Selvskryt; selvgjort, velgjort & ferdig – laurbær i fleng

Et bilde fra årets julekortproduksjon. Og så har jeg skrevet to sider julebrev med litt bilder fra året som gikk og skrevet ut på fargeprinter og signert. Konvolutter kjøpte jeg på Ark – julerøde C5 i tykk kvalitet og så lukket jeg dem med et nisseklistermerke.

Disse har nå gått i posten. 😀

Det har også alle julegaver som skulle sendes gjort. De var kjøpt før 1. desember og pakket i går. 2 julegaver «to go» og en av dem er allerede planlagt ferdig.

Til kveldens ribbelag har Husets Herre & jeg har laget EKTE hjemmelaget rødkål. Jeg gleder meg – for ribbe og rødkål (med eplecidereddik og litt fruktose i stedet for sukker) kan jeg spise!

Så glorien er nypusset og skinner så det lyser her i stuen.

Coffeeshop-aroma i stua

christmastree11Juletreet er ute. Delvis i sine bestanddeler. Storkvisten i skogen, stammen i vedbua og småkvisten i ovnen. Og nå lukter det nederlandsk «coffeeshop» i hele huset.

Jaggu godt det bare er -13 i dag sånn at det går an å lufte.

Når skal jeg forresten lære at ikke alt brennbart bør brennes – ikke engang alt brennbart naturmateriale – innendørs? (Eller utendørs, for den saks skyld.)

Juletreets vokter

… DETTE juletreet forsvinner ikke!

Bevertningen falt i smak

Fuglene ser fornøyde ut, og det er vi også.

Det ble hjortefilet og molt med melk og fløte til juleaften i år – og stekte kamskjell med rucola, mango og honningdressing med soyasaus og hvitløk til forrett. Det har sine fordeler å feire alene. Man kan spise det man helst vil. Ribba fikk jeg nok av på jurdebordet. Én gang er godt, men også nok. 😉

Nitrox fikk alt hjorteblodet og en seibit – samt en god del innpakningspapir. 😆 Det var han fornøyd med.

Vi drakk en riesling til kamskjellet og en rumensk vin laget på en tradisjonell drue kalt Fetească neagră til hjorten. Den er rund og solbærfruktig og nestensøt og nydelig.

Den kan dessverre ikke kjøpes i nære land. Antakelig er tyskland nærmeste sted man kanskje kan skaffe den. Bildet viser feil årgang. Vår var 2006.

Idag er det bare slækkings. Jeg slumrer foran TVen med en bok, Nitrox nyer sofaen, og Husets Herre var sist sett i kjelleren foran pcen; «Jeg har bare to planeter igjen … » 😀

Til alle her – og alle som ikke er her: God Jul!

Den noe underlige tittelen har sin årsak. Jeg vil først og fremst ønske alle som er innom bloggen min – alle kjente og ukjente, alle tause og alle som legger igjen en hilsen – en riktig god og fredfyllt jul sammen med de nærmeste.

Og for det andre vil jeg fortelle litt om årets julebilde.

Som mange av dere vet har begge mine foreldre gått bort for noen år siden. Mamma først og pappa noen år seinere. Det er et noe sårt punkt for meg at jeg bor så langt unna gravstedet at jeg ikke kan komme dit og pynte, især nå til jul. Så dette er min måte. Jeg har et lite sybord stående i gangen. Til jul setter jeg bryllupsbildet dit, en dekorasjon/plante etter hva jeg måtte føle for og tenner et lys. I år ble det en azalea. Det får meg til å dra på smilebåndet siden det var en av de store favorittene til dem begge. Men den skulle helst være rød da. Siden jeg ikke er så glad i «nesten-røde» planter til jul ble det en hvit. Det får de tåle. 😉

Igjen – til alle som fyker forbi på verdensveven:

God Jul

 

– «from all of us, to all of you»

 

Siste "julebaksten"

Treet er pønta, dukene er på og sengetøyet vasket og nytt lagt på.

Dekorasjonen ble enkel og grei blant annet grunnet mosemangel.

Adventsstaken holder koken, selv om julerosebladet har tørket.

Og så ble jeg ferdig med siste julebakst. 😀
Det tror jeg de fjærkledte blir glad for i morgen.

Oppskrift:
    2 pk Flott/Delfia matfett (u/salt)
    Kokosmasse
    Solsikkefrø
    Hirsefrø
    Havregryn

Nok til at massen blir til grøt når den blir kjølig. Jeg fylte ut med kli. Enkelt å fylle og håndtere under passe temperatur.

Og i morgen skal jeg henge ut disse sammen med nekene.

Jul med god samvittighet

Jada – det ER en klisjé. Vi er rausere med alle før jul (ja, alle untatt de som pakker inn dritt til Frelsesarmeen, selvfølgelig), også med de veldedige organisasjonene.

Jeg vil nå uansett håpe at min gave blir tatt godt imot, selv om den kommer i (godt) selskap med mange andre nå før jul. Kort sagt – jeg har spandert på «min» organisasjon litt mer nå før jul, og det synes jeg du også bør gjøre. 😉 (Om ikke av andre grunner så kan du iallfall pynte litt på skatten om du gir til noen på denne lista …  )

God Jul!

Skikjøpets viderverdigheter … og litt annet småprat

Skal si det har endret seg på 20 år …  Det var da jeg jeg var 15 og fikk mine siste ski – store nok «til å vokse i» – og det var jo dumt … Det var samtidig som jeg gikk fra å være skiglad (på lette om enn noe for korte treski av det forgangne merke Trønderski) til å bli skihater, på tunge, førstegenerasjons smørefri type – altfor lange også. Navnet har jeg fortrengt. Det er mulig det var en sammenheng mellom faktorene. På den tiden var det to typer ski: utforski og langrennski. Og smøreski og smørefri. Og staver, det var sånne med trinser i enden og enten av metall  – alltid spennende med fuktige fingre – eller glassfiber, som kunne splintre i grisekulde. Ja, og noen hardbarka gamlinger hadde sogar bambusstaver.

Det har altså tatt meg 20 år å finne ut at dersom jeg skal bli glad i å gå på ski må jeg finne noe bedre. Så de siste dagene har jeg forsøkt å sette meg inn i fjellski, markaski, telemarksski, «joggepinner», enkeltspenn, dobbeltspenn, kortfell og langfell, pvc, kork, aluminium og karbon, NNN, BC, SNS og NIS, automatisk eller manuell. Og er om mulig mer forvirret enn da jeg startet. Puh. Det eneste som tilsynelatende har overlevd siden «dengang da» er Madshus, Åsnes, Swix og Rottefella – og med et nødskrik for flere av dem. 😆

Men det ser da ut som at både Husets Herre og jeg ramler ned på norskprodusert, og det er jo ordentlig hyggelig, synes jeg. Han på Madshus og jeg på Åsnes. Og jeg gleder meg nesten til å gå på ski. Og det er jo en hyggelig overraskelse, synes jeg.

Og så håper jeg virkelig at jeg ikke kommer til å angre at jeg valgte 3/4 stålkant og implisitt litt tyngre ski… Husets Herre har funnet relativt brede «joggepinner» (Madshus Birkebeiner), mens jeg har funnet smale markaski (Åsnes Holmenkollen). Han skal ha Active skisko og NNN bindinger, mens jeg ender antakelig opp på Salomon X-ADVsko (den «fjelltur lightlight»-varianten) og tilsvarende SNS BC-binding i automat. Så får vi se hvor mye det blir brukt. Jeg er nok noe i tvil – både om jeg har valgt riktig og hvor mange turer det blir. Men det er lov å håpe, og om jeg har disse i 20 år også blir det billige ski uansett. 😉

0oOo0

Ellers er det solsnu i dag – det er DEILIG! Endelig skal det bli litt lysere, og det er på tide for jeg holder på å bli døgnvill som bare rakkern. Og så håper jeg at det blir «litt» varmere. I dag var det -13 og katten omtent snudde i lufta da jeg skulle sende ham ut før jobb. Jeg forstår ham.

Men i går var han med oss på juletretur – som en annen hund. Så det magiske punkt ligger et sted mellom -7 og -13.

Og jeg fikk konstatert at jeg bare kan glemme juledekorasjoner med mose. Den må i så fall sankes med øks og spett. 😆

Kryddermakroner m.m. desiffrert fra mammas kokebøker

Det begynte med minnet om kryddermakroner, en gammel kokebok og en uleselig oppskrift. Første forsøk endte med en prosjon godt krydret fuglemat…  Det er ikke så rart. Da jeg fant neste oppskrift i bok nr to så jeg at der var det brukt halvparten mengde med havregryn … Riktig oppskrift følger.

Bildet under viser de med 250g havregryn i … De smakte «greit», men de flate er bedre.

 

Havremakroner med krydder

150g havregryn
100g smør
1 egg
130g sukker
1,5ss hvetemel
1ts bakepulver
1ts malt kanel
1/4ts pepper
1/2ts ingefær
1/2ts malt nellik
1/2ts kardemomme

Smelt smøret og rør inn havregrynene. La stå. Visp egg og sukker sammen. Vend havregryn, eggedosis og resten av det tørre sammen.
Massen settes på plate med teskje. Disse flyter når man følger denne oppskriften. 3×4 er passelig på plata. Blir 3 brett. (ca 35-40 stk.) Stek i 8-12 min ved 190 grader til de får litt farge. Må raskt over på rist for ikke å slagne.

Kokosmakroner

180g melis
4 eggehviter
1ts hvitvinseddik
1/2ts vaniljesukker
250g kokos

Visp eggehviter, eddik, vaniljesukker og melis stivt. Vend inn kokosen. Sett i små topper på plate. Flyter lite. Blir ca 4 plater. 120grader i 15-20 min på varmluft. (Prøv med 3 eggehviter neste gang – ble litt lite kokos, selv om smaken var kjempegod. Og sett mindre topper. Munnfuller er fint. Disse hever knapt nok så det kan settes tett.)

Kransekakepinner

300g melis
430g mandler
1,5 ss hvetemel
3 eggehviter

Mal mandlene og melis og hvetemel sammen i kjøkkenmaskin til en fin masse. Eltes sammen med eggehvitene og trilles ut til pølser. Stekes ved ca 200g i 10-12 min  til såvidt farge. (Jeg forsøkte 175 grader og varmluft.) Her hevet pinnene veldig og fløt noe utover av en eller annen grunn. Men smaken ble veldig luftig og god – og passe seige inni. Porsjonen er for stor. Blir to brett. Kan godt halveres dersom man ikke skal lage kransekake.

Det var gøy å bake, men siden det er første gangen jeg forsøker det meste vises det at både oppskrifter og ovn må kjøres inn. Vel – dette er de sortene jeg har ambisjoner om i år … Om jeg ikke skal bake en rugbrødskake og en honningkake. Problemet er at oppskriftene er finest til store porsjoner og vi er bare to.

Og så er det morsomt å forsøke mammas oppskrifter. De var under kontinuerlig revisjon så det finnes gjerne 2-3-4 ulike oppskrifter på de slagene som var mest brukt. Og det vises at kokebøkene er velbrukte. Her er det fettflekker og når jeg setter dem på høykant ryr det både mel og sukker. 😆 Litt nostalgi, ja.

Julekortproduksjon

des-033

Det er småpussling som er morsomt for tiden. Så jeg hadde en kveld her med saks, bånd, papir, lim og klistremerker. Jeg har ikke drevet med scrapping, så dette er første forsøk på det vi engang kalte «papirsløyd». Jeg ser jo at resultatet ble noe amatørmessig mot det som andre lager, men jeg trøster med at i disse tider er det i høyeste grad tanken som teller. 😉

Og siden jeg ikke er så garvet så limet jeg skrivepapiret inn i kortene – med det resultat at jeg nå må håndskrive alle kortene – og julekortmalbrevet mitt i år er ganske langt … 😆

des-032