Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm Winking smile. Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Confused smile Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” … Winking smile

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Årets dahlia i “boks”

… og jeg er støl i kroppens største muskel. Winking smile

Det ble 2,5 gulrotkasser med knoller i år. Mindre enn i fjor da kald sno i kjellerdørsprekken tok knekken på en del. Heldigvis ser det ut som at en del navnesorter har overlevd. Dessverre ikke kaktusene, av en eller annen grunn. Jeg klarer visst ikke å få knollene store nok på dem til å overleve overvintringsforholdene jeg kan tilby. (Og så har mange av dem irriterende svak nakke.) Men den flotte, digre og GULE semikaktusen har iallfall overlevd. Og den har rak rygg.

Sesongen i år var forresten begredelig med hensyn på dahlia-blomstringen. Jeg fikk dem tidlig i jorda, men da fikk vi en kald periode som førte til sein utvlikling. Og da de skulle begynne å blomstre så ble sommeren rimelig kald og våt. Så det store floret uteble nå fram til høsten… og her kom dessverre frosten rimelig tidlig. Selv om jeg ikke måtte ta dem opp før nå så ble de stygge. Men sånn er det med hage – det er alltid håp om bedre lykke neste år.

I vinter skal jeg forresten forsøke noe nytt. Jeg eksperimenterer både med avspyling (tidligere har jeg bare ristet av mest mulig jord og latt marken dø) og kutterspon i kassene (tidligere ingenting). Blir spennende. Uansett så er Nitrox og Miso lykkelige over at de nå har et stort kattetoa tilgjengelig vare 5m utenfor verandadøra. Ikke noe behov for å gå på langtur lenger.

Apropos dø… så fant jeg ett lik, en dødsdømt og en heldig stakkar i kjellertrappa da jeg skulle ned med dahliakassene. Liket var en skogmus som Nitrox nok har lagt der. Trappa er tydeligvis et fint sted å leke med de fangede siden det er tak over og vanskelig for dem å unnslippe opp trappa … Den dødsdømte var en liten frosk. For dem er trappa en enveiskøring ned til endestasjonen. (Å fryse eller tørke ihjæl i bunnen.) Den heldige stakkaren var også en frosk, men i mye bedre forfatning, så han ble løftet forsiktig ut på en planteskje.

Vel – ellers besto hagedagen av å rydde litt. I dag ville det si å kvitte meg med en del frostskadde hostablader og grave opp litt forvillet jordskokk fram til at det ble mørkt.

Det blir dårlig med georginer i år

Knollene jeg tok opp (etter å ha tømt kjellertrappa for både lauv og spissmus – kattene har visst trofésamlingen der) var et sørgelig syn. Det meste var innskrumpet og en god del også loddent og mykt. Vi reiste bort rett etter å ha fått dem i kjelleren og den ytterdøra de var lagret ved er ikke trekk- eller frostfri ved –20 på yttersiden. Forrige vinter var vi hjemme da det ble kaldt og jeg tapet døra McGyverstyle… men ingen hadde forestilt seg at det skulle bli så kaldt så fort som det ble denne vinteren da vi var borte. Så jeg får huske å montere trekklist rundt den døra før vinteren. Jeg håper da at noen av knollene kommer seg – det var da noen få med skudd.

Uansett ble de plantet i dag, med god hjelp av Nitrox. Etter at jeg hadde gravd hull og lagt knollene ned i hullene fant han nemlig det største hullet, plantet rompa godt og gjødselvannet før han gravde igjen… Den slasken. 😆 Frøken Fres tar også sin oppgave alvorlig. Hun har trosset både netting og plankestubber for å sørge for at de nyplantede pionene skal få gjødsel… *sukk* Det er 3 hus her… med et jorde i forkant og småskog rundt… men i blomsterbedene skal kattene gå. Jaja… det får man vel tåle når man har dem.

Vinterens herjeinger blir bare styggere og styggere. Den har tatt 2-3 rhododendron også. Sad smile Og lavendelen. Bare så rart at irisene har tålt den bra. Jaja. Plantasjen blir vel fornøyd, om ikke annet. Ellers rakk jeg ikke så mye mer i dag – bare å sette igang bøttedammen og få ut vannlilja. Slik at jeg kan ha litt sildring som akompanement til støyen fra e6. Uansett var været fint, jeg ble brunere og kompostkassen litt tommere – i dag også. Måtte det fortsette sånn. Winking smile

Fugleinvasjon

Det har silregnet i dag, så det var vanskelig å få til et brukbart bilde… Men jeg kan iallfall si at jeg iallfall har hatt kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, jernspurv, pilfink, bokfink, grønn- og gråsisik, måltrost, grønnfink samt grå og svart trost innom i dag. Jeg tror også jeg har sett rosenfink. (Må få kjøpt en skikkelig fuglebok.) Mangler vel bare grønn og grå stær snart…

Hvor mange fugler spotter du?

DSC_4301

Ja, og Miso tror at verandadøra er svingdør (ut å jage fugler/inn å tørke opp)… mens Nitrox vet at det er de fuglene man fanger som teller – og prioriterer å få skjønnhetssøvnen varmt og tørt.

Da har våren (endelig!) ankommet Østlandet

DSC_4266

Varmt og godt er det også i solveggen. Og jeg klapper meg selv på skulderen for vellykket, og riktig tanke under flyttingen av krokus i fjor. De ble nemlig flyttet dit hvor de kan beskues fra vinduet. DSC_4270Winking smile

Blåveisen og rosaveisen har også kommet opp. (Gjennom en mengde lauv.)

Og godt er det med noen lyspunkter, for jeg er hjemme med magesjau og synes synd på meg selv.

I forrige uke fikk jeg endelig flyttet ut plantene fra kjelleren til drivhuset, montert lukeåpnere, fikset vann og varme. Det ble seint i år, men jeg har vært sein med sådden også – og noen har vært seine med våren. Tomatene setter nok avling likevel.

DSC_4264Til sist et bilde av de to linselusene mine. De følger trofast med og gleder seg veldig over vårvarmen på terrassen. (Vennligst se bort fra potta med dau salvie i bakgrunnen. Den likte ikke vinteren.)

Miso har allerede skremt vettet av en neslesommerfugl. Dette er nemlig favorittjaktplassen for tiden – rett ved krokustuene.

Deluxe kattekloretre (“Katta Klore”) ENDELIG ferdig

Jeg startet på seinsommeren i fjor med et falleferdig kjøpt klorestativ som Nitrox (tungvekteren på 6 kg) veltet og Frøken Fres okkuperte. Det førte til en vag idé, mye surfing og selvtekt på naboens selje (under telefonlinja så de hadde ikke blitt gamle uansett, altså)kattestativ_hjul. Winking smile

Selja ble barket og møtte så tre billige hylleknekter, en matte fra europris, fire sillikonhjul (to med brems) og en bit heltre kjøkkenbenkeplate fra siste oppussing. (Her kastes ikke noe som kan gjenbrukes!) kattestativ_bunner

Til venstre her er plata trukket med matta og påskrudd hjul. Hjulene er vesentlig for å kunne flytte byggverket for vask og støvsuging. Brems er nødvendig slik at kattestativet står stødig når 9-10 kilo herjer rundt oppi det. (Nitrox(6kg) + Miso/aka Frøken Fres(3kg))

Til høyre er nærbilde av de tre hylleknektene som danner sokkelen for hver stolpe. Jeg skrudde dem med ca 120 grader mellom hver (et bein i hvert hjørne) før jeg surret stammene med sisaltau slik som det er på andre klorestativ. Så skrudde jeg treet fast til plata gjennom matta og dekket med matterester og kantet med mer tau. Jeg har brukt smeltelim i kilovis. kattestativ_liggeplasser

Gjenta med ett tre til.

Her er køyene. Den nederste køya er en hengekøye formet som en 6-kant. I annenhver kant er det tredd inn kobberrør (ja, jeg hadde noe gammel vannledning liggende også Open-mouthed smile ) slik at stoffet spennes ut. Gjennom vannledningene tredde jeg tau som jeg så brukte for å henge opp “køya”.

De to øverste køyene er laget av sånn rund, blå tønne i plastikk. Jeg delte den med stikksag og tok bort bunnen og toppen. kattestativ_stolmenSå brukte jeg mer matte og liimpistol og kledde dem innvendig og utvendig. Kantet med mer sisaltau for å få en pen avslutning.

For å få det hele til å stå stødig tok jeg en handletur til Ikea og kjøpte “stolmen stolpe”. Den skrus fast i en ende, forlenges opp og vris i spenn. Siden den var beregnet å stå motsatt vei i forhold til hva jeg ønsket ble det en del hodebry for å få byttet om, men jeg fikk det til.kattestativ_planter Stolmen kan også fungere mot skråtak – en nødvendighet hos oss.

Krokene til stolmen brukte jeg for å henge opp køyene sikkert. Jeg laget en spalte i enden av hver av køyene og tredde kroken gjennom (se bildet over). Etter å ha hengt opp køyene i ønsket høyde og boltet dem fast til greinene surret jeg omtrent hele stativet med sisal. kattestativ_miso

Til sist plasserte jeg vindusbladet slik at også det henger i stativet og potta står på sokkelen. Da er hele sulamitten mobil og jeg slipper at vindusbladet velter ut over hele golvet flere ganger … Kattene har også fått et eksemplar av favorittplanten; elefantfot, til å tygge på. 

Her er Frøken Fres på prøveligging. Det tok noen dager til før Nitrox turde stole på at stativet faktisk sto rolig selv når han skulle klatre opp. Men nå bruker de det begge to. Nitrox foretrekker den laveste buekøya, mens Miso helst inntar 3. etasje.

De dagene de roter i sorteringen er det ikke fredelig fordi Miso er en ertekrok av de store og liker å stå på bakbeina i køya i 2. etasje og trege Nitrox når han forsøker å sove i 3. etasje.

Materialliste:kattestativ1
    2 seljer, eller andre trær med bra forgreining
    golvmatte i sisal eller liknende
    4 sillikonhjul, minst 2 med brems
    6 metallknekter (3 pr trestamme)
    heltreplate
    sisaltau (6mm, 8mm og hyssing til små greintupper)
    kjemikalietønne el. i plast
    smeltelim (og ev. trelim til sisalen om man orker)
    tøy til hengekøya
    vannrør (kobberrør el. til hengekøya)
    stolmen stolpe
    stolmen opphengsbeslag
    2 stolmen kroker
    diverse festemidler: noen gjennomgående bolter til kurvene og u-kramper til feste av sisaltauet, skruer til knektene og til stolpen

Kjekt å ha:
    stikksag
    limpistol
    stiftepistol
    bormaskin
    symaskin
    småverktøy: håndsag, hammer, skrutrekker, saks, tang, tvinger, baufil etc.

Glimt fra et katteliv

Jeg har jo ikke formelt presentert husets kattebefolkning. Husets Herre og undertegnede deler altså enebolig med to katter. Det er Nitrox «gamlingen» på snart tre år og Miso – aka «Frøken Fres» på drøyt ett. Begge disse er Maine Coon-blandinger med ukjent far, er sorte med bittelitt hvitt og langhårede. Der slutter likhetene også.

Nitrox kommer fra Løten. Han har arvet rasens størrelse, men han er en skipskatt med «polvotter» på forbeina og har rundere ører og ikke så markant kjeveparti som det som er rasetypisk. Vintermatchvekt er 6-6,5 kg.

Han er stort sett rolig og snill mot oss og har en forkjærlighet for seifilet. Han er ikke særlig glad i kulde og biter oss gjerne når vi bærer ham ut i minusgrader. Men han liker å være med å gå tur sålenge vi ikke går for langt.

Om han kjeder seg kan han finne på tull – som da han (bakholds-)angrep beina til naboen. Naboen skulle gi ham mat, men Nitrox ville ha selskap.

Frøken Fres kom til oss fra Porsgrunn. Hun er lita for rasen – og vil alltid være ekstra lita sett sammen med Nitrox. Til gjengjeld har hun Maine-Coon-kjeve og ditto ører. Heldigvis er hun ikke skipskatt, for denne damen har temperament og vet å bruke alle sine skarpe klør.

Hun er en ivrig, men lite vellykket jeger. Hennes oppfatning av jakt er å løpe ut og sette seg under fuglebrettet «midt i glaninga» med åpen kjeft.Dersom hun fanger fugl med den metoden der så er det fordi fuglene ler sånn av henne at de ramler av pinnen.

Disse to går ganske bra sammen. Til å begynne med trodde Nitrox at han hadde fått en selvgående leke … men det var helt til at Frøken Fres fant ut to ting:
1) Han spiser meg ikke
2) Jeg har klør

Så nå skjer det rett som det er at vi ser Nitrox i fullt firsprang med Miso i hælene …

Frøken Fres er en standhaftig personlighet. At hun vet at soverom og bad er off-limits forhindrer henne ikke fra å forsøke å komme inn hver gang en dør står åpen … eller å forsøke å klemme seg gjennom luftesprekken under badedøra. Og hver gang hun blir dyttet ut, snur hun bare … og forsøker igjen.

Eller som i går – da jeg skulle bytte sengetøy:
Frøken Fres sniker seg inn døra og under senga. Bad move siden jeg endesnudde madrassene. Jeg tok tak gjennom sengetælet og skysset henne mot døra … hvor hun oppdager den åpne baderomsdøra.

Selvfølgelig svinger hun inn der og gjemmer seg under vasken. Vel vitende om at hun ikke skal være der heller. Greit nok, men ikke så lurt når man er livredd Den ELEKTRISKE TANNBØRSTEN.

… så hun spurter ut i gangen og gjemmer seg under bordet der og da jeg sa «BRRRRRT» i elektrisk tannbørstefrekvens satte hun avgårde for å heller maltraktere en stakkars plysjball så stuffingen tyter.

Frøken Fres liker heller ikke …
K A M M E N. Hun kan til nød tolerere børsten, men når hun blir kammet blir hun sur, muggen og tar fram klørne. Dessverre har hun en pels som krever stell og klør hjelper lite når man er 3 kg og kan tvangsholdes i perioder – og jeg kan bruke skinnhansker.

Så hva gjør Frøken Fres når det uutholdetlige motstrebende har blitt utholdt? Joda… hun hevner seg med å stalke og angripe Nitrox. Først forfølger hun ham fra ynglingsplass til ynglingsplass… og så kommer klørne. Og så er hun like kjælen som en kråkebolle i lang tid etterpå. 😆