Hager videre

… fremdeles uten bilder. For mye ork å dra med kameraet, tydeligvis. Vel – våronna er iallfall godt i gang. Har vel snart rusket rundt 2/3 av bedene. Dessverre ser det ut som at en del har gått ut i år også – overraskende mye, faktisk. Blant annet så har mesteparten av brunneraene på mystisk vis forsvunnet.

Det gjorde krokusblomstene på terrassen også mellom i dag og i går. Det er bare “hylsene” igjen. Akkurat som om at noen har plukket dem. Jeg mistenker sterkt stylterottene – de er rabiate for tiden og spiser det grønne omtrent før det er opp av jorden, men her er det altså bare blomstene som er sporløst borte … merkelige saker. Uansett. Nå ligger paint-ball-geværet ferdig ladet og med høyttrykk rett ved verandadøra….

Nei, i stedet får jeg glede meg over alle blå, lilla og rosa blåveis som blomstrer i hagen. Og – HURRA – den rosa, fyllte har overlevd og blomstrer. (Takk Rita!) En annen merkverdighet er den persiske frittilariaen jeg kjøpte for et par år siden. Den gjorde en kort gjesteopptreden i solveggen sommeren etter – og ble borte. Etter to år avskrev jeg den i fjor som død og kastet merkepinnen. I år ser det ut til at den kommer opp på pur faen. Greit nok at vi ikke har hatt de beste somrene, altså – men at de ikke engang var verdt å komme opp for?

Har gjort:
Rusket rundt mye i bedene.
Tatt fram bøttedammen, fylt opp og “plantet” vannliljen, pumpa og flytelysene.
Montert vindusåpnere i drivhuset.
Tømt kompostpallekarmene.
Begynt å bruke av luftløken i kjøkkenet.

Gjenstår:
Plukke ørtogførtig trillebårer med hengebjørkkvist.
Ruske rundt resterende bed.
”Beskjære” noen graner for mer lys til kjøkkenhagen.
Beskjære de fire bærbuskene.
Plante ut dahliaene.
Direkteså masse spennende i kjøkkenhagen.
Forkultivere enda mer spennende til kjøkkenhagen… og kanskje litt blomstererter.

Sånytt:
Av 10-15 sådde tomatfrø har ett – sier og skriver ETT – spirt. Så jeg har sådd mer… Ellers må jeg på Plantasjen og kjøpe tomatplanter. Det vil jeg se på som et GEDIGENT nederlag. Før det skjer må jeg nok forsøke ferskere frø enn poserester som snart er “skolemodne”.

Med tid og stunder… :
Lage nye pallekarmer av de gamle hengslene, men med impregnerte planker.
Ta opp “strømgjerdet” (uten strøm) og sette det opp på nytt.
Gjødsle bedene når værmeldingen tilsier regn.

Skuvmil – også kalt peoner

I fjor tok jeg med meg en del bondepeoner ned til Østlandet. Samtidig gikk jeg også en runde i bedene og samlet de peonene jeg hadde malplasert (i skygge, under trær, etc.). Det var vel en 10-12 røtter av varierende størrelse til sammen. Disse plasserte jeg i et x-jordskokkbed. X-jordskokkbed fordi det IKKE er lurt å ha 3m høye planter i det mest sydelige bedet i grønnsakshagen. :roll:  De lager en del skygge, for å si det sånn.

Så alle peonene ble altså samlet her. En god idé tenkte jeg da de både er passe lave og ville trives i sola og den halvtunge jorda.

Det jeg ikke tenkte på var det alle mer erfarne jordskokkdyrkere vet: at jordskokk kommer opp der hvor du planter den, der hvor du legger komposten fra året før… OG der hvor du flyttet den fra. Resultatet var en gordisk floke av peonrøtter og jordskokkknoller i peonbedet.

Så i går spadde jeg opp alle peonene og “alle” jordskokkene. Det ble en stor bøtte jordskokk. Jeg spylte peonrøttene og renset ut alle rosa knoller jeg kunne finne og flyttet peonene over til x-potetbedet (og fant i forbifarten poteter nok til en middag for to – skylder på svigermor for dårlig plukking her… ). Nå kysser jeg fingrene for lite furtne peoner (kanskje jeg kan få en blomstring neste år likevel?) og manglende jordskokk i det nye peonbedet. Vi får nå se.

I x-peonbedet skal jeg sette potet, i selskap med eventuell resterende jordskokk. 🙄

Nebbegalore

Geranium phaeum kalles på norsk brunstorkenebb, men jeg liker det britiske “Mourning Widow” bedre. I sær på den originale brune.

Brunstorkenebb er en flott, tuedannende staude. Den blir ca halvmeteren til 70cm høy under blomstringen. Bladverket er heller ikke skjemmende.

Som de fleste storkenebb er denne grei å ha med å gjøre. Det finnes mange fine navnesorter i fargene brunsort, blålilla fra mørk til lys over til sartrosa og selvsagt hvit. Blomstene har 5 kronblad som overlapper i varierende grad navnesortene mellom. Hver blomst er på størrelse med et kronestykke. Blomstringstiden er noen uker til en måned. I varierende grad vrenger blomsten seg mot slutten av tiden slik at “nebbet” stikker ut.

Om den får lov selvsår den seg villig og du kan da ikke regne med å ha “rene” navnesorter særlig lenge.

Hva gjør vel det? De uekte barna er også flotte.

Om man ikke vil ha så mange nye så bør man ivrig knipe frøstandene. Det er arbeidssomt siden blomstringen er lang og spredt – og det samme gjelder frøsettingen. Selv har jeg den brune (opprinnelig navnesorten ‘Samobor’ med mørke bladtegninger, men … nå er det barnebarns barn jeg har og de har varierende grad av tegninger) i et bed et stykke unna de andre. Jeg er litt bekymret for dominante gener.

Kjente navnesorter er f.eks
    ‘Samobor’ – brunsort blomst og bladtegninger.
    ‘Rose Madder’ – mørkere, dempet rosa
    ‘Lily Lovell’ – mørk stormlilla
    ‘Album’ – rent hvit
    ‘Alec’s Pink’ – bleklilla
    ‘Mrs Charles Perrin’ – dempet lillarosa
    ’Calligrapher’ – bleklilla med mørk kant

Brunstorkenebben trives godt i vandrende skygge/lett skygge. Den tåler også full sol godt om det finnes stabil fukt i jorda. Altså – ikke vått, men ikke knusktørt. Litt humus liker den også, men jeg har noen store tuer stående i et bed som er nesten bare sand i nesten full sol… så den tåler det også. Den er nøysom næringsmessig. Blomstrer godt med minimalt stell.

Blomstringssesongen er juni. Jeg fjerner blomsterstandene nede ved jorda etter blomstring. Da ser tua litt tynn ut i en kortere periode. Alternativt kan man brekke av blomsterstilkene over det nederste bladet og på den måte holde tua tettere også etter blomstring.

Bladverket kler nabotuer av storbladede stauder som f.eks hosta eller bergenia godt. De er også fine kontraster til stauder med slankt bladverk som dagliljer, synes jeg.

Sist, men ikke minst – brunstorkenebben er hos meg ganske rådyrsikker. Det er årsaken til at jeg IKKE har bilder av g. himalayense eller g. magnificum i denne posten – de er stylterottemagneter og jeg har knapt sett en blomst de siste årene.

De ser sånn ut.  

Dette er tre tuer ‘Splish Splash’. G. magnificum ser enda verre ut. Og de har trampet gjennom halve hagen for å spise disse tuene. Flere ganger i sommer.

Bitter – jeg? Neida, ikke i det hele tatt. *jugekors*

Men stylterottesteik smaker meg bedre og bedre, for å si det sånn.

Stakkars hagen min

 

Neste generasjon stylterotte er under oppavl.

Hittil i år har de gjort sitt beste for å sikre at verken hosta, klematis eller phlox kommer uskadd opp.

En henger sort gull

Jeg har vært på den lokale gjenvinningen og hentet et hengerlass med kompost. Det ble 750kg. og kostet under kr 100,-  Ingen urimelig pris det – sett i forhold til at den da kommer ferdig lastet på hengeren og har godt med næring – i motsetning til f.eks. produktet som selges som  Hagejord på hagesentre.

Denne komposten er kompost i motsetning til jord (som også selges samme sted). Komposten er varmkompostert av matvarer utgått på dato og kvist og kvast og hageavfall osv. Det vil si at den er både næringsrik og ugressfri. Det den lokale gjenvinningen selger som jord er kompost blandet med jord. Og dermed også med et utvalg ugress. På grunn av sterkt innrykk av brennesle og groblad etter noen hengerlass jord har jeg sluttet å kjøpe denslags.

Bruksområder jeg har for kompost
    blande den med den lokale, magre jorda til nye blomsterbed (inntil1/3 kompost til 2/3 jord)
    blande den med den lokale jorda til kjøkkenhage (inntil1/2 kompost til 1/2 jord)
    bruke den i sommerblomstpottene (50/50 med annen jord) for de fleste plantene
    som ugressfritt, gjødslende topplag i blomsterbedene (5cm tykt) og under busker (holder også på fukt)
    for å forbedre egen kaldkompost og få mer futt i sakene  – noen spadefuller innimellom
    noen bøtter til den eldste komposten for å gjøre årets gresskar glad
    til agurk og tomater – ren kompost i bøttene når de får sine endelige bøtter
    til potteplantene inne (50/50 med annen jord, mer for særlig krevende planter som f.eks hibiscus)
    toppdressing til plen på lett og tørr jord (plen på tung jord bør ha sand/skjellsand/blanding som toppdressing)

Denne gangen var jeg heldig og fikk fjorårets kompost – altså 2010-årgangen. Den er velmodnet, finfordelt og avbalansert med lite odør. Fersk(ere) kompost kan lukte ganske stramt (destillert mold, råte og våt, gammel lauvhaug) og da må man ta hensyn til det under bruk. Da passer jeg på å dekke komposten med annen jord dersom jeg bruker den i potter innomhus. Og jeg beregner noen dager med stram lukt dersom jeg bruker den som jorddekke og ikke har fått som bestilt litt regnvær rett etter utlegging.

Fersk kompost kan også inneholde noe grovere kvist (blyanttykke, 5cm lange biter) og da kan man avpasse bruken litt etter finfordelingen.

Uansett er slik varmkompost velegnet til hagen siden den tilfører både struktur, næring og mikronæringsstoffer. Dette er ikke så enkelt å få til med andre midler, og slett ikke mulig til samme pris.

Og sånn ser tomatene ut når de har fått kommet i sine endelige hjem for sesongen. Da er det bare å vente på tomatblomster og seinere tomater. Heretter får de kun litt kunstgjødsel og aske.

… og i mellomtiden tømme hengeren …

Hagen løper fra meg!

… men jeg er iallfall ferdig med det nødvendigste av vårpussen. DVS alle bed er ryddet og alt kvist og kvast i kompostkassen, og bedene har fått en omgang med gjødsel. Rakk til og med å så ferdig i kjøkkenhagen … OG en tur til Plantasjen for persillefrø (og noen stauder, et par nye georginer siden mine så så sjabre ut, en rhododendron og en sekk grillkull … og … og …).   Det var ikke så mye spennende på Plantasjen, dermed måtte jeg jo gå mange ganger til jeg fant noe jeg ville ha. 🙄 Men det ble iallfall en broket salvie og en standard mynte til erstatning for de som frøs ihjæl i vinter.

Og blåveisene rakk å blomstre av uten at jeg fikk tatt et eneste bilde. Men det kommer da forhåpentligvis andre blomster seinere også. Margathonliljene ser iallfall ut til å trives. (Og hittil har jeg bare sett en eneste lakkrød. Den er nå en forhenværende.)

Nå er det jord til tomatene som må i hus. Jeg setter mine rett i varmkompost fra det lokale anlegget. Det har jeg gjort “i alle år”. Av det får jeg fine tomater med mye smak. Og jeg får nok til å toppe kaldkomposten med luksuskompost sånn at gresskar trives. Ja, i hagen blir man ikke “ferdig”. Det er alltid noe å gjøre om man vil. Men voksekraften er så vidunderlig at det også overlever å bli oversett. Fin egenskap det der.

Nesten ferdig med vårpussen

Husets Herre er som kjent ferdig med båtpussen. Jeg deltok bittelitt med maskering av vannlinjen før han bunnstoffet -  og i dag har han deltatt bittelitt med kvistsamling i hagen. (Ikke at man skal kimse av kvistsamling med en stor hengepil og flere hengebjørker rundt tomta.) Mens jeg har tatt de resterende bedene … og samlet årets første flått – på leggen. Nuvel. Jeg kan iallfall konstatere at det for det meste er “bermen” i hagen som har dauet i vinter. Antakelig fordi sjeldenhetene hadde vett til å krype under jorda før det ble for vått og kaldt og sprengkaldt.

Iallfall har det meste i det kaldeste bedet overlevd finfint. (Bortsett fra et par rhododendron.) Og det er der jeg har de mer uvanlige skogsplantene.

Ellers ble det sådd i kjøkkenhagen, vannet og kattesikret. Alternativt bruksområde for bærnot er kattesikring og alternativt bruksområde for  plantestøtter (de halvbuede på stylter) er “bærnotoppholdeanordning. Frøken Fres skal få et lite problem der. Og jeg slipper forhåpentligvis at de sirlige radene med gulrot og røbete blir fyllekjørt til rødrot og gulbete…

Tilbrakte en times tid med å rive ned Clematis ‘Paul Fargens’ Summer Snow fra vestveggen også. Klippet den helt ned så kanskje vi slipper at den klamrer seg til vindskiene i år. Den er flott og lukter godt, men når den er etablert vokser den som en triffide.

Dagen ble kun avbrudt av årets første grilling. Husets Herre grillet laks med tilbehør av ovnsstekte poteter, salat, asparges og hummus. Nydelig. Jeg ser med glede fram til at jeg kan ta et glass hvitvin til. I dag måtte jeg nøye meg med å styrte et glass geitemelk (blæh!) før maten som en del av matintoleransetestingen.

Så nå gjenstår bare å rive opp de daue lavendelene (gadd ikke i dag) og klippe thuja og buxbom. Det blir i morgen. Deretter kan man begynne med ommøblering og nye prosjekter. 

Nå hviler jeg på mine laurbær etter en god dusj og tømming av BHen (som kunne minne om tømming av to kompostkasser(!). Tiden er inne for å nyte en tekopp og høre på at Husets Herre river skap på gjesterommet. Finere lyd å slappe av til finnes knapt.

Kjøkkenhagen (nesten) ferdig

Vel, da er iallfall kjøkkenhagen striglet og klar til sådd. Fikk tømt den gamle urtekassen og plantet det som har overlevd – det meste her – over i den andre kassen. Og så har jeg forbedret jorda og tømt en kompostkasse. Jeg fikk faktisk flyttet noen planter ut av ventebedet og raket singelgangene nesten ferdige før vi dro på båttur.

Det merkelige er at i bedet med “sjeldenheter” har det meste overlevd helt fint. *rister på hodet* Jaja. Ikke at jeg klager, altså. Bare 5 bed igjen…   

Båttur, ja. Det var faktisk så varmt også på sjøen at vi solte oss. Deilig.

Pioner på flyttefot, magesjau og øyekatarr

Det tok 10 dager og 2 legebesøk før det begynte å snu. Og da magen begynte å oppføre seg igjen fikk jeg øyekatarr. Heldigvis mest på kun ett øye. Kan ha noe med jord, fingre og kløe å gjøre også. Men uansett: Bjørnson kan få ha april i fred for min del etter dette.

Det har blitt vår ute mens jeg har (sittet på toa og) syntes synd på meg selv. Gleden var stor i dag da jeg kom meg ut for å grave i jorda. Ulempen med å få våren levert “ekspress over natt” er at det blir helsikes travelt når man har lagt seg til mange større bed. Så kan man da velge å se positivt på at dette har vist seg å være den styggeste vinteren siden vi flyttet hit. Plantefallet er stort. Til og med aspargesene som har overlevd flere år i potte, kaldt, i drivhuset ser ut til å ha daua. Og salvien jeg sådde første året her og alle myntene(!!!) så nær som en… Jaja… i fjor frekventerte jeg nesten ikke Plantasjen i det hele tatt. Kanskje jeg skal endre på det i år. Og stylterottene ser ut til å forsøke å gjøre kål på resten. Spesielt dagliljene (som har overlevd vinteren fint) og høsttidløsene.  

Vel, i dag var altså første heldagsøkt for i år. Og i dag ble alle peonene flyttet i det store kassebedet i grønnsakshagen. Det kassebedet tømte jeg for jordskokk på grunn av læring i sesongen 2010. Læringen var: 3m høye jordskokk lengst sør i kjøkkenhagen… gir veldig mye skygge i resten av kjøkkenhagen.

Så i 2011 forsøker vi med jordskokk nedenfor sørskråningen. Om de overlever steinete og mager jord får de lage skygge for rugosaene sist i sesongen. Rugosaene tåler nok det. Jordskokken har fått komposten fra en kasse, og kasse nr 2 er jeg i ferd med å tømme i kjøkkenhagen – bare tælen tiner i den. Og den første kassen som ble tømt er snart halvfull igjen…  (Med forbannet korskanpp. Det er det verste ugresset jeg vet – før kveke, geiterams og krypsoleie.)

Det er velkjent at når man flytter på én ting så utløser det dominoeffekt (akkurat som når man rydder i skuffer). Derfor er hele kjøkkenhagen nå i omrokkering. Urtebedet er på vei til det bedet hvor jeg har hatt årlige ting som pastinakk, gulrøtter osv. Disse skal jeg nå ha i det gamle urtebedet. Bare jeg får tømt det og jordforbedret der. P.t. har jeg kun fått flyttet etasjeløk og ramsløk. De ramsløkene jeg fant. Jeg har ingen tvil om at det vil dukke opp ramsløk i det gamle bedet minimum denne sesongen.

Og bedet som midlertidig hadde peoner (og asparges) i vinter… har jeg nå satt restene av en pose mandelpotet i. Vel, man skal ikke sette butikkpotet på grunn av faren for sykdomsspredning. Men her er det milevis til nærmeste potetbonde, så jeg tar sjansen.

Uansett – jeg kan ikke annet enn håpe på godt vær i påsken slik at jeg får tatt resten av hagen – og ikke minst plantet dahliaene.. (Og jeg sverger på at jeg skal rydde mer om høsten i år …) Det iallfall en velsignelse å kunne hage i bikini&shorts i slutten av april – selv om det er et dårlig plaster på såret etter å ha kverket halve hagen med vinteren. Og selv om en del av likpinnene (altfor mange av plantelappene er det i år) kan få meg til å gråte. På oppsiden – så vet jeg nå hvor jeg skap plante zillionene med løvemunn og tobakksplanter som jeg har stående i drivhuset … 😆

Utesesongstart

Jeg har gjort som så mange menn gjør – skaffet meg en dupeditt sånn at alt skal gå så mye bedre og bli så mye lettere. Det ble en elektrisk hekksaks for å trimme busken. (Thujaen, altså.)  Og ja, en del arbeid er mye morsommere når det sier “brrr” (ikke så altfor høyt, selvfølgelig) og man ser resultatet raskt i form av grønnsvær under hekken. Så får det heller være at det summa summarum tar like lang tid som det gjorde å utføre det samme arbeidet manuelt (fordi det tar tid å kveile og dra ledning også.)

Uansett. Jeg fikk iallfall stusset nordsiden(lesiden) av hekken. Jeg vil vente med sørsiden til at tælen går for å unngå tørkede, brune og stygge snittflater. Dessuten trenger jeg en gardintrapp og armmusklene mine trenger definitivt restitusjonstid … Klipperen var nemlig – til tross for lett vekt – tyngre enn den manuelle hekksaksa.

Og uklok av skade gikk jeg deretter løs på epletrærne. Der dog kun med manuell redskap  – greinsaks og sekatør. La meg bringe én ting på det rene… vinterfine puselanker tåler ikke mye manuelt arbeid før det setter vonde spor. Og da mener jeg ikke hovedsakelig i epletreet, men mer i form av vannblemmer – i flertall – på hendene.

Alt etter som hvordan man velger å se på det gikk det (u)heldigvis raskt å klippe våre to trær. Det første ga meg vannblemmene. Det ser heldigvis så langt friskt ut. Så der ble det kronetynning og forsøk på lett forming. (Bildet er altså et etterbilde, selv om man ikke skulle tro det. Før aksjon så det ut som det hadde hatt nærkontakt med et pinnsvin…)

Det andre epletreet har pådratt seg en eller annen form for svinnsott og til tross for hard amputasjon av store greiner i fjor har det spredd seg. Så beskjæringen av dette ble bare fjerning av vannskuddene. Som bildet til høyre viser er svinnsotten plassert på et sånt sted at det er å amputere det bort best kan sammenliknes med hva en amputasjon “rett over skulderpartiet” ville innebære for et menneske.

Jeg tror det er “apple canker”. Vet ikke om det kalles eplekreft på norsk? Det er iallfall en soppinfeksjon som dreper barken og som sprer seg med sporer. Om det “ringer” en grein, dør greina. Så det spørs hvor lenge jeg berger det andre treet. Vel. Ett tre er mer enn nok for oss. Om om de begge dør skal jeg heller plante et familietre slik at vi får mer utvalg av eplesorter. Må bare forsikre meg om at sporene ikke er langlivde i så fall … På nærbildet kan man se de røde sporehusene på den lille kvisttuppen i midten av kreftsåret.

Mer informasjon her og her. Heldigvis har jeg alltid klippet dette treet til sist og på den måten forhåpetnligvis redusert smittefaren til det (så  langt) friske treet.

Og siden det var godt vær i går fortsatte jeg med litt opprusking i bedene. Prioriteringen var grei; de jeg kan se fra vinduene først. Og heller ikke grundig, Det er det for tidlig for, men tørt og dødt materiale kan godt fjernes nå før nye spirer kommer opp. Da slipper jeg å skade småspirer også.

Søndagen bestemte noen seg for at det skulle snø. Det overrasket ikke meg på noen måte.

Så jeg potta i stedet opp noen vansmektende inneplanter og trøstet meg med snittulipaner og manikyr. Kjenner jeg meg rett begynner nå høysesongen for brukne negler og tidsriktige sorte sørgerenner … husk tørre neglebånd for å få hagelooken fullt ut.