Dublin – del 2

20130316_085416webHeldigvis hadde Dublin mer å by på enn kirker. Den ene morgenen gikk jeg f.eks en tur og tittet etter parker. Iallfall to. I hver sin klasse. Den første jeg fant var St. Stephens Green. Den så sånn ut. 🙂

20130316_090239webNeida. Hagen var halvformell i landskapssti og hadde en liten sjø, vannveier, svaner og ender. Og masse statuer plassert “her og der”, på samme måte resten av Dublin.

Veldig pent, og på 9 hektar hadde de klart å få inn et stinett på hele 3,5 km. Det flotteste bildet derfra var nok denne stokkanda.

20130316_085537webJeg anbefaler å gå hit tidlig på morgenen. Det ble fort mer folk og parken viste seg fra sin vakreste side i morgensola.

Derfra var det bare en kort bit (men en lang ekspedisjon) å finne fram til Iveagh Gardens. Jeg forfulgte en jogger forbi en sperrebom da denne forsvant bak operahuset(?) til det som så ut som en buegang i muren bak parkeringen til bygget…

Der var det en fantastisk fontene, som dessverre ikke var sommeråpen ennå.

20130316_093412sebBuegangene til toppen av fontena, og portene i disse var også rene smijernskunstverkene.20130316_093613web 20130316_093953web

 

 

 

 

 

 

Til sist på hagerunden må jeg vise av gartnerboligen. Det var gartnerbolig både her og i St. Sephens Green, men denne var mest sjarmerende. Det hadde til og med den foreskrevne hagekatten i vinduskarmen. 

Ellers var mitt høydepunkt på den dagen en tur innom ThisIsKnit i Powerscourt Townhouse. Er man en garnjunkie som liker å strikke med litt luksuriøst garn – gjerne håndfarget og/eller med naturlige fiber så er dette stedet. Bare ikke ta med barna og la dem gå løse… Det kan straffe seg. 20130315_135823web

 

Men flott garn, det hadde de. Om det var spunnet på barn, vites ikke.

(Bildene er av mobilkamerakvalitet. På den annen side så har mobilkameraene blitt veldig bra, synes jeg.)

 

På jakt etter de økologiske grønnsakene

Hva er vel bedre å bryte lang tids bloggfaste med enn en frust?

Jeg er sur på den lokale Coop Max’en… fordi de prisverdig nok har samme pris på økologiske som sprøytede grønnsaker. Det gjør at jeg går dit relativt ofte, (selv om jeg synes varene forøvrig til forveksling likner på utvalget på den lokale REMAen) fordi jeg synes det er fint å få i både meg og grunnvannet mindre sprøytemidler, samt at Montesano ikke akkurat trenger mer drahjelp fra meg …

Men det jeg ofte opplever er at:

  • det ligger 2 pakker vissen økologisk paprika der – og 5 typer vanlig fordelt på ca halvannen m2
  • det er tomt for økologiske tomater, men godt utvalg av et halvt dusin forskjellige "vanlige", både biff, cherry og normal
  • jeg ikke finner økologisk brokkoli, bare en prislapp
  • samme for økologisk blomkål
  • det ikke finnes noen andre økologiske, friske grønnsaker
  • det ikke finnes økologisk frukt (med unntak av appelsiner og av og til bananer)  – i det hele tatt
  • det kun er  gulrøtter og løk jeg kan være sikker på å finne

Hva gjør man så når man ikke finner det man skal ha på den butikken som skal ha STØRST utvalg av økologisk grønnsaker? Jeg gjør som jeg tror de fleste gjør … jeg kjøper det jeg skal ha av ikke-økologiske grønnsaker i stedet og håper på bedre lykke neste gang. Sjansen for å finne noe friskt som ikke er overpriset på Meny er like stor som å finne snøballer i helvete. REMA har ingenting.

Så Coop tjener stort sett sine kroner enten de bare har bare prislappen for økogrønnsakene, eller selve grønnsaken inne. (jeg vedder på at innkjøpsprisen deres på økovarer er høyere enn på vanlige, så det lønner seg neppe for dem å fylle opp så snart de har fått kunden inn i butikken…)

Og jeg håper på bedre lykke neste besøk, men føler meg snytt, nok engang.

Glutenfri – om du vil – plommepai med marengslokk

Mens hagen og skrivelysta lever sitt eget liv – den ene spiller over sine bredder, den andre ikke – og en sur sokk til den som gjetter hvem som gjør hva Winking smile – så kokkelerer jeg litt innimellom. Denne ble så god at den må deles.

Mandelpaibunn
3,5dl malte mandler/mandelmel
1dl glutenfritt mel (Alternativt hvetemel)
1/2ts bakepulver
2 eggeplommer
1 egg
3ss romtemperert cocosa (Jeg brukte 2 ss uten smak, 1ss med  – kan erstattes med smør)
litt salt (Utelat salt om du bruker normalsaltet smør som fett)
5 dråper vaniljestevia (Alternativt 1/2 ts vaniljesukker)

Elt ingrediensene godt sammen med gaffel – sett så deigen i kjøleskapet til avkjøling mens du lager plommefyllet.

Plommefyll20120707_193932
650-750g plommer u/stein
100-150g sukker (Jeg 1,5ss honning + sukrin etter smak. Honningen gir fin smak her.)
1klype-1/4ts stjerneanis
2-3ss maizena
0,5dl kaldt vann

Jeg delte plommene i 8 deler – bitene må ikke være for store for da blir det seige slintrer i fyllet fra skinnet – og kokte sammen med stjerneanis (smak deg fram) og søtt. Jeg synes honningen ble riktig god her. Jeg erstatter ofte halvparten av sukkeret i oppskrifter med sukrinmelis. Når man blander den med annet søtt så unngår man den kalde smaken som sukrin alene gir.

Rør ut maizena i kaldt vann og hell i det kokende fyllet under omrøring. La koke under omrøring i et par minutter til. Sett fyllet kaldt, eventuelt i vannbad. Rør om innimellom mens det tykner.

Tilbake til bunnen
Ta deigen ut av kjøleskapet og press den ut i en 22cm, eller så, paiform. Prikk bunnen forsiktig med gaffel. Forstek på 160 grader lavt i ovnen i 20 minutter til den begynner å få farge.

Ta ut av ovnen og sett til side på rist for nedkjøling.

20120707_200257Marengstopping
2 eggehviter
90g sukker

Visp eggehviter og sukker hardt til det er helt stivt.

Samle trådene
Hell fyllet i bunnen. (Om fyll eller bunn holder høyere varme enn lunkent så vent til de har kjølt av litt mer.) Topp med marengsen i “fluffer” (er “fluffer” et ord?) og stek videre på 150-170 grader i 10-15 minutter. Igjen nederst i ovnen. Bruk laveste temperatur om du bruker varmluft. Målet er at “fluffene” skal stivne og få litt farge på toppen, men være seige på innsiden.

La avkjøles til lunken… og server med vaniljeis.

20120707_202858

Beklager bildekvaliteten, eller rettere sagt mangelen på bildekvalitet. Jeg gadd ikke ta fram det ordentlige kameraet…

Hager videre

… fremdeles uten bilder. For mye ork å dra med kameraet, tydeligvis. Vel – våronna er iallfall godt i gang. Har vel snart rusket rundt 2/3 av bedene. Dessverre ser det ut som at en del har gått ut i år også – overraskende mye, faktisk. Blant annet så har mesteparten av brunneraene på mystisk vis forsvunnet. Sad smile

Det gjorde krokusblomstene på terrassen også mellom i dag og i går. Det er bare “hylsene” igjen. Akkurat som om at noen har plukket dem. Jeg mistenker sterkt stylterottene – de er rabiate for tiden og spiser det grønne omtrent før det er opp av jorden, men her er det altså bare blomstene som er sporløst borte … merkelige saker. Uansett. Nå ligger paint-ball-geværet ferdig ladet og med høyttrykk rett ved verandadøra…. Devil

Nei, i stedet får jeg glede meg over alle blå, lilla og rosa blåveis som blomstrer i hagen. Og – HURRA – den rosa, fyllte har overlevd og blomstrer. (Takk Rita!) En annen merkverdighet er den persiske frittilariaen jeg kjøpte for et par år siden. Den gjorde en kort gjesteopptreden i solveggen sommeren etter – og ble borte. Etter to år avskrev jeg den i fjor som død og kastet merkepinnen. I år ser det ut til at den kommer opp på pur faen. Greit nok at vi ikke har hatt de beste somrene, altså – men at de ikke engang var verdt å komme opp for?

Har gjort:
Rusket rundt mye i bedene.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene.
Montert vindusåpnere i drivhuset.
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet. Open-mouthed smile

Gjenstår:
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Ruske rundt resterende bed.
”Beskjære” noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Beskjære de fire bærbuskene.
Plante ut dahliaene.
Direkteså masse spennende i kjøkkenhagen.
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.

Sånytt:
Av 10-15 sådde tomatfrø har ett – sier og skriver ETT – spirt. Så jeg har sådd mer… Ellers må jeg på Plantasjen og kjøpe tomatplanter. Det vil jeg se på som et GEDIGENT nederlag. Før det skjer må jeg nok forsøke ferskere frø enn poserester som snart er “skolemodne”.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Hagenytt, eller rettere sagt “hagegammelt”

Det er et dårlig tegn når man må gå tilbake i bloggen for å huske hva som har skjedd siden sist …

Vel. Vi har iallfall hatt jordskokkdugnad. Vi har en liten uoffisiell “hoffleveranse” til Curtisen (og her også) og Sebastian og lærlingene hadde et par søndagstimer sammen med meg med rompa i været. Det ble 6-7 bøtter med jordskokk hvorav to bøtter var i setteskokkstørrelse. Akseptabel produksjon det siden “feltet” vi snakker om er ca 120 x 600cm Winking smile. Jeg er veldig godt fornøyd med litt under 1 bøtte pr m2, men skal jobbe litt med størrelsen.  
Jeg snek meg unna plukkingen og sto for oppklipping og bortkjøring av stilker. Det ble 5 trillebårer bare med stilker kuttet i 20cm lengder… Så nå er kompostkassen (ca 1m3) full.
(Etterpå spiste vi thaimat de hadde tatt med siden både Sebastian og den ene lærlingen er thai. For første gang skjønte jeg dette med at “sterk mat brenner to ganger”… så noe har da skjedd på tarmfronten også. Dette har jeg nemlig aldri opplevd før – ikke engang med mat i samsvarende styrke laget av svigerinna mi – som også er thai. Jeg er bare ikke helt sikker på om denne endringen er fordelaktig … ? Confused smile Jaja – nok om det.)

En helg seinere tok Husets Herre og meg og la setteskokken. Husets Herre gravde ned og siden vi hadde merkbart mer jordskokk i den delen av feltet som hadde fått mer kompost så tømte vi(iallfall nesten) den eldste komposten (pallekarmkomposten).  Det var 7 karmhøyder høyder med vellagret kompost og mange trillebårer. Håper på uttelling for dette neste sesong.

Vi tok også av en drøy bøtte med jordskokk til oss selv. Den la vi i en kasse med tørr jord rundt. Siden de tåler frost fint så står denne kassen i garasjen. I den tørre jorda som ikke klumper seg noe særlig kan vi få tak i dem hele vinteren uten for store problemer.

Ellers står høsten i oppussingens tegn. Jeg har nå tatt de første babysteps i tapetsering. Ikke store flekken, men jeg kunne selvfølgelig ikke være så lur at jeg “lærte meg” på rettvegg. Neida 🙄 et skap med kriker og kroker og innhuk og hjørner. Det ble svennestykket mitt. Nå står mer maling og listing for tur. Om jeg er flink så er kanskje rommet ferdig til jul …
Husets Herre har også sitt å stri med. Han forsøker seg med “hjemmeopplag av båt”. Det var litt av et sirkus her da 4 mann jobbet i 3 timer for å få 23 fot fra henger og ned på støttene … og ikke noe bedre et par kvelder seinere da telt & presenning (BM “svinetung”) skulle opp. Men nå er vi *nesten* trygge på at gresscruiseren skal ri vinterstormene av, godt “fortøyd” … Winking smile

Menmen. Det var liksom hagelivet som var temaet. I hagen er det nesten vinterklart. Et halvt bed skulle ha vært luket litt før tælen slår. (Det er helt merkelig at det er en måned siden første frost … og vi ikke har hatt frost siden.) Dette er bedet som er offisielt utnevnt som kattetoa ser det ut for. Så jeg har ikke sååå stor lyst til å være så nøye der. Men jeg foretrekker at de gjødsler der framfor at de velger grønnsakshagen, altså. Der har jeg måttet legge ut impecta sine plastnett for å få ha gulrøttene fri for kattebæsj. 🙄
Jeg har heller ikke tømt drivhuset for hippeatrums og den andre håndfullen med overvintringsplanter. Ei heller kastet physaliisen. Men kanskje jeg gjør det i helga. Da er det å ta inn slangen, stenge vannet og lukke døra for vinteren som gjenstår. Ikke noe langt arbeid, akkurat.

Uansett er det en fin tid på året – tiden for nye hagedrømmerier. Jeg har såvidt begynt å se på frø. Til neste år skal jeg forsøke noen flere heirloom-grønnsaker. Havrerot og svartrot, kanskje?

Årets dahlia i “boks”

… og jeg er støl i kroppens største muskel. Winking smile

Det ble 2,5 gulrotkasser med knoller i år. Mindre enn i fjor da kald sno i kjellerdørsprekken tok knekken på en del. Heldigvis ser det ut som at en del navnesorter har overlevd. Dessverre ikke kaktusene, av en eller annen grunn. Jeg klarer visst ikke å få knollene store nok på dem til å overleve overvintringsforholdene jeg kan tilby. (Og så har mange av dem irriterende svak nakke.) Men den flotte, digre og GULE semikaktusen har iallfall overlevd. Og den har rak rygg.

Sesongen i år var forresten begredelig med hensyn på dahlia-blomstringen. Jeg fikk dem tidlig i jorda, men da fikk vi en kald periode som førte til sein utvlikling. Og da de skulle begynne å blomstre så ble sommeren rimelig kald og våt. Så det store floret uteble nå fram til høsten… og her kom dessverre frosten rimelig tidlig. Selv om jeg ikke måtte ta dem opp før nå så ble de stygge. Men sånn er det med hage – det er alltid håp om bedre lykke neste år.

I vinter skal jeg forresten forsøke noe nytt. Jeg eksperimenterer både med avspyling (tidligere har jeg bare ristet av mest mulig jord og latt marken dø) og kutterspon i kassene (tidligere ingenting). Blir spennende. Uansett så er Nitrox og Miso lykkelige over at de nå har et stort kattetoa tilgjengelig vare 5m utenfor verandadøra. Ikke noe behov for å gå på langtur lenger.

Apropos dø… så fant jeg ett lik, en dødsdømt og en heldig stakkar i kjellertrappa da jeg skulle ned med dahliakassene. Liket var en skogmus som Nitrox nok har lagt der. Trappa er tydeligvis et fint sted å leke med de fangede siden det er tak over og vanskelig for dem å unnslippe opp trappa … Den dødsdømte var en liten frosk. For dem er trappa en enveiskøring ned til endestasjonen. (Å fryse eller tørke ihjæl i bunnen.) Den heldige stakkaren var også en frosk, men i mye bedre forfatning, så han ble løftet forsiktig ut på en planteskje.

Vel – ellers besto hagedagen av å rydde litt. I dag ville det si å kvitte meg med en del frostskadde hostablader og grave opp litt forvillet jordskokk fram til at det ble mørkt.

Høsthaging

Man vet man har hatt en bra høstdag i hagen når man finner frø bak ørene … ikke på katten, men på seg selv. For the record så likner det på anisisop eller monarda. Open-mouthed smile