Det er mange rare dyr i dyrehagen og på jobben er det av og til en distinkt eim av sagflis i gangene … (Til og med mer enn i kjelleren hjemme. For tiden.)
Til dagens tema:
Hva er det med menn og oppvaskmaskiner? En del (menn) tror visst de er kamuflerte kastraksjonsinstrumenter. (Sikkert noen kvinner også, men på en mannsdominert arbeidsplsss i et ditto yrke er en av gledene man kan man koste på seg generaliseringer … sålenge man gjør dem med et skjult smil og et åpent sinn for avvik.)
Nåvel. Det var (nok en) digresjon. Jeg har altså kontor med utsikt til tekjøkkenet og … (den fryktede) oppvaskmaskinen. Og for tiden er vi i den … for en del … beklemte situasjonen at vi er tomme – både for pappbeger og rene kopper. Og oppvaskmaskinen begynner å nærme seg FULL. Av skitne kopper.
Bedriften jeg jobber i er en såkalt tekologisk bedrift og bør som sådan være full av menn (ehm – folk) uten skrekk for led-lamper, kretskort og knapper. Og oppvaskmaskinen vi har er basic. Vistnok så enkel at «selv mor kan …» Et hull for vaskepulver (vi har idiotsikre tabletter), et vrihjul for program (som alltid står på full vask) og én knapp. «ON». (Om ikke folkene som jobber her takler teknologi på dette nivået så har vår felles arbeidsgiver gjort en særdeles dårlig deal … )
Likevel ser jeg det samme gjenta seg gang på gang. Man(-nen – de kommer alltid én om gangen) går bort til tekjøkkenet. Tydeligvis kaffetørst – nei, kaffeabstninent – så det holder. Han åpner overskapet til koppene, ser lettere spørrende ut og åpner så de andre overskapene. Tydeligvis på jakt etter EN kopp. Så blir det litt variasjon i hendelsesforløpet avhengig av hvem det er. Enkelte leter i skuffene og oppå skapene etter pappbegrene (jeg vet at det er tomt – og fniser … inni meg), andre går rett på sak og åpner oppvaskmaskinen. Og de er tydeligvis på jakt etter RENE kopper. For reaksjonen er (nesten) uten unntak den samme.
Man(-nen) slenger igjen oppvaskmaskinen, tar sin (som regel medbrakte) gamle, skitne kopp, skrubber den, tørker den og tar seg kaffe – og går.
Ingen setter på oppvaskmaskina! Herrejemini!!! Det er én tablett, kneppe igjen maskina og trykke på «ON»! Tar MAKS 30 sekunder!
Ikke akkurat ingeniørarbeide? Eller hur?
Men jeg sitter her, med utsikten min og ler. Jeg drikker te – fra glass. Og siden jeg også kan vaske glasset mitt sjæl skal det ta laaaang tid før dette blir en prekær situasjon – for meg.
Før eller siden skal en mann til (vi har 1-2 stykker som allerede kan – av 11) lære å sette på den j!#%!#¤%!a oppvaskmaskina.
Å ta rene kopper ut av den tror jeg at neste generasjon kvinne(r) på stedet får lære bort. Jeg orker ikke.
…ooo0OOO0ooo…
Jeg lurer på følgende – og tror ikke jeg kommer til å sove i natt… for jeg kan nesten ikke spørre heller.
1) Tar det lengre tid for en mann å sette på oppvaskmaskinen?
To av de som har gått fra den fulle oppvaskmaskinen har i dag sagt litt ut i været:
– Jeg skal rett i et møte nå.
På kontoret mitt svarer jeg stille inni meg: – Jaha, men du har tid til å ta kaffe?
2) Er det nedverdigende for en mann å spørre om hvordan hvis man VIRKELIG ikke kan?
3) Hvem gjør dette hjemme hos dem? Én er til og med singel???
4) Hva sier dette om de mennene som kan sette på oppvaskmaskinen? (Den mest ivrige har hjemmekontor i dag, så dette ligger an til å bli en dag med god underholdning. 😀 )
Nyeste kommentarer