Utesesongstart

Jeg har gjort som så mange menn gjør – skaffet meg en dupeditt sånn at alt skal gå så mye bedre og bli så mye lettere. Det ble en elektrisk hekksaks for å trimme busken. (Thujaen, altså.)  Og ja, en del arbeid er mye morsommere når det sier “brrr” (ikke så altfor høyt, selvfølgelig) og man ser resultatet raskt i form av grønnsvær under hekken. Så får det heller være at det summa summarum tar like lang tid som det gjorde å utføre det samme arbeidet manuelt (fordi det tar tid å kveile og dra ledning også.)

Uansett. Jeg fikk iallfall stusset nordsiden(lesiden) av hekken. Jeg vil vente med sørsiden til at tælen går for å unngå tørkede, brune og stygge snittflater. Dessuten trenger jeg en gardintrapp og armmusklene mine trenger definitivt restitusjonstid … Klipperen var nemlig – til tross for lett vekt – tyngre enn den manuelle hekksaksa.

DSC_4254Og uklok av skade gikk jeg deretter løs på epletrærne. Der dog kun med manuell redskap  – greinsaks og sekatør. La meg bringe én ting på det rene… vinterfine puselanker tåler ikke mye manuelt arbeid før det setter vonde spor. Og da mener jeg ikke hovedsakelig i epletreet, men mer i form av vannblemmer – i flertall – på hendene.DSC_4260

Alt etter som hvordan man velger å se på det gikk det (u)heldigvis raskt å klippe våre to trær. Det første ga meg vannblemmene. Det ser heldigvis så langt friskt ut. Så der ble det kronetynning og forsøk på lett forming. (Bildet er altså et etterbilde, selv om man ikke skulle tro det. Før aksjon så det ut som det hadde hatt nærkontakt med et pinnsvin…)

Det andre epletreet har pådratt seg en eller annen form for svinnsott og til tross for hard amputasjon av store greiner i fjor har det spredd seg. Så beskjæringen av dette ble bare fjerning av vannskuddene. Som bildet til høyre viser er svinnsotten plassert på et sånt sted at det er å amputere det bort best kan sammenliknes med hva en amputasjon “rett over skulderpartiet” ville innebære for et menneske.

DSC_4259Jeg tror det er “apple canker”. Vet ikke om det kalles eplekreft på norsk? Det er iallfall en soppinfeksjon som dreper barken og som sprer seg med sporer. Om det “ringer” en grein, dør greina. Så det spørs hvor lenge jeg berger det andre treet. Vel. Ett tre er mer enn nok for oss. Om om de begge dør skal jeg heller plante et familietre slik at vi får mer utvalg av eplesorter. Må bare forsikre meg om at sporene ikke er langlivde i så fall … På nærbildet kan man se de røde sporehusene på den lille kvisttuppen i midten av kreftsåret.

Mer informasjon her og her. Heldigvis har jeg alltid klippet dette treet til sist og på den måten forhåpetnligvis redusert smittefaren til det (så  langt) friske treet.

Og siden det var godt vær i går fortsatte jeg med litt opprusking i bedene. Prioriteringen var grei; de jeg kan se fra vinduene først. Winking smile Og heller ikke grundig, Det er det for tidlig for, men tørt og dødt materiale kan godt fjernes nå før nye spirer kommer opp. Da slipper jeg å skade småspirer også.

Søndagen bestemte noen seg for at det skulle snø. Det overrasket ikke meg på noen måte.

Så jeg potta i stedet opp noen vansmektende inneplanter og trøstet meg med snittulipaner og manikyr. Kjenner jeg meg rett begynner nå høysesongen for brukne negler og tidsriktige sorte sørgerenner … husk tørre neglebånd for å få hagelooken fullt ut.

Advertisements

Deluxe kattekloretre (“Katta Klore”) ENDELIG ferdig

Jeg startet på seinsommeren i fjor med et falleferdig kjøpt klorestativ som Nitrox (tungvekteren på 6 kg) veltet og Frøken Fres okkuperte. Det førte til en vag idé, mye surfing og selvtekt på naboens selje (under telefonlinja så de hadde ikke blitt gamle uansett, altså)kattestativ_hjul. Winking smile

Selja ble barket og møtte så tre billige hylleknekter, en matte fra europris, fire sillikonhjul (to med brems) og en bit heltre kjøkkenbenkeplate fra siste oppussing. (Her kastes ikke noe som kan gjenbrukes!) kattestativ_bunner

Til venstre her er plata trukket med matta og påskrudd hjul. Hjulene er vesentlig for å kunne flytte byggverket for vask og støvsuging. Brems er nødvendig slik at kattestativet står stødig når 9-10 kilo herjer rundt oppi det. (Nitrox(6kg) + Miso/aka Frøken Fres(3kg))

Til høyre er nærbilde av de tre hylleknektene som danner sokkelen for hver stolpe. Jeg skrudde dem med ca 120 grader mellom hver (et bein i hvert hjørne) før jeg surret stammene med sisaltau slik som det er på andre klorestativ. Så skrudde jeg treet fast til plata gjennom matta og dekket med matterester og kantet med mer tau. Jeg har brukt smeltelim i kilovis. kattestativ_liggeplasser

Gjenta med ett tre til.

Her er køyene. Den nederste køya er en hengekøye formet som en 6-kant. I annenhver kant er det tredd inn kobberrør (ja, jeg hadde noe gammel vannledning liggende også Open-mouthed smile ) slik at stoffet spennes ut. Gjennom vannledningene tredde jeg tau som jeg så brukte for å henge opp “køya”.

De to øverste køyene er laget av sånn rund, blå tønne i plastikk. Jeg delte den med stikksag og tok bort bunnen og toppen. kattestativ_stolmenSå brukte jeg mer matte og liimpistol og kledde dem innvendig og utvendig. Kantet med mer sisaltau for å få en pen avslutning.

For å få det hele til å stå stødig tok jeg en handletur til Ikea og kjøpte “stolmen stolpe”. Den skrus fast i en ende, forlenges opp og vris i spenn. Siden den var beregnet å stå motsatt vei i forhold til hva jeg ønsket ble det en del hodebry for å få byttet om, men jeg fikk det til.kattestativ_planter Stolmen kan også fungere mot skråtak – en nødvendighet hos oss.

Krokene til stolmen brukte jeg for å henge opp køyene sikkert. Jeg laget en spalte i enden av hver av køyene og tredde kroken gjennom (se bildet over). Etter å ha hengt opp køyene i ønsket høyde og boltet dem fast til greinene surret jeg omtrent hele stativet med sisal. kattestativ_miso

Til sist plasserte jeg vindusbladet slik at også det henger i stativet og potta står på sokkelen. Da er hele sulamitten mobil og jeg slipper at vindusbladet velter ut over hele golvet flere ganger … Kattene har også fått et eksemplar av favorittplanten; elefantfot, til å tygge på. 

Her er Frøken Fres på prøveligging. Det tok noen dager til før Nitrox turde stole på at stativet faktisk sto rolig selv når han skulle klatre opp. Men nå bruker de det begge to. Nitrox foretrekker den laveste buekøya, mens Miso helst inntar 3. etasje.

De dagene de roter i sorteringen er det ikke fredelig fordi Miso er en ertekrok av de store og liker å stå på bakbeina i køya i 2. etasje og trege Nitrox når han forsøker å sove i 3. etasje.

Materialliste:kattestativ1
    2 seljer, eller andre trær med bra forgreining
    golvmatte i sisal eller liknende
    4 sillikonhjul, minst 2 med brems
    6 metallknekter (3 pr trestamme)
    heltreplate
    sisaltau (6mm, 8mm og hyssing til små greintupper)
    kjemikalietønne el. i plast
    smeltelim (og ev. trelim til sisalen om man orker)
    tøy til hengekøya
    vannrør (kobberrør el. til hengekøya)
    stolmen stolpe
    stolmen opphengsbeslag
    2 stolmen kroker
    diverse festemidler: noen gjennomgående bolter til kurvene og u-kramper til feste av sisaltauet, skruer til knektene og til stolpen

Kjekt å ha:
    stikksag
    limpistol
    stiftepistol
    bormaskin
    symaskin
    småverktøy: håndsag, hammer, skrutrekker, saks, tang, tvinger, baufil etc.

Det kribler

Joda, det kribler litt i såfingrne. Faktisk såpass at jeg så etter jord på Plantasjen her. Såjord har jeg, men det tar jo ikke lang tid før man trenger ordinær jord etter såing, så jeg må få det i hus først. Men jord til 179 kroner sekken sliter jeg litt med.

Må nok tenke litt mer på det … Winking smile Eventuelt se innom FK.

På plantasjen så jeg forresten noen nye cyclamen. Blomsten var frynsete og så ved første blikk opp ned ut. Merkelige saker. Kan ikke si at det falt i smak. Jeg liker helst de små og enkle med vakre bladtegninger, jeg.

Ser ut som de rare kommer fra kina: cyclamen1 og cyclamen2.

Enda en orkidé!

DSC_3807Denne kjøpte jeg i fjor – og SE NÅ!!!

Jeg er så stolt at jeg omtrent kan lette! Det er en dendrobium (og skal vistnok være enkel) og jeg vet ikke hva jeg har gjort riktig, men den har satt TRE(!!!) blomsterstilker. (Antakelig fordi jeg har behandlet den omtrent som phalaenopsisene? Dendrobium krysses visst ofte med phalaenopsis for de orkideene som selges «over alt» Dette med krysningen var helt feil – les kommentar fra Orchis under her for å forstå misforståelsen min. Heldigvis visste ikke jeg dette og levde i lykkelig tro om at denne var «like enkel».)

Jeg er iallfall veldig fornøyd og har store forhåpninger til at de to andre også skal blomstre til neste år.

Et bitte lite juleønske, bare?

DSC_3815

Hufsa i rute

I fjor tok jeg opp dahliaene den 15. oktober. I natt var hun på besøk igjen og dahliaene ser ikke så fine ut lenger. De må opp – snart!

Selv om det er frosten i jorda som tar knollene er det ingen grunn til å vente lenger når luftfrosten har tatt bladverket og blomstene. De er ikke akkurat en pryd lenger og ennå går det (såvidt) an å se hvem som er hvem …

Ellers har Husets Herre gjort en hederlig innsats med å frese opp et nytt område for jordskokken. Et område som ikke legger hele resten av kjøkkenhagen i skyggen. Det var årets tabbe, kan man si – selv om vi fikk fine pastinakker ble det «ikke noe» av noe annet (som f.eks gulrøtter og salat). Håper å få fikset på det til neste sesong.

Gresskarene, derimot, sto ikke i skyggen. De grodde (for de flestes vedkommende) på toppen av kompostkassene i  i skjønn forening med blomkarse (til kålsommerfugllarvenes store glede). Her er et arkivbilde fra kompostkassene fra tidlig i august – uten larver.

… og her er et bilde av resultatet.DSC_2779

De avlange, bleke, er spaghettigresskar. De andre gresskarene var det «litt» størrelsesforskjell på. Det største kan ha vært 3-4 kg kanskje? Og det minste 100 gram?

Nok for oss iallfall. Dessverre var de litt bleke i kjøttet. Ikke skikkelig oransje slik som butternut squash, så suppa ble ikke så fin på farge. Men butternut går visstnok ikke i så kjølig klima, dessverre.

Vel. Det er på tide å sette opp Arbeidslista (del I) for høsten:
    Ta opp dahliaene og bær i kjelleren. Merke?
    Tømme de siste pottene.
    Bære inn fuchsia, pellisen og cycamen.
    Dele myntene og potte om.
    Ta en siste plenklipp slik at lauvet blir knust.
    Plukke litt frø.
    Snippe thujahekken litt i toppen.
    Rydde litt i bedene etter ork, tid og behov.
    Bestemme meg om jeg skal ta inn bjørkefikenen igjen, eller om jeg skal kompostere den … Decsions, decisions. 😀

Seinere må jeg tømme drivhuset, ta inn lukeåpnere, koble fra strøm og vann og rydde og sånt, men den lista kan vente. Enn så lenge står frostvakta på.

På trappa akkurat nå

DSC_2767

Utepotta på veggen var jeg godt fornøyd med – så godt fornøyd at jeg måtte kjøpe et par små cyclamen til. Til den andre siden av trappa.

Den store potta med cyclamen (øverst på trappa) har jeg hatt i flere år. *stolt* Den overvintrer kjølig under lys i kjelleren og resten av året står den ute. Enten bak drivhuset, eller framme som nå.

Eller er det et par slitne fuchsia, en hosta og en potte til med eføy. Denne får samme behandlingen som cyclamen. Ute om sommeren, og kjølig under lys om vinteren.

Litt annet småstæsj – noen skjell, en «japansk» telysholder og noen stein. Samt høstens lauv som vinden har dekorert med.

DSC_2769

Hybiris

DSC_2765hybris (gr.), hovmod, overmot; vold. Iflg. oldtidens grekere ble den  som satte seg ut over menneskelige mål og følte og oppførte seg som et overmenneske, rammet av gudenes straff el. hevn, jf. nemesis.

www.caplex.no

DSC_2764Eller i mitt tilfelle, at man i uovervinnelighetens rus etter å ha klart å få til gjenblomstring på «én annen orkidé enn phalaenopsis» går ut og kjøper to nye ikke-phalaenopsiser …

Så to nye dendobriumer ble med hjem. Om ikke annet ser de fine ut nå. 😆DSC_2763

Dette er vistnok dendobrium phalaenopsis-hybrider og skal dermed ha et stell i retning phalaenopsis. Og de får jeg da iallfall til. 

Så var det dette med hybris da…  😉 Det er heldigvis ikke så dyre planter å prøve og feile med. Kosta 99 pr stk på Plantasjen.