Sesongen for sørgerenner er inne

DSC_4278Så neglene mine ser definitivt ikke sånn ut lenger. Men de fine ut, altså. Dette er Nubars Pyramid Purple med Toga Purple som aksent-negl. Nå er tommeltottneglen for stutt og langemanns negl likeså. Og verre blir det nok før jeg er ferdig med sesongens graving. DSC_4277

Et bilde til, med adventsfarget lys. Det passet så godt med fargene.

Egentlig tenkte jeg å skrive en bloggpost om ettårsdagen til stoffskiftediagnosen, og om hvor glad jeg er for å ha funnet en lege som er knallflink på stoffskite… men den sitter såpass langt inne at jeg må vente på lengre regnværsdager. 

Chypre Rouge by Serge Lutens

IS583-013[1] Siden suksessen var så stor med den forrige Serge Lutens-prøven ble dette den neste.

Kategori: Chypre Fruity

Noter: Timian, furunål, honning, bivoks, jasmin, patchouli, mose, musk, harpiks og vanilje.

Parfymør: Christopher Sheldrake i 2006

Opplevelse: Åpningen er sterkt schizofren. Den er skarp … og456R-1530[1] rund. Kryddret … og blomstrete. Vanskelig …. og enkel. Mandig … og feminin. Det vil si at på den ene siden har man harpiksskarphet pluss furunål og noe som minner om innvandrerkrydder, karri og timian. Under der ligger det søt honning, vanilje og litt jasmin.

Jeg kunne nok brukt denne etter at åpningen hadde dødd unna. På den tiden hvor den begynner å komme sammen til en helhet i stedet for å sprike så innmari. Den er som en Y – starter sterkt todelt, men går sammen til ett. 

Det er på det tidspunktet at det meste av krydderbuketten forsvinner og resten kommer sammen til  en harpiks-blomstersymfoni med et orientalsk tilsnitt. Nå blir den en unik unisex i stedet for å være verken fugl eller fisk. På dette tidspunktet tiltaler den meg mye. Dessverre kan man ikke time-share parfymer på denne måten – at man hopper over toppnoten og kun beholder hovednoten og dry-down.

Unik, ja. Liker, ja. Liker nok, nei… Kommer nok til å glede meg over prøven og bruke den tom, men ikke kjøpe.

Fleurs d’Oranger by Serge Lutens

Det er Britt Åse sin skyld at det nå kommer et overbegeistret parfymeinnlegg igjen. Jeg var nemlig så heldig å vinne «kommentar nr 6000» for en tid tilbake og fikk en pose «parfymesnacks» i posten. Dette er den første jeg åpnet fordi jeg alltid har elsket (og da mener jeg det) appelsinblomstduft.

fleurs dOranger Kategori: Den beskrives som en floriental. Jeg legger vekten slik: FLORiental.  😉

Noter: Appelsinblomst, tuberose, jasmin, hvit rose, spisskumen, musk(?), muskatt og hibiscus.

Parfymør: Christopher Sheldrake i 2003

Opplevelse: Rett inn på «må ha lista». En avrundet appelsinblonstduft med tuberose og kanskje noe dempet jasmin. NB – appelsinblomst, IKKE skall eller fruktsaft eller noe sånt. Den er intens, men ikke påtrengende og har en ganske sterk tilstedeværelse. Åpningen er en diva verdig, men den dempes raskt ned og minner på en måte om egyptiske parfymeoljer.

Den tørker ned i en mer krydret framtoning. Orange_BlossomNotene sier hibiscus og spisskumen uten at jeg klarer å skille dem ut. Jeg kan bare si at tankene på dette tidspunktet går i retning appelsinblomster – og juleappelsinen med nelikkspiker (men jeg lukter ikke nelliken og skallet drar mer i retning av syltet appelsinskall). Litt saffran kan jeg kanskje ane.

For meg er den definitivt feminin. Jeg kan ikke se for meg denne på en mann. Jeg er en av dem som ikke kan lukte musk alene, dessverre. Mangler nok en reseptor der. Men musk må på en eller annen måte påvirke meg likevel, for 9 av 10 parfymer jeg liker karakteriseres som «musk-aktige» av andre…

Jeg vil tro at for de menneskene som er så heldige at parfyme varer lenge på dem – (altså har varm, og kanskje også oljerik hud) må være forsiktige med denne. For meg var den en innertier. Jeg er ikke lenger parfymedödaren impersonated, men har heller ikke gått langt bort fra det… så for meg er kraftige og holdbare parfymer en fin ting.

Takk, Britt Åse!

Opp som en bjørn …

… ned som en vaskefille.

Neida, ikke helt. Men jeg var ute på glatta i går matmessig – og det kjennes i dag. Det var nemlig en kulinarisk reise gjennom Afrika – med fast meny. Og der var det en del «feil» for meg. Men jeg får avskrive det på kontoen for «erfaringer» og fortsette mer nøye. Vi reiser straks hjem og da har jeg mer kontroll. Og nå VET jeg iallfall hvordan feil mat virker. 😉

lakk-002

Og her er lakken fra i går. Det er en OPI, men jeg fikk ikke med meg hvilken.

Nubar Reclaim – og en katt

Nubar Reclaim - NGG227 Siden neglene nå (takket være store mengder kosttilskudd) endelig både er lange og sterke (eller iallfall «lengre» og «sterkere») koser jeg meg med litt neglelakk igjen. Denne gangen Nubar Reclaim (NGG227) fra Going Green-settet.

Reclaim er en grønn holo – en sjøgrønn base med rødrosa, gylden og grønn holoeffekt.DSC_2727

Og så har den en undelig effekt på nysgjerrige katter… 😉

Som her på Miso som lurer fælt på hva jeg driver med og hvorfor fingrene mine stinker.

Hun bestemte seg rakst for at hun ikke likte løsemidler – selv ikke nubar, DSC_2728som blant annet er fri for aceton –  og forsøkte å skyve fingrene bort. Ingen neglelakk på henne. 😆

Heldigvis har hun heller ikke god hukommelse, så da lakken hadde tørket var linselusa venner med meg igjen.

Lettrøkt hagegal lukter svidd – og litt parfyme

Nå har Husets Herre og undertegnede gjort livet surt for møkkainsektene med 8 bein og blodlyst i rosekrattet – håper jeg. Det som ikke forgår ved kulde – får vi prøve varme mot. Måtte de brenne…

Vi har iallfall begått (et lite!) lovbrudd og svidd av skråningen. Og dermed avslørt at stylterottene har matauk der også. Visittkortene ulmet lenger enn det tørre gresset. Håper bare det ble hett for møkkadyra (de små med åtte bein) – og at stylterottene får aske i gebisset. Ikke rart det er flått der, nei. Rutebussen har visst holdeplass der.

For ordens skyld vil jeg påpeke at vi har få naboer og ingen som ikke bedriver tilsvarende i ny og ne her på landet. Hadde det vært boligfelt/allergikere i nærheten hadde vi nok holdt pyromanien i tømmene.

Ellers? Ja, jeg har skavet to trillebårlass til av telekomposten min. Som forøvrig er levningene av varmkomsposten fra denne hagetabben … Siden dengang har den vært bosted for gresskar i to sesonger. 😀 I år skal den fordeles rundt i hagen og kompostkassen skal bli til tennved. Som i sin tur blir til aske – enten direkte på rosene eller – i komposten. 😆 Her er kretsløpene til dels korte og oversiktelige.

Til Britt Åse – prøvene har ankommet!
Ad Un Rose Chypree fra Andy Tauer: Kort oppsummert. Jeg har ikke de samme problemene med roselukt som andre til dels synes slite med. Chypre derimot … det lukter «Gammel Dame» i min nese. Jeg er ikke der ennå. Derimot er jeg veldig nær avvasking. Kanelchypre er ikke min ting. Ikke engang meg geranium og sitrus. Og ikke engang om den er holdbar og veldig «rund» i komposisjonen. 😉

Og det ble det (en fin helg, altså)

Så bare for å avkrefte ryktene – det er ikke fordi jeg ikke har hatt noe å skrive om det er stille her – heller fordi jeg (for én gangs skyld) har vært opptatt med «RL». (Real Life.)

I helga har jeg vært på sniffetreff – som ikke involverte hvitt pulver, men flytende væsker fra ymse land og ymse kjemikalier. De aller fleste substansene var rimelig velduftende. Og med likesinnede så blir sånne ting veldig hyggelig. Vi rakk lunch, Gimle parfymeri, Heaven Scent, Hermés og parfymeriet på Christiania Glassmagasin hvor Gunda fra Alt Godt holdt et foredrag med parfymeklassifisering og masse duftende eksempler.

Det gikk så godt som hele lørdagen på. Og jeg kjørte ikke tomhendt hjem …

Og søndag rakk Husets Herre og jeg årets første dykk. Det var bare 30 min, men vi rakk da å bli våte i håret og frossne på fingrene, iallfall. 😉 Og vi fikk en myk start på sesongen, samt en utstyrssjekk. Og det viste seg å være greit, for den ene flaskehalsen min piplet luft, så her må flaskene tilbake til dykkesenteret en tur.

For de som ikke vet det så er tiden før fjordene blir fulle først av ferskvann, deretter av varmere vann, den tiden hvor det er klarest i vannet. Ikke at det betyr så mye i Iddefjorden, men for tiden kan man se litt lengre enn i den sommerlige ertesuppen iallfall. En annen ting med denne tiden er at man 1) har veldig liten risiko for nærgående båter og 2) «faren» for å se nakensnegler er høy. Ikke spør meg hvorfor, men seinvinteren/tidligvåren er tiden for nakensneglespotting.

I dag så vi rød frynsesnegl allerede på 6m dyp. Og det var de store – helt opp i 3-4 cm, ikke de mikroskopiske på 5mm. Å dykke i Norge har sin egen sjarm. Det kan ikke sammenliknes med de lyse, akvarieliknende dykkene i sydligere strøk der korallrevene bugner av fisk og du bokstavelig talt ikke ser fisken for … bare fisk.

Å dykke i Norge er en skattejakt der man må finne fram sin indre Indiana Jones og lete etter det store i de små tingene. Severdighetene her er enten små, godt skjult eller langt mellom. Men gleden er desto større når man f.eks på 20m dyp i Nord Trøndelag finner noe som «Bibelen» (boka «Dyrelivet i havet») mener ikke er vanlig lenger enn til Stadt og da fra 40m og ned.

Dagens «fangst» var altså flere røde frynsesnegler, noen flyndrer, tre stingsilder (som Hobbyfiskernaboen får) og et par solbriller (de fikk ligge til neste dykker) og et vrak – en sjekte som hadde sunket ved moringen i fjor sommer. Den gjorde sikkerhetsstoppen mer minneverdig enn de fleste.

Kvelden ble avsluttet med treretter på vertshuset i Sponvika. De kjører helgemiddagstilbud: treretter til fast pris (150 kr). I dag var det forrett av bakt laks med blomkålpurré, hovedrett av kyllingfilet, hjemmelaget potetmos og saus og cappuchinomousse med bringebær til dessert. Vi vandret mette og fornøyde derfra. 

Som sagt – en fin helg.