Saftig brun krydderkake–“Torv” i original og glutenfri versjon

20111225_131553Nå har jeg ikke spist kake (med unntak av en mandelbunn) på et år, så trangen var stor. Ikke har jeg bakt noe glutenfritt siden hvetesteivelse inngår i en del blandinger. Jeg har valgt å tenke slik:

“Jeg vet ikke om det er gluten i mel jeg reagerer på. Det er såvidt jeg kan forstå mer enn gluten man kan reagere på med moderne korn. (Les gjerne denne posten blant mange gode over liknende tema fra Chris Kresser, eller hele bloggen og boka Wheat Belly.) Av den grunn har jeg valgt å utelate også glutenfri matvarer med hvetestivelse eller – så langt jeg har oversikt over – andre stoffer som er hvetederivater.“

Men teorien bak fjerner ikke kaketrangen og nå til jul fikk jeg lyst på noe ekstra. Vi er ikke småkake-mennesker så julebaksten hoppet jeg glatt over og bestemte meg heller for å forsøke å glutenfri-ifisere en formkake ettermamma, som jeg husker med stor glede. Kjælenavnet på kaka – “torv” (uttales “tørv” på trønder) – henspeiler på at konsistensen og fargen likner veldig på fin og våt torvjord.

Originalen – slik som beskrevet i mammas kokebok:

2 store egg (3 små)
3 kopper farin
2 kopper sur fløte/youghurt/rømme
2ss sirup
2ss smeltet smør
4 kopper hvetemel
2ts nellik
ts kanel
2ts natron

En kopp var ca 1dl (eller litt mindre) i oppskriften.
Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Om man ikke har surmelksprodukt kan dette utelates. Bytt da ut natron med tilsvarende mengde bakepulver.
Helles i smurt rund form. Stekes på 170 grader i ca 45 minutter. Oppskriften dobles for liten langpanne og tredobles for stor langpanne.

Glutenfri variant:

20111225_1315004 små egg (3 store)
2dl muskavadosukker (eller farin)
30g (2-3ss) smeltet smør
3ss mørk sirup (eller lys sirup eller honning)
2,5dl surmelksprodukt (1/4 seterrømme + 3/4 kesella i dette tilfellet)
2dl finax (eller annen lys glutenfri melblanding…?)
1dl mandelmel (ikke fettredusert)
1/2 ts kardemomme
1/2 ts ingefær
1 1/2 ts kanel
2 ts malt nellik

Visp eggedosis av egg og sukker. Den skal være skikkelig stiv. Rør forsiktig inn surmelksprodukt, sirup, smør. Fortsett med det tørre.
Helles i smurt og strødd rund form. Røra er unormalt tynn så formen bør være bra tett. Jeg anbefaler ikke puddingform siden kaka festet seg en del til springformen. Stekes på 170 grader i ca 40 minutter.

Denne kaka passer fint med glasur av smøreost, smør & melis. Om man vil kan den dynkes med litt varm ingefærsirup før glasuren går på.

Beklager bildene. Vi klarte ikke å vente, så det kunne ikke bli helfigurbilde. Open-mouthed smile Og julelat som jeg er ble det mobilkamerabilder… Men mest av alt er jeg overlykkelig for å klare å re-kreere smaken riktig – og glutenfritt.

20111224_175831Og bare sånn at jeg fremdeles skal kunne si at dette er (litt) hageblogg så slenger jeg med bildet av årets julebukett. Er rett så fornøyd. Skålding av roser fungerer faktisk rimelig bra for tiden.

Tre øyeblikk fra hagen

Langflatbukett For noen dager hadde vi tordenvær her – inklusive kastevind og hagl. Det resulterte – som vanlig om somrene – i en stor bukett satt sammen av «langflatt» fra hagen.

Den positive siden av det er at jeg får en skikkelig stor bukett som jeg ellers ikke hadde sett meg «råd» til å plukke inn. Moskuskattost (Malva moschata) og riddersporer (Delphinium grandiflorum) ble det denne gang.

(Men jeg må si at jeg lurer litt på om jeg noen gang kommer til å beholde riddersporene i vertikalen gjennom en hel sommer? 🙄 )

Clematis 'Warszawska Nike'

Denne klamrer seg iallfall godt fast og kom seg uskadd gjennom stormen. Av alle klematisene er det denne som er flottest nå. I følge lappen er dette ‘Warszawska Nike’ og jeg tror det stemmer. 

Uimotståelig flott er den iallfall der den klatrer i det ene epletreet i de radioaktive bedene og overskygger så langt The President og ‘Piluu’ i nabobedene. Men de kommer de også – litt seinere.

Jeg planter klematisene mine helst på våren mens jorda ennå er fuktig og på skrå slik at jeg får iallfall 10-15cm av stilkene ned i jorden. Og så klipper jeg toppen tilbake til omtrent 20-30cm over bakken. De gjenværende stilkene fester jeg godt slik at de ikke dasker rundt i vinden og knekkes.

På den måten unngår jeg i de aller fleste tilfellene uforklarlig nedvisning. Og det er det vel verd, selv om jeg da ofte utsetter blomstringen et år. Den blomstringen forsvinner raskt ved nedvisning også … 😐

Prydtobakk og løvemunn Og til sist to av terrassepottene mine. Prydtobakk (Nicotiana alata) og løvemunn (Antirrhinum majus). Dette er helt klart sammenplantinger jeg skal gjenta. De blomstrer lenge, prydtobakken dufter og dessuten tåler de godt både regn og varme. (NB – ikke alle prydtobakker dufter!)

De er litt vindskjeve og skakke nå siden pottene har stått på vent et annet sted mens vi jobbet med den nye terrassen. (Som kan skimtes, men som absolutt er verd et eget innlegg eller to som kommer seinere – når jeg blir ferdig med den øverste trappa også. Og beplantningen.)

Prydtobakk og løvemunn

Her er den andre potta. Løvemunnen var fargeblanding, men det gjør ingenting. Jeg er heller ikke særlig fargekoordinert. 😉

Arbeidsredskapet er aldri langt unna, ser jeg …

Til sist et bilde av medgartneren i aksjon. Hun tar sin jobb som humlerjager og bieplager særdeles alvorlig. Til og med når hun er ute alene ligger hun på vakt i gravbergknappen (Sedum spurium) og jager alle innpåslitne sommerfugler.

Humlejager og bieplager

I motsetning til Nitrox – som i skrivende stund har tatt med «take-away»-middagen inn på teppet … Jeg skal IKKE legge inn bilde av dét.

Rosebukett fra Plantasjen

Av og til er de bedre enn sitt rykte. Disse to pakkene med roser, en rød og en rosa, har – etter snitting og «silkkoking» – stått i 8 dager. Jeg kjøpte dem forrige mandag.

De kommer nok neppe til å slå ut, (antakelig for varmt vann på stilkene?) men de henger heller ikke nevneverdig med hodet.

Ikke verst av en trøstebukett. 😀

Trøstebukett

Siden snøen faktisk ligger ennå (men med store innslag av grønt, heldigvis) legger jeg inn et bilde av trøstebukettene.

DSC_2366

Jeg skal langt fra oppkaste meg til noen interiørekspert, men jeg synes jeg var lur da jeg samlet småvasene på et fat. Det gjør dem lettere å flytte rundt og jeg synes de da danner en helhet i stedet for «dotter». 🙂

Den som ler sist … er en freesia

(Den er herved definert som mer sta enn meg, en ikke liten bragd!)

Men, jeg tilgir den det.

Strengt tatt har jeg jo mye mer bruk for den milde parfymen akkura enn jeg hadde i august da blomsterertene, rosene og kaprifolen blomstret.

Så her sitter jeg, med et fårete smil om munnen.

😆

Både for å ha blitt lurt, nok engang, men mest på grunn av duften av varm sommer – i januar.

Bare vaser – oppløpet

Det er lenge siden jeg har vaset nå. Og jeg har enda noen i skapet som ikke har vært outet. Dette er siste post i denne serien inntil det kommer noen nye i hus. 😉

Hvitt porselen:

Den første er en tsjekkisk jeg har fått fra svigermor. Den er malt og framstilt i tynt, tynt porselen og jeg er nok litt redd for å bruke den. Dessuten synes jeg at den er litt vanskelig. Det som jeg har fått til å fungere i den er iris. Det er en slående plante som kan hamle opp med den krevende vasen. Med et stort brunnera-blad fra f.eks ‘Jack Frost’ går det an.

Ved siden av er det noen miniatyrvaser jeg kjøpte engang på 80-tallet. De sto i barbiehuseet og var urner. 😆 Disse har fin størrelse for de aller første hvitveisene, blåveis og violer – og enkle, små roser.

De udda:

Det røde hjertet er kledt med «fløyel» og en valentinesgave (da med en viktoriansk bundet bukett røde roser) fra Husets Herre fra før den tiden gavene begynte å bli praktiske. 😀 Den gir meg fremdeles litt hjerteklapp (positivt!) hver gang jeg ser den. Selv om den ikke er særlig praktisk til blomster i det hele tatt er jeg selvfølgelig glad i den.

Den belekgrønne i krus med «alablaster»-relieff fikk jeg av en venninne på barne- og ungdomsskolen. Den er ikke «i min stil» – men den har det med å passe til buketter med litt større markblomster så den brukes jevnlig. Kjempefin med smørblomst, rødkløver, blåklokke og hundekjeks.

 
De hjemmelagede:

Dette er en kolleksjon med selvlagde vaser i leire og glasur. De må være med, siden de tar plass i vaseskapet. Siden jeg ikke stoler på glasuren har de ikke vært mye brukt. Til venstre er et forsøk på dreieteknikk. Den i midten og den til høyre er laget ved utpressing, men i ulike aldersklasser. Midtvasen er vel 8.-klassekunst mens den til høyre mener jeg ble laget da jeg gikk i 5.klasse? De er morsome å ha, selv om bruksverdien er lav. 😉

Høsthaging – del IV

Man skal som kjent hive seg rundt når ånden er på besøk. 😉 Resultatet her i dag ble at jeg fikk inn alle utepottene – så nær som én – inn i drivhuset. Det var ikke så mange i år. En håndfull potter med fuchsia, en pellis, en cyclamen og en potte med freesia. Jeg trodde jeg skulle klare å lure den i år, men det frodige lauvet i potta tatt i betraktning er det nok den som ler sist – i år igjen.

Den gjenstående er en kjempefuchsia som intill videre får residere ved inngangspartiet, tett ved husveggen, omtrent inne i en rhododendron. Der er det erfaringsvis frostfritt temmelig lenge.

I drivhuset er det nå stappa i påvente av utkastelse av tomater. Jeg stresser ikke med å flytte inn i kjelleren sålenge jeg uansett må ha varme på i drivhuset. Så det blir nok ikke tømming der før mot slutten av måneden.

Og siden jeg var godt i gang og uansett ute skrubba jeg noen potter, fjerna noen gamle solsikker og resten av bondebønnene. Og da hadde det blitt mørkt, gitt.

Gjenstår:
    Bære inn siste potte
    Spa opp 3 kasser dahlia
    Koble ned og ut vann
    Fylle drivhuset: pottebordet
    Tømme drivhuset for planter – fordele mellom kompost og kjeller
    Fylle garasjen: hagemøblene, grillen, bøttedammen og blomsterkassene
    Ta inn lukeåpnere, fontene og vanningsanlegg

Og om det da er noe restenergi:
    Rake bort noe lauv
    Ta opp jordskokk
    Rake over kjøkkenhagen

Jaja – vi får se … 😉