På jakt etter de økologiske grønnsakene

Hva er vel bedre å bryte lang tids bloggfaste med enn en frust?

Jeg er sur på den lokale Coop Max’en… fordi de prisverdig nok har samme pris på økologiske som sprøytede grønnsaker. Det gjør at jeg går dit relativt ofte, (selv om jeg synes varene forøvrig til forveksling likner på utvalget på den lokale REMAen) fordi jeg synes det er fint å få i både meg og grunnvannet mindre sprøytemidler, samt at Montesano ikke akkurat trenger mer drahjelp fra meg …

Men det jeg ofte opplever er at:

  • det ligger 2 pakker vissen økologisk paprika der – og 5 typer vanlig fordelt på ca halvannen m2
  • det er tomt for økologiske tomater, men godt utvalg av et halvt dusin forskjellige "vanlige", både biff, cherry og normal
  • jeg ikke finner økologisk brokkoli, bare en prislapp
  • samme for økologisk blomkål
  • det ikke finnes noen andre økologiske, friske grønnsaker
  • det ikke finnes økologisk frukt (med unntak av appelsiner og av og til bananer)  – i det hele tatt
  • det kun er  gulrøtter og løk jeg kan være sikker på å finne

Hva gjør man så når man ikke finner det man skal ha på den butikken som skal ha STØRST utvalg av økologisk grønnsaker? Jeg gjør som jeg tror de fleste gjør … jeg kjøper det jeg skal ha av ikke-økologiske grønnsaker i stedet og håper på bedre lykke neste gang. Sjansen for å finne noe friskt som ikke er overpriset på Meny er like stor som å finne snøballer i helvete. REMA har ingenting.

Så Coop tjener stort sett sine kroner enten de bare har bare prislappen for økogrønnsakene, eller selve grønnsaken inne. (jeg vedder på at innkjøpsprisen deres på økovarer er høyere enn på vanlige, så det lønner seg neppe for dem å fylle opp så snart de har fått kunden inn i butikken…)

Og jeg håper på bedre lykke neste besøk, men føler meg snytt, nok engang.

Adjø, Anton

Hvem skulle tro at jeg skulle bli sentimental over en surdeig … Ikke jeg iallfall.

Anton har vært i mitt liv i litt over et år. Etter mange gode oppskrifter og mye moro var jeg ikke klar til å kaste ham da jeg måtte over på melfri candida-/eliminasjonsdiett. Så jeg satte Anton i fryseskapet.

I forrige uke var jeg ferdig med utfordringsdelen av dietten med hensyn til melvarer. Jeg gjorde som før – spiste 3 større porsjoner av matvaren jeg testet daglig, så ren som mulig. (Det ble mye vassgraut og pannebrød med bakepulver i denne perioden …) Under uttestingen skjedde det IKKE det samme som med melk, bønner, quinoa og maltiol (kviser, mye luft i magen og etter varierende tid diarré). Men det skjedde mye annet rart.

– Jeg gikk opp 2kg (jeg spiste til jeg ble mett – sånn som jeg har gjort hele tiden)
– Jeg fikk mye væske i kroppen (kjente det på ringer, på anklene under sokkene, og på bukselårene med tettsittende klær)
– Jeg ble tett i nesa og i mellomørene (fikk morgensnørringen tilbake og dotter i ørene ned en bratt bakke til jobb som de siste 5 årene har vært mellomøremåleenheten min. Følge av væsken i kroppen?)
– Et par netter fikk jeg tilbake dovningen i hendene som jeg hadde før jeg fikk stoffskiftemedisin (carpal cubital tunnel syndrom – dette SKREMTE meg virkelig)
– Mer kviser
– Et mellomrom mellom to tenner som ofte blør men som har vært bedre en stund begynte å blø igjen i kontakt med tanntråd
– Noe lavere basaltemperatur om kvelden og frossen på beina på første gang på et halvår

Da jeg sluttet med mel igjen ble jeg varm i løpet av 24 timer og sover igjen under sommerens badelaken. Det tok 3 dager før jeg hadde fått sluppet all væsken, hånden har vært bra siden første natt og etter 4 dager var nesa fin. Kvisene er på retur. Tannkjøttblødningen har gitt seg igjen med forsiktig flossing og tannkjøttet holder nå på å bli sterkere igjen.

Ingenting av dette er konlusivt. Det tok tross alt 4 dager rug + 3 dager bygg + 3 dager hvetemel med 1-2 dager “fri” mellom hver meltype før jeg opplevde dette. Totalt en periode på ca 14 dager med snikende endringer. Jeg tok melet fortløpende nettopp med tanke på en mulig samlet virkning av gluten. Det er muligens glutenvirkning jeg fikk siden havre gikk greit (eller gikk greit fordi den var først av melene og det er samlet effekt jeg merket).

Jeg tror neppe jeg får noe utslag på en cøliakiprøve etter dette. Blodprøvene er visstnok mangelfulle og tarmprøven krever store skader for å slå ut som “positiv”. Men for meg er troen på en sammenheng nå så sterk at jeg velger å utelukke glutenholdig korn fra dietten min på ubestemt tid i stedet for å spise mel i 6 måneder og be om en cøliakitest. Om disse følgene “bare” kommer av mye vann i kroppen – vel, så er det unødvendig vann som medfører unødvendig ubehagelige “bivirkninger” for meg.

Så i går tok jeg Anton ut fra fryseskapet og satte ham på benken. I morges hadde han tint opp og jeg så at han hadde begynt et tappert forsøk på å boble. Men han fikk ikke mat … han fikk gå i vasken. Latterlig, men det var med et skikkelig stikk i hjertet jeg tømte ut den boblende boksen.

Ja, jeg er lei meg. Irrasjonelt, men jeg er det. Jeg var glad i brødbakst. Spesielt i hjemmelagde surdeigsbrød som jeg oppdaget i fjor. Men om overnevnte symptomer er “prisen” så er jeg ikke interessert i å betale. I bakhodet leker tanken om at “kanskje det finnes stoffer i mel som en lengre gjæring – som i en langtidshevet surdeig – kan denaturere”. En del “fringe”-forskere mener at deler av proteinet kanskje kan brytes ned til håndterbare deler for noen som ikke tåler vanlig, hurtighevet gjærdeigsbrød … (Se The Healthy Skeptic for mer om proteiner og aminosyrer i korn)  Men om det gjelder meg? 

Eliminasjonsguruen min mener at dersom man er usikker på resultatet på en matvare skal man doble eliminasjonstiden før man tar en ny test. Altså tidligst om et år? Og da kanskje med surdeig? I året i mellomtiden har kanskje antistoffene mine mot skjoldbruskkjertelen kommet ned på målbart nivå.

Om jeg da kommer til å tørre å eksperimentere? Jeg vet ikke. Det er gode grunner for å være forsiktig også … Nå er det bare en dag av gangen framover – uten mel.

Ingen rose uten torner

au1… men hvorfor på død og h¤&”#¤&#¤% må de sette seg i fingrene mine?

Jupp. Den aldrende polfareren krever daglig kniping nå for å opprettholde ambisjonene om et flor litt seinere på sommeren også. Nå må jeg bare huske å gi den en neve gjødsel før en passende regnbyge nærmer seg. (De er det nok av!)

Noen har VIRKELIG noe imot sommerblomster!

For i dag var det bakkefrost og stivt gress. Både kuleprimulaen og noen peoner så ut som at stilkene besto av kokt spaghetti – skikkelige hengehoder . (Håper de reiser seg i løpet av dagen. Sad smile)

Prydtobakken og løvemunnen i de frittstående pottene på terrassen så *bank i bordet* uforskammet bra ut så langt. Måtte de fortsette med det! Og jeg håper virkelig det snart er slutt på kulda…

Noen har noe imot sommerblomster…

I går plantet jeg ut noen prydtobakk og en håndfull løvemunn i tomrommene etter vinterens herjinger – og i dag – snør det.

Jeg er kald og SUR.

Contura 570 – smgj: 1-1

contura570I går fikk jeg unstuck skuffen under peisovnen vår.

Vi har en ett år gammel Nibe Contura 570 med skuff, som varmer godt, er vedeffektiv, et smykke i stua osv. osv.

Men den har en aldri så liten kontruksjonsfeil (eg. et par). Det går nemlig an å skyve skuffen (med god hjelp av de kiloene skuffen veier) så langt inn på skinnene at den hopper bak sperrene på enden av skinnene – som antakelig er laget for det formål å forhindre sånne situasjoner, men som egentlig funger mye mer effektivt som trekke-tilbake-sperrer.

I går fant jeg monteringsveiledningen på nett og satte meg fore å fikse situasjonen slik at vi kunne få tilbake beslaglagt materiale fra ovnsskuffen (vedhansker, støvbrett, fyrstikker etc.). Tegningene var særdeles nedslående. De skruene som fester skuffen til skinnene – er inni skuffen og dermed utilgjengelige når skuffen er lukket med «voksensikring».

I frustrasjon og svartsyn med bildet av en demontert ovn i hodet som motivasjon begynte jeg med «planløs angrepstaktikk nr 1:» røsk og dra. Det resulterte i at motstanderen fikk inn en fulltreff i ryggen min, men jeg fikk vippet skuffen fram i øverkant (noe som ikke skulle ha vært mulig om ikke ovnen også var plaget av konstruksjonsfeil 2 – som heldigvis medførte at skruene som fester bunnplata kunne smette ut av hullene sine og plata dermed vippes opp i bakkant av ovnen).

Så etter megen møye fikk jeg skrudd ut skruene inne i skuffa – liten damehånd har sine fordeler i sånne sammenhenger, og til slutt løftet skuffa av skinnene. Bak skinnene kilte jeg ned en list som nå effektivt forhindrer at skuffa kan kjøres så langt bak at den går bak sperra. I samme slengen fant jeg et par skiver slik at skruene til bakplata heller ikke kan gli ut lenger.

Så langt fornøyd.

Men ovnen hadde tatt sin hevn. Utover kvelden ble jeg suksessivt stivere i ryggen – når jeg skulle gå var det med 15 graders foroverknekk og 7graders slagside mot venstre. Og hosteanfallene siden siste bihulebetennelse foregikk sånn: «Ånei! host. host. hostehosteharke. HOST! AUAUAU!» sånn ca. 😆

Så jeg begynte forebygging med muskelavslappende. (Les: tok noen glass med alkoholholdig drikke). Og jeg endte opp med å tilbringe natta på sofaen (mindre rom for å vri seg og ingen sjanse for å bli uforvarende vridd av mannen som vanligvis sover diagonalt i senga) sammen med en lydbok.

For the record: det er bare en muskelstrekk – et hekseskudd. Eller i dette tilfellet: et ovnsskudd. Og jeg er mye bedre allerede. Og skuffen er fremdeles unstuck. 😛

Flått – nr 7, årets siste håper jeg?

Denne var ekkelt stor. Ikke stor som i «har sittet lenge», men stor som i «har overlevd altfor mange sykluser før». 😦 Den har iallfall ikke sittet lenger enn max 12 timer. Satt på venstre side av venstre legg.

Denne fikk jeg tydeligvis under rydding i hagen. Jeg har lyst til å flytte…. Blodbankkarantene ut oktober, og da er vi i reisesesongen vår så det blir nok ikke tapping på meg før utpå nyåret.

Edit: og siden jeg i mellomtiden rekker en snartur i et malariastrøk blir det ett års karantene. Jaja – ikke mitt tap.

På bordet akkurat nå:

DSC_2650

Zzzitter hjemme med zzzår halzz, tørr hozzzte og zzzzå mye honning innabordzzzz at jeg zzzummer mellom hozzzzteriene … 😉

Så jeg har plukket meg en bukett solskinn fra dahliabedet. Om ikke annet så blir humøret bedre av å se dem. DSC_2652

Her er baksiden også. Noen er fra en frøsådd kaktusblanding fra noen år tilbake. Jeg er spesielt fornøyd med den aprikosfargede i det sørøstre hjørnet av det siste bildet. De fleste små gule er også fra den blandingen. Noen er nesten pomponfylte og andre halvfylte.

Ellers er det noen kjøpte. ‘Vulkan’ – den digre rødoransje, Lady Darlende – den spraglete gule og oransje er fra i år. Lurer på om denne er feilmerket og egentlig heter ‘Saint Saens’, men den er flott så jeg klager ikke. Som den gule under så er også disse sterke i nakken. Det trengs med så store blomster.

Fra før er den mørke ‘Arabian Night’, den gule «punkfriserte» (nederst på det første bilde) antakelig ‘Mingus Bruce’ og den hvite med rosalilla kanting ‘Eveline’. Det blir noen flere til neste år. Dette året mistet jeg alle kaktusene mine… 😦 Det virker heldigvis som at semikaktusene er sterkere.

Om å føle seg forrådt av sin egen kropp

Jeg er stoffskiftesyk. Jeg har den autoimmune varianten av skjoldbruskkjertelbetennelse. Autoimmun vil i klartekst si at kroppen misoppfatter eget vev som en inntrenger og begynner å ta livet av det. I dette tilfelle skjoldbruskkjertelen. I fellesskap med ganske mange andre sykdommer som diabetes(?) og leddgikt.

Vet du ikke hva skjoldbruskkjertelen er? Vel. Fysisk sett er det en sommerfuglformet kjertel som ligger med «kroppen» ved adamseplet ditt. Funksjonelt sett er det forgasseren i kroppen. Og så kan du prøve å kjøre bil med en vrangstilt forgasser …

Iallfall – min kropp bestemte seg for at cellene i skjoldbruskkjertelen var «inntrengere» og bestemte seg for å ta livet av dem. En eller annen form for stoffskiftesykdom skjer rundt 10% av voksen befolkning en eller annen gang i løpet av livet. Jo eldre, jo flere – som vanlig.

På en måte var det greit. Når først uhellet skulle være ute var det jo tross alt bedre enn at levren takket for seg. Såvidt jeg vet finnes det ingen behandling for det? Når skjoldbruskkjertelen svikter finnes det iallfall mange tilfeller behandling. Og selv om en ubehandlet lidelse kan være fatal, så er det sjelden her i landet, siden det tar lang tid å bli så syk at man dør av det så kommer man heldigvis som regel i behandling før det stadium.

Det var den positive siden. Og så kan man si at det bare er å finne et nivå og så ta en pille etter dette livet ut (med noen jevnlige kontroller for å forsikre at medikanmentnivået er riktig…. ).

På den annen side kan man forsøke å kjøre en bil i Norge med gassen låst på et bestemt nivå. Selv om man kjører diesel kan det vise seg å bli vanskelig å komme opp Saltfjellet – og nesten enda verre å komme ned. Og noen svinger kommer til å reise nakkehårene til uante høyder.

Så for å dra analogien videre – medisin gjør at motoren ikke stopper – men finjusteringen er borte. Og slitasjen på bilen over tid er vanskelig å beregne, men kan neppe sammenliknes med en bil der hvor alt funker slik som produsenten planla.

Så sånn er ståa. Det er vanskelig å vite hvordan dagen er. Noen dager er fine og jeg er full av futt. Andre dager er det bare «utt» og jeg er sliten.

Men det verste er følelsen av at kroppen har forrådt meg. Jeg forventet periodevis sykdom i løpet av livet – men da forventet jeg at det skulle være «meg og kroppen mot røkla». Nå føles det som at kroppen min har gått bak ryggen min og alliert seg med erkefienden. Og jeg kan ikke gjøre noe med det. Det gir meg rett og slett en stor følelse av sorg. En sorg som faktisk er vanskeligere å fordøye enn tapet av nær slekt. Døden er tross alt en del av livets gang i mitt hode – i motseting til en «slow motion kaimakaze». Og denne sorgen må jeg bare avfinne meg med samtidig som legen&jeg skal finne en akseptabel, medikamentell workaround.

Jeg har lite svar på dette tidspunktet. Annet enn om at du skulle være så uheldig å komme i min situasjon – og enda mer uheldig: at din lege forteller noe sånt som at at det bare er et snakk om justering av medisin og deretter ta en liten pille livet ut – så ta pilleboksen og trykk den på tvers ned halsen på den legen, og finn deg en annen. En som vet at livet faktisk blir permanent forandret og at du heretter må lære deg å balansere som en en blind sirkusartist på slakk line …

Skuddpremie!

canstock2397821På alle småfugler som hermer etter vekkeklokkelyden kl 03 om natta!

Bipp … … … Bipp! …. … … BIPP! … … … BIPP!!!

canstock3678469