Hirr – skadefryd i lange baner

Etter å ha kommet tilbake fra et land hvor noen få har store ressurser (les: f.eks landeiendommer som måles i TUSENVIS av hektar = kvadratkilometer), en landarbeider kan ha en lønn på ca 1000 rand (1 rand tilsvarer omtrent 1 krone), en lavtlønnet regnes som en som har mindre enn 3500 rand i måneden, gjennomsnittsfamilien har 4-5 barn og store deler av befolkningen bor i skur som vi ikke hadde brukt som vedskjul engang. Prisnivået – kun absolutte matbasisvarer som ris unntatt – er forvirrende likt Norge og skolene tar noe skolepenger som faktisk for fem barn ville utgjøre en god chunk av lønna.

(Se en bra post og bilder om et av townshipene i Johannesbrug her – beskrivelsen kan glatt legges over til Cape Town. )

Vel. DA  er det vel ikke så rart at jeg har NADA medlidenhet og en stor porsjon skadefryd for denne dama?

Advertisements

Rettelse, ny feil følger:

Bildene i forrige innlegg viser altså ikke flåttkanibalisme, men flått midt i hyrdestunden. Ikke visste jeg at flått reproduserte/formerte/paret seg sånn, men det gjør de altså.

Jeg vil meddele at alle deltakerne på bildene i forrige innlegg ble fatalt skadd etter fotograferingen. 😈 Og dermed ble det ikke inntil 2000 nye flått denne gangen.

Flåttens naturlige fiende oppdaget

… det var den gode nyheten.

Den dårlige er at fienden er … flått. 🙄

DSC_2379 DSC_2384

Lettrøkt hagegal lukter svidd – og litt parfyme

Nå har Husets Herre og undertegnede gjort livet surt for møkkainsektene med 8 bein og blodlyst i rosekrattet – håper jeg. Det som ikke forgår ved kulde – får vi prøve varme mot. Måtte de brenne…

Vi har iallfall begått (et lite!) lovbrudd og svidd av skråningen. Og dermed avslørt at stylterottene har matauk der også. Visittkortene ulmet lenger enn det tørre gresset. Håper bare det ble hett for møkkadyra (de små med åtte bein) – og at stylterottene får aske i gebisset. Ikke rart det er flått der, nei. Rutebussen har visst holdeplass der.

For ordens skyld vil jeg påpeke at vi har få naboer og ingen som ikke bedriver tilsvarende i ny og ne her på landet. Hadde det vært boligfelt/allergikere i nærheten hadde vi nok holdt pyromanien i tømmene.

Ellers? Ja, jeg har skavet to trillebårlass til av telekomposten min. Som forøvrig er levningene av varmkomsposten fra denne hagetabben … Siden dengang har den vært bosted for gresskar i to sesonger. 😀 I år skal den fordeles rundt i hagen og kompostkassen skal bli til tennved. Som i sin tur blir til aske – enten direkte på rosene eller – i komposten. 😆 Her er kretsløpene til dels korte og oversiktelige.

Til Britt Åse – prøvene har ankommet!
Ad Un Rose Chypree fra Andy Tauer: Kort oppsummert. Jeg har ikke de samme problemene med roselukt som andre til dels synes slite med. Chypre derimot … det lukter «Gammel Dame» i min nese. Jeg er ikke der ennå. Derimot er jeg veldig nær avvasking. Kanelchypre er ikke min ting. Ikke engang meg geranium og sitrus. Og ikke engang om den er holdbar og veldig «rund» i komposisjonen. 😉

Feminisme på jobben – de små skritts metode

Det er mange rare dyr i dyrehagen og på jobben er det av og til en distinkt eim av sagflis i gangene … (Til og med mer enn i kjelleren hjemme. For tiden.)

Til dagens tema:
Hva er det med menn og oppvaskmaskiner? En del (menn) tror visst de er kamuflerte kastraksjonsinstrumenter. (Sikkert noen kvinner også, men på en mannsdominert arbeidsplsss i et ditto yrke er en av gledene man kan man koste på seg generaliseringer … sålenge man gjør dem med et skjult smil og et åpent sinn for avvik.)

Nåvel. Det var (nok en) digresjon. Jeg har altså kontor med utsikt til tekjøkkenet og … (den fryktede) oppvaskmaskinen. Og for tiden er vi i den … for en del … beklemte situasjonen at vi er tomme – både for pappbeger og rene kopper. Og oppvaskmaskinen begynner å nærme seg FULL. Av skitne kopper.

Bedriften jeg jobber i er en såkalt tekologisk bedrift og bør som sådan være full av menn (ehm – folk) uten skrekk for led-lamper, kretskort og knapper. Og oppvaskmaskinen vi har er basic. Vistnok så enkel at «selv mor kan …» Et hull for vaskepulver (vi har idiotsikre tabletter), et vrihjul for program (som alltid står på full vask) og én knapp. «ON». (Om ikke folkene som jobber her takler teknologi på dette nivået så har vår felles arbeidsgiver gjort en særdeles dårlig deal … )

Likevel ser jeg det samme gjenta seg gang på gang. Man(-nen – de kommer alltid én om gangen) går bort til tekjøkkenet. Tydeligvis kaffetørst – nei, kaffeabstninent – så det holder. Han åpner overskapet til koppene, ser lettere spørrende ut og åpner så de andre overskapene. Tydeligvis på jakt etter EN kopp. Så blir det litt variasjon i hendelsesforløpet avhengig av hvem det er. Enkelte leter i skuffene og oppå skapene etter pappbegrene (jeg vet at det er tomt – og fniser … inni meg), andre går rett på sak og åpner oppvaskmaskinen. Og de er tydeligvis på jakt etter RENE kopper. For reaksjonen er (nesten) uten unntak den samme.

Man(-nen) slenger igjen oppvaskmaskinen, tar sin (som regel medbrakte) gamle, skitne kopp, skrubber den, tørker den og tar seg kaffe – og går.

Ingen setter på oppvaskmaskina! Herrejemini!!! Det er én tablett, kneppe igjen maskina og trykke på «ON»! Tar MAKS 30 sekunder!

Ikke akkurat ingeniørarbeide? Eller hur?

Men jeg sitter her, med utsikten min og ler. Jeg drikker te – fra glass. Og siden jeg også kan vaske glasset mitt sjæl skal det ta laaaang tid før dette blir en prekær situasjon – for meg.

Før eller siden skal en mann til (vi har 1-2 stykker som allerede kan – av 11) lære å sette på den j!#%!#¤%!a oppvaskmaskina.

Å ta rene kopper ut av den tror jeg at neste generasjon kvinne(r) på stedet får lære bort. Jeg orker ikke.

…ooo0OOO0ooo…

Jeg lurer på følgende – og tror ikke jeg kommer til å sove i natt… for jeg kan nesten ikke spørre heller.
1) Tar det lengre tid for en mann å sette på oppvaskmaskinen?
To av de som har gått fra den fulle oppvaskmaskinen har i dag sagt litt ut i været:
 – Jeg skal rett i et møte nå.
På kontoret mitt svarer jeg stille inni meg: – Jaha, men du har tid til å ta kaffe?

2) Er det nedverdigende for en mann å spørre om hvordan hvis man VIRKELIG ikke kan?

3) Hvem gjør dette hjemme hos dem? Én er til og med singel???

4) Hva sier dette om de mennene som kan sette på oppvaskmaskinen? (Den mest ivrige har hjemmekontor i dag, så dette ligger an til å bli en dag med god underholdning. 😀 )