Fremdeles tomat og litt annet hagenytt

Tomatsesongen startet fryktelig seint for mitt vedkommende. Mest på grunn av gamle frø med laaaaaaaang spiretid. På den annen side så har vi ikke kjøpt tomater siden slutten av juli og jeg har håp om  at vi skal klare oss ut november. Så totalt sett ble det ikke så verst. Selv om jeg “glemte” at tomater trenger gjødsel, sånn at noe av cherrytomatene ble mer “ertetomater”…

Papirka har det også blitt, både de lange “ramiro”-typene (sådd fra frø fra grønnsaksdisken) og små, flate “vanlige” paprika hvor frøene ble med hjem fra Romania. Den rumenske typen har tykke vegger og kraftig smak og er en sort som jeg håper at jeg får spirevillige frø av også i år. Veldig fin i salater den der.

Når det gjelder agurk fikk jeg 3 epleagurker før planten døde av spinnemidd. Det er mye mer enn jeg har klart de 3 foregående årene, så jeg er egentlig bra fornøyd siden det er framskritt. Men jeg lurer ennå på hva som skal til (ut over nybegynnerflaks – første året jeg hadde agurk fikk jeg vel 20-30 agurker på 3 planter) for å berge disse plantene spinnemiddfri.

Ute ble det lite avling i år. Jeg hadd kompostgresskar (Baby Bear) som blomstret som bare pokker, men som (også) modnet svært seint. Faktisk så seint at jeg måtte ta dem inn til ettermodning i drivhuset. Bare gresskarene, altså, ikke hele planten. Det går ganske bra, så det blir iallfall litt gresskarmasse til vinteren også i år. Og det er jeg glad for – gresskarmasse gir veldig saftig formkake. 🙂

Plommetreet ga en fin ladning (40 kg må være bra for et 5-6 år gammelt tre) og glemte visst at Opal skal bære bare annenhert år. Vi ga bort det meste. Husets Herre møtte en veps og ble stukket i fingeren da han forsøkte å plukke en plomme som vepsen hadde anektert.

Eplene var derimot et sorgens kapittel. Jeg kokte eplemos på 5-6kg, men det blir nok ikke så lenge vi får ha de trærne. Det ene har langt framskreden eplekreft og nå virker det som det andre også har fått samme problem. Jaja. Vi får kose oss med eplene så lenge det varer.

Jeg plantet også jordbær i år. Til stylterottenes store glede. Så jeg må lage meg en nettinganordning sånn at de stakkars plantene får beholde bladene. Ingen blader, ingen bær … frykter jeg. De sabla stylterottene har også tråkket gjennom ugressduken i bærlandet. Selvfølgelig. Som sagt – jeg kan servere kaffe om noen vil ta hånd om “kvoten” hos oss. Om jeg får bestemme så er den i år på tre dyr – bukk, geit og kalv. De går omtrent dagstøtt hos oss.

Hager videre

… fremdeles uten bilder. For mye ork å dra med kameraet, tydeligvis. Vel – våronna er iallfall godt i gang. Har vel snart rusket rundt 2/3 av bedene. Dessverre ser det ut som at en del har gått ut i år også – overraskende mye, faktisk. Blant annet så har mesteparten av brunneraene på mystisk vis forsvunnet. Sad smile

Det gjorde krokusblomstene på terrassen også mellom i dag og i går. Det er bare “hylsene” igjen. Akkurat som om at noen har plukket dem. Jeg mistenker sterkt stylterottene – de er rabiate for tiden og spiser det grønne omtrent før det er opp av jorden, men her er det altså bare blomstene som er sporløst borte … merkelige saker. Uansett. Nå ligger paint-ball-geværet ferdig ladet og med høyttrykk rett ved verandadøra…. Devil

Nei, i stedet får jeg glede meg over alle blå, lilla og rosa blåveis som blomstrer i hagen. Og – HURRA – den rosa, fyllte har overlevd og blomstrer. (Takk Rita!) En annen merkverdighet er den persiske frittilariaen jeg kjøpte for et par år siden. Den gjorde en kort gjesteopptreden i solveggen sommeren etter – og ble borte. Etter to år avskrev jeg den i fjor som død og kastet merkepinnen. I år ser det ut til at den kommer opp på pur faen. Greit nok at vi ikke har hatt de beste somrene, altså – men at de ikke engang var verdt å komme opp for?

Har gjort:
Rusket rundt mye i bedene.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene.
Montert vindusåpnere i drivhuset.
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet. Open-mouthed smile

Gjenstår:
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Ruske rundt resterende bed.
”Beskjære” noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Beskjære de fire bærbuskene.
Plante ut dahliaene.
Direkteså masse spennende i kjøkkenhagen.
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.

Sånytt:
Av 10-15 sådde tomatfrø har ett – sier og skriver ETT – spirt. Så jeg har sådd mer… Ellers må jeg på Plantasjen og kjøpe tomatplanter. Det vil jeg se på som et GEDIGENT nederlag. Før det skjer må jeg nok forsøke ferskere frø enn poserester som snart er “skolemodne”.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Nebbegalore

phaeum4Geranium phaeum kalles på norsk brunstorkenebb, men jeg liker det britiske “Mourning Widow” bedre. I sær på den originale brune. phaeum3

Brunstorkenebb er en flott, tuedannende staude. Den blir ca halvmeteren til 70cm høy under blomstringen. Bladverket er heller ikke skjemmende.

phaeum2Som de fleste storkenebb er denne grei å ha med å gjøre. Det finnes mange fine navnesorter i fargene brunsort, blålilla fra mørk til lys over til sartrosa og selvsagt hvit. Blomstene har 5 kronblad som overlapper i varierende grad navnesortene mellom. Hver blomst er på størrelse med et kronestykke. Blomstringstiden er noen uker til en måned. phaeum6I varierende grad vrenger blomsten seg mot slutten av tiden slik at “nebbet” stikker ut.

Om den får lov selvsår den seg villig og du kan da ikke regne med å ha “rene” navnesorter særlig lenge.

Hva gjør vel det? De uekte barna er også flotte.

Om man ikke vil ha så mange nye så bør man ivrig knipe frøstandene. Det er arbeidssomt siden blomstringen er lang og spredt – og det samme gjelder frøsettingen. Selv har jeg den brune (opprinnelig phaeum5navnesorten ‘Samobor’ med mørke bladtegninger, men … nå er det barnebarns barn jeg har og de har varierende grad av tegninger) i et bed et stykke unna de andre. Jeg er litt bekymret for dominante gener.

Kjente navnesorter er f.eks
    ‘Samobor’ – brunsort blomst og bladtegninger.
    ‘Rose Madder’ – mørkere, dempet rosa
    ‘Lily Lovell’ – mørk stormlilla
    ‘Album’ – rent hvit
    ‘Alec’s Pink’ – bleklilla
    ‘Mrs Charles Perrin’ – dempet lillarosa
    ’Calligrapher’ – bleklilla med mørk kant

Brunstorkenebben trives godt i vandrende skygge/lett skygge. Den tåler også full sol godt om det finnes stabil fukt i jorda. Altså – ikke vått, men ikke knusktørt. Litt humus liker den også, men jeg har noen store tuer stående i et bed som er nesten bare sand i nesten full sol… så den tåler det også. Den er nøysom næringsmessig. Blomstrer godt med minimalt stell.

Blomstringssesongen er juni. Jeg fjerner blomsterstandene nede ved jorda etter blomstring. Da ser tua litt tynn ut i en kortere periode. Alternativt kan man brekke av blomsterstilkene over det nederste bladet og på den måte holde tua tettere også etter blomstring.

phaeum1

Bladverket kler nabotuer av storbladede stauder som f.eks hosta eller bergenia godt. De er også fine kontraster til stauder med slankt bladverk som dagliljer, synes jeg. DSC_4377

Sist, men ikke minst – brunstorkenebben er hos meg ganske rådyrsikker. Det er årsaken til at jeg IKKE har bilder av g. himalayense eller g. magnificum i denne posten – de er stylterottemagneter og jeg har knapt sett en blomst de siste årene.

De ser sånn ut. Sad smile 

Dette er tre tuer ‘Splish Splash’. G. magnificum ser enda verre ut. Og de har trampet gjennom halve hagen for å spise disse tuene. Flere ganger i sommer.

Bitter – jeg? Neida, ikke i det hele tatt. *jugekors*

Men stylterottesteik smaker meg bedre og bedre, for å si det sånn.

Stakkars hagen min

 

IMG_4539

Neste generasjon stylterotte er under oppavl.

Hittil i år har de gjort sitt beste for å sikre at verken hosta, klematis eller phlox kommer uskadd opp.

Sad smile

Pioner på flyttefot, magesjau og øyekatarr

Det tok 10 dager og 2 legebesøk før det begynte å snu. Og da magen begynte å oppføre seg igjen fikk jeg øyekatarr. Heldigvis mest på kun ett øye. Kan ha noe med jord, fingre og kløe å gjøre også. Winking smile Men uansett: Bjørnson kan få ha april i fred for min del etter dette.

Det har blitt vår ute mens jeg har (sittet på toa og) syntes synd på meg selv. Gleden var stor i dag da jeg kom meg ut for å grave i jorda. Ulempen med å få våren levert “ekspress over natt” er at det blir helsikes travelt når man har lagt seg til mange større bed. Så kan man da velge å se positivt på at dette har vist seg å være den styggeste vinteren siden vi flyttet hit. Plantefallet er stort. Til og med aspargesene som har overlevd flere år i potte, kaldt, i drivhuset ser ut til å ha daua. Og salvien jeg sådde første året her og alle myntene(!!!) så nær som en… Jaja… i fjor frekventerte jeg nesten ikke Plantasjen i det hele tatt. Kanskje jeg skal endre på det i år. Open-mouthed smile Og stylterottene ser ut til å forsøke å gjøre kål på resten. Spesielt dagliljene (som har overlevd vinteren fint) og høsttidløsene. Steaming mad 

Vel, i dag var altså første heldagsøkt for i år. Og i dag ble alle peonene flyttet i det store kassebedet i grønnsakshagen. Det kassebedet tømte jeg for jordskokk på grunn av læring i sesongen 2010. Læringen var: 3m høye jordskokk lengst sør i kjøkkenhagen… gir veldig mye skygge i resten av kjøkkenhagen.

Så i 2011 forsøker vi med jordskokk nedenfor sørskråningen. Om de overlever steinete og mager jord får de lage skygge for rugosaene sist i sesongen. Rugosaene tåler nok det. Jordskokken har fått komposten fra en kasse, og kasse nr 2 er jeg i ferd med å tømme i kjøkkenhagen – bare tælen tiner i den. Og den første kassen som ble tømt er snart halvfull igjen…  (Med forbannet korskanpp. Det er det verste ugresset jeg vet – før kveke, geiterams og krypsoleie.)

Det er velkjent at når man flytter på én ting så utløser det dominoeffekt (akkurat som når man rydder i skuffer). Derfor er hele kjøkkenhagen nå i omrokkering. Urtebedet er på vei til det bedet hvor jeg har hatt årlige ting som pastinakk, gulrøtter osv. Disse skal jeg nå ha i det gamle urtebedet. Bare jeg får tømt det og jordforbedret der. P.t. har jeg kun fått flyttet etasjeløk og ramsløk. De ramsløkene jeg fant. Jeg har ingen tvil om at det vil dukke opp ramsløk i det gamle bedet minimum denne sesongen.

Og bedet som midlertidig hadde peoner (og asparges) i vinter… har jeg nå satt restene av en pose mandelpotet i. Vel, man skal ikke sette butikkpotet på grunn av faren for sykdomsspredning. Men her er det milevis til nærmeste potetbonde, så jeg tar sjansen.

Uansett – jeg kan ikke annet enn håpe på godt vær i påsken slik at jeg får tatt resten av hagen – og ikke minst plantet dahliaene.. (Og jeg sverger på at jeg skal rydde mer om høsten i år …) Det iallfall en velsignelse å kunne hage i bikini&shorts i slutten av april – selv om det er et dårlig plaster på såret etter å ha kverket halve hagen med vinteren. Og selv om en del av likpinnene (altfor mange av plantelappene er det i år) kan få meg til å gråte. På oppsiden – så vet jeg nå hvor jeg skap plante zillionene med løvemunn og tobakksplanter som jeg har stående i drivhuset … 😆

Og så over til noe helt annet – bonusblomstring

Hagelysten har vært mer på stolhagingsstadiet i år. (Det har jeg vært ganske flink til!) Og det gjør at jeg setter større og større pris på planter som «klarer seg selv» og i tillegg presterer.

rhododendron 'Cunningham's White'To sånne planter fra i år er alpeklematisene og rhododendron ‘Cunningham’s White’. De har kommet med fine bonusblomstringer. 

Her er rhododendronen. Jeg har to stykker som begge gjenblomstrer i år. Den andre var kraftig beskjært av stylterottene, men presset likevel fram et par høstblomster.  Jeg har ikke sett sånn gjenblomstring Clematis alpina + c. 'Black Prince'på andre typer rhododendronen jeg har, så det er verd å vurdere plass til et par ‘Cunningham’s White’ selv om den kanskje ikke er den mest spennende rhododendronen.

Her er alpeklematisene sammen med c. viticella ‘Black Clematis alpina + c. 'Black Prince'Prince’. (Ja, jeg vet at å blande gruppe 1 og gruppe 3 klematiser i samme espaljer ikke er å anbefale, men det går greit…) 

Begge alpeklematisene kom med gjenblomstring i år. Men den røde/rosa i mye mindre grad.

Den rosa heter c. ‘Pink Flamingo’.

Jeg synes det er fint med blomstene og frøhodene til alpeklematisen samtidig. (Men dere vil ikke høre hva maleren sier når denne leveggen skal males…. Da er det bare å ta fram saksa og begynne nederst. 😉 )

Lat … og litt hagenytt.

Vi har vært på ferie i Trøndelag, og selv om jeg har latt hagen seile sin egen sjø kom jeg tilbake med en pose peonrøtter i håp om jeg har funnet et eksemplar av hhv. den hvite og den rosa peonen … Og i dag fikk jeg skvisa røttene ned mellom potet og gresskar i grønnsakshagen … 🙄 Jupp, alt er som normalt.

Overgartneren vanner jevnlig og sørger for at vi ikke får modem som «går ut på dato» iallfall. I går sto lynet ut av stikkontaktene igjen. Men været er ikke bare negativt. Både rhododendronene Chunninghamm’s White og alpeclematisen kommer med gedigne bonusblomstringer. Alpeclematis og viticellaen ‘Black Prince’ samtidig i leveggen – sammen med en slyngkaprifol i rosa og hvitt. Det er gøy. Bilde kommer – om jeg orker det før de blomstrer av…

Det som ikke var gøy var at den !»#%#¤&#¤%&!#»¤»#¤%&s stylterottedama holder på å lære sine «søte små»  😡 hva som er spiselig i hagen… Det ser ikke ut som at de har vært her så ofte mens vi var borte – og forhåpentligvis får vi stoppet dem før det blir en vane. 👿

I drivhuset er statusen: «Bra med tomat, spinnemidden har tatt agurken og ferievannehjelpa resten». Vel, ikke helt. Det er bra med physalis og det ser ut til å bli både chilli og paprika også. Men en del av avleggerne og staudene har druknet. Jaja. Liktt svinn må man bare regne med.

Vel, det var altså litt nytt herfra. Dermed kan jeg avkreftes død og bekreftes lat.