Hagenytt

Mye er faktisk unnagjort. Jeg har fått rusket over alle blomsterbed og samlet all kvist. Jeg fikk ryddet litt i rådyrskogen og fikk årets første flått (i grønnsakshagen). Jeg har fått sådd masse av utesådden og litt gresskar og paprika på innsiden.  Og ikke minst – jeg har fått flyttet ut i drivhuset. Så nå får hippeastrumsamligen mer lys.

Jeg pleier å flytte ut i drivhuset sånn ca 1. april og jeg holder ruta i år også. Nytt av året er to bukker, så nå har jeg arbeidsbord fram til at de 20(!!!) tomatplantene skal ha plass. Det ER mulig at noen av dem må stå ute – eller må få fosterhjem …

Ellers er det en sann glede i hagen nå på våren (selv om “overgartneren” har skrudd av varmen for tidlig). I år har vi utrolig mye fugler i hagen. Antakelig fordi vi har fortsatt å fylle opp peanøttmaterene utover våren. Blåmeisa drikker fra pottene i bøttedammen. Svarttrosten gjør sitt beste for å dra opp alt i bedene og rødstrupen lar katta få slite. Frøken Fres har etter hvert lært at jakt i rugosahekken er en krevende affære med lang pels… Hun ender opp med å bli den som sitter fast om hun ikke passer seg.

Har gjort:
Rusket rundt i ALLE bedene. Er faktisk ferdig med våronna. Å ta mye av de grove stilkene om høsten var en sann suksess. Andre får kose seg med dekorative frøstander… Jeg koser meg med lettvindt våronn. Winking smile
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene. Den ene dioden med ødelagt kuppel er akkurat lang nok til å lyse i jen “japanske” telyslampa.
Montert vindusåpnere i drivhuset. (Husk – alt går så mye lettere med litt symaskinolje…!)
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Beskjært noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Direktesådd masse spennende i kjøkkenhagen.

Gjenstår:
Beskjære de to siste av de fem bærbuskene.
Beskjære noe rugosa som henger innover plena.
Plante ut dahliaene (er p.t. for kaldt) 
Så mer i kjøkkenhagen
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.
Stelle pent med rabarbraen (som nesten har dødd).

Sånytt:
Plutselig spratt det opp 20 småplanter i den ene potta med nye tomatfrø… så jeg håper at disse er gode! Et par av de gamle, gode viser også tegn til at et og annet frø spirer, så da er antakelig tomathøsten sikret og vel så det.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.

Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm Winking smile. Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Confused smile Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” … Winking smile

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Årets dahlia i “boks”

… og jeg er støl i kroppens største muskel. Winking smile

Det ble 2,5 gulrotkasser med knoller i år. Mindre enn i fjor da kald sno i kjellerdørsprekken tok knekken på en del. Heldigvis ser det ut som at en del navnesorter har overlevd. Dessverre ikke kaktusene, av en eller annen grunn. Jeg klarer visst ikke å få knollene store nok på dem til å overleve overvintringsforholdene jeg kan tilby. (Og så har mange av dem irriterende svak nakke.) Men den flotte, digre og GULE semikaktusen har iallfall overlevd. Og den har rak rygg.

Sesongen i år var forresten begredelig med hensyn på dahlia-blomstringen. Jeg fikk dem tidlig i jorda, men da fikk vi en kald periode som førte til sein utvlikling. Og da de skulle begynne å blomstre så ble sommeren rimelig kald og våt. Så det store floret uteble nå fram til høsten… og her kom dessverre frosten rimelig tidlig. Selv om jeg ikke måtte ta dem opp før nå så ble de stygge. Men sånn er det med hage – det er alltid håp om bedre lykke neste år.

I vinter skal jeg forresten forsøke noe nytt. Jeg eksperimenterer både med avspyling (tidligere har jeg bare ristet av mest mulig jord og latt marken dø) og kutterspon i kassene (tidligere ingenting). Blir spennende. Uansett så er Nitrox og Miso lykkelige over at de nå har et stort kattetoa tilgjengelig vare 5m utenfor verandadøra. Ikke noe behov for å gå på langtur lenger.

Apropos dø… så fant jeg ett lik, en dødsdømt og en heldig stakkar i kjellertrappa da jeg skulle ned med dahliakassene. Liket var en skogmus som Nitrox nok har lagt der. Trappa er tydeligvis et fint sted å leke med de fangede siden det er tak over og vanskelig for dem å unnslippe opp trappa … Den dødsdømte var en liten frosk. For dem er trappa en enveiskøring ned til endestasjonen. (Å fryse eller tørke ihjæl i bunnen.) Den heldige stakkaren var også en frosk, men i mye bedre forfatning, så han ble løftet forsiktig ut på en planteskje.

Vel – ellers besto hagedagen av å rydde litt. I dag ville det si å kvitte meg med en del frostskadde hostablader og grave opp litt forvillet jordskokk fram til at det ble mørkt.

Det blir dårlig med georginer i år

Knollene jeg tok opp (etter å ha tømt kjellertrappa for både lauv og spissmus – kattene har visst trofésamlingen der) var et sørgelig syn. Det meste var innskrumpet og en god del også loddent og mykt. Vi reiste bort rett etter å ha fått dem i kjelleren og den ytterdøra de var lagret ved er ikke trekk- eller frostfri ved –20 på yttersiden. Forrige vinter var vi hjemme da det ble kaldt og jeg tapet døra McGyverstyle… men ingen hadde forestilt seg at det skulle bli så kaldt så fort som det ble denne vinteren da vi var borte. Så jeg får huske å montere trekklist rundt den døra før vinteren. Jeg håper da at noen av knollene kommer seg – det var da noen få med skudd.

Uansett ble de plantet i dag, med god hjelp av Nitrox. Etter at jeg hadde gravd hull og lagt knollene ned i hullene fant han nemlig det største hullet, plantet rompa godt og gjødselvannet før han gravde igjen… Den slasken. 😆 Frøken Fres tar også sin oppgave alvorlig. Hun har trosset både netting og plankestubber for å sørge for at de nyplantede pionene skal få gjødsel… *sukk* Det er 3 hus her… med et jorde i forkant og småskog rundt… men i blomsterbedene skal kattene gå. Jaja… det får man vel tåle når man har dem.

Vinterens herjeinger blir bare styggere og styggere. Den har tatt 2-3 rhododendron også. Sad smile Og lavendelen. Bare så rart at irisene har tålt den bra. Jaja. Plantasjen blir vel fornøyd, om ikke annet. Ellers rakk jeg ikke så mye mer i dag – bare å sette igang bøttedammen og få ut vannlilja. Slik at jeg kan ha litt sildring som akompanement til støyen fra e6. Uansett var været fint, jeg ble brunere og kompostkassen litt tommere – i dag også. Måtte det fortsette sånn. Winking smile

Fugleinvasjon

Det har silregnet i dag, så det var vanskelig å få til et brukbart bilde… Men jeg kan iallfall si at jeg iallfall har hatt kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, jernspurv, pilfink, bokfink, grønn- og gråsisik, måltrost, grønnfink samt grå og svart trost innom i dag. Jeg tror også jeg har sett rosenfink. (Må få kjøpt en skikkelig fuglebok.) Mangler vel bare grønn og grå stær snart…

Hvor mange fugler spotter du?

DSC_4301

Ja, og Miso tror at verandadøra er svingdør (ut å jage fugler/inn å tørke opp)… mens Nitrox vet at det er de fuglene man fanger som teller – og prioriterer å få skjønnhetssøvnen varmt og tørt.

Da har våren (endelig!) ankommet Østlandet

DSC_4266

Varmt og godt er det også i solveggen. Og jeg klapper meg selv på skulderen for vellykket, og riktig tanke under flyttingen av krokus i fjor. De ble nemlig flyttet dit hvor de kan beskues fra vinduet. DSC_4270Winking smile

Blåveisen og rosaveisen har også kommet opp. (Gjennom en mengde lauv.)

Og godt er det med noen lyspunkter, for jeg er hjemme med magesjau og synes synd på meg selv.

I forrige uke fikk jeg endelig flyttet ut plantene fra kjelleren til drivhuset, montert lukeåpnere, fikset vann og varme. Det ble seint i år, men jeg har vært sein med sådden også – og noen har vært seine med våren. Tomatene setter nok avling likevel.

DSC_4264Til sist et bilde av de to linselusene mine. De følger trofast med og gleder seg veldig over vårvarmen på terrassen. (Vennligst se bort fra potta med dau salvie i bakgrunnen. Den likte ikke vinteren.)

Miso har allerede skremt vettet av en neslesommerfugl. Dette er nemlig favorittjaktplassen for tiden – rett ved krokustuene.

En potteskjuler til overs, eller var det en puff?

puff1Da jeg bygde kattestativet måtte jeg bytte potteskjuler til vindusbladet. Den sorte, firkanta glassfiberpotteskjuleren tok for stor plass og hadde dessuten blitt inkontinent. (Eller hadde vel egentlig alltid vært det på grunn av dårlig glassfiberstøping. )

Etter å ha funnet en ikke altfor dyr rund potteskjuler til vindusbladet hadde jeg en mørk 38x38x38 glassfiberkube til overs. Og en gyngestol uten noe sted å legge føttene.

Så da jeg hadde kikket vekselvis på potteskjuleren og gyngestolen en stund og tenkt fant jeg ut at den kunne bli en glimrende puff/skammel/nødsitteplass ved stuebordet.

Jeg hadde også en liten rest av samme stoff som jeg trakk opp spisestuestolene i (og som “tilfeldigvis” har omtrent samme koksgrå farge som sofaene), noe møbelvatt og skumgummi. Damen Som Aldri Kaster Noe hadde også filtknotter, andre stoffrester, symaskin, rasp, stiftemaskin, limpistol, trelister og en passende sponplate.

puff2 puff3
Filtputer må til. Puffen er ganske tung og blir nok skjøvet, ikke bært under flytting. Lokket ble saget med stikksag. Rett nok. Lister skrudd på slik at det skal ligge rolig og kanter og hjørner lett raspet for å skåne stoffet.
puff4 puff5
Jeg gikk for to lag skumgummi siden resten jeg hadde var veldig tynn. Og for liten til å dekke to ganger uten litt lapping. Jeg limte bitene i det nederste laget for å være sikker på at de skulle ligge stødig. Lag nr to klippet jeg litt større for å brette over kantene på plata.
puff6Byggherren inspiserer at møbelvatten er passe stor. Den skal være stor nok til å gå rundt kantene av lokket. Og må være noe mindre enn trekket.
 
Miso synes potteskjuleren kan være akkurat passe til en katt. Jeg tenker heller å oppbevare puter og pledd oppi den når den er ferdig.
 

 

puff7 puff8
Siden stoffet også var for lite til å bruke helt sydde jeg det sammen av 4 mindre ruter. Stoffet er stort nok til å brettes over kanten og brettes inn før stifting slik at sårkanten skjules – selv om jeg har sikksakket over. Stoffet brettet inn og stiftet bortsett fra hjørnene. Siden stoffet består av fire ruter var jeg nøye med å sentrere sømmene. Før innbrett av hjørnene klippet jeg bort overskytenede vatt inne i “ørene” og likeledes tvers over øret slik at det blir mindre stoff å håndtere i hjørnene.
puff9 puff10
For sydd. (Beklager at det er sørgelig uskarpt.) Det ble bunn og to sider av en rest sort stoff, de to andre sidene av en grønn rest. Det grønne stoffet er en dårligere kvalitet, men siden det ikke blir noe slitasje å snakke om i en puff for å oppbevare pledd og puter i så er det greit. Stoffet festet jeg på innsiden av overhenget i potteskjuleren ved hjelp av limpistolen. Ikke vakkert, men ok. Alt ferdig. Den som ev. ønsker å se nærmere på innbrettene av ørene kan se det ganske bra på dette bildet.

Og til slutt “in action”. Jeg er godt fornøyd og kan forsikre om at det går an å tilbringe en time på den om nødvendig, eller aller helst en time i gyngestolen med beina parkert på den. Og det aller beste er at prosjektet kun involverte diverse rester – ikke et eneste nykjøp. puff11