Kjøkkenhagen (nesten) ferdig

Vel, da er iallfall kjøkkenhagen striglet og klar til sådd. Fikk tømt den gamle urtekassen og plantet det som har overlevd – det meste her – over i den andre kassen. Og så har jeg forbedret jorda og tømt en kompostkasse. Jeg fikk faktisk flyttet noen planter ut av ventebedet og raket singelgangene nesten ferdige før vi dro på båttur.

Det merkelige er at i bedet med “sjeldenheter” har det meste overlevd helt fint. *rister på hodet* Jaja. Ikke at jeg klager, altså. Bare 5 bed igjen…  Winking smile 

Båttur, ja. Det var faktisk så varmt også på sjøen at vi solte oss. Deilig.

Advertisements

Vårvakkert i skogen

DSC_4130

I skogholtet like ved huset siles lyset vakkert gjennom gammel gran over mosedekt skogsbunn. Stemningen i bildet får meg til å tenke på Ronja Røverdatter – og en huldretuss eller to hadde ikke overrasket meg det minste.

Vakkert på Hvaler – også på seinhøsten

DSC_2649 DSC_2746
 
DSC_2646
 
DSC_2751 DSC_2644
 
DSC_2642
 
DSC_2636 DSC_2635
 
DSC_2755

Bildene er tatt på Tisler og Herføl. Så ikke dra båten på land for tidlig – ta heller noen turer i varmekjeldress med kakao på termosen.

Villmarkens grøde

Tørket sopp; steinsopp, traktkantarell og lys piggsopp Vi er glade i sopp og vi er glade i soppturer. Siden vi er så heldige å bo rett ved et bra soppterreng blir ofte kattene med på slike turer. Både Nitrox og Miso liker korte og rolige soppturer i nærheten hvor de kan jage hverandre.

Nok om det.

Her er tørket steinsopp (bakerst til venstre – med personlig kjælenavn «bollesopp» fordi den likner en perfekt stekt hvetebolle både i farge og tekstur), tørket traktkantarell (til høyre) og tørket rødgul piggsopp (i det lille glasset).

Jeg tørker soppen i tynne skiver på kjøkkenhåndduk eller rist i stekovnen på varmluft og minimum varme. Ved tørking av kantarell (både vanlig kantarell og traktkantarell) bruker jeg ikke varme i det hele tatt da de lett blir sorte og bitre om varmen blir for høy. Eventuelt setter jeg en trepade i dørsprekken slik at stekovnsdøra blir stående på gløtt. Når soppen er så tørr at den kan knekkes uten å bøye seg er den ferdigtørket. Det kan ta inntil 24 timer på luft.

Om man tørker kun på rist på kjøkkenbenken tar det vanligvis 3-4 dager.

Til oppbevaring bruker jeg gamle norgesglass hvor jeg tar bort glasset og skrur fast en bit tørkerull (eller stoff). Dette gir luftsirkulasjon inn i glasset mens det beskytter mot støv.

Når man så skal bruke soppen legger man den i bløt i litt lunka vann i en times tid. Bløtleggingsvannet bruker vi i saus. Dersom det er traktkantarell som skal i saus hopper vi over hele bløtleggingen og bare har rett i sausen. Den er så tynnvegget at den kan brukes direkte. Steinsoppen kan grovknuses og brukes i sopprisotto.

Ellers gjelder de vanlige disclaimerne med hensyn til sopp:

1) Spis kun sopp du er 100% sikker på.
2) Sjekk at hver eneste sopp er det du tror det er! Dette gjelder spesielt traktkantarell som ofte vokser sammen med spiss giftslørsopp. Selv om de er greie å se forskjell på når man har lært kjennetegnene (kantarellen har ribber som går nedover stammen – det har ikke giftslørsoppen) kan de forveksles i farten – spesielt når de vokser sammen.

3) Bruk nye soppbøker. En del sopp har blitt omklassifisert fra spiselig til giftig fordi det viser seg at noen gifter hoper seg opp til en terskelverdi før de gir utslag. Gjelder spesielt morkler.
4) Bruk soppkontrollen og lokale kurs for å bli bedre på sopp.

Selv skal jeg nå undersøke hvor jeg kan få kontrollert mitt nyeste funn – jeg tror nemlig at jeg har beitesjampinjong i hagen. Men siden den godt kan forveksles med blant annet hvit fluesopp skal jeg følge mitt eget råd… 😉

Lat … og litt hagenytt.

Vi har vært på ferie i Trøndelag, og selv om jeg har latt hagen seile sin egen sjø kom jeg tilbake med en pose peonrøtter i håp om jeg har funnet et eksemplar av hhv. den hvite og den rosa peonen … Og i dag fikk jeg skvisa røttene ned mellom potet og gresskar i grønnsakshagen … 🙄 Jupp, alt er som normalt.

Overgartneren vanner jevnlig og sørger for at vi ikke får modem som «går ut på dato» iallfall. I går sto lynet ut av stikkontaktene igjen. Men været er ikke bare negativt. Både rhododendronene Chunninghamm’s White og alpeclematisen kommer med gedigne bonusblomstringer. Alpeclematis og viticellaen ‘Black Prince’ samtidig i leveggen – sammen med en slyngkaprifol i rosa og hvitt. Det er gøy. Bilde kommer – om jeg orker det før de blomstrer av…

Det som ikke var gøy var at den !»#%#¤&#¤%&!#»¤»#¤%&s stylterottedama holder på å lære sine «søte små»  😡 hva som er spiselig i hagen… Det ser ikke ut som at de har vært her så ofte mens vi var borte – og forhåpentligvis får vi stoppet dem før det blir en vane. 👿

I drivhuset er statusen: «Bra med tomat, spinnemidden har tatt agurken og ferievannehjelpa resten». Vel, ikke helt. Det er bra med physalis og det ser ut til å bli både chilli og paprika også. Men en del av avleggerne og staudene har druknet. Jaja. Liktt svinn må man bare regne med.

Vel, det var altså litt nytt herfra. Dermed kan jeg avkreftes død og bekreftes lat.

Ny ørebitt-tur

Øret holder på å å komme seg etter forrige tur. Jeg har skrellet skinnet på øreflippen og nå ser det rett så bra ut. Bare smertene forsvinner får jeg få stukket opp et nytt hull til øredobber også. Jaja – jeg har iallfall lært. I dag var det tur med både ørevarmere og lue. Og i -6 uten vind. Sist var det -14 og vind …

DSC_1731

Den blå timen.

DSC_1706 

 DSC_1723b

De standhaftige.

smgj

Og til sist – yours truly, fra forrige skitur. (Jeg er vanligvis IKKE så gråhåret, altså!)

Skinnet bedrar

Av og til ser den ellers så søte og snille katten sånn ut. Galemattias – han med pels, altså.

Det er når vi er godt polstret med hansker og tykk jakke og han kan bite og klore og sparke det han vil. Det er tydeligvis gøy. Mulig han har en del å få utløp for? 😆

Heldigvis er han ikke langsint. Dette er maks 5 minutter etterpå – og med en liten bestikkelse.