Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm Winking smile. Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Confused smile Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” … Winking smile

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Årets dahlia i “boks”

… og jeg er støl i kroppens største muskel. Winking smile

Det ble 2,5 gulrotkasser med knoller i år. Mindre enn i fjor da kald sno i kjellerdørsprekken tok knekken på en del. Heldigvis ser det ut som at en del navnesorter har overlevd. Dessverre ikke kaktusene, av en eller annen grunn. Jeg klarer visst ikke å få knollene store nok på dem til å overleve overvintringsforholdene jeg kan tilby. (Og så har mange av dem irriterende svak nakke.) Men den flotte, digre og GULE semikaktusen har iallfall overlevd. Og den har rak rygg.

Sesongen i år var forresten begredelig med hensyn på dahlia-blomstringen. Jeg fikk dem tidlig i jorda, men da fikk vi en kald periode som førte til sein utvlikling. Og da de skulle begynne å blomstre så ble sommeren rimelig kald og våt. Så det store floret uteble nå fram til høsten… og her kom dessverre frosten rimelig tidlig. Selv om jeg ikke måtte ta dem opp før nå så ble de stygge. Men sånn er det med hage – det er alltid håp om bedre lykke neste år.

I vinter skal jeg forresten forsøke noe nytt. Jeg eksperimenterer både med avspyling (tidligere har jeg bare ristet av mest mulig jord og latt marken dø) og kutterspon i kassene (tidligere ingenting). Blir spennende. Uansett så er Nitrox og Miso lykkelige over at de nå har et stort kattetoa tilgjengelig vare 5m utenfor verandadøra. Ikke noe behov for å gå på langtur lenger.

Apropos dø… så fant jeg ett lik, en dødsdømt og en heldig stakkar i kjellertrappa da jeg skulle ned med dahliakassene. Liket var en skogmus som Nitrox nok har lagt der. Trappa er tydeligvis et fint sted å leke med de fangede siden det er tak over og vanskelig for dem å unnslippe opp trappa … Den dødsdømte var en liten frosk. For dem er trappa en enveiskøring ned til endestasjonen. (Å fryse eller tørke ihjæl i bunnen.) Den heldige stakkaren var også en frosk, men i mye bedre forfatning, så han ble løftet forsiktig ut på en planteskje.

Vel – ellers besto hagedagen av å rydde litt. I dag ville det si å kvitte meg med en del frostskadde hostablader og grave opp litt forvillet jordskokk fram til at det ble mørkt.

Det blir dårlig med georginer i år

Knollene jeg tok opp (etter å ha tømt kjellertrappa for både lauv og spissmus – kattene har visst trofésamlingen der) var et sørgelig syn. Det meste var innskrumpet og en god del også loddent og mykt. Vi reiste bort rett etter å ha fått dem i kjelleren og den ytterdøra de var lagret ved er ikke trekk- eller frostfri ved –20 på yttersiden. Forrige vinter var vi hjemme da det ble kaldt og jeg tapet døra McGyverstyle… men ingen hadde forestilt seg at det skulle bli så kaldt så fort som det ble denne vinteren da vi var borte. Så jeg får huske å montere trekklist rundt den døra før vinteren. Jeg håper da at noen av knollene kommer seg – det var da noen få med skudd.

Uansett ble de plantet i dag, med god hjelp av Nitrox. Etter at jeg hadde gravd hull og lagt knollene ned i hullene fant han nemlig det største hullet, plantet rompa godt og gjødselvannet før han gravde igjen… Den slasken. 😆 Frøken Fres tar også sin oppgave alvorlig. Hun har trosset både netting og plankestubber for å sørge for at de nyplantede pionene skal få gjødsel… *sukk* Det er 3 hus her… med et jorde i forkant og småskog rundt… men i blomsterbedene skal kattene gå. Jaja… det får man vel tåle når man har dem.

Vinterens herjeinger blir bare styggere og styggere. Den har tatt 2-3 rhododendron også. Sad smile Og lavendelen. Bare så rart at irisene har tålt den bra. Jaja. Plantasjen blir vel fornøyd, om ikke annet. Ellers rakk jeg ikke så mye mer i dag – bare å sette igang bøttedammen og få ut vannlilja. Slik at jeg kan ha litt sildring som akompanement til støyen fra e6. Uansett var været fint, jeg ble brunere og kompostkassen litt tommere – i dag også. Måtte det fortsette sånn. Winking smile

Fugleinvasjon

Det har silregnet i dag, så det var vanskelig å få til et brukbart bilde… Men jeg kan iallfall si at jeg iallfall har hatt kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, jernspurv, pilfink, bokfink, grønn- og gråsisik, måltrost, grønnfink samt grå og svart trost innom i dag. Jeg tror også jeg har sett rosenfink. (Må få kjøpt en skikkelig fuglebok.) Mangler vel bare grønn og grå stær snart…

Hvor mange fugler spotter du?

DSC_4301

Ja, og Miso tror at verandadøra er svingdør (ut å jage fugler/inn å tørke opp)… mens Nitrox vet at det er de fuglene man fanger som teller – og prioriterer å få skjønnhetssøvnen varmt og tørt.

Da har våren (endelig!) ankommet Østlandet

DSC_4266

Varmt og godt er det også i solveggen. Og jeg klapper meg selv på skulderen for vellykket, og riktig tanke under flyttingen av krokus i fjor. De ble nemlig flyttet dit hvor de kan beskues fra vinduet. DSC_4270Winking smile

Blåveisen og rosaveisen har også kommet opp. (Gjennom en mengde lauv.)

Og godt er det med noen lyspunkter, for jeg er hjemme med magesjau og synes synd på meg selv.

I forrige uke fikk jeg endelig flyttet ut plantene fra kjelleren til drivhuset, montert lukeåpnere, fikset vann og varme. Det ble seint i år, men jeg har vært sein med sådden også – og noen har vært seine med våren. Tomatene setter nok avling likevel.

DSC_4264Til sist et bilde av de to linselusene mine. De følger trofast med og gleder seg veldig over vårvarmen på terrassen. (Vennligst se bort fra potta med dau salvie i bakgrunnen. Den likte ikke vinteren.)

Miso har allerede skremt vettet av en neslesommerfugl. Dette er nemlig favorittjaktplassen for tiden – rett ved krokustuene.

Deluxe kattekloretre (“Katta Klore”) ENDELIG ferdig

Jeg startet på seinsommeren i fjor med et falleferdig kjøpt klorestativ som Nitrox (tungvekteren på 6 kg) veltet og Frøken Fres okkuperte. Det førte til en vag idé, mye surfing og selvtekt på naboens selje (under telefonlinja så de hadde ikke blitt gamle uansett, altså)kattestativ_hjul. Winking smile

Selja ble barket og møtte så tre billige hylleknekter, en matte fra europris, fire sillikonhjul (to med brems) og en bit heltre kjøkkenbenkeplate fra siste oppussing. (Her kastes ikke noe som kan gjenbrukes!) kattestativ_bunner

Til venstre her er plata trukket med matta og påskrudd hjul. Hjulene er vesentlig for å kunne flytte byggverket for vask og støvsuging. Brems er nødvendig slik at kattestativet står stødig når 9-10 kilo herjer rundt oppi det. (Nitrox(6kg) + Miso/aka Frøken Fres(3kg))

Til høyre er nærbilde av de tre hylleknektene som danner sokkelen for hver stolpe. Jeg skrudde dem med ca 120 grader mellom hver (et bein i hvert hjørne) før jeg surret stammene med sisaltau slik som det er på andre klorestativ. Så skrudde jeg treet fast til plata gjennom matta og dekket med matterester og kantet med mer tau. Jeg har brukt smeltelim i kilovis. kattestativ_liggeplasser

Gjenta med ett tre til.

Her er køyene. Den nederste køya er en hengekøye formet som en 6-kant. I annenhver kant er det tredd inn kobberrør (ja, jeg hadde noe gammel vannledning liggende også Open-mouthed smile ) slik at stoffet spennes ut. Gjennom vannledningene tredde jeg tau som jeg så brukte for å henge opp “køya”.

De to øverste køyene er laget av sånn rund, blå tønne i plastikk. Jeg delte den med stikksag og tok bort bunnen og toppen. kattestativ_stolmenSå brukte jeg mer matte og liimpistol og kledde dem innvendig og utvendig. Kantet med mer sisaltau for å få en pen avslutning.

For å få det hele til å stå stødig tok jeg en handletur til Ikea og kjøpte “stolmen stolpe”. Den skrus fast i en ende, forlenges opp og vris i spenn. Siden den var beregnet å stå motsatt vei i forhold til hva jeg ønsket ble det en del hodebry for å få byttet om, men jeg fikk det til.kattestativ_planter Stolmen kan også fungere mot skråtak – en nødvendighet hos oss.

Krokene til stolmen brukte jeg for å henge opp køyene sikkert. Jeg laget en spalte i enden av hver av køyene og tredde kroken gjennom (se bildet over). Etter å ha hengt opp køyene i ønsket høyde og boltet dem fast til greinene surret jeg omtrent hele stativet med sisal. kattestativ_miso

Til sist plasserte jeg vindusbladet slik at også det henger i stativet og potta står på sokkelen. Da er hele sulamitten mobil og jeg slipper at vindusbladet velter ut over hele golvet flere ganger … Kattene har også fått et eksemplar av favorittplanten; elefantfot, til å tygge på. 

Her er Frøken Fres på prøveligging. Det tok noen dager til før Nitrox turde stole på at stativet faktisk sto rolig selv når han skulle klatre opp. Men nå bruker de det begge to. Nitrox foretrekker den laveste buekøya, mens Miso helst inntar 3. etasje.

De dagene de roter i sorteringen er det ikke fredelig fordi Miso er en ertekrok av de store og liker å stå på bakbeina i køya i 2. etasje og trege Nitrox når han forsøker å sove i 3. etasje.

Materialliste:kattestativ1
    2 seljer, eller andre trær med bra forgreining
    golvmatte i sisal eller liknende
    4 sillikonhjul, minst 2 med brems
    6 metallknekter (3 pr trestamme)
    heltreplate
    sisaltau (6mm, 8mm og hyssing til små greintupper)
    kjemikalietønne el. i plast
    smeltelim (og ev. trelim til sisalen om man orker)
    tøy til hengekøya
    vannrør (kobberrør el. til hengekøya)
    stolmen stolpe
    stolmen opphengsbeslag
    2 stolmen kroker
    diverse festemidler: noen gjennomgående bolter til kurvene og u-kramper til feste av sisaltauet, skruer til knektene og til stolpen

Kjekt å ha:
    stikksag
    limpistol
    stiftepistol
    bormaskin
    symaskin
    småverktøy: håndsag, hammer, skrutrekker, saks, tang, tvinger, baufil etc.

Glimt fra et katteliv

Jeg har jo ikke formelt presentert husets kattebefolkning. Husets Herre og undertegnede deler altså enebolig med to katter. Det er Nitrox «gamlingen» på snart tre år og Miso – aka «Frøken Fres» på drøyt ett. Begge disse er Maine Coon-blandinger med ukjent far, er sorte med bittelitt hvitt og langhårede. Der slutter likhetene også.

Nitrox kommer fra Løten. Han har arvet rasens størrelse, men han er en skipskatt med «polvotter» på forbeina og har rundere ører og ikke så markant kjeveparti som det som er rasetypisk. Vintermatchvekt er 6-6,5 kg.

Han er stort sett rolig og snill mot oss og har en forkjærlighet for seifilet. Han er ikke særlig glad i kulde og biter oss gjerne når vi bærer ham ut i minusgrader. Men han liker å være med å gå tur sålenge vi ikke går for langt.

Om han kjeder seg kan han finne på tull – som da han (bakholds-)angrep beina til naboen. Naboen skulle gi ham mat, men Nitrox ville ha selskap.

Frøken Fres kom til oss fra Porsgrunn. Hun er lita for rasen – og vil alltid være ekstra lita sett sammen med Nitrox. Til gjengjeld har hun Maine-Coon-kjeve og ditto ører. Heldigvis er hun ikke skipskatt, for denne damen har temperament og vet å bruke alle sine skarpe klør.

Hun er en ivrig, men lite vellykket jeger. Hennes oppfatning av jakt er å løpe ut og sette seg under fuglebrettet «midt i glaninga» med åpen kjeft.Dersom hun fanger fugl med den metoden der så er det fordi fuglene ler sånn av henne at de ramler av pinnen.

Disse to går ganske bra sammen. Til å begynne med trodde Nitrox at han hadde fått en selvgående leke … men det var helt til at Frøken Fres fant ut to ting:
1) Han spiser meg ikke
2) Jeg har klør

Så nå skjer det rett som det er at vi ser Nitrox i fullt firsprang med Miso i hælene …

Frøken Fres er en standhaftig personlighet. At hun vet at soverom og bad er off-limits forhindrer henne ikke fra å forsøke å komme inn hver gang en dør står åpen … eller å forsøke å klemme seg gjennom luftesprekken under badedøra. Og hver gang hun blir dyttet ut, snur hun bare … og forsøker igjen.

Eller som i går – da jeg skulle bytte sengetøy:
Frøken Fres sniker seg inn døra og under senga. Bad move siden jeg endesnudde madrassene. Jeg tok tak gjennom sengetælet og skysset henne mot døra … hvor hun oppdager den åpne baderomsdøra.

Selvfølgelig svinger hun inn der og gjemmer seg under vasken. Vel vitende om at hun ikke skal være der heller. Greit nok, men ikke så lurt når man er livredd Den ELEKTRISKE TANNBØRSTEN.

… så hun spurter ut i gangen og gjemmer seg under bordet der og da jeg sa «BRRRRRT» i elektrisk tannbørstefrekvens satte hun avgårde for å heller maltraktere en stakkars plysjball så stuffingen tyter.

Frøken Fres liker heller ikke …
K A M M E N. Hun kan til nød tolerere børsten, men når hun blir kammet blir hun sur, muggen og tar fram klørne. Dessverre har hun en pels som krever stell og klør hjelper lite når man er 3 kg og kan tvangsholdes i perioder – og jeg kan bruke skinnhansker.

Så hva gjør Frøken Fres når det uutholdetlige motstrebende har blitt utholdt? Joda… hun hevner seg med å stalke og angripe Nitrox. Først forfølger hun ham fra ynglingsplass til ynglingsplass… og så kommer klørne. Og så er hun like kjælen som en kråkebolle i lang tid etterpå. 😆

To close for comfort

Huff. I dag slapp vi med skrekken, men det kunne fort ha gått verre.

Jeg slapp ut Nitrox og Miso etter ønske kl 5:30 i natt. De har vært inne disse nettene hvor gradestokken har sunket under -10 grader. I morges var det kun Nitrox som kom inn kl 7. Jeg tenkte ikke mer over det da det var så kort tid siden de gikk ut – selv om man vanligvis kan være sikker på at de kommer inn da for å få en halvtime inne før vi drar på jobb.

Da vi kom hjem kl 17 etter en dag på jobben og en snartur innom en dagligvare var det fremdeles bare Nitrox som møtte opp. Jeg ble litt skeptisk og ropte på henne også ut verandadøra etter at vi hadde kommet inn. Der så jeg Miso ved husveggen.

Jeg ble lettet. Men hun så ikke ut til å ville inn. Hun pleier å være den som kommer løpende for å stoppe på trappa og se seg rundt til man holder på å gå ut av sitt skinn fordi hun er så treg … men ikke ille. Etter å ha snakket litt gikk vi ut for å se. Hun er verdens mest elendige jeger (som jakter på fugler ved å sitte åpenlyst under fuglebrettet og kurre) og vi trodde at hun ikke ville inn fordi hun endelig hadde fått tak i en mus.

Men da vi fikk tak i lommelykt og fikk sett … så hadde hun satt fast den fantastiske halen sin (tenk en stor strutsefjær på en relativt liten katt – en strutsefjær i tykk vinterpels) i rosekrattet av rugosa ‘Herny Hudson’  og husmorrosa. Disse rosene har begge mer pigger enn det er korn i en kornbinge (på høsten etter et godt kornår, ikke på våren etter et uår!).

Hun var temmelig kald og sinna. Jeg klippet rosekvistene av og tok henne inn for å få fjernet dem fra halen (under protester på fullt volum). (Den katta har temprament – og nekter å innse at hun kun er halvparten så tung og stor som Nitrox – og tar det igjen i rent sinne når det passer sånn. Kjælenavnet er Frøken Fres … )

Deretter bar det rett i matskåla, med (innimellom) hysterisk vifting av halen for å forsikre seg om at den virkelig fremdeles var løs. Og mer kjefting ble det da vi holdt henne fast for å kamme ut restene av rosebedet.

Nå har hun heldigvis roet seg og sover i et pledd – etter å ha ligget en stund i sofaen, irritert, og bare sett på Nitrox med et tydelig uttrykk av «Bare kom litt nærmere sånn at jeg kan få en anledning til å la det dårlige humøret gå utover deg!» (Stakkars Nitrox ble urolig av kjeftamentet hennes under behandlingen og forsøkte seg på tilnærming og bekymrede «Urritj? Mirruit?» uten andre resultat enn en truende labb og et klapp over ørene.

Nå sitter hun og spiser og drikker for 3. gang på 3 timer.

Huff. Hun kunne ha frosset ihjæl der … (Hun gjorde selvfølgelig ikke dette stuntet engang alle de dagene med en bedre temperatur.) Jaja – det gikk bra. Jeg håper bare hun har vett til å passe seg nå.

Candida- og intoleransestatus + litt katt

Her går det framover. Jeg er opptatt med planlegging av nytt kattestativ (tilpasset stor katt på 6 kg i motsetning til «gyngestativet» som nå okkuperes av Frøken Fres på nette 3 kg). Det blir neppe så fjongt som dette luksuskattestativet som ser ut som det har vokst i Hobbitland, men forhåpentligvis bra. I går fikk jeg skrudd hjul under bunnplata og kledd den med sisalmatte.

Det andre jeg er opptatt med er dietten. Det er tidkrevende å spise middag 3 ganger om dagen. Og det tar tid å lære nye vaner (sørg for å ha stekt kjøtt i kjøleskapet sammen med stekt potet eller ris som kan varmes opp til neste måltid).

Men jeg kan bekrefte at det hjelper. Både som planlagt (fastere og mer normal mage) og på andre, helt uventede måter. Om dere er interessert så spiser jeg en candidahemmende diett (sånn grovt sett denne – bare at jeg har «lov til» inntil 250g frisk frukt daglig), samt tilpasset for mulige matintoleranser. (Som medfører at en rekke spesifikke matvarer temporært er «off». De mest vanskelige er egg, melkvarer og alt gluteninneholdende mel.)

«Bivirkninger»:
– Finere hud enn jeg har hatt siden pre-pubertet. Ikke bare har kvisene forsvunnet, men hudormene rømmer også (det synkende skipe? 😉 ). Ikke at jeg har vært vesentlig plaget, men nå har jeg tilnærmet filmstjernehud på nesa. Og jeg har ikke startet noe annet hudpleieregime enn før (vann om morgenen, vann om kvelden) heller.
– Ekstremt jevnt blodsukker. Spiser 2-3 måltider om dagen og 2 måltidserstattere/leverrens/detox. Det er proteinpulver på rismel og den første porsjonen tar jeg sammen med frokosten og den andre som «kveldsmat» – totalt 4 måltid. Ingen sultfølelse og påfølgende irritasjon om jeg ikke går i timevis over. Bare litt stramming over nesa når det er på tide å spise.
– Litt bedre plass i klærne. Men det er alltid sånn at det ene låret slipper vekt før det andre og jeg hater perioden hvor det høyre bukselåret er lettere rommelig og det venstre «sitter».
– Bedre råd. Når man kun kan kjøpe uforedlete varer som kjøtt og grønnsaker blir det billig. Selv med tre middager daglig.

Og så har jeg har blitt ekstremt oppmerksom (og irritert) på steder hvor sukker snikes inn i kosten. F.eks fant jeg IKKE kyllingfilet som ikke var tilsatt sukker på Svinesund i dag. Det meste av pålegg inneholder dessuten sukker, samt alt av posemat.

Dersom det er tilfelle at alt sukker vi får i oss sliter på insulinkjertelen/-systemet så er det et innmari stress vi utsetter kroppen for i en hverdag med pålegg og posesaus. Til og med hermetisk mais er for det meste … tilsatt sukker. Jeg tror snart vi bør slutte å bekymre oss for alt sukret ungene får i seg og se på alt sukret ALLE får i seg i stedet…

Jeg vil heller spise en sjokoladebit og vite at jeg spiser noe med sukker enn å spise kyllingfilet eller storfetunge – og like forbannet bli foret med sukker. Og da har jeg ikke sagt noe om alle de andre unødvendige stoffene …

Vel, det var dagens lille utblåsning. Så vil jeg si at det går egentlig helt greit å leve sånn uten sukker – hjemme og godt planlagt – og for min del har fordelene så langt mer enn oppveid ulempene. 

Villmarkens grøde

Tørket sopp; steinsopp, traktkantarell og lys piggsopp Vi er glade i sopp og vi er glade i soppturer. Siden vi er så heldige å bo rett ved et bra soppterreng blir ofte kattene med på slike turer. Både Nitrox og Miso liker korte og rolige soppturer i nærheten hvor de kan jage hverandre.

Nok om det.

Her er tørket steinsopp (bakerst til venstre – med personlig kjælenavn «bollesopp» fordi den likner en perfekt stekt hvetebolle både i farge og tekstur), tørket traktkantarell (til høyre) og tørket rødgul piggsopp (i det lille glasset).

Jeg tørker soppen i tynne skiver på kjøkkenhåndduk eller rist i stekovnen på varmluft og minimum varme. Ved tørking av kantarell (både vanlig kantarell og traktkantarell) bruker jeg ikke varme i det hele tatt da de lett blir sorte og bitre om varmen blir for høy. Eventuelt setter jeg en trepade i dørsprekken slik at stekovnsdøra blir stående på gløtt. Når soppen er så tørr at den kan knekkes uten å bøye seg er den ferdigtørket. Det kan ta inntil 24 timer på luft.

Om man tørker kun på rist på kjøkkenbenken tar det vanligvis 3-4 dager.

Til oppbevaring bruker jeg gamle norgesglass hvor jeg tar bort glasset og skrur fast en bit tørkerull (eller stoff). Dette gir luftsirkulasjon inn i glasset mens det beskytter mot støv.

Når man så skal bruke soppen legger man den i bløt i litt lunka vann i en times tid. Bløtleggingsvannet bruker vi i saus. Dersom det er traktkantarell som skal i saus hopper vi over hele bløtleggingen og bare har rett i sausen. Den er så tynnvegget at den kan brukes direkte. Steinsoppen kan grovknuses og brukes i sopprisotto.

Ellers gjelder de vanlige disclaimerne med hensyn til sopp:

1) Spis kun sopp du er 100% sikker på.
2) Sjekk at hver eneste sopp er det du tror det er! Dette gjelder spesielt traktkantarell som ofte vokser sammen med spiss giftslørsopp. Selv om de er greie å se forskjell på når man har lært kjennetegnene (kantarellen har ribber som går nedover stammen – det har ikke giftslørsoppen) kan de forveksles i farten – spesielt når de vokser sammen.

3) Bruk nye soppbøker. En del sopp har blitt omklassifisert fra spiselig til giftig fordi det viser seg at noen gifter hoper seg opp til en terskelverdi før de gir utslag. Gjelder spesielt morkler.
4) Bruk soppkontrollen og lokale kurs for å bli bedre på sopp.

Selv skal jeg nå undersøke hvor jeg kan få kontrollert mitt nyeste funn – jeg tror nemlig at jeg har beitesjampinjong i hagen. Men siden den godt kan forveksles med blant annet hvit fluesopp skal jeg følge mitt eget råd… 😉