og hadde en liten sjø, vannveier, svaner og ender. Og masse statuer plassert “her og der”, på samme måte resten av Dublin.

Veldig pent, og på 9 hektar hadde de klart å få inn et stinett på hele 3,5 km. Det flotteste bildet derfra var nok denne stokkanda.

20130316_085537webJeg anbefaler å gå hit tidlig på morgenen. Det ble fort mer folk og parken viste seg fra sin vakreste side i morgensola.

Derfra var det bare en kort bit (men en lang ekspedisjon) å finne fram til Iveagh Gardens. Jeg forfulgte en jogger forbi en sperrebom da denne forsvant bak operahuset(?) til det som så ut som en buegang i muren bak parkeringen til bygget…

Der var det en fantastisk fontene, som dessverre ikke var sommeråpen ennå.

20130316_093412sebBuegangene til toppen av fontena, og portene i disse var også rene smijernskunstverkene.20130316_093613web 20130316_093953web

 

 

 

 

 

 

Til sist på hagerunden må jeg vise av gartnerboligen. Det var gartnerbolig både her og i St. Sephens Green, men denne var mest sjarmerende. Det hadde til og med den foreskrevne hagekatten i vinduskarmen. 

Ellers var mitt høydepunkt på den dagen en tur innom ThisIsKnit i Powerscourt Townhouse. Er man en garnjunkie som liker å strikke med litt luksuriøst garn – gjerne håndfarget og/eller med naturlige fiber så er dette stedet. Bare ikke ta med barna og la dem gå løse… Det kan straffe seg. 20130315_135823web

 

Men flott garn, det hadde de. Om det var spunnet på barn, vites ikke.

(Bildene er av mobilkamerakvalitet. På den annen side så har mobilkameraene blitt veldig bra, synes jeg.)

 

Har strikket litt mer

En lue denne gang. Husets Herre insisterer på at den er for kort så 20120130_194200jeg tar den sjæl. Jeg brukte mønsteret “2×2 ribbed for his pleasure” fra Ravelry, men side jeg nå har lært provisional cast on så måtte jeg bruke det denne gangen også. Open-mouthed smile Så da ble det sånn at jeg strikket lua fra “bak bretten” og ut… og så snudde jeg og strikket fra bretten til kanten av lua. Enklere å regulere lengden sånn, og siden bretten skjuler “skjøten” så er det ikke så farlig at ikke skjøten ble helt jevn.

Avsluttet med å kjøre noen runder med vrangmaskene i en kontrastfarge. Synes den ble bra, jeg.

Sukk – nå må jeg bare strikke én til før jeg kan begynne på noe mer spennende…

Har strikket CanCans og Selbudeath

20120123_191132Jeg har forvillet meg inn på http://www.ravelry.com/ og brutt “strikke på engelsk”-isen med god hjelp av instruksjonsvideoene fra  http://www.knittinghelp.com/. Det resulterte i et par CanCans 

Her er mine egne. Grunnen til at jeg holder over den venstre er at den er litt for stor siden det tok meg en “Can” å komme inn i passe strikkefasthet… Så jeg lurer litt på om jeg skal strikke en ny venstre-Can, men siden det som regel er høyre hånd som jeg fryser på er ikke det særlig prekært…

Underveis i dette prosjektet fant jeg en glimrende måte å felle av rett/vrangt på en elastisk måte..

20120123_191210Dernest var jeg litt bitt av basillen da… og så fant jeg “provisional cast on” –  og fant ut at jeg måtte prøve det i et rundpinneprosjekt. Et passe stort prosjekt er et pannebånd på denne tiden av året. 20120123_191222

Det ble tosidig – “Selbudeath” Winking smile på den ene siden og et egenkomponert, keltisk-inspirert på den andre siden . Brukte litt tid på det siden mønsterrapportene måtte være like store for at begge mønstrene skulle “gå opp”.

Jeg brukte 2,5 pinner og 150 masker til Lanett superwash babyull. Det er litt trangt for min del (30 masker = 10cm) så 25 masker pr 10cm er nok bedre.

Over og under selbudeath har jeg 1 omgang rettstrikk i bunnfargen, 2 omganger under/over mitt eget mønster. Brettelinjen øverst og nederst er strikket som en omgang vrangstrikk. Og til sist lærte jeg Kitchener Stitch for å føye pannebåndet sammen. Husk at sammenføyingen teller som 1 rett omgang.

20120123_191530    20120123_191454

Sånn ble herligheten. Beklager at jeg ser litt “shell shocked” ut, men det å ta bilder av meg selv er ikke min spesialitet.

Her er mønsterrapportene om noen andre skulle ha lyst til å strikke dette:

smgjCeltic     selbudeath

Ja, om noen vil “henge sammen med meg” på ravlery så er jeg “smgj” der også… Foreløpig føles det en smule ensomt ut der inne … Smile with tongue out

En potteskjuler til overs, eller var det en puff?

puff1Da jeg bygde kattestativet måtte jeg bytte potteskjuler til vindusbladet. Den sorte, firkanta glassfiberpotteskjuleren tok for stor plass og hadde dessuten blitt inkontinent. (Eller hadde vel egentlig alltid vært det på grunn av dårlig glassfiberstøping. )

Etter å ha funnet en ikke altfor dyr rund potteskjuler til vindusbladet hadde jeg en mørk 38x38x38 glassfiberkube til overs. Og en gyngestol uten noe sted å legge føttene.

Så da jeg hadde kikket vekselvis på potteskjuleren og gyngestolen en stund og tenkt fant jeg ut at den kunne bli en glimrende puff/skammel/nødsitteplass ved stuebordet.

Jeg hadde også en liten rest av samme stoff som jeg trakk opp spisestuestolene i (og som “tilfeldigvis” har omtrent samme koksgrå farge som sofaene), noe møbelvatt og skumgummi. Damen Som Aldri Kaster Noe hadde også filtknotter, andre stoffrester, symaskin, rasp, stiftemaskin, limpistol, trelister og en passende sponplate.

puff2 puff3
Filtputer må til. Puffen er ganske tung og blir nok skjøvet, ikke bært under flytting. Lokket ble saget med stikksag. Rett nok. Lister skrudd på slik at det skal ligge rolig og kanter og hjørner lett raspet for å skåne stoffet.
puff4 puff5
Jeg gikk for to lag skumgummi siden resten jeg hadde var veldig tynn. Og for liten til å dekke to ganger uten litt lapping. Jeg limte bitene i det nederste laget for å være sikker på at de skulle ligge stødig. Lag nr to klippet jeg litt større for å brette over kantene på plata.
puff6Byggherren inspiserer at møbelvatten er passe stor. Den skal være stor nok til å gå rundt kantene av lokket. Og må være noe mindre enn trekket.
 
Miso synes potteskjuleren kan være akkurat passe til en katt. Jeg tenker heller å oppbevare puter og pledd oppi den når den er ferdig.
 

 

puff7 puff8
Siden stoffet også var for lite til å bruke helt sydde jeg det sammen av 4 mindre ruter. Stoffet er stort nok til å brettes over kanten og brettes inn før stifting slik at sårkanten skjules – selv om jeg har sikksakket over. Stoffet brettet inn og stiftet bortsett fra hjørnene. Siden stoffet består av fire ruter var jeg nøye med å sentrere sømmene. Før innbrett av hjørnene klippet jeg bort overskytenede vatt inne i “ørene” og likeledes tvers over øret slik at det blir mindre stoff å håndtere i hjørnene.
puff9 puff10
For sydd. (Beklager at det er sørgelig uskarpt.) Det ble bunn og to sider av en rest sort stoff, de to andre sidene av en grønn rest. Det grønne stoffet er en dårligere kvalitet, men siden det ikke blir noe slitasje å snakke om i en puff for å oppbevare pledd og puter i så er det greit. Stoffet festet jeg på innsiden av overhenget i potteskjuleren ved hjelp av limpistolen. Ikke vakkert, men ok. Alt ferdig. Den som ev. ønsker å se nærmere på innbrettene av ørene kan se det ganske bra på dette bildet.

Og til slutt “in action”. Jeg er godt fornøyd og kan forsikre om at det går an å tilbringe en time på den om nødvendig, eller aller helst en time i gyngestolen med beina parkert på den. Og det aller beste er at prosjektet kun involverte diverse rester – ikke et eneste nykjøp. puff11

Deluxe kattekloretre (“Katta Klore”) ENDELIG ferdig

Jeg startet på seinsommeren i fjor med et falleferdig kjøpt klorestativ som Nitrox (tungvekteren på 6 kg) veltet og Frøken Fres okkuperte. Det førte til en vag idé, mye surfing og selvtekt på naboens selje (under telefonlinja så de hadde ikke blitt gamle uansett, altså)kattestativ_hjul. Winking smile

Selja ble barket og møtte så tre billige hylleknekter, en matte fra europris, fire sillikonhjul (to med brems) og en bit heltre kjøkkenbenkeplate fra siste oppussing. (Her kastes ikke noe som kan gjenbrukes!) kattestativ_bunner

Til venstre her er plata trukket med matta og påskrudd hjul. Hjulene er vesentlig for å kunne flytte byggverket for vask og støvsuging. Brems er nødvendig slik at kattestativet står stødig når 9-10 kilo herjer rundt oppi det. (Nitrox(6kg) + Miso/aka Frøken Fres(3kg))

Til høyre er nærbilde av de tre hylleknektene som danner sokkelen for hver stolpe. Jeg skrudde dem med ca 120 grader mellom hver (et bein i hvert hjørne) før jeg surret stammene med sisaltau slik som det er på andre klorestativ. Så skrudde jeg treet fast til plata gjennom matta og dekket med matterester og kantet med mer tau. Jeg har brukt smeltelim i kilovis. kattestativ_liggeplasser

Gjenta med ett tre til.

Her er køyene. Den nederste køya er en hengekøye formet som en 6-kant. I annenhver kant er det tredd inn kobberrør (ja, jeg hadde noe gammel vannledning liggende også Open-mouthed smile ) slik at stoffet spennes ut. Gjennom vannledningene tredde jeg tau som jeg så brukte for å henge opp “køya”.

De to øverste køyene er laget av sånn rund, blå tønne i plastikk. Jeg delte den med stikksag og tok bort bunnen og toppen. kattestativ_stolmenSå brukte jeg mer matte og liimpistol og kledde dem innvendig og utvendig. Kantet med mer sisaltau for å få en pen avslutning.

For å få det hele til å stå stødig tok jeg en handletur til Ikea og kjøpte “stolmen stolpe”. Den skrus fast i en ende, forlenges opp og vris i spenn. Siden den var beregnet å stå motsatt vei i forhold til hva jeg ønsket ble det en del hodebry for å få byttet om, men jeg fikk det til.kattestativ_planter Stolmen kan også fungere mot skråtak – en nødvendighet hos oss.

Krokene til stolmen brukte jeg for å henge opp køyene sikkert. Jeg laget en spalte i enden av hver av køyene og tredde kroken gjennom (se bildet over). Etter å ha hengt opp køyene i ønsket høyde og boltet dem fast til greinene surret jeg omtrent hele stativet med sisal. kattestativ_miso

Til sist plasserte jeg vindusbladet slik at også det henger i stativet og potta står på sokkelen. Da er hele sulamitten mobil og jeg slipper at vindusbladet velter ut over hele golvet flere ganger … Kattene har også fått et eksemplar av favorittplanten; elefantfot, til å tygge på. 

Her er Frøken Fres på prøveligging. Det tok noen dager til før Nitrox turde stole på at stativet faktisk sto rolig selv når han skulle klatre opp. Men nå bruker de det begge to. Nitrox foretrekker den laveste buekøya, mens Miso helst inntar 3. etasje.

De dagene de roter i sorteringen er det ikke fredelig fordi Miso er en ertekrok av de store og liker å stå på bakbeina i køya i 2. etasje og trege Nitrox når han forsøker å sove i 3. etasje.

Materialliste:kattestativ1
    2 seljer, eller andre trær med bra forgreining
    golvmatte i sisal eller liknende
    4 sillikonhjul, minst 2 med brems
    6 metallknekter (3 pr trestamme)
    heltreplate
    sisaltau (6mm, 8mm og hyssing til små greintupper)
    kjemikalietønne el. i plast
    smeltelim (og ev. trelim til sisalen om man orker)
    tøy til hengekøya
    vannrør (kobberrør el. til hengekøya)
    stolmen stolpe
    stolmen opphengsbeslag
    2 stolmen kroker
    diverse festemidler: noen gjennomgående bolter til kurvene og u-kramper til feste av sisaltauet, skruer til knektene og til stolpen

Kjekt å ha:
    stikksag
    limpistol
    stiftepistol
    bormaskin
    symaskin
    småverktøy: håndsag, hammer, skrutrekker, saks, tang, tvinger, baufil etc.

Selvskryt; selvgjort, velgjort & ferdig – laurbær i fleng

Et bilde fra årets julekortproduksjon. Og så har jeg skrevet to sider julebrev med litt bilder fra året som gikk og skrevet ut på fargeprinter og signert. Konvolutter kjøpte jeg på Ark – julerøde C5 i tykk kvalitet og så lukket jeg dem med et nisseklistermerke.

Disse har nå gått i posten. 😀

Det har også alle julegaver som skulle sendes gjort. De var kjøpt før 1. desember og pakket i går. 2 julegaver «to go» og en av dem er allerede planlagt ferdig.

Til kveldens ribbelag har Husets Herre & jeg har laget EKTE hjemmelaget rødkål. Jeg gleder meg – for ribbe og rødkål (med eplecidereddik og litt fruktose i stedet for sukker) kan jeg spise!

Så glorien er nypusset og skinner så det lyser her i stuen.

I serien smgj gjør ting hun ikke kan: schattersøm

Jupp. Det er høst. Og jeg ser meg om etter innesysler. I fjor var det strikking, i år er det vist broderi. Men jeg ble så lei av korsting i fjor at jeg måtte forsøke noe nytt. Så det ble schattersøm – eller «threadpainting» /»needlepainting» som det så poetisk kalles på engelsk – innimellom, når det ikke kalles long-and-short-stitch.

Jeg fant noen ressurser, kjøpte meg nål og broderiramme og startet på noe svart restetøy med noe tråd jeg hadde liggende. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å brodere på hvitt, av en eller annen grunn.

Det ser ikke så verst ut så langt. 

Ressurser jeg har brukt underveis:
Fiiine bloggen med how-to’er:
http://www.needlenthread.com
og denne posten
http://www.needlenthread.com/2009/01/when-less-is-more-in-thread-painting.html
Mange fine kits og et gratisprosjekt med veiledning: http://www.trishburr.co.za/free_project.htm
Billige startekits «med support»:
http://www.berlinembroidery.com/needlepaintingflowers.htm#pansies 
En veldig god sting-guide for schattersøm/kensington stitch:
http://www.victorian-embroidery-and-crafts.com/kensington_stitch.html
Masse gratis mønster – her kommer stemødrene mine fra:
http://broderieantan.canalblog.com/

Terrassen – major makeover

Advarsel: dette er et LANGT innlegg som bør leses på en regnværsdag og med høy toleranse for uhemmet selvskryt …

Terrassen vår har rett og slett ikke vært noe særlig å se på de siste årene. Det var en oppbygd flate, toppet med betongheller og omkranset med stein på to kanter, en mur med levegg på toppen og huset på de to siste kantene. På de to kantene mot plena var det plantet mest krypeiner og noe gravbergknapp på toppen av kampesteinene.

Ikke stygt direkte, men noe «utdatert» og definitivt ulekkert med masse ugress mellom hellene. Av en eller annen merkelig grunn 😉 har jeg ikke så mye bilder fra terrassen i denne tilstanden…  Så dere får bære over med bilder av katter (Miso og Nitrox – hhv liten og stor) med terrasse i bakgrunnen.

Stein og betongheller Betongheller og ugress Skakt og skjevt
Stygg gammel tretrapp (men funksjonell) i bakgrunnen … Og krum på terrassen. Stygge sementheller med ugress mellom  … Og (grøss) krypeiner med ugress. I og for seg grei trapp, men skjev på grunn av at mauren drar vekk sanda under …

Så det var rett og slett på tide med en «major makeover».

Siden ingen av oss er vesentlig glade i (kjedelig) vedlikeholdsjobbing så ble det et komposittprodukt i stedet for terrasseplanker. Polywood, som valget falt på, er 70% returplast og 30% flis, sånn ca. Og bortimot vedlikeholdsfritt i følge forhandleren. Dyrt var det også, men om det betyr at vedlikeholdet vil begrense seg til en spyling eller to i året og lengre holdbarhet … Vel. Det ble valget iallfall. Produktet kommer i flere farger, for oss ble det antrasitt. Plankene er også tosidig, med grove riller på en av sidene og tynnere riller på den andre siden. Vi kjøpte også innleggsgummi for å ha mellom bordene a la «skipsgulv». Da slipper vi forhåpentligvis problemet med at småting faller mellom og blir utilgjengelige.

Igang med flytting og måling Så vi begynte å flytte planter, fjerne einer og bære bort de gamle hellene – og fikk oss en overraskelse. Under terrassen var det ikke de «forskriftsmessige» lagene: drenerende pukk nederst, så jordskilleduk og et lag settesand. Neida. Vi fant ut hvor massen fra siste utbygging av huset hadde blitt av … Forrige eier hadde tydeligvis brukt utgravingsmassene fra ny kjellerdel til å lage terrasse… Ikke rart den hadde «satt seg» ujevnt. For her var det både rødsand, litt leire, litt pukk, noen gamle murstein, litt stein og til slutt litt settesand på toppen.

Men vi fikk da omsider glattet ut, senket den noen cm og hoppetusset, med vatret fall ut fra huset. Med skikkelig maskinknust subbus på toppen ble det (iallfall så langt) bra og steinhardt.

Legging av dekk 1 Legging av dekk 2
Vi brukte også tilfarere av polywood. Ingen vits i å legge et dekke som holder lengre enn underlaget, tenkte vi. Underveis. Dekket legges med noen skruer + klips i hver tilfarer og med litt «voksespalte» på langsiden. Gummi mellom hvert bord. Enkelt og greit.

Det gikk ganske fort å legge dekket egentlig. For én gangs skyld tenkte vi faktisk først 😉 og fikk lagt ugressduk på utsatte steder også. (Inn mot leveggen og ut mot ytterkanten.)Ferdig med dekket

Så sånn så det ut i slutten av juni da vi hadde fått på plass toppen og begynt tilbakefylling av blomsterbedet. Den nye markisa matcher hus og terrassefarge bra og er deilig nøytral i fargen. Jeg liker at hagen får lov til å spille hovedrollen.

Dermed var det over til problem «Trapper». Vi var enige om at begge trappene skulle byttes. Den nedre var vanskeligst siden den holdt mye av underlagsmassen i terrassen på plass. På grunn av at den var «vanskelig» utsatte vi avgjørelsen om hvordan den skulle bygges til etter at vi bygde selve terrassen. Det var litt dumt fordi det ga oss færre valgmuligheter da vi kom fram til den. Men jeg tror vi endte opp med en god løsning likevel.

Vi bestemte oss for at vi måtte ha en vangetrapp for å fåProblem: trapp nok høyde fra skråningen. Siden polywood ikke bør brukes med større senteravstand enn 40cm på underlaget så måtte vi på vår brede (150cm) trapp ha fire vanger. Og på grunn av våre ønsker om en slakk trapp og utfordringene med å klyve materialet ble det skreddersøm. Jeg brukte informasjonen fra Vi i Villa og Klikk -Bolig for å finne fram til en god trapp for vårt formål og så fikk jeg en snekker til å sjekke at beregningene (opptrinn/inntrinn) var riktig før jeg bestilte vangene fra ham. Vi beregnet hvert trappetrinn med litt overheng. Det er finest, synes jeg.

Her er vangene på plass på gjenbrukte sementheller som sokkel, sammen med underlagsduk og rullesteiner. Jeg vil ikke ha ugress under trappa og siden trappa Ferdig trappblir liggende veldig nært underlaget fant vi det lite hensiktsmessig å plante noe under den.

Det ferdige resultatet ble bra, synes jeg. Dessverre ble ikke tuppene på hvert trappetrinn på vangene sterke nok, så vi saget bort disse og la av tilfarermeterialet på tvers i front under hvert trinn. (Det er det sorte som går på tvers under alle trinnene så nær som det nederste trinnet.) Det ble bra.

Så ble det av ulike årsaker (som ferie og regnvær – merkelig nok hånd i hånd!) avbrudd en periode. Jeg manglet også materialer til å få byttet den øverste trappa og tenkeboksen var flittig brukt. Litt pynt på plass

Som avkobling pyntet jeg litt. Jeg begynte å plante til kantene igjen og Husets herre hadde ytret sterkt ønske om et sted å sette kullvarmeren før grilling (vi vil jo ikke ha svimerker på terrassen). Samtidig hadde både jeg og kattene savnet bøttedammen.

Her gjenbrukte jeg noen av de gamle hellene for å bygge opp der hvor kullvarmeren kan brukes – p.t får krydderpottene med salvie, rosmarin og timian asyl der – og jeg brukte noen tilfarerbiter under balja i dammen for å få den opp fra dekket. Ei gammel og Den andre trappabeviselig «ikke frostsikker» malaysiapotte fungerer som skjul for adapter og ledning til dampumpe og -belysning.

Den siste trappa ønsket jeg noe mer massiv. Blant annet for å kunne sette fra meg ting på vei ut og inn der og for å få et sted stort nok til å legge en dørmatte. Etter å ha vurdert en halv 6-kant kom vi til at en stabletrapp a la halv trappetrinnspyramide var bedre. Og siden jeg aldri hadde gjæret før – og i sær ikke rillet materiale så var det jo en fin utfordring. Sånn ble den.

Vi planlegger å beise rammeverket i en sotgrå (jernvitrol?) farge under trinnene både her og på vangetrappa – om litt … 😀

Til sist en liten skrytebildekavalkade.

Skrytebilde 1 Skrytebilde 2
En frodig oase. Som vi er stolte over. Og jeg er stolt over å ha tatt all snekringen (med unntak av vangene) selv. Jeg klassifiserer meg nå som «ikke tapt bak en stikksag.» Lunt under markisen og god plass – enn så lenge. En riktig koseplass for lange sommerkvelder – når vi får dem.
Skrytebilde 3 Skrytebilde 4
Trappene ble «majestetisk light» synes jeg. Akkurat sånn som vi ønsket. Passer thujaene godt. Fler av pottene på gamle sementsteiner. Siden de står utenfor terrassen slipper vi vannsølet ned på dekket.

Skrytebilde 5

Den gamle trappa fra terrassen til huset har forresten nå erstattet den gamle drivhustrappa (som startet sin karriere på samme sted – mellom terrassen og huset 😆 ). Og den gamle drivhustrappa var så råtten at den ikke var brukandes til ved engang. Den som sparer – han har. 😉

Hva sier vi nå – etter en liten måned med polywood?
Å jobbe med polywood er omtrent som å jobbe med tre – med noen små unntak. Det kan kappes – som tre, men ikke klyves på en enkel måte. Det er fordi plankene ikke er massive, men består av 6 langsgående kanaler. Man får kløvet, men for å få det til helt nøyaktig og rett trenger man nok en klyvsag. Stikksag og håndsirkelsag var i beste fall adekvate redskap med 80% nøyaktighet. Med det mener jeg at det var vanskelig når klyvingen ikke fulgte en kanal, men en vegg … Da vingler sagene uansett type og håndlag.

Og siden produktet er vendbart, men ikke likt på begge sider kan man ikke kappe planken speilvendt og så bruke den – fant jeg ut… (TO ganger!)

Produktet gulner en del. Det  er trefibrene i blandingen som blir gule. Det vises nok ekstra godt på den fargen vi har valgt (tror det ville se bedre ut på brunfargene), men jeg synes ikke det er noe problem. Den sortbrungrå fargen holder godt på varmen og plankene er lune på samme måte som tre. Selv om den ikke magasinerer like godt som de gamle betonghellene når sola forsvinner.

Når det regner holder det seg vått lenger enn betong, men kortere enn treverk siden vannet ikke trekker inn på samme måte. Rillene tar også unna en del vann og siden det legges med fall vil man i tillegg få avrenning. Det beste er nok å legge fallet med rillene, men hos oss ville det bli så rart. Så vi får heller leve med at fukten står litt lenger.

Endelig ferdig med feilsjalet

Og det ble bra. Enkelt var det også. Jeg la opp 150 masker og strikket 3-4 omganger på pinne nr 4 og så resten på pinne nr 7. Rettstrikk begge veier – fram og tilbake.

Da stykket var 5 nøster stort (= fra nakken til rumpa på bredden økte jeg for hver 5. maske. (Jukset litt på midten slik at det ble symmetrisk). Deretter økte jeg i de oppøkte maskene for annenhver omgang utover. Dette ble volangene nederst.

Hele greia ble 7 nøster stort og ser sånn ut. Og hadde ikke trengt å ta særlig lang tid. Men jeg er langtfra en manisk strikker … 😉 Jeg er dog fornøyd. Og så kan jeg bruke arvebrosjen med initialen som jeg har felles med farmor for å holde det sammen. Jeg liker det også.

Ja, og så er det varmt og godt også. 😉

Og nå skal jeg ut og spa singel – type 8/11. 😆 Her går det fra det ene til det andre.

Helgearbeid – vinterforberedelser

Jadda – er litt tidlig ennå, men i tillegg til å bestille ved har jeg begynt å forberede vinteren. Ingen (påske-)hare dette nei, som hver sommer glemmer at vinteren var kald og ikke forbereder neste vinter.

Så jeg har kost meg med  å lage opptenningspinner etter Alt Godts fenomenale oppskrift.

Mine er litt større – jeg legger ut 3 åpne ark av type «aftenposten» og deler dem slik at jeg får øvre og nedre halvdel. Disse ruller jeg så sammen og knyter med en hyssing. Jeg dypper begge ender, men lar ca 5cm på midten være udyppet. Så blir det ikke så mye kliss.

Sånn så det ut underveis. Jeg smelter liksågodt stearinen i en blikkboks i ovnen sammen med gloa etter dagens fyring.

Koselig arbeid til en lydbok på dager hvor det er greit å slippe å tenke.

NB – ikke smelt stearinen på denne måten med åpen flamme i ovnen, da er det ikke sikkert at det blir noe stearin igjen til å dyppe i. 😉