Høsthaging – del IX, ferieslutt og en gylden ku

Ferie har kommet og gått. Som seg hør og bør skinte sola da vi dro. Og det brukte vi totalt 19 timer på … Det var en begivenhetsrik reise å komme seg fra Kypros.

Først var drosjen 10 min forsinket. Det var ikke noe problem siden vi  hadde god tid til terminalen. Så punkterte vi på veien. Det tok sine 20 min å få byttet dekk, men heldigvis hadde vi fremdeles god tid til terminalen.

Da vi vel hadde kommet oss ombord i flyet uten andre videreverdigheter enn den sedvanlige ventingen informerer besetningen om at den rullende trappen hadde kollidert med flydøra og at vi måtte tilbake til terminalhallen mens de sjekket skadene og vurderte om flyet var flygedyktig (sikkert).

Etter en times venting i terminalen ble vi igjen busset ut til flyet. Vi fikk beskjed om at ny landingstid på Schiphol var satt opp og at vi straks skulle lette. Bakre dør var forsvarlig stengt. Denne gangen kom vi så langt som til å spenne oss fast i setebeltene igjen og takse ut på rullebanen før besetningen kommer med en ny melding: «Navigasjonssystemet starter ikke». Ny venting. Mens systemene restartes må vi også refylle tankene på flyet. Vi satt iallfall i halvannen time til mens vi håpet at en restart av navigasjonssystemet skulle virke og kontrollrutinene tilsi at vi skulle kunne lette.

Mot alle odds – det gjorde vi. Og overraskende nok kom vi til Schiphol uten andre viderverdigheter. Selvfølgelig alfor seint til flyet vi egentlig skulle ta.

Men – som et effektivt flyselskap med erfaring i forsinkelser hadde KLM allerede booket oss om til et nytt fly med avgang bare 1 time etter landing. Til Oslo … Torp. Noe som ikke var særlig populært da bilen sto på parkeringsplass P4 på Oslo; Gardermoen. Jeg var ikke vesentlig overrasket dagsforløpet forøvrig tatt i betraktning.

Det bar rett til transfereskranken for å forklare at det var vesentlig avstand mellom Oslo, Torp og Oslo, Gardemonen. Hell i uhell (et mønster som allerede hadde vist seg å være bærende) fikk vi booket om til et (tre timer) seinere fly til «riktig Oslo». Og matkuponger. Kl 23 landet vi endelig på Gardemoen, imponerende nok med bagasjen, klare for halvannen times kjøring hjem …

I dag har jeg vært i drivhuset. Jeg hadde ambisjoner om å tømme det, men det står igjen 6-7 tomatplanter, noen fuchsia, en potte med freesia og noe annet «pjusk».

Jeg fikk iallfall flyttet inn alle amaryllisene. Det gjenstår å se om jeg får dem til å komme igjen. Nå står de under plantelyset i kjelleren sammen med stiklinger av tomattyvene. Det skal bli spennende å se om dette fungerer. Jeg plukket også selvfølgelig inn alle modne tomater.  En god del av dem putrer p.t. i en kaseroll på kjøkkenet. De skal bli til tomatsaus og serveres med kjøttboller, og stekte poteter/rødbeter også fra egen hage. Det er luksus.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia (og merke?)
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller (påbegynt)
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv (dette har jeg vel slått fra meg. Det ble “klippet” i stedet.)
    Ta opp jordskokk (halvferdig, takket være innsats fra Husets Herre)
    Rake over kjøkkenhagen 
Til sist ser jeg til min store forundring at jeg – i meget godt lag fra hagegal sin bloggliste – har vært nominert i Rølerbloggen til Den Gyldne Q. Jeg er smigret. Det er veldig hyggelig at noen setter pris på sluddret mitt. Tusen takk! 🙂

Advertisements

Tomme oljefat og et mysterium på rot

Våknet i dag av at jeg drømte at jeg lå i et tomt oljefat som noen spilte tromme på uten å komme meg ut … Torden, ja. Blitz – KABOOM! Maks 2-3 sekunder mellom lyn og torden. Passer bra med avstanden til åsene rundt huset. Jeg er glad vi det ikke ligger så høyt at vi har noen særlig havutsikt med dette været. Noen minutter seinere startet skarptrommene. (Sprutregn.)
Da vi kom ned i førsteetasje var kjøkkengolvet «vasket» (det hadde drefset rett mot kjøkkendøra og der er det ikke takutstikk eller vannese over og tydeligvis mangelfull dørpakning…) og den digre parasollen fra gårsdagens bilde hadde veltet. På tross av 30-40 kg fot og at den var sammenslått. Ved en usannsynlig stor porsjon flaks hadde den IKKE tatt glassbordet, heller IKKE tatt stuevinduene, men heller lagt seg pent ned i den smale tarmen langsved huset uten å skade NOE på veien ned. Ikke engang parasollen i seg selv.

Og seinere i dag – da vi skulle gå til byen kom vi 400 meter opp i gata før det bøttet ned. Følter meg litt som Lillebjørn Nilsen i «Se alltid lyst på livet» da:

Så jeg snubler gjennom livet.
Jeg går min egen vei.
Jeg har min egen tordensky
som følger meg.
Jeg trenger ikke dra til Bergen.
Og jeg sparer en del på det.
Jeg kan bare rope: «Gå mann!»
Så høljer regnet ned.

31102009438Så skal jeg slutte å klage på været og heller gå over til gårsdagens mysterium. Bildene er ikke så mye å skryte av siden «det bra» kameraet ble igjen hjemme. Heldigvis er ikke mobilkameraene så ille lenger. Den er som sagt 2-2,5m høy og blomstene likner på duftrankeblomster/ynde i fasongen. Stammen er piggete og den har «ordentlige» blader i toppen.

Husets Herre forelsket seg sporenstreks. Jeg er mer ambivalent. Både i forhold til planten og den uforbeholdne beundringen Husets Herre viser. Vil dette si at han har evne til å se skjønnhet bak piggene? Eller liker han rivjern? Jeg vet ikke om jeg vil ha svarene… 😀
Men – bildene er altså av dagens mysterium.
Orchis har nok antakelig gjettet riktig slekt bare basert på beskrivelsen i kommentarfeltet på forrige innlegg.

Har forresten funnet et mysteriekaktustre som du kanskje kan hjelpe meg med navn på? Har voksaktige hvite blomster som slyngplanten ynde… eller litt større enn duftrankeblomsten. Kanskje som en 5-krone i Ø. Stammen på eksemplaret vi så var ca 2 meter. Piggete (2-3cm lange pigger) som jeg mener sto i rader(?) på stammen. Tykk nede og så smalnet den av som en elefantfot før den greinet seg ut. Hadde «ordinære blader» i greintuppene ved blomstene.

Nå gjenstår bare å finne ut av arten.

31102009440

Noe er galt med denne ferien

Været i dag… jeg kan bare ikke sette fingeren min på HVA?

FYI:
Sted er fremdeles Kypros…

Forkjølelsesfrustrasjoner

Den ENE tingen som er verre enn å være forkjølet, er å være forkjølet på ferie. 😦

Men forøvrig er ferien fin.
Vanntemperatur: svømmbar, men gåsehud under vanning.
Lufttemperatur: shorts/bikini.
Værvarsel: stort sett sol og disig, men med tordenbyger og plutselige skybrudd – spesielt under lengre gåturer bort fra egnet ly.

Vinterblomstring på Kypros

Noen bilder fra Kypros. Det var mange vakre sukulenter i blomst der nå. Jeg kunne nesten bli «omvendt» – iallfall med hensyn til de med et begrenset antall pigger. Problemet er bare at her hjemme må de være potteplanter og alt med antydning til pigger har som kjent en tendens til å gjemme seg bak gardina til du har glemt dem og får en smertefull påminnelse. Dette gjelder til og med i hus uten gardiner.

DSC00057
Denne er kul. Spesielt med blomster. Så dem både i grønn og sånn rødgrønn utgave. Jeg liker den røde best.

Forøvrig var hele denne forhaven veldig pent gjennomført. Men dessverre hadde de lagt igjen solsengene ute … 😉 

DSC00058 

 

Så også denne aloen(?) flere steder. Det var tydeligvis midt i blomstringen. Flott er den iallfall.

DSC00061 DSC00059

Cyclamen cyprium, kanskje? Jeg er ikke sikker. Denne ble fotografert i en forhage.
Iallfall er det sikkert at Kypros har en liten endemisk cyclamen som blomstrer på denne tiden.

En mer kortbladet slektning av den over. Jeg ble veldig fornøyd med bildet også – spesielt siden disse ble tatt med mobilkameraet. Må si at jeg gleder meg noe storligen over bedre optikk i mobilkameraene. Selv om det selvfølgelig aldri kommer til å måle seg med et dedikert kamera.

DSC00060

Det ble noen bilder av denne… 😉 Synd at jeg ikke fikk noe bra oversiktsbilde av denne beplantningen. Kypriotene (eller feriehuseierne = britene) er veldig dyktige til å lage «rockeries» av den lokale hullete sandsteinen og plante sukulenter. Veldig effektfullt.

DSC00063 
Og så var det noen sånne. Dessverre var ikke alle like godt ivaretatt, men de aller fleste var friske og så tillittsfulle mot fremmede som man kunne forvente.

Ved stedet vi bodde holdt to korthårede til – de ble «døpt» Smiska og Dustepus.
Smiska var vakker og dyktig til å tigge med sin sorte halvlange pels, mens Dustepus mer var i kategorien «livlig og ivrig, smidig og veltrent», men kanskje ikke mer lur enn «nødvendig» … Noe som stadig vekk gjorde at han kun fikk spise de restene Smiska forlot. 😀

Dette var altså min juleferie i bilder. Ikke så fælt akkurat, selv om temperaturen var lunefull som en april i Østfold og badetøy – selv på kun 200g – var bortkastet bagasjevekt med mindre man hadde frostvæske i blodomløpet.