Stakkars hagen min

 

IMG_4539

Neste generasjon stylterotte er under oppavl.

Hittil i år har de gjort sitt beste for å sikre at verken hosta, klematis eller phlox kommer uskadd opp.

Sad smile

Nesten ferdig med vårpussen

Husets Herre er som kjent ferdig med båtpussen. Jeg deltok bittelitt med maskering av vannlinjen før han bunnstoffet -  og i dag har han deltatt bittelitt med kvistsamling i hagen. (Ikke at man skal kimse av kvistsamling med en stor hengepil og flere hengebjørker rundt tomta.) Mens jeg har tatt de resterende bedene … og samlet årets første flått – på leggen. Nuvel. Jeg kan iallfall konstatere at det for det meste er “bermen” i hagen som har dauet i vinter. Antakelig fordi sjeldenhetene hadde vett til å krype under jorda før det ble for vått og kaldt og sprengkaldt.

Iallfall har det meste i det kaldeste bedet overlevd finfint. (Bortsett fra et par rhododendron.) Og det er der jeg har de mer uvanlige skogsplantene.

Ellers ble det sådd i kjøkkenhagen, vannet og kattesikret. Alternativt bruksområde for bærnot er kattesikring og alternativt bruksområde for  plantestøtter (de halvbuede på stylter) er “bærnotoppholdeanordning. Frøken Fres skal få et lite problem der. Og jeg slipper forhåpentligvis at de sirlige radene med gulrot og røbete blir fyllekjørt til rødrot og gulbete…

Tilbrakte en times tid med å rive ned Clematis ‘Paul Fargens’ Summer Snow fra vestveggen også. Klippet den helt ned så kanskje vi slipper at den klamrer seg til vindskiene i år. Den er flott og lukter godt, men når den er etablert vokser den som en triffide.

Dagen ble kun avbrudt av årets første grilling. Husets Herre grillet laks med tilbehør av ovnsstekte poteter, salat, asparges og hummus. Nydelig. Jeg ser med glede fram til at jeg kan ta et glass hvitvin til. I dag måtte jeg nøye meg med å styrte et glass geitemelk (blæh!) før maten som en del av matintoleransetestingen.

Så nå gjenstår bare å rive opp de daue lavendelene (gadd ikke i dag) og klippe thuja og buxbom. Det blir i morgen. Deretter kan man begynne med ommøblering og nye prosjekter. 

Nå hviler jeg på mine laurbær etter en god dusj og tømming av BHen (som kunne minne om tømming av to kompostkasser(!). Tiden er inne for å nyte en tekopp og høre på at Husets Herre river skap på gjesterommet. Finere lyd å slappe av til finnes knapt. Winking smile

Deluxe kattekloretre (“Katta Klore”) ENDELIG ferdig

Jeg startet på seinsommeren i fjor med et falleferdig kjøpt klorestativ som Nitrox (tungvekteren på 6 kg) veltet og Frøken Fres okkuperte. Det førte til en vag idé, mye surfing og selvtekt på naboens selje (under telefonlinja så de hadde ikke blitt gamle uansett, altså)kattestativ_hjul. Winking smile

Selja ble barket og møtte så tre billige hylleknekter, en matte fra europris, fire sillikonhjul (to med brems) og en bit heltre kjøkkenbenkeplate fra siste oppussing. (Her kastes ikke noe som kan gjenbrukes!) kattestativ_bunner

Til venstre her er plata trukket med matta og påskrudd hjul. Hjulene er vesentlig for å kunne flytte byggverket for vask og støvsuging. Brems er nødvendig slik at kattestativet står stødig når 9-10 kilo herjer rundt oppi det. (Nitrox(6kg) + Miso/aka Frøken Fres(3kg))

Til høyre er nærbilde av de tre hylleknektene som danner sokkelen for hver stolpe. Jeg skrudde dem med ca 120 grader mellom hver (et bein i hvert hjørne) før jeg surret stammene med sisaltau slik som det er på andre klorestativ. Så skrudde jeg treet fast til plata gjennom matta og dekket med matterester og kantet med mer tau. Jeg har brukt smeltelim i kilovis. kattestativ_liggeplasser

Gjenta med ett tre til.

Her er køyene. Den nederste køya er en hengekøye formet som en 6-kant. I annenhver kant er det tredd inn kobberrør (ja, jeg hadde noe gammel vannledning liggende også Open-mouthed smile ) slik at stoffet spennes ut. Gjennom vannledningene tredde jeg tau som jeg så brukte for å henge opp “køya”.

De to øverste køyene er laget av sånn rund, blå tønne i plastikk. Jeg delte den med stikksag og tok bort bunnen og toppen. kattestativ_stolmenSå brukte jeg mer matte og liimpistol og kledde dem innvendig og utvendig. Kantet med mer sisaltau for å få en pen avslutning.

For å få det hele til å stå stødig tok jeg en handletur til Ikea og kjøpte “stolmen stolpe”. Den skrus fast i en ende, forlenges opp og vris i spenn. Siden den var beregnet å stå motsatt vei i forhold til hva jeg ønsket ble det en del hodebry for å få byttet om, men jeg fikk det til.kattestativ_planter Stolmen kan også fungere mot skråtak – en nødvendighet hos oss.

Krokene til stolmen brukte jeg for å henge opp køyene sikkert. Jeg laget en spalte i enden av hver av køyene og tredde kroken gjennom (se bildet over). Etter å ha hengt opp køyene i ønsket høyde og boltet dem fast til greinene surret jeg omtrent hele stativet med sisal. kattestativ_miso

Til sist plasserte jeg vindusbladet slik at også det henger i stativet og potta står på sokkelen. Da er hele sulamitten mobil og jeg slipper at vindusbladet velter ut over hele golvet flere ganger … Kattene har også fått et eksemplar av favorittplanten; elefantfot, til å tygge på. 

Her er Frøken Fres på prøveligging. Det tok noen dager til før Nitrox turde stole på at stativet faktisk sto rolig selv når han skulle klatre opp. Men nå bruker de det begge to. Nitrox foretrekker den laveste buekøya, mens Miso helst inntar 3. etasje.

De dagene de roter i sorteringen er det ikke fredelig fordi Miso er en ertekrok av de store og liker å stå på bakbeina i køya i 2. etasje og trege Nitrox når han forsøker å sove i 3. etasje.

Materialliste:kattestativ1
    2 seljer, eller andre trær med bra forgreining
    golvmatte i sisal eller liknende
    4 sillikonhjul, minst 2 med brems
    6 metallknekter (3 pr trestamme)
    heltreplate
    sisaltau (6mm, 8mm og hyssing til små greintupper)
    kjemikalietønne el. i plast
    smeltelim (og ev. trelim til sisalen om man orker)
    tøy til hengekøya
    vannrør (kobberrør el. til hengekøya)
    stolmen stolpe
    stolmen opphengsbeslag
    2 stolmen kroker
    diverse festemidler: noen gjennomgående bolter til kurvene og u-kramper til feste av sisaltauet, skruer til knektene og til stolpen

Kjekt å ha:
    stikksag
    limpistol
    stiftepistol
    bormaskin
    symaskin
    småverktøy: håndsag, hammer, skrutrekker, saks, tang, tvinger, baufil etc.

Og så over til noe helt annet – bonusblomstring

Hagelysten har vært mer på stolhagingsstadiet i år. (Det har jeg vært ganske flink til!) Og det gjør at jeg setter større og større pris på planter som «klarer seg selv» og i tillegg presterer.

rhododendron 'Cunningham's White'To sånne planter fra i år er alpeklematisene og rhododendron ‘Cunningham’s White’. De har kommet med fine bonusblomstringer. 

Her er rhododendronen. Jeg har to stykker som begge gjenblomstrer i år. Den andre var kraftig beskjært av stylterottene, men presset likevel fram et par høstblomster.  Jeg har ikke sett sånn gjenblomstring Clematis alpina + c. 'Black Prince'på andre typer rhododendronen jeg har, så det er verd å vurdere plass til et par ‘Cunningham’s White’ selv om den kanskje ikke er den mest spennende rhododendronen.

Her er alpeklematisene sammen med c. viticella ‘Black Clematis alpina + c. 'Black Prince'Prince’. (Ja, jeg vet at å blande gruppe 1 og gruppe 3 klematiser i samme espaljer ikke er å anbefale, men det går greit…) 

Begge alpeklematisene kom med gjenblomstring i år. Men den røde/rosa i mye mindre grad.

Den rosa heter c. ‘Pink Flamingo’.

Jeg synes det er fint med blomstene og frøhodene til alpeklematisen samtidig. (Men dere vil ikke høre hva maleren sier når denne leveggen skal males…. Da er det bare å ta fram saksa og begynne nederst. 😉 )

Høst …

Det er definitivt høst. Hodet er mer opptatt med soppturer og planlegging av håndarbeid (jeg vil lære meg silkesting og plattsøm!) og nytt klatrestativ til kattene enn hage. Men jeg har startet så smått med høstoppryddingen.

Amplene Jeg har tømt amplene og tatt vare på noen planter blodbeger og stukket persicara. Videre tømte jeg noen potter tomater med lite avling og kastet ut tidenes dyreste agurk. Av tre planter fikk jeg nemlig en – 1 – EN! – agurk før spinnemidden tok dem.

Til neste år skal jeg ikke ha tomaten Gold Currant, selv om den smaker godt. Den skaper kaos i drivhuset uten å produsere noe særlig. Og de tomatene som kommer sprekker siden de er veldig tynnskallet og jeg ikke klarer å holde temeraturen jevn i det lille drivhuset mitt. Og når de sprekker gror det mugg i sprekka og tomaten blir særdeles udelikat og uspiselig.

Agurk kan jeg kanskje forsøke ute? Jeg var så heldig første år, men siden har det bare gått skeis. Ellers går det greit med både paprika og chilli.

Ellers ser jeg fram til gresskarhøstingen i år. Jeg har 5 store spaghettigresskar og 3 (eller 4) vanlige, samt et mikrogresskar. Og i kjøkkenhagen blir det iallfall jordskokk og pastinakk i år, selv om rødbetene og gulrota skuffer. De skuffer forresten fordi jeg var så dum å legge jordskokkbedet på tvers i sørenden av kjøkkenhagen – med det resultat at de skygger for alt annet i kjøkkenhagen. Clematis 'Black Prince'Vel… Ny omrokkering følger. Siden jordskokk ikke er utsatt for stylterotter så kanskje jeg skal flytte dem utenfor hagen-‘Proper’ og på utsiden av roseskråningen. I så fall blir det nybrottsarbeid.

Ellers blomstrer det litt fremdeles. Selvfølgelig dahlia i lange baner og clematis viticella ‘Black Prince’. Nydelig farge.

A walk on the wild side

Hva er vel mer treffende når man skriver om jungelbedet, gresskar-trifider og en klematis på vei til å snike seg inn soveromsvinduet?

Jungelbedet Jeg liker det ville, uhemmede preget denne delen av hagen får i slutten av juli. Og det blir bare «verre og verre» mens sommeren går mot høst.

Dette området ligger på nordsiden av huset og er greit skjermet mot det meste av vær, så til og med høye stauder får lov til å vokse seg … nettopp høye her. Så her regjerer de virkelig lange som blodtopp (sanguisorba officinalis), gjerdesolhatt (rudbeckia laciniata) og kuletistel (echinops bannaticus). Sammen med tigerliljer (lilium tigrinium), makedoniarødknapp (knautia macedonica), høstfloks (phlox paniculata) og strandkattehale (lythrum salicaria).

Her er det rosa, rødt, oransje og gult som drar lasset, sammen med litt blålilla varianter a sibiriris (iris sibirica) og brunstorkenebb (geranium phaeum). Dette høres skjærende ut, men siden de rosa blomstrende kommer etter at den eneste skarprøde – brennende Lilium tigrinium - gul hybridkjærlighet (lychnis calcedonia) –  er ferdig, og ingen av fargene ligger i pastellkategorien så fungerer det faktisk helt fint. 

Og så et nærbilde av liljene fra bildet over. Det er en gul tigerliljehybrid. Navnløs og vakker.

På huset, også på nordvestsiden har jeg denne. Det er clematis ‘Paul Fargens’ Summersnow som Clematis 'Paul Fargens' Summersnowforsøker å snike seg inn soveromsvinduet. Jeg pleier å poste et bilde av denne nesten hver høst.

Den har en imponerende voksekraft. På de 7 årene jeg har hatt den har jeg vel skåret den helt tilbake tre ganger. Sist i fjor. Og den blir bare større.

Den blomstrer med små, hvite og svakt duftende blomster. Og holder nok omtrent en måneds tid, tror jeg.

I år klynger den seg dessuten til sprossene på soveromsvinduet og sladrer om at utvendig vask av soveromsvindu ikke har vært en prioritert oppgave denne sommeren … 😆

Og så avslutter jeg med utsikten mot skogen fra denne plenflekken bak huset. Her residerer kompostkassene. Det er korteste vei fra utgangsdøra, sånn ca. Og i kompostkassene regjerer denne sommeren 5 gresskar fordelt på tre kasser og tre ulike sorter. Det er «vanlige, store» gresskar, «små» gresskar og spaghettigreskar. Uansett hvem av dem så liker de kompostkassejord ispedd litt kjøpekompost og den jevnt fuktige sommeren vi har hatt i år.

Til høyre i bildet er det dessuten en annen stor, «jungelplante», tusenstråle (telekia speciosa) som har selvsådd seg på vei til kompostkassen.

Gresskarene trives i komposten

Og så litt hagenytt – astilber og kongslys

Noen bilder fra hagen. Heldigvis tatt før øs-pøs i dag.

Alle mine sammenplantinger er tilfeldige. De er litt sortert etter høyde og jeg forsøker å ikke ha rød-oransje-gul i samme bed som rosa, men ut over det går det etter «der det er plass»-prinsippet. Astilber, stormarikåpe, revebjelle og løytnantshjerte

Her er det en rosa astilbe sammen med stormarikåpe, hvit brennende kjærlighet (lychnis calcedonia ‘Alba’), selvsådde revebjeller og løytnantshjerte (avblomstret).

Ja, og så er det en stakkars overveldet rhododendron inni der, ett eller annet sted. Ganske vellykket, synes jeg. (Unntatt rhododendronene da. Iallfall enn så lenge.)

Tysbast og astilber

Igjen astilber, men denne gangen hvite. Og i bakgrunnen de røde bærene på en tysbast. Vakkert, synes jeg. (Vennligst se bort fra akeleiefrøstandene i bakgrunnen, de ble fjernet etter bildetaking… )

Tysbast (daphne mezereum) er forresten en av de buskene man bør vente med å plante til at barna har blitt store. Den er MEGET giftig, men heldigvis har den en brennende smak slik at det er relativt liten fare for at noen svelger nok til at det gir fatale følger. Likevel er den en verdifull busk i hagen siden den blomstrer med yndige små velduftende rosa blomster på bar kvist i april. Bladverket er parasollformet på kvisten.Astilber, phlox og clematis 'Piilu'

På dette bildet har jeg klematis (clematis ‘Piilu’, gruppe 2), astilbe og sylindefloks (phlox maculata).

Sylinderfloksen er ny for meg, men jeg liker den så langt godt.   Helt i forkant, uten blomster er en blomstrervandrer (tradescantia x andersoniana) med lavendelblå farge. En vakker plante som dessverre – hos meg iallfall- aldri blomstrer overdådig, men heller jevnt og spredt.

Klematisen har jeg hatt i flere år og den (og c. ‘Black Prince‘, som er en vitichella-hybrid og dermed i en annen klasse) er den beste blomstreren av alle de jeg har forsøkt til nå. Den har ikke fått noen særforpleining og vokser i et plommetre.

Første blomstring skal være fylt. Den har jeg bare fått se én gang. Men denne 2. blomstringen er god nok den, når den er så frodig som dette.verbascum olympicum

Til sist for denne gang: Blikkfanget utenfor kjøkkenvinduet er for tiden et kjempekongslys (verbascum olympicum). Planten er  godt over 2 meter høy og stortrives i den tørre dreneringen.

Bak den står en stakkars drue, men den får bare overleve så godt den kan i år. Jeg har overhode ikke lyst til å forsøke å flytte denne kjempen.

Derimot håper jeg at den setter frø slik at jeg kan ha noen flere foran huset sånn. Den har forresten en litt lavere slektning, verbascum thapsus, som nok egner seg bedre i bed. Jeg har begge og bladene på v. thapsus er mer hårete, noe smalere og mindre, samt at hele planten jevt over er 1/2-2/3 av høyden og bredden på v. olympicum.

Det var et lite glimt fra hagen i dag, mest om tilfeldig beplantning som kan vise seg å bli rett så vellykket. 😉